Prosjekt: Oppbyggingen av seilskøyta Svaap

[Svaap]

Hei,

 

Som ny her på forumet, er jeg begeistret over alle som har lagt ut sine byggeprosjekter.

Mye interessant å lese og se av bilder.

 

Jeg har selv holdt på i 14 år med mitt prosjekt, og kunne tenke meg å lage en streng som viser litt av mine utfordringer.

MEN; når jeg skal legge ut bilder så ender jeg bare opp med en link til bildet.

Hvordan får jeg bildet direkte inn i teksten (som jeg ser de fleste har gjort)

 

Hilsen

Ole

"Født i feil århundre"

[index]

Du må først laste opp bildet til baatplassen serveren. Deretter legger du bildet til i meldinger ved å trykke på "sett inn bilde" knappen. Dvs dem med sol og fjell på, ikke link knappen...

[OT-flyktning]

Hei, og velkommen til Baatplassen.

 

Mange sliter med link/bilde-problematikken.

 

Poenget er: for å legge ut bilder må man bruke bildeknappen - - og ikke lenkeknappen: .

Da går alt så mye bedre

[REM]

Du må "paste" bildelinken (den røde linken fra siden foran) inn i bildesymbolet over skrivefeltet. Bildet vil da komme inn der du har markert kursoren.

[Svaap]

Slik?

 

 

-Der var hun jo...

Da skal jeg nok få det til.

 

Jeg har ikke vært så flink til å dokumentere i detalj over tid, så det vil være store hopp i tid og fremdrift som ikke det er tatt bilder.

Men jeg legger ut det jeg har, og skriver litt om det underveis.

 

Takk for datahjelp for en som virkelig føler at jeg er født i feil århundre...

[REM]

Kom igjen Svaap. Blir interessant. Prosjekttråder er alltid spennende.

[Svaap]

Litt om båten:

 

I 1994 gikk jeg og tittet på en liten skøyte som lå innefrosset på marinaen ved Frognerkilen i Oslo.

Hun virket helt forlatt der hun lå uten noe form for tildekking, med tykk is rundt seg.

Litt detektivarbeid og jeg klarte å spore opp en eier som egentlig ikke hadde tid til å ta seg av den "aldrende damen".

En beskjeden sum penger skiftet hender og jeg var lykkelig skøyteeier (Lykkelig uvitende om hvilken tilstand båten var i).

 

30 fot lang, Risørskøyte

1930 modell (Ble senere klar over at hun antakelig er eldre.)

3,0 m bred

 

 

Jeg hadde avtalt besiktigelse av båten med min onkel som har kompetanse til å vurdere tilstanden, men jeg var kort og godt forelsket og hadde ikke tid eller fornuft til å vente..

Båten ble besiktiget, og tollkniven til min onkel gikk tvert igjennom skroget (under vannlinjen) av eik... Hmmm her var det ikke bare god ved.

 

For å holde den flytende måtte jeg dykke ned under båten (etter å ha skåret ut et hull i 40 cm tykk is) og tette etter beste evne med fåretalg.

Den ble "tettere"...

 

Sommeren kom, og jeg fikk skøyta opp på land på Blommenholm hvor jeg ble plassert godt inn mot vegetasjonen så gamle eikeplanker ikke skulle sprekke for mye opp.

Første sommeren ble det skiftet 2 planker i skroget, samt noen små spantedeler.

Motoren (Mercedes OM 636) ble også byttet ut med en av samme fabrikat.

 

Ut igjen etter 8 uker på land -og det lakk som bare søren...

 

Fant ut at jeg måtte ha båten hjem for å kunne skifte ut 3-4 planker i undervannsskroget, samt noen spanter.

Bil ble leid og båten ble forsiktig løftet på og kjørt til Kløfta (svigermor hadde en stor gressplen som hun ikke var så glad i å klippe..)

 

Der ble oppdagelsen den at Damen var i vesentlig dårligere forfatning enn jeg trodde...

Planker ble tatt av skroget i baugen, og jeg kunne konstatere at forstevnen var skikkelig dårlig.

 

Bilde av forstevnen etter at jeg hadde skåret den ut:

Her var det gammel vane og et tykt sjikt med maling som holdt plankene på plass...

