Bildeeksempel på opprustet kjetting til moring/båtutlegg

[Helge]

Utlegg til båt har vært diskutert flere ganger her på forumet og jeg ser at stadig flere bruker bare tau i steden for kjetting. Jeg har også "konvertert" nå så begge mine nyeste utlegg har tau og ikke kjetting mellom bøye og moring. Når jeg for mange år siden laget mitt første utlegg snakket jeg blant annet med en eldre mann jeg kjente (død for flere år siden) og som jeg hadde inntrykk av hadde meget stor erfaring med både båt generelt, men også med utlegg. Han sa jeg burde ha tau fra bøya og ned til å dypt at tauet alltid var over bunnen og ha kjetting videre nedover til moringen slik at den ene enden av kjettingen alltid var løftet opp fra bunnen selv på fjære sjø. Det var visst flere grunner til at han mente det burde være slik uten at jeg husker alle.

 

Problemet mitt er bare at det nesten alltid har vært kjettingen som har sviktet i mine utlegg og det har vært den delen av kjettingen som er nederst mot moringen (og stort sett alltid ligger på bunnen) som ruster fortest og ryker av. Det er sandbunn på stedet, med litt stein og tang og tare innimellom. Det er ellers et lite skipsverft like ved og man kan jo spekulere på hva som har havnet i sjøen (på bunnen) av maling og kjemikalier fra det i løpet av mange år, selv om det kanskje ikke har hatt noen innvirkning på korrosjon på metall som ligger på bunnen. I flere år har jeg hatt tre utlegg og de har alle som regel røket med noen få års mellomrom. Dette har medført at jeg har måttet lage nye utlegg i snitt hvert eneste år. Jeg har imidlertid berget båtene uten skader de få gangene utleggene har røket med båt i bøya. Mange ganger har utleggene røket i løpet av vinterstormene når det ikke ligger båter i bøyene.

 

Jeg la ut et helt nytt utlegg i år og et i fjor - begge disse med tau hele veien. Nå ligger det kun igjen ett utlegg der det fremdeles er benyttet kjetting på nederste delen, men der kjettingen er enda tykkere enn på det utlegget som røk av under en vindfull dag i sommer. Utlegget som røk i sommer var 3 år gammelt og var ikke så kraftig da det var til en lett 14 fot åpen landstedbåt med 15 hk påhenger. Jeg legger ut bildene her som eksempel på hvor enormt mye fortere korrosjonen går på den nederste delen av kjettingen i forhold til den delen som alltid henger i vannet over bunnen. Der ser en nesten ikke svinn av metall i det hele tatt på 3 år, mens deler av lenkene nederst nesten er borte.

 

Bilde av kjettingen fra tauet ned til bruddstedet

 

Nærmere utsnitt av de to endene av kjettingen

 

Nærbilde av den sterkt korroderte/opprustede delen av kjettingen som har ligget på bunnen

 

Kan IKKE si jeg er mye i tvil om bare å bruke kraftige tau for ettertiden

[Anoden]

Like kraftig som ett halskjede i sølvplett den kjettingen der ja

 

Har du ikke testet med rustfri kjetting/sjakler da?

[KenBjork]

Er dette kjetting som er galvanisert?

Eller "svartstål" ?

 

Prøvd å bruke tau med bly da?

[Helge]

Har du ikke testet med rustfri kjetting/sjakler da?

Nei... ikke forsøkt med rustfritt. I hvor stor grad det hjelper er vel litt avhengig av om nesten all den ekstra korrosjonen på nederste del av kjettingen kommer av "kjemien" på bunnen eller om det også er noen slipeeffekt / sandpapireffekt nede på sandbunnen?

 

 

Er dette kjetting som er galvanisert? Eller "svartstål" ?

 

Prøvd å bruke tau med bly da?

Det er galvanisert. Poenget mitt var imidlertid den store forskjellen mellom kjettingen som har ligget på bunnen og den som har hengt oppe i vannet. Sistnevnte har nesten ikke mistet metall i det hele tatt på 3 år i forhold til da den var ny - kun et tynt rustlag. Har ikke benyttet blytau foreløpig.

