Jump to content

Hvordan "dreper" man dieseldyr?


Wasco

Recommended Posts

Denne tanken er relativt lett å demontere. Tror når vi først må gjøre rent at vi tar den grundige varianten. Gidder ikke havne i samme ulykka igjen, kunne fort gått værre. Var helt ute i åpen sjø og fisket først, store bølger, for så å avslutte innaskjærs. Kan bare takke høyere makter for at det skjedde ganske nærme havn og i rolig sjø.

Lykkelig Dracoeier ^_^

Link to post
Share on other sites

Det som også er viktig å tenke på er hvordan vann har klart å trenge inn i dieseltanken.

Diesldyret er nemlig helt avhengig av vann for å kunne overleve og utvikle seg.

Med andre ord - der det ikke finnes vann i dieselene, utvikler det seg heller ikke dieseldyr.

Men fortsetter det å lekke vann inn i diesel tanken, vil problemet dukke opp igjen.

En måte å løse dette problemet på, er å tilsette et av de produktene som er nevnt i denne tråden

Link to post
Share on other sites

"Dieseldyr" finnes fremst i tanker som har såkalt Bio diesel fylt på. Bio diesel er diesel blandet med diverse planteoljer som f.eks rapsolje. Dette gjøres vel fremst av miljøvern og økonomiske årsaker og ikke for å gjøre dieselen bedre eller for å øke forbrenningen på noen måte. Det skal fremdeles være mulig å få tak i "ren" diesel men jeg vet ikke sikkert hvor. Alle fyllestasjoner jeg spør bedyrer at de ikke har biodiesel men jeg tillater meg å tvile på hvorvidt en 16 år gammel ferievikar har de nødvendige kunnskaper om dette, han sier vel som han har fått beskjed om. Svenske Shell påstår offisiellt at de på sine marina drivstoff stasjoner ikke lverer biodiesel. Så det må vi vel tro på??

Link to post
Share on other sites

Leste her i tråden at det er lurt å ha mye diesel på tanken for å unngå kondens. Det er skjeldent full tank på "Fremad" og den har vært veldig lite brukt denne sesongen.

Kanskje det er en av årsakene. Skal undersøke og kikke etter andre eventuelle lekasjer når vi skal i gang.

Lykkelig Dracoeier ^_^

Link to post
Share on other sites

Leste her i tråden at det er lurt å ha mye diesel på tanken for å unngå kondens. Det er skjeldent full tank på "Fremad" og den har vært veldig lite brukt denne sesongen.

Kanskje det er en av årsakene. Skal undersøke og kikke etter andre eventuelle lekasjer når vi skal i gang.

Det er ulike meninger om dette som det er omkring det meste. Noen mener at det ikke er noe problem om tanken ikke er full, andre mener at akkurat dette er et problem....

En ting som alle er enige om er at det er viktig å etterse lokket på dieseltanken. Er det skikkelig tett?

Sett det gjerne inn med litt fett på innsiden for å forhindre regnvann å trenge inn.

Link to post
Share on other sites

"Dieseldyr" finnes fremst i tanker som har såkalt Bio diesel fylt på.

Vil ikke benekte at dette kan være riktig, men det er litt pussig at dette var et mye hetere tema i midten på 70 tallet. (Var vel ikke så mye biodiesel da?) Hvis jeg ikke husker helt feil så fikk man følgende forklaring den gang: Diesel lagring skjer ofte i store fjellhaller som er sprengt ut. I ekebergåsen på innsiden av sjursøya er det et slik svært resorvoar. Dieselen lagres oppå sjøvann som pumpes inn etter hvært som lagret tappes ned for å få dieselen lett ut. I sjiktet mellom sjø, og diesel danner det seg en slags bakterie/ alge som lever av denne mineralske "suppen" Hvis jeg ikke husker feil, så var det snakk om en løsning på dette problemet at man skulle lage et slags sjikt mellom sjø-diesel for å forhindre dette. Det var også snakk om å ta ut dieselen på et høyere nivå for å forhindre dette. Jeg tror problemet skjedde i forbindelse med oljekrisen 73-74 da lagrene ble ganske så mye nedtappet. Ikke ta dette som korrekt historie da dette bare er noe jeg mener å huske. Hvis andre har bedre hukommelse vdr, dette hadde det vært interesant å få dette bekreftet, men at det såkaldte dieseldyret var upopulært på denne tiden, ja det er helt sikkert :yesnod:

Link to post
Share on other sites

Tror nok de fleste som har dyr på tankene har fått elendigheten ombord ifm tanking. Dyrene oppstår ikke av seg selv eller smitter fra båt til båt.

