Hvem har bygget denne sjarken? - problemer med balansen

[Lazyjack]

Synes den minner litt om Myra. De laget vel en sjark-variant. Just a thought...

[Trondwi]

Jeg er redd et par kubikkmeter på hyttetaket her hadde endt brått og hurtig med forferdelse, men mer ballast på eller rett under dekk akter har jeg tro på.

 

 

Som dette bildet viser, senkes ikke hekken noe særlig i forhold til hevingen av baugen ved "stor" hastighet. Nesten hele båten løftes, etter min mening, noe opp av vannet og hekken senkes ikke mer enn ca 10-12 cm.

 

Trond

[ivar]

Ser iallefall ut til at den lager solide hekkbølger, spesielt hvis man ser på det nest øverste bildet....

[fiskebat]

Selfa sine 26" sjarker er og helt umulige , spessield med gammelskroget , men også med det siste 26 fots skroget og med 80hk måtte jeg bruke viskerne på stille vann på fullt pådrag, ble redd båten etter en uheldig opplevelse med en brottsjø, klarte hvist nesten å kjøre den rundt.

Det blir og litt feil tilting på propellen på slike båter som da presser bakenden opp når baugen og er en feilkonstruksjon som ploger vannet i stedet for å presse det under båten som normalt da gir oppdrift.

 

.

 

Forlenget min 2 ganger , først med fabrikkens 2 fot som ikke kunne brukes til noe og senere med 66 cm som her sammen med de gamle 2 fots forlengelse utgjør hele bulk-garnrommet og garlenkene settes nå direkte fra rommet.

 

Etter den siste forlengelsen ble båtens sjøegenskaper totalt forandret fra en drittbåt til en kjæmpebåt.

Ved forlengels kappes ikke båten , forlengelsen støpes og skrues på.

 

Det med ballast er ikke så enkelt , må prøve litt , hvet om en som satte på en for tung jernkjøl og plaserte ettterpå ei jernplate oppå styrhustaket for å kompensere litt.

 

 

 

Redigert 8.September.2008 av fiskebat (see edit history)

[Blue_Dragon]

Tror hovedproblemet er skrogformen. Har aldri sett en båt som er så flat under.

 

Muligens den er bygget for fart...

[roaldbj]

Ett eller annet sted har jeg bilder av en båt som er påført ekstra "puter" på skroget under vannlinjen mellom kjølparti og bunn, men har ikke klart å finne dem enda. Har du vurdert å endre formen på skroget slik at den store aktre flate delen av skroget kan få jevnere overgang til kjølen? Det skulle ikke være så formidabelt prosjekt med slik tilleggsstøp - risikoen er selvfølgelig at det ikke blir så mye bedre - men da kan jo "putene" fjernes igjen. Jeg forstår godt at du i medsjø kan oppleve noe i nærheten av "broaching".

[Trondwi]

Ivar: Jeg kan nok skylle det meste på land, noe som er litt dumt her på Sørlandet hvor kajakksesongen snart varer hele året og det kryr av dem.

 

Trond

[kengu]

Kjølen på båten viser ikke så godt på bildene men den er svært "romslig" opp mot skroget og medfører en forholdsvis stor oppdrift. Jeg vet en som hadde en slik båt og motoren var senket så mye som mulig ned i kjølen. Båten er avhengig av trimflaps, og jeg mener fartspotensialet ligger vel i området rundt 14-16 knop. Balast i bunnen på kjølen vil nok hjelpe på stabiliteten men for mye vil gi en "stiv"båt.

[Trondwi]

Du har helt rett, kjølen er romslig og nesten hele motoren/giret er plassert i denne øvre delen av kjølen.

 

 

Toppen av topplokken er omtrent i høyde med vannlinjen og jeg finner derfor sannsynlig at "G" punktet fra Roaldbj's tegning på første side av tråden antagelig ligger omtrent i vannlinjen allerede. Som tidligere nevnt, har jeg ikke prøvd båten i nevneverdig sjø etter at vanntanken ble tappet, men i de småbølgene (0,5 m) jeg har prøvd den i etterpå virket den vesentlig mer stabil. Jeg hadde håpet på en tur ut i dag, men det har det dessverre ikke vært muligheter til. Jeg har liten lyst på en for stiv båt.

 

Trond

[fiskebat]

En må heller ikke overvurdere konstruktørenes ballastkunskaper .

Har sett lignende båter hvor de har plasert /støpt inn balasten under motoren og forran i baugen der hvor motoren er plasert såpass langt fram pga proppellakslingen har vanskeliggjort rikktig balastplassering.

