Trebåt: Hva er forskjell på kutter, krysser og skøyte?

[Landmann]

De fleste sier skøyte; treskøyte, motorskøyte etc om kystfiskebåttyper med motor fra begynnelsen og midten av 1900-tallet.

Det skilles altså ikke mellom skøyte, kutter og krysser.

 

Men kan noen fortelle meg hvordan man identifiserer disse tre typene: skøyte, kutter og krysser? (har du link til nettside, så blir jeg "plattgatter-glad")

[Ex Vengsøyfjord]

Krysser

 

Kutter

 

Skøyte

 

Som du ser er det i hekken forskjellen er best synlig

[Tintin]

http://www.gratangen-kystlag.no/index.php?...nt&Itemid=9

 

Seilskøyte/kutter

Men mot slutten av 1800-tallet ble nye båttyper introdusert sørfra, større båter, bredere og dypere, skøyter og kuttere, rigget med sneseil; - gaffelseil og fokk. femturerscan2b6.gifNordlandsbåten ble i en periode rigget om for den nye seiltypen, men etter hvert tok Saltværingsskøyta og Ranværingskutteren over. De nye båtene fikk nå dekk, lugar og kahytt og ble et vanlig syn på havet. De tålte mye seil, - foruten fokk og storseil kunne de også ha klyver, mesan og toppseil. Noen av nybåtene ble kravellbygd; det betyr at plankene i skroget er fuget kant i kant, slik at båtsida blir slett. Denne nye byggemetoden gjorde større skrog mye sterkere enn med den gamle klink-teknikken. Nå kom også en ny type kutter som var riktig god for seil. Båtbyggeren het Nils Skandfer. Han var fra Sør-Troms, men bygget de fleste båtene sine i Rana.

 

 

Motorskøyte/kutter

I 1903 kom den første båtmotoren nordover, og snart banket og kakket det i alle sund og fiskevær. De første motorene var ikke store, bare 5-8 HK. Motorbåter av alle slag, små og store, skøyter og kuttere, kom nå ut på fiskegrunnene uten årer og seil, mot straum og vind. De som ennå satt i åpne båter og sleit ved årene, kjente både undring og avmakt. Men alt dette nye krevde kapital, mange hadde ikke råd til både motor og ny båt. Derfor ble det vanlig å legge et ekstra bord på nordlandsbåten, lage dekk og sette inn motor. Dette ble forløperen for en ny båttype, - sjarken, etter hvert med styrhus og lugar. Båten var fra 20 til 35 fot, og var godt egnet for jukse- og linefiske.

 

Senere kom større båter som gjorde det mulig å dra lenger ut, man fikk større motorer oq kunne drifte med garn ute på bankene. Noen dro også over til Bjørnøya og Grønland. I 1930 kom ny båttype, - krysseren. Mens akterenden på en kutter er en lang utoverhengende hekk med god arbeidsplass for fiskerne, er akterstevnen på en krysser mer avrundet og oppreist. Kryssertypen dominerer også i dag, i hvert fall når det gjelder større båter.

[TMe]

Hva skiller krysser og skøyte?

[Tintin]

Slik jeg har skjønt (og brukt det) er skøyte en fellesnevner som (også) innbefatter kutter og krysser. Men sikker kan man aldri være.

[Sleipner93]

Det er det ikke, kutter og skøyte er to forskjellige skrog og to ulike betegnelser..

[Tintin]

Noen som kan beskrive forskjellen på en skøyte og en krysser da. Evt. med bilde?

 

Ser rimelig lett forskjell på krysser og kutter vha. hvor mye plass/utheng det er i hekken. Men skøyte blir _brukt_ om veldig mange båter. Hva er grenseverdien for hva som kan kalles skøyte (motorskøyte / seilskøyte)?

[Ex Vengsøyfjord]

Fra gammelt av hadde skøytene utenpåliggende ror, mens krysseren har "standard" undermontert ror

[horg]

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 

Kutter er opprinnelig et mindre seilskip med én mast. Hovedseilene er gaffelseil og toppseil. Kutteren har dessuten tre forseil: Fokk, klyver og jager.

 

Kutter er en betegnelse for et lite fiskefartøy av engelsk opprinnelse. Denne kuttertypen var også populær i Norge fra 1880 og frem til 1920. I denne perioden gikk mange engelske fiskere over til motor og norske fiskere overtok de gamle båtene deres. Kutterne ble brukt i sesongfiskeriene som sildefisket og makrellfisket. Utenom fiskesesongen gikk disse kutterne gjerne i frakt langs kysten. Det ble utviklet egne, norske kuttertyper: Mørekutteren og Hardangerkutteren.

 

Kutter er også en entype kjølbåtklasse med seilareal på 13 m².

 

Skøyte betegner en båt som har dekk, er spiss- eller rundgattet og som har én mast. Opprinnelig hadde masten spriseil, siden gaffelseil, inntil motordrift tok over også i denne båttypen. Av hensyn til stabiliteten fikk skøytene da gjerne en mesanmast med støtteseil, som ble kalt «papegøye».

