Hvem har bygget denne sjarken? - problemer med balansen

[ivar]

Ja det hørtes heftig ut..! Med den motoren og propellanlegget så kan den sikkert gjøre tjeneste som slepebåt også...

[rogeri]

Dette er jo litt på siden av trådstarters intensjon vil jeg tro, men har følgende kommentar:

Har selv hatt en orginal 22 Malo dekket sjark og den har aldri vært noen halvplaner....!

Sjelden finner du en sjark som er såpass dyptgående som Malo 22 i forskipet!

Hvorvidt denne 22 fotingen i tillegg gjør 16 knop med en motor på 600 kg tviler jeg sterkt på med mindre den er utstyrt med enormt store flaps! Selv med 185 HK!

Jeg har derimot hatt en relativt lettdrevet 26 fots halvplaner med flaps og med 135 HK Yanmar, den klarte 13,5-14 knop på max!

 

 

Men at Malo er en bra båt ellers, kan vi være enig om!

[Mulligan]

Tvil i vei Rogeri.

Jeg hadde dGPS ombord.

Hadde riktignok fjernet propellkorga.

Det ble bygget en hel bråte av de 22'ene til offshoreformål.

[rogeri]

http://bat.autodb.no/autodb/view.wa2?AdIte...4007#img4086203

 

Legger inn et bilde som bedre beskriver undervannskroget på Malo 22!

[Mulligan]

Det er det tidlige skroget.

Knekken i baugen er vekk på de senere.

[rogeri]

Sjarken jeg hadde var levert fra Malo i 82. Like etter sluttet de å serieprodusere Malo 22 sjark, annet enn på bestilling!

Og det var fortsatt på basis av akkurat dette skroget som bildet viser. Andre versjoner av 22 fotingen er bygget som arbeidsbåter til forskjellig formål.

Mulig skroget er endret på disse da!

[Mulligan]

Er ikke dette halvplan, så vet ikke jeg.

[rogeri]

Jo, dette er en båt som på bildet befinner seg i halvplan, men den er likefullt ingen halvplaner.

Jeg har en 31 Viksund Goldfish med 135 HK Sabb-Ford, den KAN presses opp i 10- knop ,men er vel ingen halvplaner av den grunn!?

Det er vel ikke motorkraften som avgjør båttypen?

[Sjarkens venn]

Jeg kan bekrefte at dette er en halvplaner, da jeg har snakket med Malo Norpower om denne båten, og i tillegg har en slik.

Den jeg har er bygget på et halvplaner/ slepebåtskrog.

Redigert 11.September.2008 av Sjarkens venn (see edit history)

[rogeri]

Bildet av din båt, Sjarkens venn, tyder på at den er basert på slepe/arbeidsbåt skroget!

Det "orginale" sjarkskroget som ble brukt til 22 fot Malo dekket sjark er forskjellig fra dette og er betydelig dypere i baugen.

Dette kan nok også Malo eller Jemar som de nå heter bekrefte.

F.ø har de flere varianter av 22 fotingen. Legg merke til den markante steglisten som vises tydelig på arbeidsbåten på hjemmesiden til Jemar Norpower!

Også det tradisjonelle "sjarkskroget" som jeg hadde var benyttet til en del arbeidsbåter1

Malo diskusjonen bør kanskje flyttes til sjarktråden din, dette ble jo en avsporing for trådstarter.

Håper Trondwi tilgir oss for dette?

[Sjarkens venn]

Ja, dette var ikke meningen Tronwi!

[Trondwi]

Det er jo Skårungen generalt og min versjon spesielt jeg er ute etter mest mulig informasjon om, men jeg leser og lærer og leser svært gjerne litt til i håp om å lære mer.

 

I dag har vært en dag med møter fra tidlig morgen og enda flere møter utover dagen og kvelden/natten. Jeg var ikke "hjemme" fra jobb før nå nettopp (er i Oslo om dagen). Det har dermed ikke vært mulig med noen ytterligere oppfølging av gårsdagens tips, noe jeg håper å få gjort noe med i morge/i dag.

 

Trond

[kengu]

Trondwi: har sendt IM til deg vedr. konstruktør av Skårungen.

[Mulligan]

Ja, dette var ikke meningen Tronwi!

 

Var egentlig ikke min mening heller.

Men det øverste bildet jeg linket til belyser det jeg sa tidligere i tråden. Det viser hvordan denne lille slepebåten har nok dynamisk løft til å løfte baugen samtidig med at den graver seg ned helt passe akterut og dermed få ett helt stabilt gangleie.

Sjarken til trådstarter ligger og ploger på fullt. Vekt må flyttes akterover og løftet i hekken må reduseres.

 

Sidebemerkning:

Båten på det nederste bildet er litt unik.

