Re: "Advarer mot båtimport"

[giver]

Hulda har bygget sin egen båt uten CE-merking. Kunne heller ikke tenkt meg å bruke 50K spenn på merkingen heller. Det morsomme er at jeg ikke kan selge båten før jeg har hatt den i 5 år. Enda morsommere blir det hvis et eller annet vesen skal fastsette startdatoen for Hulda's "eierskap". Akkurat her ligger et ikke så lite smutthull: "Når ble Hulda bygget, når ble Hulda egentlig født?"

 

Jeg ringte også opp toll og avgiftsdirektoreatet med spørsmålet: "Jeg har bygget meg en båt. Til denne båten trenger jeg en motor. Hvordan skal jeg vite hvorvidt selger av denne hypotetiske motoren har betalte HK- og eventuelt andre avgifter?" Svar: "Vi har bare anledning til å tillempe regelverket til nye motorer som blir importert/solgt i Norge. For overhalte-, brukte- og konverterte motorer har vi ingen muligheter til å tillempe regelverket." Man skal dog passe seg for å kjøpe industri/aggereatmotorer, disse blir det ført kontroll med.

 

Når det gjelder regelverkets "fornuft", om man i det hele tatt skal kunne kalle det noe slikt. For mange år siden hadde man et døgnflueforetak i Moss ved navn Fjordcruise. De importerte engelske "påhengsmotorkanalbåter" på rundt 17 fot. Kjempebra familebåt med cabin og det hele. I England ruslet disse båtene rundt med maks 15 hk på rumpa i stille ferskvann. Her ble båtene solgt som nærmest havgående med opp til 50 hk Yamaha på hekken. Pakkeprisen lå himmellangt under alle andre konkurrerende merker. Problemet var bare at 50-hesteren reiv ræva av båtene, for å si det på den måten, de tålte ikke sjøene, lakk og delaminerte. De var rett og slett livsfarlige. Jeg jobbet den gangen på en marina hvor vi hadde mange fortvilede mennesker innom for hjelp og råd om hvordan håndtere situasjonen de hadde kommet opp i. En bekjent av meg hadde et vennepar som kjøpe en skip av en seiler på Taiwan. På vei hjem til Norge kom de ut i storm. En bølge reiv det gedigne teak dekkshuset av båten og de som var i huset omkom. Etterfølgende sjøforklaring avdekket at dekkshuset hadde vært festet med karosseriskruer. Det er kanskje denne slags insideneter lovverket er ment å beskytte mot, rent offisielt.

 

Hulda greier seg selv, og er personlig imot for mange regler, bare så det er skrevet.

Hei

Det finnes nå bra båter også som bygges i Taiwan.

http://www.grandbanks.com/resources/articl...s/passage4.html

 

og

http://www.tarquin-boats.com/

 

mvh

giver

[880]

http://pub.tv2.no/nettavisen/bil/bat/article227908.ece

[bliss X]

Ja, vi har mye å takke EU for. Alt fra båtmerking til størrelse på agurker skal disse folkene i Brussel bestemme noe om, og vi takker og bukker for at de passer så godt på oss.

 

"Look to Norway" var det en amerikansk president som engang sa (husker ikke hvem), men jeg tror ikke han tenkte på CE merking.

 

Det jeg ikke helt forstår her er at reglene kan være så forsjellige. Hvis jeg vil bygge meg en båt selv, trenger jeg ikke CE merking, så hvorfor ikke ta en "hvit løgn" å si at båten er selvbygget?

[SveinHa]

Det jeg ikke helt forstår her er at reglene kan være så forsjellige.

Det ser for meg ut til at EU's åpne marked egentlig er et lukket marked kun for EU's medlemmer. Det virker helt sinnssykt på meg at kurante amerikanske båter skal være de rene dødsfeller når de innføres til EU. Hvorfor er eldre europeiske så mye bedre at de ikke en gang trenger CE merking? Sakset fra Tollvesenets sider: Båter som var i bruk i et EU/EØS-land før 16.juni 1998 skal ikke være CE-merket.

[Batdilla]

...så hvorfor ikke ta en "hvit løgn" å si at båten er selvbygget?

Det spørs vel om det ikke blir gjennomskuet ganske snart hvis man prøver seg med at en relativt kjent båt av et eller annet merke er selvbygget. Men en annen vinkling kunne være: Hvor mye må endres på båten før den kan sies å være selvbygget? I forbindelse med biler og motorsykler finnes noe tilsvarende. Endrer man mer enn så og så mye, eller samtidig skifter ut et visst antall definerte deler, utløser dette ny engangssavgift/oppbyggingsavgift og kjøretøyet er dermed pr. definisjon selvbygget. Lurer på om noe tilsvarende i det hele tatt finnes i båtverdenen? Vet noen om slike tilfeller?