 

Da motoren ble innført, fikk skøytene oftest et styrehus over motorrommet akterut. Typisk for skøyter er at roret er hengslet til akterstevnen og følger stevnens profil. Skroget er dypt og bredt og gjør en skøyte egnet til et bredt spekter av oppgaver langs den værharde kysten. Skøytene har en liten lugar forut, gjerne med ovn for varme og koking. Det finnes klinkbygde skøyter, men flertallet er kravellbygd. Skøytene er gjerne mindre båter, oftest under 40’.

 

skøyte kan ha navn etter byggested som Hvalerskøyte, Risørskøyte og Listerskøyte eller etter hovedformål som fiskeskøyte, sildeskøyte og makrellskøyte, sandskøyte og seilskøyte. Losskøytene og redningsskøytene som Colin Archer konstruerte og bygde er blitt legendariske.

 

Betegnelsen skøyte kom i bruk rundt 1800 og har sammenheng med ordet skute.

[trikkern]

Det er forskjellige krysserhekker også. Mest vanlig er rett akterstevn, men du finner også med negativ vinkel. Hadde ikke "Norge" og "Eidsvoll" slik krysserhekk som skråner "feil" vei?

[Kjeles]

Tegning av krysser og kutter (samstemmer med Ex Vengsøyfjords bilder).

 

'Krysser' betyr dessuten så mangt. Alle båtene nedenfor blir betegnet som 'kryssere' ifølge selgerne. Hva har de til felles?

Bygget av tre?

 

[Tintin]

Da lærte jeg noe nytt.

 

Skøyte med litt last :)

 

Åpen skøyte

[avsluttet]

Fra gammelt av hadde skøytene utenpåliggende ror, mens krysseren har "standard" undermontert ror

 

kan det bety at krysserne var større båter, og dermed mere langtrekkende?

[Håkon]

Kryssar er ein meir moderne kontruksjon enn skøyta. Kryssaren er eit skrog som er bygd for motor, og roret er alltid plassert under hekken, ikkje bak, altså sleperor slik skøytene har. Det finnes eindel nyare skøyter, bygd frå Ryfylke og sørover som ikkje har sleperor, men der resten av skrogfasongen skulle tilsei at det var ei skøyte. Som regel er skøytene dei mest drektige, kryssarane kan vere både slanke og av den litt breiare typen, medan dei fleste kuttarar ( kanskje med unntak av Nordlandskuttaren) er ganske slanke båtar.

[Medusa]

Hva er en sjark da?

[Kjeles]

Kryssaren er eit skrog som er bygd for motor, ...

Vi har også seilkryssere, se bilde i innlegg #11. Ifølge Norsk ordbok er en krysser et "hurtiggående motor- el. seilfartøy".

 

Det kan se ut som om 'krysser' er et gammelt begrep og at slike båter var hurtiggående på sin tid, mens de i dag er relativt langsomtgående.

 

Forøvrig er vel det norske ordet 'krysser' det samme som det engelske 'cruiser'. Som et stolt sjøfartsfolk med lange tradisjoner på havet, burde vi hatt norske ord på våre båttyper. Hvorfor snakker vi ikke om 'dagkryssere' og 'kabinkryssere' i stedet for det pretensiøse 'daycruiser' og 'cabincruiser'? Er vi flaue over vårt morsmål?

[spilli]

De fleste sier skøyte; treskøyte, motorskøyte etc om kystfiskebåttyper med motor

Men kan noen fortelle meg hvordan man identifiserer disse tre typene: skøyte, kutter og krysser? (har du link til nettside, så blir jeg "plattgatter-glad")

Hei, Landmann.Du har jo helt rett i at fiskefartøy over en viss størelse har/hadde fellesbetegnelsen "Skøyte/skøyta"

i allafall norpå. Man sa for eksempel; "Eg ska ro ombord i skøyta å pomp"(Lense) Eller, man kunne få spørsmålet; "Har dåkker egen båt? Ja, vi har ei skøyte på 46 fot" Det var da ikke definert hva slags båttype dette var, men man måtte da spørre om det var en krysser, kutter eller skøyte. Skøyter med utenpåliggende ror ble mer eller mindre borte fra fiskeflåten på femtitallet.Husker noen få fra min egen tid som fisker på denne tiden.

Innlegg no 2 gir jo en ypperlig beskrivelse.

Mvh

Spilli

[Avmønstret3]

Som jeg er oppvokst med det finnes det 2 typer skøyter, 1 type kutter og 1 type krysser.

 

1 skøyte: Ble brukt om alle fiskebåter, som en slags felles betegnelse om de var over en viss størrelse... 35 fot omtrent og derover. Ble brukt for eksempel, at man så mange skøyter på havet samtidig... uten at man egentlig visste hva slags skrog de hadde.

 

2 skøyte: Har buet framstevn (som spissbåt eller sørlandssnekke), og som andre har nevnt, roret utenpå akterstevnet.

 

Kutter: Har med hekken å gjøre, lang lutende hekk, gir kort kjøl, og maskinrom langt fram, og lite rom.