Den er selvrettende uten bruk av oppblåsbare ballonger e.l. Er bygget til SOLAS regler for MOB båt som gjør at motoren stopper hvis den velter, ingen olje renner ut når den ligger på taket, og den kan startes igjen etter at den har rettet seg.

Redigert 12.September.2008 av Mulligan (see edit history)

[fiskebat]

Det er nok rikktig at det løftet i hekken som er det største problemet .

Feilkonstruksjon av baugen gjør ikke lengre noe når den kommer over vannlinja

Om hekken har hatt en litt vinkel opp har denne båten og blitt bedre i sjøen.

Problemet med båter som har rund hekk er att vinkelen opp blir for stor og oppdriftsflaten for liten så di setter seg helt på reva ved for stor motor.

Malo sine (sjøens Mersedes) er omvent bredest forann ,omtrent ved styrhusdøra og smalner av bakover , slik att hekken klarer å graver seg ned helt passe og baugen løftes og farten kan økes helt til båten legger seg på siden pga oppdriften blir etterhvert for stor i den forholdsvis store kjølen som det må hvere på alle brukbare fiskebåter , spessielt for å ungga avdrift fra vind som er ett problem for kattamaraner og flatbunnede båter som prøver å ligge på ett mea.

 

 

Det er derfor ved forlengelse att balansepunktet , oppdriften , blir flyttet fremmover om ballast flyttes bak hekken fx ved ei tykk jernplate , 50-60 cm lengde , trenger trolig 100-200kg der , med en ca 15 grader vinkel opp i forrhold til båtes bunn , og det skall ikke så enorme endringer till for å få dette skroget til å kunne gå pent i over 20 knop med stor motor.

[Trondwi]

Takker for alle gode råd og tips så langt. Jeg har fått en menge verdifull informasjon av dere og har vært i kontakt med en av de tre brødrene som sto bak Skaarungen. Den jeg har, er produsert i 1980 og jeg har til og med fått navnet på han som opprinnelig kjøpte den og bygget den opp. Det er bare laget denne ene med det utseende, så jeg har mao en unik båt!

 

Jeg har også fått vite en masse om ballastet og stabilitet på disse båtene (de er laget for 15-16 knops halvplan) og at ballasten bør ligge høyere "enn man skulle tro". Jeg får forhåpentligvis oversendt litt bilder og tips om ballastplassering en av dagene og tenker å poste deler av dette som en fortsettelse av denne tråden.

 

Igjen, tusen takk for hjelpen!

 

Trond

[Trondwi]

Jeg har bl.a. fått vite at båten veier 4,5-5 tonn, at kjølen har 2,5 kubikkmeter oppdrift og at det var vanlig å legge ballasten ytterst mot sidene av skroget omtrent i vannlingen samt at drøyt 400 kg ballast var det vanlige på cabin-utgaven av båten. Min er visstnok den eneste som er bygget som sjark og har til og med hatt en hydraulisk kran montert ved foten av mesanmasten.

 

Trond

[Los Endos]

Pent utseende på den sjarken din. Og så artig at du fikk kjennskap til historien rundt den da!

 

Synes ikke skrogkonstruksjonen så så spesiell ut for en halvplaner. Litt dypere kjøl enn vanlig, og den startet langt fremme. Men det er sikkert en stor fordel ved fiske, fordi den får jo langt mindre avdrift med den kjølen.

 

Lykke til med båten!

[Trondwi]

Takker, må innrømme at jeg kjøpte den på utseendet. Hadde planer om en Viksund 770 kombi, men falt pladask for denne. Tøffere enn toget og sikkert terreng-gående, trodde jeg. Så feil kan man ta. Men, bare med vannet ute av ferskvannstanken hjalp det en masse og med gode tips og en masse eksperimentering, regner jeg med å få den til å "klatre i fjellet" også.

 

Trond

[p-kaill]

Det er mange gode forslag på denne tråden men å kappe et stykke ut av kjølen høres drastisk ut.

Jeg ville ha vurdert følgende:

 

1. Få kjølen lengre med å bygge en bulb på 200-300 ltr. ,dette er en enklere operasjon enn å forlenge.

2. Montere på en stålkjøl med ca. 40 kg pr. meter ,avsluttes 2-3 meter fra stilk

3. Legge betong/bly,etc ut i sidene på midten og litt fram opp mot skutesidene for å stabilisere slingring.

 

Som sagt jeg ville ha vurdert dette.

[Trondwi]

Jeg var ute med sjarken i litt sjø i morges. Hovedforskjellen fra før og etter tapping av vannet er at den nå ruller "logisk". Rullingen "stemmer" overens med varierende bølger og er blitt relativt forutsigbar. Jeg holdt 6-6,5 knop, vel vitende om at dette var en hastighet hvor båten har en tendens til å rulle godt. Jeg fyllte også vel 300 liter diesel (tanker litt aktenfor midtskips) før jeg gikk ut, uten at det virket som om dette stabiliserte nevneverdig.

