Hvor mange har opplevd taubrudd?

[MrQuiet]

Jeg lurer på - Hvor mange her har opplevd at fortyningstau/ankertau har røket? Hvilken type og tykkelse var dette tauet? I hvilken sammenheng? Da tenker jeg ikke på brudd som følge av feil eller uvettig bruk eller oppbevaring. Ei heller som følge av feil bruk av knuter/spleising. Jeg tenker på brudd ene og alene som følge av at lasten har vært for stor.

 

Grunnen til at jeg har lurt litt på dette er at vår nye 17" Yamarin kom med et 14mm ankertau, med bruddstyrke 3200kg. Jeg spurte hvorfor, og fikk til svar at "alle" ville ha 14mm så dette var "standard". Men som ingeniøren jeg er så følte jeg ikke at svaret var helt tilfredsstillende ...

 

Jeg kan ikke tenke meg at kryssholtene tåler 3200kg last, i alle fall ikke i alle retninger. Med 2x familiebil hengende i kryssholtene føler jeg meg rimelig sikker på at disse hadde forlatt skipet. Kan heller ikke tenke meg at de små bladene på 6 kilos paraplydreggen som også fulgte med tåler 3,2 tonn ...

 

Jeg ser for meg at 14mm har blitt "standard" for å gi litt spillerom for slitasje og litt tykkelse for å gjøre det enkelt å knytte, men utover det så ser jeg ikke behovet. Ulempen for meg er at ett 14mm tau fyller kryssholtet helt og så er det vanskelig å samle/kveile 40meter 14mm tau.

 

For å matche styrken i paraplydreggen (og kryssholtene) ser jeg for meg at et 10mm tau, med bruddstyrke på 1500kg burde være tilstrekkelig.

 

Hva synes menighten om dette? ;)

[småbåtentusiasten]

14 mm tau av høyeste kvalitet ble Gnafset av i løpet av 14 dager på høsten.

Antagelig fordi båt som har snurret rundt bøyen som hadde rur på undersiden.

Båten hang i stålwire som var låsingen fast til båten.

 

God grunn til å bruke tykt ankertau, min 12 mm: Det sparer hendene betraktelig hvis du har "kontor"-hender.

[avmønstret5]

Ja riktig, tautykkelse ikke bare om bruddstyrke, men også i stor grad om slitestyrke og handteringsvennlighet (fortøyningstau).

[Honduras]

Enig med SBE... 14mm ankertau er behagelig å hale opp, samt at det rent psykologisk gir følelsen av å være "skikkelig bra".

At det rent fysisk er grovt overdimensjonert i de fleste sammenhenger er til å leve med...

[Komodo]

Bruddstyrken på fortøyningstau og ankertau er nesten irrelevant. Det er slitasje og gnaging som tar livet av tauet. Du sier se bort fra feil og uvettig bruk, men det er allikevel greit å ta høyde for uforutsette belastninger. Et annet moment er at tykke fortøyningstau blir tyngre og virker som en fjær i seg selv. Dersom båten blir liggende å nappe i en tynn hyssing er det ikke særlig behagelig ombord. Jeg kjøpte to nye fortøyningstau i sommer. De var 18mm og meget behagelig å håndtere, og da har jeg litt å gnage på også

[småbåtentusiasten]

Vedr "40 m er langt å kveile".

Jeg har delt mitt 50 m ankertau i to kveiler og lagt ski-stropp rundt "toppen" av kveilen på hver for å holde dem samlet. Mellom hver kveil er det et par meter løst tau slik at jeg enkelt kan feste i kryssholtet FØR jeg hiver ankeret.

Mye lettere på den måten. Bruker sjelden kveil nr 2 annet enn når jeg er på ukjente steder på svai og nattens vind kan dra hardt.

Redigert 9.August.2010 av småbåtentusiasten (see edit history)

[nordan family 27]

At tauet har 3200 kg i bruddstyrke når det er nytt er en ting - men hvor lenge har det det?. I båtmagasinet for en tid siden (eller har det blitt år siden?) var det testet bruddstyrken på disse bondene (anker-line) som brukes til dregg og som rulles opp. Selvom bruddstyrken var veldig høy på nye, så tok det ikke lang tid før den var halvert og enda mer redusert enn det.

 

Nå vet jeg ikke hvor lenge tau opprettholder sin bruddstyrke.

Redigert 9.August.2010 av nordan family 27 (see edit history)

[Sjørøveren]

Jeg har vært med på at et Ankarolina flatbånd nesten var kuttet av da vi dro opp dreggen. Dette var i utgangspunktet godt overdimensjonert mht bruddstyrke og nesten nytt, men det hjelper ikke hvis det blir liggende å file mot ett eller annet.

 

[småbåtentusiasten]

Nysgjerrig:

Sjørøveren: "nesten brudd" ..."liggende å file mot ett eller annet":

Var det min 3 meter kjetting nederst mot ankeret/dreggen da?