 

Bilde av kjølbolt som var av jern (Satt inn på 80-tallet av anerkjent trebåtbyggeri):

Ser mer ut som en gulrot av 20 mm stål..

 

Jeg tok som sagt ut forstevnen og med den fulgte også alle spantene i forskipet -de var svært dårlige.

Tok motorsagen og kappet av hele fanteriet, så båten lignet mer en liten bilferge -med baugporten oppe!

(Fikk en del kommentarer om at "Dette blir det aldri båt av igjen" på den tiden)

 

Jeg godsnakket med noen bønder her ute, og fikk anledning til å velge meg et antall store furutrær som jeg kunne felle til å lage spanter og til skrogbord.

En lokal sag dimensjonerte disse til 4" gjennomskur og 1,5" gjennomskur.

Det ble endel trær, ettersom jeg da innså at her ble det nok mer enn bare det jeg til da hadde oppdaget.

Godt å få tørket det med en gang.

 

På den tiden hadde jeg dårlig med motorisert verktøy, så spantene ble hugget ut med øks.

Dobble 4x4" spanter tar det tid å hugge ut -Jeg brukte 2,5 år på dette

 

Ny forstevn ble også laget av eik.

Denne veide forferdelig mye, og selv om den var satt sammen av 2 deler med 2 knær for sammenføyning, så slet jeg veldig med å få de opp og ned alene for tilpasning. Ble hugget til og formet med håndverktøy. (Blir sliten av å tenke tilbake på den tiden )

 

Et bilde til fra tiden med oppspanting:

 

Et stort hopp frem i tid (og en god del timer senere) så var alle spantene i skroget skiftet ut.

Det sto igjen noen små deler fra det opprinnelige, men det var heller lite.

 

Jeg kjøpte en enorm eikeplanke fra Haugestad i Vestfold (veldig gode på løvtre, spesielt eik).

Denne målte 7,5m x 37cm x 15cm.

Ettersom jeg ville ha en bredere anleggsflate for blykjølen så bestemte jeg meg for å gjøre kjølstokken bredere på midten.

Kjølen ble skiftet i sin helhet.

 

Jeg skulle nå igang med planking av skroget.

Uten noen form for erfaring på det området fra før, var jeg veldig usikker på om jeg ville lykkes med det

Men med ungdommelig pågangsmot, og en ivrig leselyst om alt som berørte temaet så gikk det også på et vis.

En god stund senere hadde jeg kommet meg ned til der "Damen" viser sine deiligste kurver (og tilsvarende vanskelig å planke):

Disse slet jeg veldig med å få til.

Skulle gjerne hatt en hjelper under plankingen generelt. Det er vanskelig å få arbeidet gjort fort nok før planken blir kald.

Blir kreativ at slike utfordringer da...lager gjerne oppheng og diverse støtter her og der, for å kunne få det til alene.

 

4" smidde skipsspiker holder plankene på plass. I støtene (skjøtene) har jeg brukt 10mm gjennomgående bolter.

 

Skroget og spantene ble hele tiden smurt med en blanding av rå linolje, milbrendt tretjære, terpentin og xylamon.

 

Flytting av båten ble nødvendig, og jeg ville stive den opp mest mulig før jeg løftet på henne.

Hadde i utgangspunktet tenkt å drive den på tradisjonelt vis, men valgte å gå for størst mulig langskips styrke og valgte å luse skroget.

Jeg sagde spor mellom hver plank ca 3/4 av bordenes tykkelse, med styrelister påspikret skroget.

Sagbladet hadde jeg på forhånd "vikket" til slik at sporet ble bredere.

Dette gav et spor som var perfekt for å få god gjennomtrengning av epoxyen -litt røffe flater.

Sporet og listene ble smurt med fortynnet epoxy, hvorpå jeg ved hjelp av store sprøyter (apotekervare) fylte sporet rikelig med fortykket epoxy før listen ble trykket inn. Sølete og skikkelig "møkkajobb" -men det ble veldig sterkt!

Her har jeg fått slipt skroget, og fortsatte den evige smørejobben.

(Litt blåved i skroget, men hun skulle alikevel males så jeg var ikke så bekymret for det)

 

(Mer kommer)

Redigert 11.Januar.2010 av Svaap (see edit history)

[TrondT]

Hei og velkommen.

