C-map NT+ viser noen ganger unøyaktig posisjon

[Snekker'n]

Har en Navman Tracker med C-Map NT+ brikke.

Som oftest viser denne plotteren helt eksakt posisjon, men noen ganger er den unøyaktig.

Jeg har tøffet gjennom samme sundet flere ganger med samme resultat, for å sjekke at dette ikke var tilfeldig.

 

Dette bildet viser at båten er plassert midt i sundet:

 

Dette bildet viser at plotteren mener at båten er på land:

 

Hvilken presisjon kan man forvente, og hvorfor er plotteren kun unøyaktig visse steder?

Er det kartmaterialet som er for dårlig?

[Bützfleth]

Dette skjer vel med de fleste systemer tenker jeg. Har sett det selv på min Explorer III. Gikk inn mot Odda og etter plotteren var kjørte vi på veien. Derfor er kart veldig "kjekt å ha". :)

 

Grunnen er vel at måten kartdata er fremstilt. Husker ikke om det var loksodrom i farten, men det er det sikkert noen andre som kan svare på.

[Fjordutsikt]

1. Det kan oppstå feilvisning på GPS inntil 15 mtr.

2. Du har sikkert C-map eldre enn 2008. Jeg hadde Navmann Tracker med C-map brikke datert feb. 2006 og jeg var også stadig på land.

 

Siste versjon av C-map har vist tilnærmet riktig posisjon i området Langesund - Kristiansand.

[Snekker'n]

2. Du har sikkert C-map eldre enn 2008.

Stemmer! Min brikke er også datert på våren 2006.

Er det noen mulighet for å oppgradere brikken, eller må jeg i så fall kjøpe ny?

[Bitteliten]

Mye av kart materialet er svært gammelt. De elektroniske kartene er basert på samme kart data som papir kartene. Man må regne med opp til 100 meters feil margin. Eneste kartene jeg kjenner til som er målt opp med gps er helt nye kart for Koster som et privat selskap lanserte i år. Gpsen din er mer nøyaktig enn kartene og det gir en potensiell fare om man kjører bare på plotter. Det du opplever er helt normalt på enkelte steder mener jeg. Oppdager du at tracket ditt går forskellig sted hver gang du kjører samme sted så kan det være gps problem

Redigert 9.August.2009 av Bitteliten (see edit history)

[Mulligan]

Jeg tror du skal ta inn over deg at satelittene du navigerer etter befinner seg 21000 km ute i rommet.

[Snekker'n]

Oppdager du at tracket ditt går forskellig sted hver gang du kjører samme sted så kan det være gps problem

Neida, jeg er "på land" hver gang jeg passerer dette punktet, så det er helt konsekvent.

[Hulda]

Jeg har en eldgammel C-map. Den eneste plassen jeg har oppdaget at båten går på land er innseilingen i det smaleste sundet til Urshl. på Koster.

Da ligger båten en meter inne på den ene øya. I dette området navigerer GPS'en min etter 11 satelitter og en basestasjon. Systemet skal da vise nøyaktighet innenfor en diameter på 1 meter. Konklusjonen er at kartet har et lite avvik. Et slikt avvik kan jeg leve med.

 

En Viksund som skulle inn til Urshl. i går formiddag hadde sikkert en mer unøyaktig GPS. Han tok feil løp og landsatte båten på et skjær. Skled pent av og kom inn med æren nesten i behold.

[senior]

Neida, jeg er "på land" hver gang jeg passerer dette punktet, så det er helt konsekvent.

 

Da er det kartet. Satelittposisjonene nytter konsekvent koordinater WGS. Norskekysten er kartlagt etter langt mere unøyaktige metoder og det tar lang tid og mye arbeid å få tegnet opp kartene med samme nøyaktighet som GPS angir. Det er brukt store resusrser til å oppdatere hovedleia Stavanger - Kirkenes. alt tyder på at en i lang tid må vise stor aktsomhet når en navigerer i skjærgården. Legger du opp rute og slår på autotracken, så havner du på land.

 

Det har visst blitt funnet feil oppe i Nord_Norge på hele 800 meter. Dette spiller ingen rolle så lenge en navigerer etter RADAR og papirkart. Da navigerer en midt i sundet uansett.