Noen tankanlegg har liten omsetning om vinteren og da er det om å gjøre å ikke ha for mye død kapital på tankene når sesongen nærmer seg slutten.

Store tanker som står mer eller mindre tomme skaper kondens og vann må til for at dyrene skal leve og formere seg.

Å bekjempe dette i tankanlegg er nok en kostbar affære, er nok billigere å drenere ut det grøvste.

 

Finnes spesielle trakter å få kjøpt som kan brukes ifm fylling, og de er så finmasket at vann og alger ikke kommer igjennom, men det ser vel noe snålt ut å komme med trakta si når man skal bunkre 1000l diesel.

Link to post
Share on other sites

Innlegg: 224

Reg.: 25.09.06

Aktiv:idag 23:16

Gruppe: Medlem Prøver meg på en "populærvitensapelig" fremstilling rundt problemet dieseldyr. Går ut fra at Hydrox vil rette opp evt. feil siden han er sensor og stryker folk til maskineksamen.

 

Til dere andre: les og gjør dere opp en mening om de dyre tilsettingsstoffene er verdt kronene

 

 

 

 

Det har i mer enn 100 år vært kjent at mikroorganismer kan leve og formere seg i hydrokarboner. Det er imidlertid de siste 40 år årene at man har erfart at disse kan virke fullstendigt ødeleggende på petroliumsprodukter og føre til alvorlige driftsproblemer og skader. Når det gjeld brennoljer har desse problema vært knyttet til destilater som marine gassolje og marine dieseloljer. Det må jo være en logisk forklaring på dette og det er nærliggende å tro at dette må skyldes endring i brennoljens kjemiske samensetning. Dette kan være endringer i raffeneringsprossessen i kombinasjon med rutiner for blanding og fremstilling av brennoljer.

 

Et økende bruk av brennoljetilsetninger vil også kunne ha negative effekter, idet enkelte av disse tilsetningene tilsynelatende virker stimulerende på formeringen av mikroorganismer.

 

Som en følge av dette er enkelte av dagens brennoljer utmerkede føde for mikroorganismer av forskjellige slag.

 

Vann må være tilstede i fri form for at mikroorganismer skal kunne overleve og formere seg. Vannet virker som et oppløsningsmiddel for næring og fjerner avfallsprodukter fra organismene. Forsøk indikerer at at vanninnholdet må være minst 1% for at vekst skal kunne opprettholdes.

 

I tillegg til vann må enkelte næringsstoff være tilstede, disse omfatter typisk:

 

Karbon

Hydrogen

Oksygen

Svovel

Nitrogen

Fosfor

 

En rekke andre næringsstoffer kan også være nødvendige i små mengder( klor, natrium, kalium, magnesium, jern, kobber). Energi for å bryte ned og binde næringsstoffene i brennoljen finner mikroorganismene i oksygen og karbon.

 

Mikroorganismer lever i et bredt temperaturområde, frå – 195 til +160, men når det gjelder organismer i brennolje vil temperaturområde frå frå +5 til +50 dekke de fleste organismene. Utenfor de nevnte området kan sporer av de aktuelle organismene overleve i hvilefase.

 

Det optimale pH området avhenger av type organisme, men ligger mellom 3 og 10.

 

De aktuelle typene miroorganismer omfatter: bakterier, gjørsopper og muggsopper. Videre kan en også finne alger i brennoljesystemet, men disse spiller relativ liten rolle i tilkytning til driftsproblem i brennoljesystemet.

 

Bakterier er enkle plantelignende organismer men i motsetning til plantene tar de ikkje opp næring gjennom fotosyntesen. Dersom forholdene er optimale kan formerinshastigheten være en ny generasjon pr. 15 – 20 min.