[Mouche]

Har inntrykk av at solen er flink til å "spise" tau/bånd (og det meste annet også), og det kan kanskje være et problem med de båndene som henger fint kveilet opp på rekka i beste solsteken?

[Frivakten]

Tauene bør også ferskes ofte. Saltkrystallene gnager i det skjulte.

[Tintin]

12mm tau ble nesten gnagd av i løpet av en natt med kuling. Hadde to andre tau til samme moringen, festet mer hensiktsmessig og med fjær. De var ikke utsatt for gnag i det hele tatt.

[MrQuiet]

Ok! Så oppsummert så er det flere her som tenker at man kjøper seg sikkerhetsfaktor mot gnikk, og mot elde som følge av lys og salt,ved å bruke 14mm kontra 10mm. Det leder meg til å ønske meg et 10-12mm tau som har en ytterstrømpe som beskytter mot elementene og en kjerne som tar opp strekkreftene og svikter unna for å dempe de dynamiske lastene. Litt sånn som klatretau egentlig.

 

Noen som vet om noe slikt finnes?

 

 

Argumentet over om at det er mer behagelig (tolket av meg til å bety mindre rykk når båten "stopper i tauene") ved å bruke tykkere tau kontra tynnere, skjønner jeg ikke i det hele tatt. Hvis man har to tau med samme materialer, det ene med tverrsnitt 100mm2 (ca. ø12) og det andre med tverrsnitt på 200mm2. Hvis disse tauene påføres samme strekklast, vil det tynne tauet forlenge seg med doble lengden ift. det tykke tauet. Med en dynamisk last slik som gange/rykk som følge av bølger vil det tykke tauet stoppe båtens bevegelse på halve lengden av det tynne, som igjen betyr at den negative akselerasjonen (ubehaget av at båten stopper i tauene) er høyere for det tykke tauet enn for det tynne.

[volvo_penta_]

Tror ikke du må være fullt så teoretisk for at du skal forstå dette her. Ett tyngere tau er med å bremse opp båten før det strammer seg slik at det ikke ligger å napper i båten konstant som en hyssing vil gjøre. Dette er som nevt over for å øke komforten litt ombord!

[Twilight]

Er enig med din første tolkning. Tror ganske bestemt at flettet ankertau er konstruert nettopp slik du beskriver din erfaring med klatretau i forhold til slitasje, bortsett fra at det er "bly" les: tyngre materiale i kjernen som sikrer at tauet synker.

 

Som ellers i verden; om du er sikker på at marginene ikke på noe tidspunkt overskrides... følg dem!

 

"Tommy" i "Calvin & Hobbes" spurte jo faren sin hvordan man visste at en bro tålte vekten av et gitt kjøretøy.... og som ingeniør vet du jo svaret

[aileenll]

tykt tau kontra tynt tau: Når det gjelder, og du og kona di drar alt dere kann i tauet for å ungå en uheldig situasjon, da skjerer de tynne tauet seg inn i hendene dine slik at du ikke greier å ta i like mye som du vil klare med det tykke tauet.

Dersom du av en eller annen grunn må taues i høy sjø, så vil du sette pris på tauets ekstra bruddstyrke når din båt og slepebåten, beveger seg ute av fase i bølgene.

Når det gjelder myke bevegelser og tykt og tynt tau, så må du sette opp et vektor regnestykke, der tauet er en vektor, midt på tauet påvirkes tauet av en vektor vinkelrett på med kraft lik tauets tyngde. Se på det og tenk på hvordan denne kraften påvirker kreftene som virker mellom tauets ende punkter. om du ikke skjønte det, så kan du tenke over hvorfor kraftverket ikke strekker sine kabler til rette linjer!

[Golden Gate 37]

[sitatslettet]

Ok! Så oppsummert så er det flere her som tenker at man kjøper seg sikkerhetsfaktor mot gnikk, og mot elde som følge av lys og salt,ved å bruke 14mm kontra 10mm. Det leder meg til å ønske meg et 10-12mm tau som har en ytterstrømpe som beskytter mot elementene og en kjerne som tar opp strekkreftene og svikter unna for å dempe de dynamiske lastene. Litt sånn som klatretau egentlig.

 

Noen som vet om noe slikt finnes?

 

 

Argumentet over om at det er mer behagelig (tolket av meg til å bety mindre rykk når båten "stopper i tauene") ved å bruke tykkere tau kontra tynnere, skjønner jeg ikke i det hele tatt. Hvis man har to tau med samme materialer, det ene med tverrsnitt 100mm2 (ca. ø12) og det andre med tverrsnitt på 200mm2. Hvis disse tauene påføres samme strekklast, vil det tynne tauet forlenge seg med doble lengden ift. det tykke tauet. Med en dynamisk last slik som gange/rykk som følge av bølger vil det tykke tauet stoppe båtens bevegelse på halve lengden av det tynne, som igjen betyr at den negative akselerasjonen (ubehaget av at båten stopper i tauene) er høyere for det tykke tauet enn for det tynne.