 

Krysser: Har med hekken å gjøre, gir lang kjøl, maskinrom langt bak, og lenger rom. Akterstevn kan både være rund eller mere rett overvanns.

 

En krysser har mere ved "atte", og tåler derfor større motor uten å grave seg ned. Kutter er en eldre kontruksjon fra seilskutetiden.

Det finnes både klinkbygde og klaverte kryssere. Men kuttere har jeg bare sett som klavert.

 

 

Bill

[Rolfsnes]

Skøyte, Kutter og Krysser er 3 forskjellige bruksbåttyper i Norge.

 

Skøyte:

Spissgattet langkjølet trebåt, gjerne klinkbygd men og kravellbygd. Baugen kan vere rund loddrett eller utoverfallende. Skøyta er elste konstrukjonen av desse tre. Skøyta er ofta brei og grunn (ser ein vekk frå kjølen på Colin Archer skøyta). Skøyta kunne laste mykkje, men gjorde som regel dårleg fart. Etter 2. verdskrig gjekk denne typen ut av ordinær produksjon.

 

Kutter:

Hekkbyd langkjølet trebåt, etterligning av engelske båttradisjoner. Dei første norskbyggde kuttrane blei bygd i Hardanger i 1880-åra. I Norge er kutteren som regel kravellbygd, men på møre blei dei gjerne klinka, opp til ca 50 fot. Kutteren er bygd frå ca 20 fot og til ca 90 fot. Baugen var som oftest loddrett, men varierer eindel frå landsdel til landsdel. Den siste generasjonene kuttere frå Nordland fekk utfallende og fyldig bau, samtidig så vart også reten av båten meir drektig enn før. På sør- og austlandet vart det bygd kuttere med rund baug. Kutteren gjorde god fart med relativt liten motor, men var smal og grunn i lasterommet. Ulempen var at det var lite bæring i hekken og ein fekk lavt fribord og lite lasteevne, med stor maskin. Kutteren var sjeldnere å sjå på beddingane etter krigen og ebba ut i 1960-åra.

 

Krysseren:

Er som navnet tilseier ein kryssning mellom desse to (skøyte og kutter) typane bruksbåter. Der ein tok det beste frå kvar type og skapte ein ny type båt. Ein ville ha ein båt som var lett å bygge dvs enklere å skaffe matrial til og som det tok mindre tid å bygge, derfor kutta ein ut kutteren sin hekktype. Videre var det ikkje lenger på mote med loddrett eller rund baug. (samenligna med samtidens stålskip), derfor beholt ein skøyta sin utfallnde eller lett krumme baug. Strømlinjebåt kalte nokon veft denne typen, undervannskroget var hilt ny konstroksjon djupare og drektigare på midten og meir fyldigare i hekken, slik at ein kunne ha større massin og presse fartøyet opp i større fart uten at det ”grov” seg ned. Krysserane kom for fullt i slutten av 1930 åra, og tok fullstendig over markedet frå ca 1950.

Ser ein ei ”fiskeskøyte” i dag er det som regel ein krysser

[Wasco]

Takk for denne oppdateringen Rolfsnes..

Her var det mye nutt å lære for en nybegynner i faget..

[Gunga Din]

en typisk Kutter (rak stæv, og utfallande akter!)

 

 

[beveren]

en kutter er en fiskebåt med stoor avrunding bak, er det ikke?? som var praktisk i bruk til fiske med garn e.l. for å få plass til mange mann bakerst

[avmønstret5]

Slik jeg har skjønt (og brukt det) er skøyte en fellesnevner som (også) innbefatter kutter og krysser. Men sikker kan man aldri være.

 

 

Det er det ikke, kutter og skøyte er to forskjellige skrog og to ulike betegnelser..

 

Nei en skal ikke være skråsikker fordi forståelsene av betegnelsene varierer geografisk i vårt langstrakte land. I den delen av nordnorge hvor jeg kommer fra brukes også skøyte som en fellesbetegnelse samtidig som en mer spesifikk bruker betegnelsen kutter og krysser.

[Rolfsnes]

For å gjøre forvirringen total, kan eg nevne at kuttere også var levert med tverr speil akter, men veldig skrå utover, slik at fartøy ser ut som ein ordinær kutter sett frå sida. Dette var vanlig blant engelske kuttere, men det var også bygget noen i Norge, bl. anna tre stk til Fyr- og Merkevesenet på 1930 tallet. Blant engelske kuttere som kom til Norge var det ikkje uvanleg å avrunde hekken ettervert.

Eksempel på slik tverr hekk kan ein sjå på IDSAL: http://www.idsal.org/?type=article&article=6

 

Så kan ein spørre seg kor går grensa mellom ein tverrhekka kutter, jekt eller gavelbåt.... Alle er tradisjonelle nordke bruksbåter og dei har alle akterspeil.

[lnjk]

Hva er ei "hønerævskøyte"da?

Noen som har bilde av en slik?

(Betegnelsen er ikke tull om noen måtte tro det)