 

Båten er mye roligere og vesentlig mindre ubehaglig enn den var, men fortsatt langt fra god. Den har en tendens til å bli "hengende fast" med baugen i medsjø og vipper da ofte temmelig mye i forhold til bølgehøyde. Også ved litt tett og krapp sidesjø ruller den kraftig, selv om denne kan være så liten som drøye meteren. Den virker også temmelig stiv, så min opplevelse er at jeg må øke treghetsmomentet uten å gjøre den enda stivere.

 

Heller ikke i morges var jeg skikkelig til havs med større bølgeavstand, men håper å få prøvd ut dette med det første.

 

p-kaill hadde noen tanker:

1. Dette kan enten medføre et ønsket løft i baugen, men kan også bidra til at baugen blir hengende ytterligere. Med det kan vise seg å være en svært god idé.

2. Mer vekt i bunnen er noe jeg vil holde meg unna, foreløpig. Jeg er faktisk mer fristet i å fjerne noe av kjølballasten og flytte denne ut til sidene akter.

3. Dette har jeg tro på, særlig om dette gjøres helt akter. Fremme er det allerede mer enn nok vekt, tror jeg.

 

Trond

[ivar]

Hva med å gjøre baugen fyldigere for å få mer bæreevne (f.eks ved å støpe på divinycell plank e.l.)? Da kan man jo samtidig lage en steglist/sprutlist. Vil nok føre til mer stamping i motsjø... Ser for meg at påstøp i lengden i form av bulb vil fungere motsatt av det vi ønsker her...? (Jeg tenker da f.eks på Viksund 900 Futura, som er bra i botsjø, relativt uregjerlig unna sjøen.)

[p-kaill]

Har en kompis som hadde et lignende problem og han bygde bulb og båten ble mye mer behagelig i sjøen og stabiliteten ble tilsynelatende bedre, iallefall følte han seg tryggere Jeg skal ettrhvert gjøre det samme på min MAlo 28.

Å bygge en bulb selv vil koste deg 5-10 høvdinger.

 

Det jeg mente med stålkjøl var å fjerne stort sett alt av ballast du hadde inni båten fra før og få tyngdepunktet så langt ned i skroget så mulig og du trenger ikke å ha den helt bak, 2- 3 meter fra stilk. Jernkjøl gjør at båten slingrer mer og det må kompanseres med betong ut på hver side på midten av båten og litt fram og litt oppover skutesiden.

Skroget ditt har lignende kurvatur som et knekkspantskrog og gjøre noe med skrogformen med å kappe,etc. er jeg betenkt over.

Det skulle være fullt mulig å bedre stabilitet uten de store kostnader og dramatiske inngrep.

 

 

Legger ved et bilde av min stålkjøl som er en jernbaneskinne med ca. 52 kg pr. m.

 

[Trondwi]

Jeg fikk omsider prøvd båten skikkelig i kveld, riktignok ikke med allverdens sjø. Sjø fra foran tvers går nå helt akseptabelt og glimrende i forhold til tidligere. Litt, men helt aksetabel, stamping når sjøen kommer nesten rett forfra - høy hastighet er også her bedre enn lav, men selv med tøffing i 6 knop er det helt greit.

 

Sidesjø ruller fortsatt noe for j...ig, dersom det er litt størrelse på den og jeg ligger i 5-7 knop. Drar jeg på til 8-10 knop dempes rullingen betydelig, men de største (uten at de egentlig var særlig store) får det meste av løst til å reise rundt i båten. Rullingen er temmelig kjapp - og dyp. Er dette fordi båten er for stiv?

 

Aktenfor tvers er fortsatt rett så ille. Med fullt pådrag går den tilsynelatende nogenlunde bra - inntil det ikke går bra i det hele tatt (1,5 m + og bratte - og bare av og til) og båten skjærer ut (styrer med baugen??) og prøver nærmest å leke undervannsbåt med fordekket. Med fullt pådrag drar jeg nok opp baugen ca halvmeteren på flatt vann og personlig har jeg mer tro på mer ballast langt ut på sidene bak enn på økt oppdrift foran.

 

De 300 literne med diesel fordelt på begge sider omtrent midtskips ser ikke ut til å endre egenskapene overhode. Alle gode forslag og kreative tanker mottas med takk.

 

Trond

[p-kaill]

En annen enkel løsning er å lage en rulledempingstank i aluminium på rorhustaket.

Det er flere sjarker som har det, en sjarktype som ble bygget på 80-tallet som het Rossfjordsjark rullet noe #-\%%

og jeg har sett og snakket med en eier som fikk montert en slik tank og båtens oppførsel i sjøen er ikke til å kjenne igjen.

 

Nå har du fått så mange forslag at jeg regner med du helt forvirret.