[KenBjork]

Vel.. tenkte meg det helge.

Jeg også hadde galvanisert kjetting og galvanisert sjakkel, mitt ligger nedpå mye. Er så langgrunt, er leirebunn.

(fra bunn til flytebrygga)

Dette forsvant iløpet av ett år slik som på ditt bilde.

 

Har nå svartstål sjakkel og kjetting (grade 80) Som er kassert som løfteredskap vi har på jobben.

Dette holder seg, ligger nå på 5året eller noe slik og er så å si like fint.

 

Det som en gammelkar-kollega sa på jobben, sort under vann. Galvanisert over vann.

Det er jo zink i galvaniseringa, så det tærest/svinner henn på samma måte som en zink-klosse.

 

Over vann har jeg nå galvaniserte sjakkel som går i brygga.

Redigert 21.August.2009 av KenBjork (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Jeg synes at den kjettingen ser ut som et resultat av galvanisk tæring.

Hva består moringen av?

[Kaldfisk]

Flo og fjære, hver to ganger daglig - dvs. konstant, vil også slite på den del av kjettingen som ligger på bunn. Det samme vil småbølger og vind når båten ligger og dupper.

Begge to forsterker "bunnkjemien" kraftig.

Ikke underlig at kjettingen ser slik ut.

 

Når det skiftes til tau, ikke bruk kauser og sjakler.

Lag en selvstrammende knute på mooringen - så vil presset av båten sette denne så hardt til at den låses. Dermed unngås gnag på festet nede og det som er av slitasje vil forekomme oppe - lett kontrollerbart.

Vær heller ikke kjip på taudimmensjonen opp til bøyen - ev. tynnere tau herfra og opp.

blir da unødvendig på mange år.

[Hallais]

Oppankring av flytebrygger i båthavna vår brukes 38 mm tau. Bare kjetting av "beste" kvalitet oppe ved brygga, knyttet med knuter og låst med strips. Ser/har kontroll med kjetting.

Havna var ny i 1992 og tau sjekket de siste ca 4 år, like bra kvalitet på tau.

Daumann av bøtte med støp med tau støpt fast, knyttet med tau.

[Anoden]

Jeg løste(?) problemet med evnt gnag på tauet ved å feste en gammel garnblåse ca en meter fra kjettingen inn på moringstauet.

 

Kjettingen og kauser er av rustfritt stål og burde vare betraktelig lengre enn galvanisert.

 

Slik:

[Helge]

.... sort under vann. Galvanisert over vann.

Det er jo zink i galvaniseringa, så det tærest/svinner henn på samma måte som en zink-klosse.

Det er sikkert riktig at både rustfritt og svartstål er mye bedre under vann enn galvanisert.... men dette at "zink-anodeeffekten" skal være så voldsom kjøper jeg ikke helt da den øverste delen av kjettingen min tross er så lite tæret at den sikkert kunne ligget ute 3 ganger så lenge som de 3 årene den har gjort. Det er den delen som ligger på bunnen som er problemet. Det som jeg altså har grublet mest over er den voldsomme forskjellen mellom tæringen på øverste og nederste del av kjettingen.

 

Jeg synes at den kjettingen ser ut som et resultat av galvanisk tæring. Hva består moringen av?

Galvanisk tæring... tja. Moringen er en svær flat stein på anslagsvis 250 kg. Denne hadde jeg meislet ut spor i på kantene på midten av steinen og lagt kjettingen rundt steinen slik at kjettingløkka rundt steinen var mindre enn omkretsen av steinen på begge sider av kjettingen. Kjettingløkka på steinen er inntakt og jeg kan se lenkene på oversiden av steinen. Disse er mye mindre tæret enn den delen av kjettingen som ligger på bunnen mellom moring og tau opp til bøya.