Det er da meget bedre å plasere balasten bak selv om den kommer litt høgt og om det finnes balast forran på denne bør den bort da det er baugen som må opp og når en ser på bildene så er den for lite lagt ut forran slik att fronten/ baugen har for liten oppdrift.

Det må ikke missforståes som att det er for lite bæring/oppdrift akter når jeg sier en forlengelse vil løse problemet, det er bare att baugen kommer opp av seg selv når båten blir lengre og med 2-300 kg balast langt bak blir den nok brukbar.

 

En 60-70 cm badeplattform påbygg som kan fylles med den nødvendige betong/bly ballast kunne å hvere en tanke.

[Trondwi]

Tok Skårungen en liten tur ut i Skagerak på morgenkvisten. Jeg hadde dessverre ikke tid til å dra helt ut til skipsleia, men det var 1 til snaut 1,5 m bølger rett utenfor skjærgården (her ved Lillesand må man stort sett et par, tre km ut fra kysten for å få "full glede" av bølgene). Båten er blitt helt annerledes! Den uforklarlige og tildels dramatiske rullingen har gitt seg. Den selvfølgelig ruller fortsatt, men ikke mer enn at det virker helt greit. Jeg prøvde å provosere frem en situasjon ved å ha sjøen aktenfor tvers, men klarte det ikke. Det kan skyldes at det var for lav bølgehøyde - eller at det har skjedd dramatiske ting med båten.

 

Noe virkelig underlig. Den stamper tilsynelatende mer i motsjø enn tidligere. Selv i småbølger merker man stampingen, noe men ikke gjorde i særlig grad med vann i ferskvannstanken.

 

Hadde dessverre heller ikke tid til å prøve bare å drive og se hvordan den da ville rulle, tidligere var det nesten umulig å fiske fra akterdekket uten motorkraft på grunn av ukontrollert rulling selv i bitte småbølger. Regner likevel med at også dette er blitt betydelig bedre nå.

 

Litt hurtig konklusjon basert på svært begrenset erfaringsgrunnlag: Jeg har fått "ny" båt, en som kanskje til og med er brukanes.

 

Trond

[ivar]

Tydelig at den halvfulle vanntanken gjorde skikkelig ugagn... Kanskje en ide å prøve med vanntanken fylt opp til randen for å se hva som da skjer med den ekstra vekta - som ikke flytter på seg.

 

Dersom skroget nå oppfører seg greit og ikke finner på ugang i medsjø osv, så ville jeg latt skroget være i denne omgang.

 

Ang vann på frie flater, tyngdepunkt etc. Mener å ha hørt ang. Estonia-ulykken hvor det kom vann inn på bildekket , at dersom dekket er 1 meter over vannflata , og det kommer en halvmeter vann inn, så tilsvarer det en voldsom heving av tyngdepunkt - mener 96 meter var nevnt..?!?

Noen som kan utdype/regne på dette?

[Bitteliten]

G punktet sjekker du når båten ligger stille. Da kan du belaste siden av båten og se hvor raskt den retter seg opp. Er G punktet for høyt oppe vil du merke at den retter seg sent opp

 

Jeg tror du har opplevd to effekter:

1. vanntanken sitter forholdsvis høyt i båten og da blir G punktet høyt - og da får du dårlig stabilitet

2. Vanntanken ble en "slakk tank" der vannet skvalpet fra side til side og forsterket rullingen. Hele konstruksjonen ble ustabil - etter min mening farlig ustabil.

 

Det er rart at bare 160 kg skal kunne gjøre så stor endring på stabiliteten på båten. Jeg tror det tyder på at stabiliteten i konstruksjonen er dårlig og at G i utgangspunktet da ligger for høyt.

 

Enkleste måten å senke G på er å fjerne vekt i toppen og øke vekt i bunnen av båten. At båten stamper mer i motsjø har sikkert med vektfordelingen å gjøre.

 

Du bør tenke på at båten har dårlig grunnstabilitet om du har folk ombord. Ettersom dekket ligger høyere enn G punktet vil du få et høyere G punkt og dermed dårligere stabilitet. Det beste er vel om du fyller folka i kjølen

Estonia er et tragisk eksempel på hvordan slakke tanker/frie væskeflater senker et skip. )Hvorfor vannet kom inn i Estonia er en annen diskusjon - det samme som hvorfor det var så viktig å støpe skipet inn i bettong)

Redigert 9.September.2008 av Bitteliten (see edit history)

[Trondwi]

Bitteliten: Jeg følger helt påstanden din: "Vanntanken ble en "slakk tank" der vannet skvalpet fra side til side og forsterket rullingen. Hele konstruksjonen ble ustabil - etter min mening farlig ustabil." Vanntanken følger antagelig skroget i full bredde og er nærmere tre meter bred øverst og en meter lang. Jeg vet ikke helt hvor mye vann som var i den. Da jeg kjøpte båten fikk jeg høre at det var plass til ca 100 liter ferskvann, men jeg tappet i godt over en time med 2,4 liter i minuttet - det kan godt ha vært halvannen time.