 

Skroget er vel noe de færreste gir seg i kast med. Men det som er over selve skroget kan det jo tenkes mange fingernemme kunne få til noe med. F.eks. skifte av hele motorkonstruksjonen. Motoren må jo kunne sies å være en ganske sentral del av en båt. Avhengig av hva man tar ut og setter inn, kan jo dette endre båtens egenskaper radikalt, fra forverring til forbedring. Burde ikke dette kunne klassifiseres som en såpass stor endring av det er snakk om en ny båt, ergo selvbygget - hvis man har utført arbeidet selv? Eller hvis man f.eks. bygger på flybridge på en Wikingboat 28, som jeg har sett fine versjoner av.

 

Ulempen med en slik "angrepsmåte", er at hvis man lykkes å få godkjent en slik endring som at båten er selvbygget, utløser det sikkert et hav av avgifter og krav om godkjenninger. Og da er man like langt. Muligens er det like billig å isteden ta kostnaden med å få på plass alt som kreves for å få båten CE godkjent. Eller, kanskje man slipper unna ved å selv beholde båten i minst 5 år, da faller jo normalt krav om CE godkjenning av selvbygde båter bort. Artig tema. Ser gjerne kommentarer fra andre som vet noe mer om dette, eller har formeninger.

[ragtag]

Bladde igjennom det nylig. Se http://europa.eu.int/smartapi/cgi/sga_doc?...&model=guichett (hvis ikke linken fungerer er det bare å Google etter EU Recreational Craft Directive). Ser ut som selvbygger båter slipper enkelt unna, og så vidt jeg kan se kan man importere selvbygger båter eldre en 5 år fra hvor som helst i verden uten problem.

 

Mye regler der, og ikke alle er helt bra.

 

Ragnar

[Poseidon]

Et spørsmål som muligens noen av CE-kjennerne har svar på:

 

En seilskøyte på 48 fot, med hjelpemotor, ble bygget i Norge i 1907. Den var i bruk i Norge frem til ca 1967, da en nordmann tok den med seg på langtur. Mannen bosatte seg siden i Portugal og i 1988 solgte han skøyten videre til en engelskmann bosatt i England, hvor fartøyet fortsatt finnes.

 

Hvis dette fartøyet nå kjøpes hjem til Norge igjen   -   kan man da risikere å støte på krav om CE-merking, eller andre CE-problemer?

 

mvh

Poseidon

[SveinHa]

Hvis dette fartøyet nå kjøpes hjem til Norge igjen   -   kan man da risikere å støte på krav om CE-merking, eller andre CE-problemer?

Iflg. Tollvesenets sider (Ref. sitat i mitt forrige innlegg) skal det da ikke være noe problem, men jeg ville ikke veddet særlig mye på det uten å ha sjekket det opp først.......

[Hulda]

Hulda har bygget sin egen båt uten CE-merking. Kunne heller ikke tenkt meg å bruke 50K spenn på merkingen heller. Det morsomme er at jeg ikke kan selge båten før jeg har hatt den i 5 år. Enda morsommere blir det hvis et eller annet vesen skal fastsette startdatoen for Hulda's "eierskap". Akkurat her ligger et ikke så lite smutthull: "Når ble Hulda bygget, når ble Hulda egentlig født?"

 

Jeg ringte også opp toll og avgiftsdirektoreatet med spørsmålet: "Jeg har bygget meg en båt. Til denne båten trenger jeg en motor. Hvordan skal jeg vite hvorvidt selger av denne hypotetiske motoren har betalte HK- og eventuelt andre avgifter?" Svar: "Vi har bare anledning til å tillempe regelverket til nye motorer som blir importert/solgt i Norge. For overhalte-, brukte- og konverterte motorer har vi ingen muligheter til å tillempe regelverket." Man skal dog passe seg for å kjøpe industri/aggereatmotorer, disse blir det ført kontroll med.

 

Når det gjelder regelverkets "fornuft", om man i det hele tatt skal kunne kalle det noe slikt. For mange år siden hadde man et døgnflueforetak i Moss ved navn Fjordcruise. De importerte engelske "påhengsmotorkanalbåter" på rundt 17 fot. Kjempebra familebåt med cabin og det hele. I England ruslet disse båtene rundt med maks 15 hk på rumpa i stille ferskvann. Her ble båtene solgt som nærmest havgående med opp til 50 hk Yamaha på hekken. Pakkeprisen lå himmellangt under alle andre konkurrerende merker. Problemet var bare at 50-hesteren reiv ræva av båtene, for å si det på den måten, de tålte ikke sjøene, lakk og delaminerte. De var rett og slett livsfarlige. Jeg jobbet den gangen på en marina hvor vi hadde mange fortvilede mennesker innom for hjelp og råd om hvordan håndtere situasjonen de hadde kommet opp i. En bekjent av meg hadde et vennepar som kjøpe en skip av en seiler på Taiwan. På vei hjem til Norge kom de ut i storm. En bølge reiv det gedigne teak dekkshuset av båten og de som var i huset omkom. Etterfølgende sjøforklaring avdekket at dekkshuset hadde vært festet med karosseriskruer. Det er kanskje denne slags insideneter lovverket er ment å beskytte mot, rent offisielt.