Redigert 9.August.2009 av senior (see edit history)

[Mulligan]

Du kan ikke forvente at et elektronisk kart skal være godt nok til slik navigasjon.

Det har sittet en eller en annen med penn og tablet og tracet et papirkart. Han kan ha hatt en dårlig dag på jobben. Du ser også at han har tegnet en path fra et sted til et annet på kystlinjen. Kystlinjen er ikke tegnet slavisk, men vist som streker i pathen.

Det kn være feil i papirkartet. Har vært diskutert her før.

Og datumtransformasjonen kan ha gått litt skeis.

[Snekker'n]

Du kan ikke forvente at et elektronisk kart skal være godt nok til slik navigasjon.

Har vel ikke så enorme forventninger, er mest interessert i å finne ut hvorfor ting er som de er.

Er ikke helt sikker på hva du mener med "slik navigasjon".

På de aller fleste stedene i Kragerøskjærgården viser plotteren riktig posisjon. Det er unntakene som er interessante.

Har ingen problem med å akseptere at kartene er for dårlige. Vi har mange mil kystlinje, og det er en stor jobb å måle opp etter dagens standard.

[senior]

Kystlinjen er ikke tegnet slavisk, men vist som streker i pathen.

 

Kartmaterialet er i dag digitalisert. C-map lager ikke sitt eget materiale, men kjøper kartene fra nasjonale kartverk. I dette materialet stedfestes kystlinjen punkt for punkt ved koordinater, Et stort arbeide, men når det først er gjort, kan en høste fruktene i all framtid.

GPS antenna må også ha fri sikt til minst tre brukbare satelitter. Dette er et problem i byer, men heller få steder i maritim navigasjon. For 15 år siden kunne dette fenomenet observeres i Geirangerfjorden. Tracken viste langt inne på land og høyt til fjells når en befant segnesten midt i fjorden. De GPS apparatene en brukte den gangen, var langt mere primitive enn de en har i dag.

Kartene blir ikke tegnet for hånd, men av maskiner

[Mulligan]

å finne ut hvorfor ting er som de er.

 

Mange kart skriver seg fra tiden da man målte seg fra punkt til punkt med teodolitt.

Derfor vil du finne at mange detaljer er meget godt gjengitt, men de er på feil sted. Målemetodene var ikke gode nok.

Presisjonen begynte først å komme på 70 tallet da man fikk Miniranger ol.

Videre er også eldre norske kart i NGO 27 som er et noe krøkkete datum som baserer seg på tre nord-syd akser som ikke er paralelle.

[Mouche]

På de aller fleste stedene i Kragerøskjærgården viser plotteren riktig posisjon. Det er unntakene som er interessante.

 

Opplevde et av disse unntakene i går da jeg gikk fra Skratta og hjemover via Jesper-kanalen, og båten i følge plotteren befant seg på land. Nå skal det legges til at på det smaleste så er det ca 4 meter bredt så jeg tok sjansen på å koble ut autopiloten, løftet blikket fra både papirkartene, radaren og kartplotteren og kikket meg litt rundt! Du verden, bruk av øynene går nok ikke av mote med det første vil jeg tro?

[Snekker'n]

Observerte en kveld at sektorene på lykten i Skjensund ikke stemte med mine kart, hverken papirkart eller plotter.

Ringte Kystverket, og fikk beskjed om at sektorene var endret for 2-3 år siden.

På mine kart ser det slik ut:

Er det noen som har en helt fersk C-map brikke som dekker Kragerø og kan sjekke om brikken er oppdatert?

[Bützfleth]

....løftet blikket fra både papirkartene, radaren og kartplotteren og kikket meg litt rundt! Du verden, bruk av øynene går nok ikke av mote med det første vil jeg tro?

 

DAGENS!

[Mulligan]

Kartene blir ikke tegnet for hånd, men av maskiner

 

Når man digitaliserer et gammelt kart, så er det nok en operatør som fører pennen på tableten.

Folka bak dKart i St. Petersburg er stor på dette.