 

Dette er jo et (vannvittig) stort prosjekt... , som det kan bli ganske så gøy å følge framover.

 

TrondT

[Enzo]

For meg så ser dette prosjektet så omfattende ut at jeg vil kalle det på grensen til å bygge ny båt med den gamle som mal istedet for å restaurere , duverden for en ståpåvilje om du har holdt på i 14år med denne båten.

 

hatten av

[Svaap]

Takk for hyggelige kommentarer.

 

Ja, det er et stort prosjekt og et prosjekt jeg aldri ville ha gått igang med hadde jeg kjent omfanget fra starten av.

MEN når det er sagt, så har det hele veien vært en stor glede for meg å jobbe med dette..

(Noe skal vi jo bruke tiden vår til).

 

Hadde jeg startet med et nytt skrog -ved siden av det utgangspunktet jeg hadde, så hadde jeg nok vært ferdig for flere år siden.

Der er langt mer tidkrevende i skulle kopiere seg frem -bit for bit (noen ganger uten å ha en mal i det hele tatt), enn det er å jobbe etter tegninger fra scratch.

 

Støping av blykjøl var en veldig interessant (og litt farlig) prosess:

Jeg hadde et stort smeltekar stående på leca-stein som var isolert fra varmen med vanlig glavamatter (ikke rockwool).

Glavaen tåler ikke varmen over tid, og smelter rett og slett....

Lecastein tåler heller ikke stor varme (i allefall ikke over tid), så disse begynte også å sprekke mot slutten ( )

Kan love at vi holdt en viss sikkerhetsavstand til karet.

 

Formen hadde jeg laget av finer som var massivt forsterket på utsiden for å tåle 3000 kg med bly.

Jeg hadde lest om at smeltet bly svir seg tilsvarende inn i treverket som det kryper tilbake med når det blir kaldt... Dvs at jeg skulle ende opp med en kjøl som passet til båten når den var kjølnet.

Formen ble gravd ned i bakken for å få ytterligere støtte, og så fyrte vi opp...

Det gikk fint (fikk en liten lekkasje i formen) og kjølen kom etter mye om og men på plass under båten.

(Utrolig hva man kan flytte på av vekt ved hjelp av rulle-rør)

Jeg hadde lagt inn fyllstykker inni forma for å få tilsvarende lommer i kjølen til å plassere boltene. Da slapp jeg å borre gjennom hele kjølen..

Her er skroget fått sin siste plank (The Whiskey plank, som den kalles skal feires med behørlige mengder Whiskey... -tok en lien klunk ettersom jeg ikke liker Whiskey..)

Så gikk jeg igang med å laminere opp eik til dautre (fyllstykker) foran kjølen, slik at båten får en naturlig kurve fra forstevn og ned mot bunnen.

Alt ble boltet på plass med 316 kvalitet (A4 syrefast) som jeg hadde kjøpt i lange lengder og gjenget selv. (Faktisk ikke så dyrt).

Bolt/mutter i lomme på blykjølen:

 

Glemte å skrive at akterstevnen også ble skiftet ut, sammen med dautre som er bak blykjølen.

I dette området forsterket jeg sammenføyningen mellom kjølstokk/akterstevn/dautre med et syrefast flattjern som jeg forsenket inn i veden og klinket fast gjennomgående:

 

Så var det tid for nytt ror.

Eik i 2,5" tykkelse veier sitt, og det er tungt å håndtere slike dimensjoner under tilpasning.

Men gode maler og litt tålmodighet så kommer man i mål til slutt:

 

...To be continued...

[SamH]

Det er fantastisk moro å se at du får det til som du gjør, gleder meg til å se denne på vannet igjen.

[index]

Et imponerende arbeid du har utført her! Har ikke skuta innenbords motor?

[Svaap]

Motor er inne, men jeg hadde ikke installert den på det tidspunket.

-Kommer tilbake til dette etter hvert...

[pe_ha]

Haer er det vel bare aa boeye seg i kne...

[Svaap]

Videre ble det gjort litt arbeide med å dele inn nødvendig skott.

Dette er en liten båt, så jeg ville ikke bruke for mye plass på eget toalettrom.