 

Flo og fjære, hver to ganger daglig - dvs. konstant, vil også slite på den del av kjettingen som ligger på bunn. Det samme vil småbølger og vind når båten ligger og dupper.

Lurer på om dette bidrar til dels betydelig ja...

[Kæpt'n]

Har nå svartstål sjakkel og kjetting (grade 80) Som er kassert som løfteredskap vi har på jobben.

Dette holder seg, ligger nå på 5året eller noe slik og er så å si like fint.

 

Her understreker du bare noe jeg sa i en annen tråd, bruk skikkelig kjetting hvis man alt skal bruke kjetting. Grade 40 til 70-80 i grove dimmensjoner.

Galvanisert båtrekvisita kjetting er og forblir søppel, ikke minst er den dyr i lengden når man må skifte den ut stadig vekk. En annen ting er når man bare bruker et par meter med så tynn kjetting som vi så bilde av her, er rykkdempeeffekten så minimal at man likegodt kan bruke tau man evt løfter klar av bunnen.

 

_________________________

 

Når vi snakker om rykkdemping, er det noen her som har forsøkt å bruke bildekk som rykkdempere? Og hvilken levetid kan man forvente på de under vann? Man kan ganske enkelt knyte de eller spleise de fast hvor som helst på tauet ned til moringen, man kan evt bruke flere dekk på rad eller større dekk ettersom hva som skal fortøyes. Man lar selvfølgelig tauet med tilstrekkelig slakk løpe parallelt med dekket i tilfellet det skulle revne.

[KenBjork]

Hos meg så var det også det (sjakkel/kauser/kjetting) som var ned mot og som subba i bunn på fjæra som såg ut som på ditt bilde.

[nomen]

Synes det er rart at folk "gidder" å bruke noe annet enn syrefast i/ved sjøen,enten det er kjetting,sjakler,kauser og skruer

 

Det har blitt relativt billig i innkjøp og siden det varer "evig" slipper en masse bryderi og ubehagelige overraskelser.

 

På hytta vår ble det innført forbud mot å bruke annet enn syrefast for 10 år siden(der det er praktisk mulig),en liten tur med dykkermaske i løpet av sommeren for å se at ting er ok er alt som skal til.

Kjettingen til akterfestet og skruene til skinnene på slippen er blankt som sølv selv etter mer enn 10 år.

[Helge]

Her understreker du bare noe jeg sa i en annen tråd, bruk skikkelig kjetting hvis man alt skal bruke kjetting. Grade 40 til 70-80 i grove dimmensjoner.

Galvanisert båtrekvisita kjetting er og forblir søppel, ikke minst er den dyr i lengden når man må skifte den ut stadig vekk.

Har innsett at galvanisert ikke holder i alle fall.

 

En annen ting er når man bare bruker et par meter med så tynn kjetting som vi så bilde av her, er rykkdempeeffekten så minimal at man likegodt kan bruke tau man evt løfter klar av bunnen.

Hva vet DU om tykkelsen på DENNE kjettingen? Kjettingen var forøvrig litt over 5 meter fra sjakkelen på moringen mot sjakkelen til tauet og ikke et par meter. Det var nok ikke noen veldig kraftig kjetting nei, men en 10mm kjetting med bruddstyrke på over 1300 kg anså jeg (feilaktig tydeligvis pga galvanisert) som kraftig til en åpen landstedbåt på 14 fot båt og bare 95 kg med påhengsmotor på 36 kg. Båt og motor veier altså bare ca 130 kg - en tidel av hva kjettingen tåler. Her er problemet vel ikke tykkelsen på kjettingen, men at galvanisert kjetting ikke holder når den ligger på havbunnen. Hos meg ser nemlig selv den ut til å holde så lenge den henger i vannet og ikke ligger på bunnen.

 

Hos meg så var det også det (sjakkel/kauser/kjetting) som var ned mot og som subba i bunn på fjæra som såg ut som på ditt bilde.

OK - jeg har også lært nå For fremtiden blir det enten kraftige tau hele veien som jeg har på 2 av utleggene nå eller så blir det høy grade svartstål eller rustfritt.