[senior]

Kartretting er et enormt problem, særlig når en har et stort fartsområde. Derfor er det også et problem at skip ikke har oppdaterte papirkart om bord. Dette problemet berører først og fremst sjømerket, f.eks. lykter som viser sektorer og lanterner. Landet ligger hovedsaklig slik det alltid har lagt, men om natta er dette et stort problem i trange farvann.

Tidligere kunne en bare gå å kjøpe et nytt kart. forhandlerne var pliktig til å selge bare oppdaterte kart. Dersom kartet ikke var oppdatert, måtte forhandleren gjøre kjøperen oppmerksom på dette samt leverer de data som gav kjøperen mulighet til å rette opp kartet-

I dag er dette regelen for British Admiralty Charts, men ikke for norske kart, en ny båt som kjøper norske kart for hele kysten, står overfor et veldig arbeide med å oppdatere kartene. Derfor blir dette ofte ikke gjort.

Når det gjelder elektroniske kart, får en rettelsene på CD med jevne mellomrom. Det er ikke gratis, men den eneste måten en kan få gjennomført et skikkelig brukbart system for kartrettelse.

Det samme regelen gjelder også for kartsystemer som selges til lystbåter, men mange firma satser på å tjene penger på ettermarkedet. En oppdatering koster penger, men prisen varierer fra leverandør til leverandør. Når en går til innkjøp at et elektronisk kartsystem, er det lurt å undersøke hva en oppdatering koster.

Men som sagt, for den som ikke driver nattseilas i trange farvann, er ikke problemet så stort. Uansett må en vise en viss forsiktighet ved bruk av elektroniske kart. De er ikke fullkomne, men du verden for et fantastisk hjelpemiddel!

[Mulligan]

Når det gjelder elektroniske kart, får en rettelsene på CD med jevne mellomrom. Det er ikke gratis, men den eneste måten en kan få gjennomført et skikkelig brukbart system for kartrettelse.

 

Med en ordentlig kartmaskin retter du på samme måte som med papirkart.

Med Maxsea oppretter jeg et layer for rettelser og tegner/skriver i vei.

[senior]

Når man digitaliserer et gammelt kart, så er det nok en operatør som fører pennen på tableten.

Folka bak dKart i St. Petersburg er stor på dette.

Når det gjelder Cmap der mange leverandører kjøper sine data (feks Telchart som leverer det ypperste for det norske markedet), så er de særdeles seriøse. Men som Mulligan påpeker, er der en del problemer når russere, ikke alle er vel navigatørere heller, skal jobbe med kart over norskekysten. For 15 år siden var der massevis av feil å finne p.g.a. missforståelser, men det gjalt sjømeker o.l., i alle fall de jeg oppdaget på grunn av lokalkjennskap. Og Mulligan har rett i at russere eller andre, tolket feil det de så i sjøkart

Men jeg påstå at elektroniske kart er et enormt framskritt med omsyn til sikker navigering, men det synes som om mange brukere er oppmerksom på svakhetene ved et slikt system. De vil aldri bli fullkomne i alle sammenhenger, Når tracken går over land mens øynene eller radar rapporterer midt i sundet, da skal vi stole på øynene eller radaren. Selv utrustet med DGPS, kan en ikke slå på autotracken i trange farvann.

[Capitaine]

Mye av kart materialet er svært gammelt. De elektroniske kartene er basert på samme kart data som papir kartene. Man må regne med opp til 100 meters feil margin. Eneste kartene jeg kjenner til som er målt opp med gps er helt nye kart for Koster som et privat selskap lanserte i år.

 

Da er det kartet. Satelittposisjonene nytter konsekvent koordinater WGS. Norskekysten er kartlagt etter langt mere unøyaktige metoder og det tar lang tid og mye arbeid å få tegnet opp kartene med samme nøyaktighet som GPS angir. Det er brukt store resusrser til å oppdatere hovedleia Stavanger - Kirkenes.