 

Bakteriene kan deles inn i tre typer etter utseendet:

 

Bacilli – runde stav formede

 

Cocci – runde eller spiralformede

 

Spirella – fasong som et komma eller en spiral

 

Temperaturgrensene for å overlevelse av bakteriene strekker seg frå – 250 til +160. De er aktive mellom 0 – 90 grader.

 

Hver enkelt bakterie har en optimal veksttemperatur og en minimums og maksimumstemperatur der bakteriene er aktive. Bakteriene kan derfor klassifiseres etter temperaturområde de er aktive. Den vanlige inndelinga er: Kalde medier, tempererte medier og varme medier.

 

Bakterienes ernæring er avhengig av bakterietypen. Det store flertall av bakterier opptar karbon og nitrogen frå organiske komponenter. I tillegg er små mengder organiske salter nødvendige.

 

Bakteriene kan videre klassifiseres etter deres behov for oksygen.

 

Anaerobe bakterier lever deler eller hele livet utan oksygen

Aerobic bakterier kan leve med oksygen tilstede.

 

De fleste bakterier trenger nøytrale eller svakt basiske medium for å oppnå optimale vekstbetingelser.

 

En viktig gruppe anaerobe bakterier er de sulfatreduserende bakteriene. Disse kan ikkje vokse i nærver av oksygen men overlever i aerobe miljøer for så å formere seg når omgivelsebetingelsene endres. I stedet for oksygen benyter disse bakteriene sulfat som derved reduseres til hydrgensulfids. Produktet som dannes er meget korrosivt og groptæringer dannes nesten umiddelbart.

 

Sopper er mikroorganismer med eget stoffskifte.

 

Gjærsopper er typisk eggformede og omkring 5-8 μm lang. Trådaktige eller grenformede finnes også. Veksttemperatur ligger i området 15 – 35 grader.

 

Muggsopper er trådaktige organismer på noen få ym. Trådenes forgreninger og sammenfletting kan danne en sammenhengende matte. Veksttemperator i området 10 – 35 grader.

 

Førstegangsoppdagelse av mikroorganismer i brennoljer har ofte vært når veksten er blitt synlig eller driftsproblemer har oppstått. Typiske indikasjoner har vært:

 

Blokkering av filtre

Stabile vannemulsjoner i brennoljen

Beleggdannelse i tanker, rør eller innsprøytninssystemet

Gråaktig slimete masse på tankbunner, vegger eller i filtre

Uvanleg lukt – råtne egg

Problemer med å holde motorbelastning, evnt. Sakking og stopp.

 

Prøvetaking for å sikre en representativ prøve bør følgje noen enkle regler:

 

Mikroorganismene trenger fritt vann for å leve og formere seg. Dette innebærer at prøven må taes i utfelt vann under brennoljen eller i skilleflaten mellom vann og olje.

 

Oljepårøve kan benyttes,men konsentrasjonen av mikroorganismer i oljen er lav selv i et sterkt infisert system. Oljeprøve tatt etter filter eller seperator er stort sett verdiløse, for da har vi ren olje.

 

Prøvebeholderne må være sterile.

 

Prøven må oppbevars kaldt, menn ikkje fryses.

 

Ved vurdering av prøveresultatet er det viktig å ta hensyn til hvor prøven er tatt.

 

Enkle om bord tester som dipsticks kan gjøres for å et kvantitativt inntrykk av infeksjonsgraden. Metoden einer seg best på vann og ved bruk på olje er det vanskelig å vurdere resultatet.

 

Rengjøring og desifisering av infiserte systemer er avhengig av infideringsgraden.

 

Ved lav infeksjon benyttes fysiske metoder

 

 

Ved moderat infeksjon benyttes kjemiske metoder

 

Ved høy infeksjon kreves normalt full utskiftning av oljen og rengjøring av systemet

 

De fysiske metodene som i praksis kan benyttes er: Varmebehandling, separering og filtrering og gjennomdpyling. Ved gjennomspyling bruk damp eller olje tilsatt giftstoffer.

 

Kjemiske metoder.

 

Infeksjon og videre formering av mikroorganismer i brennolje kan forebygges og forhindres ved tilsetting av kjemikalier som dreper organismene. Desse kjemikaliene kan inndeles i to grupper. Biosider som dreper organismene aktivt og biostater som hemmer vekst og formering.