 

Synes det er rart at folk "gidder" å bruke noe annet enn syrefast i/ved sjøen,enten det er kjetting,sjakler,kauser og skruer

Men er det så veldig mye bedre enn høy grade svartstål? (Jeg må tilstå jeg vet ikke pris på svartstål)

[Kæpt'n]

Hva vet DU om tykkelsen på DENNE kjettingen?

Utifra bildet var jeg 95% sikker på at den var mellom 10 og 13mm, og det stemte bra . Forøvrig anbefaler jeg deg heller å se på vekten av kjettingen, ikke bry deg så mye om bruddstyrken. For hvis du skal ha den til rykkdemping, er det vekt som gjelder. Skal du ha den bare for å hindre gnag på tau, kan du som sagt heller løfte tauet over bunn med en undervannsbøye. Og hvis den bøya i tillegg har god oppdrift, så får du som bonus rykkdemping der og. Til den båten du har ville jeg enten ha lagt ut 3-4 meter 16mm kjetting, sort eller malt, kombinert det med nylonkauser og en skikkelig moringssjakkel med mutter og splint. Eller ganske enkelt bare brukt tau og en bøye, fortrinnsvis en skumfylt eller hardplast utgave som tåler nedsenking.

 

Hva du må forvente å betale for godsakene kan du se her: http://www.aseke.no/showpage.asp?refnr=11

[Helge]

Utifra bildet var jeg 95% sikker på at den var mellom 10 og 13mm, og det stemte bra .

Ja om det var 10 mm du syntes var "tynt" til en 14" båt med motor på til sammen bare ca 130 kg så skal jeg vel holde kjeft Men jeg vil tro at 10 mm er rikelig til den lette lille båten om det hadde vært rustfritt eller svartstål. Jeg syntes en kjetting med 10 ganger båtens vekt i bruddstyrke hørtes ok ut. Jeg var ikke spesielt ute etter noen rykkdempende effekt fra kjettingen. Her snakker vi om en liten lett båt ("jolle"). Det jeg jo har innsett at jeg ikke visste var at med galvanisert kjetting ville den delen av kjettingen som lå på bunnen korroderes bort så fort at bruddstyrken etter bare tre år var mindre enn båtens vekt. Her kunne man med bare nevene rive av de mest slitte lenkene.

 

Til den båten du har ville jeg enten ha lagt ut 3-4 meter 16mm kjetting, sort eller malt, kombinert det med nylonkauser og en skikkelig moringssjakkel med mutter og splint.

Til hvilken båt "jeg har" mener du? Er det virkelig den lille 14" på bare 130 kg som var den som hadde plass i det utlegget det har vært snakk om her (eller er det noen av de andre båtene mine: 22" på 1200 kg, 15" på 500 kg eller 14" på 340 kg)? Jeg synes 16 mm kjetting høres veldig rikelig ut for en båt på 130 kg selvsagt under forutsetning av at det er "riktig type" stål slik at kjettingen ikke korroderer så fort. Hvis man skal ha 16 mm kjetting på en 14" på bare 130 kg... hva skal man da ha på en 22" på nesten tidoble vekten (1200 kg)

 

Eller ganske enkelt bare brukt tau og en bøye, fortrinnsvis en skumfylt eller hardplast utgave som tåler

Ja... det er altså der jeg er nå. Har to utlegg med bare tau og en blåse for å holde tauet oppe fra bunnen før tauet går videre opp til bøya. Når det tredje og siste utlegget med kjetting er modent for skiftes (må vel ned å sjekke med dykkermaske og våtdrakt neste sommer) tror jeg at det blir bare tau hele veien der og.