 

Hulda greier seg selv, og er personlig imot for mange regler, bare så det er skrevet.

[SveinHa]

Jeg ringte også opp toll og avgiftsdirektoreatet med spørsmålet: "Jeg har bygget meg en båt. Til denne båten trenger jeg en motor. Hvordan skal jeg vite hvorvidt selger av denne hypotetiske motoren har betalte HK- og eventuelt andre avgifter?" Svar: "Vi har bare anledning til å tillempe regelverket til nye motorer som blir importert/solgt i Norge. For overhalte-, brukte- og konverterte motorer har vi ingen muligheter til å tillempe regelverket." Man skal dog passe seg for å kjøpe industri/aggereatmotorer, disse blir det ført kontroll med.

Jeg sjekket dette med Tollvesenet nylig vedr. min nyimporterte motor fra USA. Svaret fra Tollvesenet var krystallklart: Om jeg importerer en bilmotor, dvs. en motor som utvilsomt er bilmotor og ikke en båtmotor der mariniseringen var demontert, så kunne jeg fritt marinisere denne UTEN å betale Hk-avgift. Kan ikke helt se at det stiller seg noe anderledes å marinisere en industrimotor.

[Batdilla]

Akkurat her ligger et ikke så lite smutthull: "Når ble Hulda bygget, når ble Hulda egentlig født?"

Interessant. En ting er hva man legger til grunn - tidspunkt da båten ble påbegynt? Tidspunkt da skroget var ferdig, konstruksjonen flyter da ved egen hjelp og er vel å betrakte som båt? Tidspunkt da motor ble satt inn? Tidspunkt for ferdigstillelse? Når er i så fall ferdigstillelse - en selvbygd båt blir vel egentlig aldri ferdigstillt - ting gjøres vel ofte/forbedres over en periode på flere år? Og hvordan bevise/motbevise når disse forskjellige tidspunktene inntraff? He, he... Du kan jo ha holdt på med Hulda i 10 år for det vi vet. Dårlig er det med kvitteringer fordi du har tatt tiden til hjelp og har kjøpt billig her og der på auksjoner og andre steder. Båten var egentlig ferdig for 5 år siden, men så gikk du lei og parkerte hele prosjektet for så å få igjen interessen i år. Du bruker den kanskje ut sesongen og bestemmer deg for å selge (Mistet interessen nok en gang). Båten er da i prinsippet 5 år gammel. Er det også krav om at man skal ha brukt båten disse 5 årene? Hva vil i så fall brukt si? En prøvetur i året? Hvordan dokumentere en prøvetur i året? Så lenge båtregisteret er frivillig, kan det heller ikke legges til grunn at båten må ha vært registrert i registreret minst 5 år - ihvertfall ikke om vi ser framover. Hmm. Ser ut til at det er en del muligheter her når det gjelder selvbygde båter. Både egenbygde og kjøpt av andre. Det gjør det enda mer interessant og vite mer om hvor mye man må endre på en fabrikksbygget båt før den er å betrakte som så mye ombygget at det er snakk om en selvbygget båt.

[Poseidon]

Interessant. En ting er hva man legger til grunn - tidspunkt da båten ble påbegynt? Tidspunkt da skroget var ferdig, konstruksjonen flyter da ved egen hjelp og er vel å betrakte som båt?

I forbindelse med større fartøyer er det "kjølstrekking" som er det formelle tidspunktet.

 

mvh

Poseidon

[Batdilla]

"kjølstrekking"

Hmm. Her tror jeg det er behov for en liten forklaring. Har hørt om kjølhaling, men -strekking er nytt for meg.

[Hulda]

Jeg sjekket dette med Tollvesenet nylig vedr. min nyimporterte motor fra USA. Svaret fra Tollvesenet var krystallklart: Om jeg importerer en bilmotor, dvs. en motor som utvilsomt er bilmotor og ikke en båtmotor der mariniseringen var demontert, så kunne jeg fritt marinisere denne UTEN å betale Hk-avgift. Kan ikke helt se at det stiller seg noe anderledes å marinisere en industrimotor.

Du kan marinisere en brukt industrimotor. De som selger nye slike motorer blir kontrollert. De må dokumentere til hvem og til hva slags bruk motoren er solgt. Der var en forhandler i Sandefjord som brant seg kraftig. Deretter brant kundene seg like kraftig.

