Hva gir deg mest gleder? En tur på havet, eller "veien dit"?

[OnkelDonald]

Har fundert litt den siste tid.. Jeg tror kanskje jeg liker "veien til sjøen" bedre enn det "å være på sjøen". Det er kjempekos med en ordentlig utpåtur med familien, eller gode venner.

 

Men hobbyen "båt" innebærer ikke nødvendigvis mest utpåturer. Det er oppgraderinger, oppussing, planlegging, innkjøp av utstyr, installasjon av ditt og datt. Det å klø seg litt i huet i garasjen sammen med en kamerat, mens vi fabler om hvordan vi best skal løse et eller annet problem med båten. Det å lene seg tilbake og nyte en kald pils, mens man beskuer en vellykket installasjon av et eller annet. Det er for meg den største kosen med båt, og det varer hele året. sommer som vinter.

 

Bonusen er noen få dager med solskinn på øya i løpet av sommersesongen.

 

Hva med dere? Hva gir deg mest gleder... en tur på vannet, eller "veien dit"?

[MajorAndy]

God pointe!

 

Jeg havde en bekendt i havnen, der købte en Meridian 345 for et par år siden. En dag jeg sad i båden og fixede en defekt vinduesvisker kom han forbi og betragtede mig. Så fortalte han, at han synes der var virkelig meget arbejde med båd. Han ville bare helst havde det med båden som med bilen: Sætte sig ned, dreje nøglen og sejle. Alt det med reperationer og vedligehold gad han ikke. Da anede jeg, at bådlivet nok ikke var for ham.

 

Et år senere var hans båd solgt igen.

 

Båd-hobby er helheden: Den lange vinter, forventningen, forberedelserne, planlægningen, forbedringerne, ønskerne, trefodssygen og vedligeholdet. Men også den spontane tur i godt vejr, aftenturen med et par venner, "gutteturen" og ferien til ukendte steder. Så det er ikke et enten-eller. Man skal holde af begge ting for at trives med båd som hobby.

 

 

Andy

[roeren]

Helt klart at "veien dit" har minst like mye sjarm som selve båtbruken - selv om jeg prinsipielt synes denne er grunnleggende viktig. Jeg har filosofert litt over dette, og kommet til at dette med å fundere ut løsninger sjøl, få ting til når jeg lager det, og se om det funker etter planen, er tilfredsstillende i seg selv.

[Bartesam]

Bonusen er både å være på vannet og være på vei. Har en båt som har marsjfart rundt 10 knop, så jeg har ikke hastverk for å komme fram

[nives]

Har etter noe fundering, og selvransakelse kommet til at å vere på vannet er viktigest. Hadde nok ikkje kost meg med forberedelser uten at målet og forventninger var båten på vannet. så.............................................Men for all del. Forberedelsene er en viktig del på veien til belønningen.

Redigert 8.Mai.2010 av nives (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Båd-hobby er helheden: Den lange vinter, forventningen, forberedelserne, planlægningen, forbedringerne, ønskerne, trefodssygen og vedligeholdet. Men også den spontane tur i godt vejr, aftenturen med et par venner, "gutteturen" og ferien til ukendte steder. Så det er ikke et enten-eller. Man skal holde af begge ting for at trives med båd som hobby.

 

Og drømme båten er et vrak. Da får man full uttelling for "veien dit".

 

For meg begynner båtlivet når fortøyningene er kveila og fenderne tatt inn.

[Mariell]

Er nok det å være på vannet som gir mest gleder. Men puss og oppgraderinger har også sin sjarm.

så lenge helsa holder vil jeg aldri sette bort den jobben. En jobb som jeg forøvrig ligger langt etter skjema med i år.

Etter hva jeg kan se av kalender og planer, vil siste polering og oljing foregå i uke 25.

[Sjeldenutpå]

.... ofte er jakten etter å oppnå scoring større kick en å få dyppa den..... Men en mister gløden til å drive jakt, dersom en aldri får napp. Så ja takk begge deler

[nomen]

Må si at jeg liker begge deler,og det er ikke bare båten som "utsettes" for fikse ideer og selvkonstruerte løsninger.

 

Allikevel må jeg si at når jeg er ferdig med å manøvrere meg ut fra brygge/havn,får satt meg ned og fyra en "rødmix" da er livet på sitt beste.

[OnkelDonald]

Jeg har filosofert litt over dette, og kommet til at dette med å fundere ut løsninger sjøl, få ting til når jeg lager det, og se om det funker etter planen, er tilfredsstillende i seg selv.

 

Netopp!