Laget derfor et hovedskott akkurat der masten går ned i båten:

 

Dette har en finér-kjerne og er kledd med pålimte/skrudd panel av svartor -et vakkert trevirke som ikke er så mye brukt så vidt jeg vet.

Har brukt det på flere innredningsdetaljer senere.

 

En seilbåt blir utsatt for svært store krefter under seilas, og jeg har lært at det er vktig å sørge for nok stivhet på de rette stedene.

For å hindre vridning av skroget er det viktig å sørge for at det er god stivhet mellom skrogsider og dekksbjelker, samt mellom dekksbjelkene.

Derfor laget jeg diverse knær (noen hentet fra røtter fra trær, andre laminert) som ble boltet gjennomgående.

 

Mange seilskøyter har en svakhet ved at de har store dekkshus som bryter tverrskips bjelkelag og dermed lett får bevegelse i skroget når de er utsatt for store krefter.

Jeg ville derfor forsterke området hvor hytta starter i akterkant med en bjelke som går over hele båtens bredde.

Den ble lei i få inn i ett stykke, så jeg måtte dele den i to halvdeler.

Leste om såkalt "fransk lås" som er basert på en laske-teknikk med låsekiler på midten av skjøten.

Hver ende er haket inn slik at de låser seg fast når kilene slås inn (ikke så lett å forklare, bildet er heller ikke så bra, men...).

Dette ble en sterk forbindelse som er påført lim og et par bolter i tillegg:

[Lazyjack]

Et spennende og vannvittig arbeidskrevende prosjekt. Utrolig godt gjort at du som amatør har tilegnet deg så mye kunnskap under arbeidets gang, såvidt jeg kan se er det meste gjort slik en trebåtbygger ville gjort det.

Har du noe historikk på båten? Hvem bygget den og til hva slags bruk?

[Svaap]

Man lærer av å gjøre feil, og jeg har gjort masse feil som jeg har måttet rette opp å gjøre på nytt

 

Jeg har ingen presis historikk av båten -faktisk så er det usikkerhet også om hvor gammel den er.

Det jeg fikk vite når jeg kjøpte den -og som delvis er bekreftet senere, er at den den ble bygget som en liten los-skøyte og var stasjonert som reserve losbåt på Skjærhalden, Hvaler.

 

Det var vistnok losen selv som overtok båten i privat eie, og som senere solgte den videre.

 

1930 var det vi trodde var byggeåret, men den er svært slank i akterskipet, noe som tyder på at den ikke ble bygget for å bære vekten av en tung motor.. Jeppe Juul Nielsen (Risør Trebåtbyggeri -senere frittstående konsulent med stor erfaringsbakgrunn) mener den antakelig er eldre basert på bilder av båten.

 

Jeg var innom diverse båtbyggerier i Risør-traktene, men som de sa så var det på den tiden langt flere båtbyggerier i området enn det er idag, og derfor vanskelig å si noe sikkert.

[Sleipner93]

Utrolig imponerende prosjekt! Her er det virkelig bare å ta av hatten for deg å følge med spent videre!

[Svaap]

Blir litt store hopp i tid her...men tror rekkefølgen i det jeg viser er sånn noenlunde riktig.

 

Båten ble flyttet igjen til gården jeg har bodd på de siste 6 år.

Arbeidet med å sparkle skrogsidene var veldig tidkrevende.

Hadde satt meg fore å kunne seile ut med høyglans-finish på fribordet når den ble sjøsatt -noe jeg angrer litt på.

Syntes egentlig det er penere når man kan se plankene i en trebåt...

 

Bildene viser arbeidet med losrekke og fenderlist:

Jeg skulle ha på plass en pullert på fordekket som klyverbommen skal festes mot.

Denne hadde noen interessante vinkler nederst for å felles over en bunnstokk:

Jeg laget en forsterkning mellom de to fremste rekkestøttene i form av et innfelt stykke 2" eik med et ovalt hull i på midten.

Dette for å kunne tre fortøynings-trossen inn gjennom halegattet for å settes fast mot det store kryssholtet på bildet:

Her har rekkebordet kommet på plass.

Jeg laget en bronse-plate på innsiden av halegattet for å forhindre slitasje på eika.