 

160 liter (minst) som går fra den ene siden av båten til den andre vil selvfølgelig forsterke rullingen, selv om toppen av vanntanken i dette tilfellet ligger godt under vannlinjen.

 

Trond

[NilsPils]

Vann ombord skal du vel fortsatt ha?

Hva med å erstatte vanntanken med to tanker som plasseres på hver side, så langt bak og så langt ut til siden som mulig?

[Bitteliten]

enig med Nils Pils - og så dypt som mulig også

[Bøljan]

Har fulgt denne tråden litt, interresant tema dette med balast. Har selv hatt en "Korgen" sjark hvor jeg måtte prøve meg fram endel med balasten.

Men "Korgen" sjark er jo en tradisjonell gammel konstruksjon, der var problemet rulling/pendling pga den runde fasongen. Der hjalp det med "slingrekjøl" på hver side, men litt minus i medsjø.

Men i ditt tilfelle er jo problemstillingen en annen: Tror du har mye å hente ved å fjerne den omtalte "slakk tanken" anskaff deg heller en vannsekk/tank som du legger helt ned i kjølen. da unngår du "masse" bevegelse sideveis og G punktet blir ytterligere senket.

Ville også lagt inn "død" balast helt akterut på hver side, her må du bare prøve deg fram med antall kg men tror din båt tåler en god del bak.

Ganske sikker på at din båt da vil "sette" seg på en mer riktig måte i vannet, både under fart og i sjø.

Liker båten din :-) Faktisk en av de penere sjarker.

Redigert 9.September.2008 av Bøljan (see edit history)

[Mulligan]

Til tross for teorier om fri overflate og alt det der tror jeg nok ikke det er årsaken til problemet, selv om det nok forsterker det i noen grad.

Jeg tror nok du har vært inne på årsaken selv.

Vektbalanse.

For mye vekt for langt fremme i båten.

Og lite dynamisk løft i forskipet kombinert med enorm løft i akterskipet.

Båten er skarp i slaget akterover som gjør at den generer løft med hele det flate bunnpartiet, samtidig med at den er svært skarp i baugen. På full fart vil akterskipet være i plan, mens baugen sitter nedi som et ror. En liten påvirkning da vil få den til å styre rundt den skarpe baugen mens propellen trykker på og den vil krenge voldsomt.

Prøv å flytt vekt akterover i båten. Og så ville jeg skrudd fast en sånn U-fender i slaget akterut for å få vannet til å strømme ut til siden og dermed ta av løft.

[Bøljan]

Ja enig med deg der Mulligan! Denne båten må tvinges ned bak og opp foran ved hjelp av vektforskyvning akterover. Men jeg har mer tro på steglister i baugen istedenfor U fender i slaget, særlig visst en ikke ønsker å miste toppfart.

Men uansett utfall vil dette skroget lage skikkelige "spor" etter seg under litt fart.

[power]

 

 

Denne minner mye om en Mørebas 9400

[ivar]

Syns egentlig ikke det, trådstarters båt er mye hvassere i baugen samt dypere hele veien bakover.

[power]

Ja men resten minner mye om Mørebas , så med andre ord denne sjarken mangler det som mørbasen har i bauen for att den skal løfte seg , men dette er ingen kopi av mørebas .

[Bitteliten]

jeg tror ikke det er manglende løft i baugen som er problemet - jeg tror det er den dype kjølen. Sikkert to sider av samme sak - men for meg ser dette ut som en fortrengerbaug og en planende hekk. Sikkert fint i teorien - men ikke så bra i praksis

Ta frem motorsaga og kapp litt av kjølen fra bauen til midten - så har du nok et bedre skrog

[Bøljan]

Etter å ha sett på bilde av skroget på nytt så må jeg faktisk si meg enig med Bitteliten.

Drastisk!! ja!! Men har jo sett atskillig mere krevende prosjekter her på båtplassen.

Så visst intet annet duger....brett opp skjorte arma og "fyr opp motorsaga"

[Mulligan]

Sikkert to sider av samme sak

 

Jepp. Den dype skarpe baugen gir for lite dynamisk løft og gir altfor mye styrlast.