 

 

.... ofte er jakten etter å oppnå scoring større kick en å få dyppa den..... Men en mister gløden til å drive jakt, dersom en aldri får napp. Så ja takk begge deler

 

hahaha, vel sagt!

[Steffen]

Jeg gleder meg bare til jeg kommer ut på sjøen. Nytt overbygg på båten har gjort at veien er blitt lang, og jeg begynner å bli litt lei. Det skal bli deilig å bli så ferdig at båten kan sjøsettes og brukes :)

[Bonita I]

Må for egen del si at dette er ikke et enten eller: Gleden av vedlikehold, nye "duppeditter" som installeres, modifisering ..... og gleden ved at det virker - sammenholdt med det å være på sjøen - det er det som gir den STORE gleden.

At båt-venner eventuellt kommenterer positivt det en måtte ha "fikset" gir selvsagt en eksta god følelse.

Men til syvende og sist er det å kunne bruke maaaange timer på vedlikehold, "fiksing" og planlegging (og myyyye tidpå BP ) - og ikke minst å sette pris på at en får lov/har anledning til å få være på sjøen -alene eller med gode venner - det som gir meg den TOTALE GODE opplevelsen ......

[Jens_P]

Livet har endret seg med årene. Tidligere var puss og vedlikehold vel så viktig som bruk av båten og tid ombord. Nå dabber interessen for vedlikehold av og gleden ved bruk øker. Fortsatt er gleden ved å vite at ting virker og det ser pent ut stor, fordi det er jeg som har gjort alt. Men gleden ved stadig måtte reparere eller modifisere noe taper seg til fordel for gleden ved bare være om bord og nyte livet.

Redigert 8.Mai.2010 av Jens_P (see edit history)

[Double Weber]

Jeg har brendt meg før på å hause opp forventninger til båtlivet mens jeg holder på med et båtprosjekt om vinteren. Har tidligere sett for meg at "denne" sommeren kommer til å bli helt fantastisk, forde nå har jeg den rette båten som skal sørge for det. Har kost meg glugg i hjel med løsninger og mestringsfølelse og bygd opp et enormt press på meg selv om å "få den perfekte sesongen".

Det funker ikke. Virker heller mot sin hensikt.

 

Så denne sesongen håper jeg at jeg er bedre forberedt på hva som vil komme og hva som ikke vil komme. Hvis jeg bare kan skru ned forventningene, og heller benytte de muligheter som dukker opp, uten å være forutinntatt, så tror jeg det blir en brukbar sommer.

 

Slik jeg ser det er det "lettere" å få glede ut av forberedelser, mekking og funderinger. Det er færre menneskelige faktorer inni bildet. Mere "rett" og "galt". Og gevinstene kommer løpende på et bånd.

 

Men når det er sagt gleder jeg meg til å få båten ut på sjøen, for DENNE sommeren kan ikke annet en å bli enorm. Så mye som jeg har jobbet.

Redigert 9.Mai.2010 av Double Weber (see edit history)

[Pledd 74]

Tidligere har jeg gledet meg mest til bruken på vannet.

Men etter jeg bestemte meg for å bytte maskin i år så har "veien dit" vært utrolig givende. Forbedringer og rengjøring og lakking av motorrom, legge om litt elektrisk, lakke motordeler som skal følge med over på ny-maskina osv osv. Planlegge, kjøpe inn uten å stresse gjør det til en fin hobby.

Men motivasjonen er tankene og bildene i hodet hvordan ny maskina og motorrommet vil komme til å se ut + "drømme dagen" på sjøen med gode venner, holmer, grill, telt osv.. Det som er litt morsomt er at om jeg får meg 2-3 KNALL-turer i løpet av sommeren så er det verdt ALT strevet, pengene..

[withsmann]

¨For meg er det selve turen på sjøen som gir meg glede

[2xDiesel]

Hverken kona, hus eller bil får i nærheten av den ommtanken en båt får! Til gjenngjeld må de virke prikkfritt hele året gjennom, mens hvis båten gir deg en 5 - 6 "smeigedager" har den liksom gjort jobben sin og er verd hver krone og hver time!

 

Når det er sagt, noe skal man jo tuste med!

Redigert 9.Mai.2010 av 2xDiesel (see edit history)

[Otto R]

Begge deler gleder, men den største gleden er å være på sjøen , med godt vær med eller uten gode venner :)

[Wasco]

For meg er det utvilsom veien dit som er mest spennende.

Men det er vel en betingelse å ha den innstillingen for å kunne overleve som trebåteier.

[Pjolter]

Begge deler, men uten tvil er det å være på sjøen som gjør at jeg har den hobbyen..

 

Mvh

Pjolter