 

Bruk av biosider på tank for brennolje kan ha eit par problem. Ved hver ny fylling vil giftstoffet tynnes ut og redusere effekten. Biosider i lav konsentrasjon kan også ha en helt motsatt virkning ved at de virker som næringsstoffer til mikroorganismene.

 

Bruk av biosider i tanker er dessutan lite ønskelig av miljøgrunner og fordi man kan risikere å utvikle resistente organismer. Følgende krav til et biosid for å sikre best mulig resultat:

 

Det må være biologisk nedbrytbart for å unngå oppsamling i naturen

 

Det må være virksomt både i olje – og vannfasen

 

Det skal virke uavhengig av graden av infisering av systemet

 

Det skal være virksomt mot både aerobe og anaerobe bakterier i tillegg til sopper

 

Det må ikkje ha negative effekter på motor eller systemet forøvrig ved å skape korrosjon eller påvirke tennings – og forbrenningsegenskapene for brennoljen.

 

Hvordan unngå infeksjon ?

 

Den viktigste forholdsregelen er at man holder brennoljesystemet fritt for vann.

 

Dette kan en oppnå ved å introdusere god rutiner for drenering av utfelt vann i alle deler av brennstoffsystemet.

 

Kontroller ved hver bunkring

Link to post
Share on other sites

Finnes spesielle trakter å få kjøpt som kan brukes ifm fylling, og de er så finmasket at vann og alger ikke kommer igjennom, men det ser vel noe snålt ut å komme med trakta si når man skal bunkre 1000l diesel.

 

Hvor får man kjøpt slike trakter? Vil det ikke ta en evighet å fylle gjennom en slik trakt? Vi snakker jo tross alt om størrelser nede på my, micro, nano , men for all del finnes det slikt utstyr så er det vel kansje verdt å ha det. Jeg er enig i at "svineriet " får man i hovedsak ved bunkring.

Er det noen som forresten vet om fargetillsettingen til avgiftsfri Diesel har noen negativ effekt?

Link to post
Share on other sites

Jevnlig bruk av biocid (plantegift) kan føre til

resistente bakterier og bør unngås. • Vannabsorberende kjemikalier («kondensfjerner»)

øker faren for dieseldyr og kan føre til korrosjon i

høytrykkspumpen dersom motoren ikke brukes

jevnlig. Da kan nemlig ørsmå vanndråper bli

sittende lenge på ett sted. • Enzymbaserte stoffer (som for eksempel Alron)

dreper dieseldyr uten biocidets uheldige

virkninger, og dieselforbruket kan reduseres.

Men det fjerner ikke vann. Det må dreneres

eller suges ut.

 

kapittel 16 her

http://www.imprint.no/admin/bokbilder/1806.1dok.pdf

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Alternativt kan man bruke Hammerdown. Denne emulgerer vannet inn i dieselen, og bruker faktisk vanne ttil å forbedre forbrenningen. Den er i tillegg billigere i bruk enn vanlig kondensfjerner, så da er det ikke mye å lure på synes jeg. En liten skvett ved hver tanking, så er den saken grei :wink:! Aldri mer vann i tankene, og aldri mer dieseldyr!

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Hei,leser innleggene å synnes dette er et viktig tema.

Har selv jobbet i 15 år med lastebil og dieselbroblematikk,har i tilegg kjørt tungberger for viking så ikke ukjent med temaet.

Begynner først med å si at jeg ikke er spesielt glad i tilsettinger i dieseln,spesielt med nyere motorer(Injektorer,HPI,osv.)

Min erfaring er at tankene må renngjøres,har enda ikke sett et stoff som kan erstatte en rein dieseltank.

Diesel dyr vokser så lenge tanken er skiten å fuktig,ved fjerning av diesel dyr er det kun KOKENDE VANN som duger.

Det man må gjøre da er å bruke en høytrykkstimer å sørge for en vann tempratur på over 76 grader Celsius, stime tanken til man er godt fornøyd.

Hvis man ikke får drenert tanken mens man gjør dette må tanken ut,rør og tilkoblinger kopples fra.Slanger bør byttes.