[JRK]

Hei,

Er helt enig med deg Hulda. Det er helt klart et behov for EU- merking. Innenfor alle bransjer finnes det mer og mindre seriøse produsenter. Uten et enhetlig regelverk så blir det vanskelig for den jevne mann å vurdere. En annen side av saken er jo hva dette direktivet inneholder og hvor relevant alt er.

[Hulda]

Hmm. Her tror jeg det er behov for en liten forklaring. Har hørt om kjølhaling, men -strekking er nytt for meg.

Dette er litt lenger i prosessen en kjølstrekkingen på Hulda. Og når var så dette utført? Kan ha vært i fjor eller for 10 år siden...

 

 

Det er altså når man legger ut (strekker) kjølen på beddingen, for båter som starter sitt liv den riktige veien og ikke opp/ned.

[ok67]

Ved selvbygget båt og 5-års regelen regnes vel tidspunktet for når båten er registrert i båtregisteret som utgangspunkt for når båten er tatt i bruk.

[M/Y Ellen Marie]

"Look to Norway" var det en amerikansk president som engang sa (husker ikke hvem

 

De ordene var det vel President Roosevelt som kom med for å fremheve vårt lille lands store innsats i krigen.

 

 

M/Y Ellen Marie

[Careka]

Dette med CE merking , gjelder vel bare "lystbåter",  og de er jo definert som båter intil 15 meter.

Altså en båt over 15 meter trenger ikke oppfylle disse kravene.

----------------------------------------------------------------------------------

Er dette riktig, ?  eller tenker jeg feil nå ?

[Baltic]

Det er mange underlige regler rundtomkring,- også her til lands. For mange kan nok kr.50.000,- være OK å betale for å få båten CE-merket! Det kan vise seg å være en god investering,- både fordi myndighetene her til lands krever det og fordi det likevel kan være penger å spare da importbåter kan være mye rimeligere i opprinnelseslandet.  

[Hulda]

Hei

Det finnes nå bra båter også som bygges i Taiwan.

http://www.grandbanks.com/resources/articl...s/passage4.html

og

http://www.tarquin-boats.com/

mvh

giver

Det er mange bra i England også, det var ikke det som var poenget...

[bliss X]

Det er mange underlige regler rundtomkring,- også her til lands. For mange kan nok kr.50.000,- være OK å betale for å få båten CE-merket! Det kan vise seg å være en god investering,- både fordi myndighetene her til lands krever det og fordi det likevel kan være penger å spare da importbåter kan være mye rimeligere i opprinnelseslandet.  

Men hva går de 50.000 til da? Hvis vi regner 500 kr pr time for det arbeidet som skal utføres, betyr det 100 timer arbeid for å godkjenne EN båt.

[Baltic]

Godt spørsmål! Kr.50.000,- er mye penger og det skal jammen jobbes en god del for å forsvare en slik sum...

[unknownuser]

Godt spørsmål! Kr.50.000,- er mye penger og det skal jammen jobbes en god del for å forsvare en slik sum...

Tja...her er sakset fra en oversikt over hva jeg må gjøre for å få CE-merket båten min:

 

"Det som må gjøres for å kunne CE-merke båten er følgende:

*      Importøren må søke om tildeling av HIN-kode for importert fartøy. Dette er en gratistjeneste fra Direktoratet og innebærer at du vil få tildelt en bokstavkode bestående av 6 bokstaver. Dette skal i neste omgang være med å danne et identifikasjonsnr. på båten, som i neste omgang skal merkes i skroget.

*      Det må foretas en stabilitetstest av båten.

*      Det må lages en Teknisk Dokumentasjon på båten – d.v.s. en dokumentasjon som viser hvordan båten er bygd og at den er bygd i henhold til aksepterte standarder. Denne dokumentasjonen må sendes til Sjøfartsdirektoratet for godkjenning.    

*      Det må være en Brukerhåndbok på norsk for båten – som også må sendes Direktoratet.

*      Du som importør må utstede en ”Samsvarserklæring” hvor du erklærer på eget ansvar at båten er i henhold til gitte standarder. ( Skal ligge i Brukerhåndboken )

*      Når det ovennevnte er funnet i orden, kan du sette på et CE-merke som bevis på at båten er lovlig for bruk i Norge og andre EU-land. Det vil også innebære at du fritt kan selge båten videre til andre."

 

Det som virkelig koster her er utarbeidelsen av Teknisk dokumentasjon og Brukerhåndbok på norsk.

(her skulle det vært en smiley hvor pengene flagrer...)

[unknownuser]

*      Når det ovennevnte er funnet i orden, kan du sette på et CE-merke som bevis på at båten er lovlig for bruk i Norge og andre EU-land. Det vil også innebære at du fritt kan selge båten videre til andre."

Vil bare understreke viktigheten av dette, dersom noen vurderer å kjøpe allerede bruktimportert båt i Norge.

Derfor: SJEKK ektheten av CE merkingen!