 

I sjømålingsarbeid i dag benytter man avanserte GPS-navigatorer med lokale referansestasjoner for å få posisjonert landkontur, dybder, grunner, båer, skjær, holmer, øyer og sjømerker med god nøyaktighet, også i Norge. Man bruker multistråleekkolodd for å måle dybder i tillegg til laser fra fly for svært grunne områder. Et slikt ekkolodd sender ikke bare ut en, men flere stråler i vifteform som gir meget god og effektiv oppmåling av sjøbunnen. Store deler av norskekysten er nymålt, spesielt de viktigste hoved- og bileder, for at man skal kunne navigere med tilstrekkelig sikkerhet med elektroniske sjøkart. For flere steder på kysten var kartgrunnlaget for unøyaktig til at man kunne presentere GPS-posisjon direkte i et elektronisk sjøkart, spesielt på Sørlandet og noen steder i Nord-Norge. Her kunne det være feil på flere hundre meter.

 

Selv om store deler av norskekysten er oppmålt på nytt, og dataene fra disse nymålingene er lagret i kartdatabaser, er fortsatt en del data fra de gamle kartene digitalisert og benyttet i de moderne ENC(Electronic Navigational Chart: Offisielt og oppdatert elektronisk sjøkart for navigasjon). Men hele kysten av Norge ble dekket med ENC i 2008.

 

På et offisielt papirkart kan man sjekke nøyaktigheten for ulike områder i kartet ved at der det har vært brukt gamle data, er dette merket med rødt i kildediagrammet, og på selve kartet kan man se slaggrunnslinjer der det er gamle sjømålinger. I deler av kartet som ikke har nye sjømålinger, er det heller ikke benyttet dybdekurver.

 

På et offisielt godkjent og oppdatert elektronisk sjøkart, ENC, kan man sjekke kvaliteten for hydrografiske data ved å studere kvalitetssoner, såkalte ZOC-diagram. ZOC = Zones Of Confidence. Nøyaktighet i dybde, posisjonsnøyaktighet og dekningsgrad av havbunnen er de tre faktorene kvaliteten blir vurdert ut fra, og kvalitetskategoriene er A1(best), A2, B, C og D(verst).

[senior]

Med en ordentlig kartmaskin retter du på samme måte som med papirkart.

Med Maxsea oppretter jeg et layer for rettelser og tegner/skriver i vei.

Jeg har Telchart Pro og finner det enormt arbeidskrevende om jeg skal legge inn nye fyrlykter med sektorer. Nye merker som lanterner, staker, osv. er brukbart, men skal en rette hele norskekysten slik loven krever for kartpliktige fartøy, da er det en helvetes jobb, og derfor blir det neglisjert med mindre leverandøren også leverer kartrettelser. Tidliger på CD og nå på Internet. Norsk Sjøkartverk (heter vel ikke det nå?) leverer også denne tjenesten.

[senior]

En svært god redgjørelse, Capitaine!

[Capitaine]

Tidligere kunne en bare gå å kjøpe et nytt kart. forhandlerne var pliktig til å selge bare oppdaterte kart. Dersom kartet ikke var oppdatert, måtte forhandleren gjøre kjøperen oppmerksom på dette samt leverer de data som gav kjøperen mulighet til å rette opp kartet-

I dag er dette regelen for British Admiralty Charts, men ikke for norske kart, en ny båt som kjøper norske kart for hele kysten, står overfor et veldig arbeide med å oppdatere kartene. Derfor blir dette ofte ikke gjort.

 

Ja, dessverre så ble det for mange år siden ikke lenger mulig å kjøpe sjøkart fra forhandlere som var rettet i henhold til Etteretninger for sjøfarende(Efs).

 

Men fra 2010 kan man endelig på forespørsel få kjøpt rykende ferske trykte offisielle sjøkart i papirform utgitt av Statens kartverk Sjø som er oppdaterte i henhold til Efs.

[senior]

Men fra 2010 kan man endelig på forespørsel få kjøpt rykende ferske trykte offisielle sjøkart i papirform utgitt av Statens kartverk Sjø som er oppdaterte i henhold til Efs.

Dette er en svært god nyhet for mange! De som i sin avskaffet sjøkartsverkets ansvar for oppdatering og overlot det til hardt pressede navigatører, var utrolig nærsynte og egoistiske, og et eksepel på at brukerne ble fullstendig overkjørt når monopolet råder grunnen