Tanker med rust innvendig ikke bra.Man bør også tenke på hvordan slanger ligger,spesielt mellom to tanker.Få løftet hengt opp slangen slik at det ikke blir laveste punktet.Tror kansje kondens og skitt kommer fra mange tankannlegg rundt om kring men også slurv med rein hold av tanken.(Etter montere filter med vannutskiller.)

Når det gjelder tilsettinger i drivstoff skjenerelt så har jeg liten tro på det,det går som sagt og regel utover smøreevnen og evnen til å forbrenne.

Diesel kvaliteten ser man enkelt med å måle egenvekten,i Norge er det ca 5% biodiesel innblandet.Mere biodrivstoff dårligere kvalitet,som fører til mye mindre motor effekt og et LANGT HØYERE forbruk og langt større slittasje på motor og diesel anlegget(Pumpe,Dyser,Innjetorer,matepumper.Tette dieselfilter på enkelte typer Innjetorsystem.Oppleves med feilkoder på lavt matertrykk.)

Skal nevne mitt synspunkt på det med BIODIESEL, det burde hvert forbudt av den enkle årsak Lavere motoreffekt som igjen gir økt forbruk.(til tider stort forbruk ved større belastninger.På en lastebil har vi målt et mer forbruk på alt fra 3-4 desiliter til 1-1,5 liter på mila å dette er ikke tull.Det kommer litt ann på hvor di tanker,men unngå Sverige der er det 10-12% biodrivstoff.Du får redusert dieselkvalitet dermed mere forbruk.Så hvor er miljø-gevinsten,problemet med diesel er NOX gassene som er kreftfremkalende,så det har hvert mere å spare på å få motorene til å gå billiger å renere.Renere menes med høyere virkningsgrad,noe motor og diesel fabrikantene jobber med.(mere innsprøtingstrykk som gir bedre forstøving og bere forbrenning.)Sporet litt av i forhold til emnne,men her har dere mitt syn på saken.NB! ved bruk av Westfrost husk å tilsette litt totakt olje for smøring av pumpe,dyser,Innjektorer.

Lykke til med jakten på DIESEL DYR.

Link to post
Share on other sites

Hei,leser innleggene å synnes dette er et viktig tema.

Begynner først med å si at jeg ikke er spesielt glad i tilsettinger i dieseln,spesielt med nyere motorer(Injektorer,HPI,osv.)

Min erfaring er at tankene må renngjøres,har enda ikke sett et stoff som kan erstatte en rein dieseltank.

gjelder tilsettinger i drivstoff skjenerelt så har jeg liten tro på det,det går som sagt og regel utover smøreevnen og evnen til å forbrenne.

Lykke til med jakten på DIESEL DYR.

 

Et bra innlegg.

 

Det blir ikke Diesel dyr i en tank uten vann.

 

Så det er da så enkelt som å drenere ut vannet, legg inn rutine på det.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

  • 5 uker senere...
Har brukt Hamerdown i år, ikke noe skumle dyr, ikke tette filter. I fjor hadde jeg en del. :cheers:
Rutine, rutine, rutine, .... Godt nytt år, Hasla!
Flere har forstått at dieseldyr lever i vann og spiser diesel. Har man ikke vann i tankene, så kan heller ikke dieseldyret leve der...
Noen har altså forstått det.... Godt nytt år til Medusa også!
Vannet legger seg under dieselen i tanken. Da kan man tappe det av tanken, om man har mulighet for det, og/eller drenere forfilter/grovfilter/vannutskiller for vann. Da slipper man å få det gjennom dyser og andre deler av drivstoffsystemet. Bruker man BioProtect2 i tillegg i riktig blandingsforhold, slipper man unna dieseldyr. Jeg har uttalt i flere tråder at jeg er skeptisk til bruk av Hammerdown og Alron da disse emulgerer vannet inn i dieselen, men selvsagt bare til en viss grense. Det gjør ikke BioProtect2. Når vannet blir emulgert inn i dieselen, vil det nødvendigvis måtte passere brennstoffpumpe, dyser og andre deler av brennstoffsystmet. Om dette kan føre til korrosjonsskader, skulle jeg likt å vite. Men Alron har likevel også en smørende funksjon i tillegg til sin vannemulgerende egenskap.
Hammerdowns grense for å emulgere vann inn i dieseloljen er langt over forholdet 30 deler vann/100 deler dieselolje. Den satt vel i boksen, som Fridtjof sier. Hammerdown emulgerer vannet inn i oljen slik at vannet ikke kommer i kontakt med materialer i brennbrennstoffpumper eller dyser og derfor ikke skaper korrosjon. Hammerdown har smøreevne og hindrer korrosjon fordi vannet fjernes.
(...)Det har i mer enn 100 år vært kjent at mikroorganismer kan leve og formere seg i hydrokarboner. Det er imidlertid de siste 40 år årene at man har erfart at disse kan virke fullstendigt ødeleggende på petroliumsprodukter og føre til alvorlige driftsproblemer og skader. (...). Vann må være tilstede i fri form for at mikroorganismer skal kunne overleve og formere seg. Vannet virker som et oppløsningsmiddel for næring og fjerner avfallsprodukter fra organismene. Forsøk indikerer at at vanninnholdet må være minst 1% for at vekst skal kunne opprettholdes.

