Når ankeret sitter fast.

[tobixen]

I dag var det en liten leiebåt med et eldre (enn meg) par fra Tyskland ombord, det var visst deres første båttur eller noe slikt.  De hadde en miniatyr-bruce som hadde satt seg bom fast på stengrunn, på 6-7 meters dyp.  Hverken tyskerne, meg eller mannskapet mitt greide å dykke såpass dypt.

 

I månedsskiftet juli/august så så jeg noe som glitret på havets bunn, like ved ankeret mitt på ca 7 meters dyp - det var en gedigen sjakkel.  Jeg nevnte det som en utfordring for gjestefamilie ombord å få plukket opp tingen - den er tross alt verd noen titalls euro.  Far i familien prøvde å dykke, han greide så vidt å berøre den med fingrene, men da måtte han opp-opp-opp.  Ergelig.  Så var det å fiske med en mini-dregg, med unga på SUP'en i den ene enden, og faren på andre siden med dykkermaske og instruksjoner - uten at de lykkes med det.  Så kom det andre folk til, inkludert en som greide å dykke ned på syv meters dyp og plukke den opp for oss ... så nå er sjakkelen min.  Det er en sidehistorie, digresjon, poenget er at jeg har en rimelig solid sjakkel ombord - og den var hendig i dag.

 

Heldigvis er Middelhavsvannet så klart at man med dykkermaske/snorkelmaske kan se helt klart hva som foregår på syv meters dyp. Jeg bandt et ekstra tau til sjakkelen, deretter tredde jeg den rundt ankertau/kjetting, og så nappet jeg i tauet til jeg kunne se at sjakkelen hadde kommet seg fint rundt ankerskaftet.  Så var det bare å padle i riktig retning med SUP'en, og deretter prøve å rykke så godt jeg kunne i tauet.  Jeg burde trolig ha sidestilt SUP'en først, for jeg fikk jo et inntrykk av at jeg ikke gjorde noe som helst annet enn å trekke megselv tilbake mot ankeret.   Men, bank i bordet - ankeret kom fint opp.

 

(Så spørs det jo om jeg får opp egen kjetting og eget anker når vi skal dra herfra.  Jeg dykket ned og tok en titt, ankerkjettingen gikk sikk-sakk mellom stenene, og ankeret lå ikke engang riktig vei til tross for at kjettingen er blitt utsatt for temmelig sterke krefter.

 

Forøvrig ankret jeg opp i sten også ved forrige ankring.  Da satte jeg en "trip line", Rocna'en har jo et dedikert hull for det, men jeg pleier bare å binde det fast i selve buen.  Jeg fant frem omtrentlig langt nok tau, bandt en fender fast, og pælmet det ut med ankeret.  Da vi skulle dra var det ikke enkelt å få heiset opp ankeret, først fordi kjettingen hadde satt seg fast mellom stener, dernest fordi tauet mellom ankeret og fenderen tilsynelatende hadde vært litt for lang og hadde satt seg fast rundt en sten.  Løsningen ble å binde løs fenderen, sørge for at det ikke var noen knuter på tauet, slippe enden av tauet i sjøen, og så bruke motorkraft på å dra tauet etter ankeret.