Bildet viser også fenderlisten jeg skar ut ifra en 1,5" eikeplank.

(overskuddet gikk til å lage ramme til nytt speil på badet i huset )

Her er jeg igang med å skjære til og tilpasse stålplater som jeg skal sveise til en kappe som går over forstevnen.

 

Denne skal ha en ring i toppen som klyverbommen skal passere gjennom.

Galvanisering av denne ble gjort med en flaske cognac som betaling.

Denne ble loddet ut på en mindre overflatebedrift i østfold, og vinneren av flasken sørget for galvanisering for meg.

(Utrolig artig å møte velvilje hos folk når de selv er båtinteresserte )

 

Neste blir motorinstallasjon:

[Hav]

..... ..... ...... ..... ........

 

...mangler ord for slikt arbeid som du legger ned her! Gleder meg til å se fortsettelsen!

 

Mvh Hav

[etape90]

Helt fantastisk å se hvilket arbeid du har lagt ned i skuta di!

Gleder meg til å følge med videre her!

Hvilket stoff er det du har på spanta, det som er grålig?

[Svaap]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger

For min del så blir prosjektet en litt "ensom" affære, ettersom jeg holder til på indre østlandet -langt ifra sjø og maritimt miljø.

Når batteriene holder på å lades ut pleier jeg å ta en liten slipp-runde for å i det minste se på andres båter og kanskje få slått av en prat med noen som deler interessen for båt.

 

Veldig hyggelig å finne et slikt forum med så stor aktivitet og så mange positive og kunnskapsrike båtentusiaster !!!

 

Til motorinnstallasjon:

Tidligere så sto det en 4 syl Mercedes OM636 som i og for seg var grei.

Jeg fikk en lekkasje i varmveksleren som gjorde at den ikke fikk opparbeidet riktig trykk (?) og tømte seg selv for vann (lekkasje i topplokket).

Følgene av dette var at motoren ble varmere enn den skulle og oljetrykket sank.

(Jeg er usikker på logikken her, men det var nå i allefall det jeg ble fortalt av de som hadde greie på motor).

 

Hadde egentlig et savn til Dunk-Dunk lyden jeg hadde i snekka mi før, og ville svært gjerne ha en SABB ombord ettersom de motorene er uslitelige og pålitelige.

Eneste ankepunktet er at de også er TUNGE

 

Jeg kom over en 22HK sabb på Finn og ringte.

Hørtes grei ut -ble enige om pris og gunstig transport fra Vestlandet.

Motoren så fin ut og jeg var veldig spent på å få den startet opp..

Startet gjorde den etter hvert, men jeg syntes det var lite kompressjon i den..

-Ikke ville den gå skikkelig på tomgang heller...

 

En velvillig selger som gjerne så at også kjøper var fornøyd, gikk med på å ta motoren i retur (godt at sånne fortsatt finnes).

Ny motor kom etterhvert på plass på gården, og denne virket mye "strammere".

 

Litt vask og lakk og den så riktig så flott ut:

 

Motorbedding ble laget av stål (skal legge tynn gummi mellom motor og bedding for å redusere "litt" å vibrasjonene...):

Jeg er ingen sveiser, men fikk høre av en som kan det at;

"En stygg sveis er som regel dårlig.... og en pen sveis er ikke nødvendigvis bra..."

(Det var den oppmuntringa).

-Gjorde endel prøver og forsto at det var viktig å lage fuger som sveisen skulle forbinde stykkene i.

Forsøkte å banke i filler det jeg hadde øvd på, men det satt godt gitt.

 

Motoren ble løftet på plass med gravemaskin og talje.

Det gikk veldig fint og båten økte plutselig sin vekt med 420 kg (Sabben er tung)..

 

 

Nå visste jeg hvor motoren hørte hjemme, så da var det å ta ut plass til aksling i akterstevn og ror.

Spennende prosjekt som jeg nølte litt med å kanskje sette bort til fagfolk -men igjen; mye man kan lese seg til

 

Motoren ble hevet med talje så jeg hadde fri tilgang under den.

Snorer ble strukket fra faste punkter så jeg var sikker på å få riktig retning og høyde på senterhullet i stevnen innvendig.

Deretter borret jeg et lite hull (ca 10mm), og økte gradvis til jeg var oppe i ca 15mm.