 

Og hvorfor ikke bare benytte en daumann?

All rykking opphører, og du får et jevnt drag i ankerlina som holder båten ute fra land uansett om det blir forskjell i tidevannet.[/sitatslettet]

[Frivakten]

Ok! Så oppsummert så er det flere her som tenker at man kjøper seg sikkerhetsfaktor mot gnikk, og mot elde som følge av lys og salt,ved å bruke 14mm kontra 10mm. Det leder meg til å ønske meg et 10-12mm tau som har en ytterstrømpe som beskytter mot elementene og en kjerne som tar opp strekkreftene og svikter unna for å dempe de dynamiske lastene. Litt sånn som klatretau egentlig.

 

Noen som vet om noe slikt finnes?

 

 

Klatretau har jeg dårlig kjennskap til, men det er i det marine miljøet at utvalget av trosser og tau er størst. Også tau med fjærende egenskaper egnet for fortøyning. Helt kurant og finnes vel i de fleste båtsjapper.

[Smurph]

Marlow 12mm multiplait, eller tilsvarende, er både sterkt nok, elastisk og enkel å håndtere. Anbefales!

[Daffy]

Et annet moment er at tykke fortøyningstau blir tyngre og virker som en fjær i seg selv. Dersom båten blir liggende å nappe i en tynn hyssing er det ikke særlig behagelig ombord.

Jeg tror dette er største årsaken.

Et tykkere/tyngre tau vil også fungere som en daumann

[Christensen]

10mm er fendertau!

[jernkjøl]

Klatretau og fortøyningstau er produsert ganske likt for å gi en viss strekkbelastning, som regel mellom 8-15%. Disse egenskapene får begge tautypene ved myke fibre og kordellfletting. Tau til fall og liner på seilbåt har mer statiske fibre, og lite til ingen fletting.

I prinsippet vil et tau på bare 300 kg bruddstyrke kunne holde en ganske tung båt (3-4 tonn) hvis belastningen på tauet var mest mulig konstant.

Prøvd å taue en bil? Rykker en til ryker slepetauet. Myk og rolig start og en kunne hengt på en bil til før slepet røyk.

 

Enig i at tauets tykkelse letter håndteringen betraktelig, men en så kraftig bruddstyrke som 3200kg er overdreven. Litt kjetting nederst på dreggen for å spare tauet for slitasje langs bunnen, og en daumann eller to vil redusere strekkbelastningen på tauet enormt.

 

Feks. vil størrelsen på sjakkelen og knuten en bruker ved dreggen fort halvere taustyrken. Kjærringknute og tynn sjakkel kan redusere taustyrken med 60%, mens åttetallsknute med større sjakkel i underkant av 30%.

 

Riktig og skånsom bruk,kontra uvørn bruk bestemmer i stor grad hvor kraftig ankertauet må være.

 

Har opplevd at dreggtauet har røket i knuten på dreggen. Kastet dreggen til sjøs, og litt tau som hektet seg fast i dørken ga et rykk kraftig nok til å sende dreggen alene til Kong Neptun.

Redigert 9.August.2010 av jernkjøl (see edit history)

[index]

Grunnen til at jeg har lurt litt på dette er at vår nye 17" Yamarin kom med et 14mm ankertau, med bruddstyrke 3200kg. Jeg spurte hvorfor, og fikk til svar at "alle" ville ha 14mm så dette var "standard".

 

Du hadde klart deg helt fint med 12mm, ikke noe problem! 10mm hadde kanskje holdt for bruddstyrkens del i rett kvalitet, men blir ubehagelig å håndtere. Så jeg ville gått for 14mm.

 

 

Har opplevd at dreggtauet har røket i knuten på dreggen.

 

Hvorfor bruke knute til å feste tauet til dreggen? En spleis med kause er da en mye bedre løsning?

[Sjørøveren]

Nysgjerrig:Sjørøveren: "nesten brudd" ..."liggende å file mot ett eller annet":Var det min 3 meter kjetting nederst mot ankeret/dreggen da?

 

Jepp, båndet var neste filt av etter et par døgn i Eidssund ved Ombo (Ryfylke). Tydelig at det har ligget og filt mot ett eller annet, men har aldri undersøkt hva som fantes på bunnen her. Kan vel være en stor stein, ei undersjøisk fjellhylle, skipsvrak..? Har iallfall ikke ankret opp på samme stedet seienere.

 

Det var kjetting nederst mot dreggen, men usikkert om denne var mer enn tre meter.

[jernkjøl]

Øyespleis er selvfølgelig det beste Index, men det gir ikke mindre svekkelse i tauet da "løkken" blir det svakeste punktet.