[Antitin]

Helge,

 

jeg har hatt lignende erfaring som deg, med kjetting som i ene enden var nesten som ny og i andre enden helt oppspist. Har en moring på sandbunn (3-4m dybde). Det jeg har gjort er å beholde kjetting på bunnen ned mot klumpvekta (har gjort den ganske lang), men legge på en liten ekstra klumpvekt i enden av kjettingen for å holde kjettingen i ro i størstedelen av tiden. Teorien min var at det var den delen av kjettingen som ble slept rundt på havbunnen som rustet opp pga av stadig bevegelse (og kanskje agrressivt miljø?). Bevegelse og sliping mot sand/stein gjorde kanskje at all rust ble slipt vekk og blottla "ferskt" stål for nye korrosjonsangrep.

 

Fra den lille klumpvekta i enden av kjettingen går det tauverk opp til bøya. Den lille klumpvekta er ikke mer enn 4-5kg stål men sammen med kjettingen nok til at den for det meste ligger i ro når det ikke er noen båt koblet på (har bare båten der i perioder om sommeren) eller også med båt ved fint vær. Det er også lett å trekk opp for å inspisere. Etter 3 år kan jeg ikke se antydning til noe tæring. Kjettingen er forøvrig galvanisert, og på selve moringen har jeg satt på ei sinkanode som er koblet til det innstøpte stålet og sjakkelen som er støpt fast. Tanken var at det skal hindre korrosjon i selve innfestingen. Har bevisst unngått alt rustfritt for ikke å får galvanisk korrosjon i overganger. Nå har jeg god lengde på tauet som går opp slik at det blir litt vinkel på tauet opp til bøya.

 

Ble kanskje litt uklart, men prinsippet har vært å prøve å minimalisere bevegelse til kjettingen (spesielt den delen som går inn på moringen da den er verst å inspisere og skifte) og bruke (flyte-)tau på det som går opp til bøya. Da er det lett å inspisere og bytte ut.

[Kæpt'n]

Til hvilken båt "jeg har" mener du? Er det virkelig den lille 14" på bare 130 kg som var den som hadde plass i det utlegget det har vært snakk om her (eller er det noen av de andre båtene mine: 22" på 1200 kg, 15" på 500 kg eller 14" på 340 kg)? Jeg synes 16 mm kjetting høres veldig rikelig ut for en båt på 130 kg selvsagt under forutsetning av at det er "riktig type" stål slik at kjettingen ikke korroderer så fort. Hvis man skal ha 16 mm kjetting på en 14" på bare 130 kg... hva skal man da ha på en 22" på nesten tidoble vekten (1200 kg)

 

Jeg tenkte den på lille, men det hadde i praksis gått for det samme om det var 500 kg båten din. Den store ville jeg kanskje brukt 22mm eller mer.

16mm er selvfølgelig veldig rikelig for så små båter, men igjen, ikke bry deg så mye om bruddstyrken. (for den er vel over 20 tonn på NY kjetting ) Slitestyrke er det man behøver på bunnen, og du får en fantastisk rykkdemping, og ikke minst kan du la den ligge ute i 10-15 år uten at du behøver å skifte - med mindre det er veldig spesielle forhold for korrosjon der du er. En annen sak er at det virker som korrosjonen bremses ytterligere etterhvert som tykkelsen/mengden stål øker.

[Helge]

Teorien min var at det var den delen av kjettingen som ble slept rundt på havbunnen som rustet opp pga av stadig bevegelse (og kanskje agrressivt miljø?). Bevegelse og sliping mot sand/stein gjorde kanskje at all rust ble slipt vekk og blottla "ferskt" stål for nye korrosjonsangrep.

 

Fra den lille klumpvekta i enden av kjettingen går det tauverk opp til bøya. Den lille klumpvekta er ikke mer enn 4-5kg stål men sammen med kjettingen nok til at den for det meste ligger i ro når det ikke er noen båt koblet på (har bare båten der i perioder om sommeren) eller også med båt ved fint vær. Etter 3 år kan jeg ikke se antydning til noe tæring. Kjettingen er forøvrig galvanisert,....

Interessant - det var noe slikt jeg lurte på om kunne være hele hovedproblemet. "Nedsliping" av kjettingen på bunnen.

Redigert 24.August.2009 av Helge (see edit history)