Når jeg visste hvor senter ville bli utvendig, så tok jeg ut omtrendtlig det jeg antok propellen måtte ha av klaring. Justeringer kunne komme senere.

Så laget jeg en styreanordning innvendig i båten og utvendig, med en lang stang som gikk gjennom det hele.

Midt på denne sveiset jeg fast et hullbor-blad (type sag-bor?) som skulle spise ca 60cm seig eik

Phu.. nå skulle det borres....

[Svaap]

Hei etape90

(Jeg har fulgt strengen din med interesse -grattis med stooor båt)

Har nesten kjøpt en like stor båt selv, men traff på noen larver....lignet veldig på de du hadde bilder av...

Kan kommentere det på rett plass litt senere.

 

Det grå du ser på spantene er rett og slett maling..

Alt trevirke er sauset inn med linolje, tjære og terpentin i flere år.

Jeg liker at det er rene flater i båten, og ser at de spesielt i UK og USA bruker ofte maling -også innvendig.

(Vet det er kontroversielt, men jeg har tro på at det funker).

[Ben Sin]

Jeg er også mektig imponert!! Det du har gjort her står det stor respekt av. Gleder meg til hvert nye innlegg du kommer med.

 

Kjør på!!

[Svaap]

Å borre i eik ble en utfordring. Hullet skulle være 52mm i diameter, og det krever en relativt kraftig drill som skal tåle den jobben gjennom 60cm med nytt, hard trevirke. Jeg hadde en Makita drill som har vært tro i flere år, men den gav opp etter en drøy halvtime.

Så gikk jeg til anskaffelse av en nedgiret mørtel-rører (riktignok fra Europris), men den var såpass nedgiret at jeg gav den et hederlig forsøk..

 

Etterhvert som den gnagde seg gjennom virket måtte jeg trekke ut og høgge vekk "proppen", og så på'n igjen.

Tok meg totalt nesten 1,5 timer å komme igjennom eika, og da luktet det flytende plast av den nyinnkjøpte drillen

Hullet ble som det skulle bli og jeg var hoppende fornøyd.

Akslingen smatt inn der den skulle og alt så veldig fint ut

Uttaket i akterstevnen og roret er senere justert og pyntet på.

 

Skøyta har en solid gaffelrigg -20cm i diameter ved dekket som er 13,5 meter lang.

Trykket ned mot bunnen av båten gjennom masten er i visse forhold ekstremt høyt. Jeg har lest at 1,5 x båtens vekt kan slå ned gjennom den ved at vantene (vaierne) er med på å presse den nedover ved krengning.

I mitt tilfelle vil det kunne si ca 15 tonns trykk ned mot mastefisken (fundamentet for masten i bunnen av båten).

Jeg ville være siker på at dette var et solid punkt på båten så jeg gjorde en kraftig forsterkning først gjennom solide bunnstokker.

Disse laget jeg av 6mm stålplater som fulgte spantenes kurve fra bunnen og 1 meter til siden fra midten.

Denne platen ble knekket i bunnen, slik at boltene til ballastkjølen gikk gjennom det hele. Den ble også boltet sideveis inn i spantene.

Platene ble varmgalvanisert før montering.

 

Braketten som går på tvers av bunnen, og som gir anlegg til hudplanken er boltet gjennom stålplaten jeg beskrev først.

Alt dette gjør meg sikker på at i denne båten skal ikke bunne trykkes ut som følge av mastetrykket (Som dessverre skjedde med "Christiania")

Veldig mange båter opplever lekkasjer på grunn av for liten styrke her.

 

Selve mastefisken laget jeg i eik (2,5 meter lang og drøye 20 cm bred, og 15 cm høy.

Det skulle gi en stiv drager som fordeler trykket godt.

Ble bygget av to deler og limt sammen:

For at ikke limet skulle være eneste forbindelse valgte jeg å klinke 12mm bolter vertikalt og horisontalt. Horisontalt for at ikke selve mastefisken skulle kunne sprenges.

Det utviklet seg dessverre en tørkesprekk i forkant av mastefisken, men den sagde jeg opp og luset inn et nytt stykke.

 

Her er den på vei inn i båten med gjennomgående bolter som trekker den godt ned.