I tillegg til vann må enkelte næringsstoff være tilstede, disse omfatter typisk: Karbon, Hydrogen, Oksygen, Svovel, Nitrogen, Fosfor.

 

Bruk av biosider på tank for brennolje kan ha eit par problem. Ved hver ny fylling vil giftstoffet tynnes ut og redusere effekten. Biosider i lav konsentrasjon kan også ha en helt motsatt virkning ved at de virker som næringsstoffer til mikroorganismene.

Bruk av biosider i tanker er dessutan lite ønskelig av miljøgrunner og fordi man kan risikere å utvikle resistente organismer. (...) Hvordan unngå infeksjon? Den viktigste forholdsregelen er at man holder brennoljesystemet fritt for vann.(..)

HER finner du en mengde info om problemet.
Alternativt kan man bruke Hammerdown. Denne emulgerer vannet inn i dieselen, og bruker faktisk vannet til å forbedre forbrenningen. Den er i tillegg billigere i bruk enn vanlig kondensfjerner, så da er det ikke mye å lure på, synes jeg. En liten skvett ved hver tanking, så er den saken grei :wink:! Aldri mer vann i tankene, og aldri mer dieseldyr!
Det er skrevet så mye om det ene og andre har prøvd det meste.Men nå de siste årene har jeg brukt Hame down ikke noe dyr eller dritt. :fishing:
Hammerdown forhandles vel kun av Motorconsult i Trondheim. Men de sender over hele landet, så det er bare å sende en mail til dem.

 

Nyttårshilsen til våre kunder: Dere er nå en gruppe på flere hundre personer. Vi vil fortsette å levere Hammerdown så lenge vår leverandør holder sine priser. Vår pris per liter diesel behandlet er nå lavere enn 40% av nærmeste konkurrents pris.

Link to post
Share on other sites

Jeg er bruker av Hammerdown. Da jeg ringte og snakket med en HD leverandør i høst la jeg fram min mistanke om at

det ikke ville være lurt å la motoren stå ubrukt over vinteren med HD innblandet i dieselen. Dette fordi jeg antok at evt vann

vil komme til syne igjen i dieselen ved lang tids stillestående og evt skape korrosjon i systemet. Representanten bekreftet dette og derfor lar jeg nå motoren suge ren diesel fra en kanne før vinterdvalen. Andre brukere av diesel på tanken som varmeren får ikke

denne behandlingen, det blir for komplisert å åpne mannlokket etc for tilkobling kanna.

Link to post
Share on other sites

QL bränslerenare från Volvo Penta hjälper dig att hålla tillväxten av mikroorganismer under kontroll. Bränslerenaren består av ett patenterat magnetsystem, som gör att mikroorganismerna bryts ner och därför kan passera bränslefiltret, för att sedan förbrännas i motorn.

qlfuelcleanmont.JPG

QL Bränslerenare skall inte förväxlas med bränslefilter. Bränslerenaren kan inte ersätta filtrets funktion - bara komplettera och förbättra! Montera bränslerenaren så nära tanken som möjligt. Tillse att returledningen inte leds till vattenavskiljaren, utan ner i tanken. Läs av bränsleflödet på din motor i tabellen nedan, så att du kan beställa rätt bränslerenare:

41103600.jpg

 

http://www.drevia.se/db/bio.htm

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...