Jump to content

Hallberg Rassy 37, med mange utfordringer ifølge eier


baatsman

Recommended Posts

- og at feilene ikke var tilstede ved overlevering av båten!

 

Hovedpunktet her er jo hvordan skroget er bygget.

Eneste måte å finne ut er hammer, ultralyd eller kjerneprøve.

Og det er svært uvanlig ved kjøp av lystbåt. På båter som individuellt godkjennes er kjerneprøven vanlig. Faller kjernen fra hverandre underkjennes båten.

Jeg syner det er merkelig at en sprekk i en bunnstokk avfeies som kosmetisk.

Link to post

Jeg synes denne kjøperens fremgangsmåte er meget spesiell .Hvorfor kjørte han saken på nett og i alle media før retsaken.

 

 

Det kan skyldes flere ting. Det ene kan være at han føler seg tråkket på. Som igjen fører til han blir skadefro. Men igjen dette trenger ikke angå selve båten, men kun igjennom "ord er makt"

 

Uansett, en sak har altid 2 sider. Uansett en kjedelig sak for begge parter.

 

Men for fremtidige nye HR kunder, vil nok dette føre til en større internkontroll av HR, som igjen gir kundene en større trygghet.

Vi sees!

Link to post

Hallberg-Rassy skriver under 'News':

(29 August 2010) A Swedish Hallberg-Rassy 37 owner who got his new

boat delivered spring 2008 has after two years sailing claimed to get,

among other things, a new boat and a lot of money from the yard. This

case has now been legally trialled. The verdict came today and is

fully in favour for Hallberg-Rassy who won the case.

 

Troværdigheden brister endnu engang for HR idet de skriver "has after two years sailing claimed to get,,,bla, bla, bla"

 

Men hva' - når sagen er vundet kan man åbenbart skrive hvad man vil,,,uagtet at båden har stået på land i 1.5 år ud af 2 !!!

 

/BMF :puke:

Sejlerlivet skal vurderes over flere sæsoner + Glæden ved at sejle er glæden ved at glæde sig

Link to post

Jeg har drillet hundretals eller tusentalls i forskjellige båter gjennom tiden. Der laminat er tykt hører de mer til regel at noe gir seg ved drillinga. Men de har faktisk hent mer på dem båtene noen her elsker mer en sin kona, mest på grunn av den begrensinga lommeboka har.

 

Nå er jeg litt usikker på hva du mener her.

 

Men mener du at ved tykt skrog gir laminaet seg, mens ved tynt laminat holder laminatet seg sammen.

 

Men hva har det med lommeboken å gjøre. Forklar dette nærmere?

Vi sees!

Link to post

Men for fremtidige nye HR kunder, vil nok dette føre til en større internkontroll av HR, som igjen gir kundene en større trygghet.

 

Den store taperen i denne saken så langt må vel være fagekspertisen?

 

Hva hjelper det med mer internkontroll når så mange "eksperter" greier å trekke så ulike konklusjoner om det samme skroget?

 

Jeg synes det er helt utrolig at man f.eks ikke klarer å bli enige om årsaken til at kjerneprøver splittes.. Det burde da være rimelig enkelt å se forskjell på dårlig vedheft eller mekanisk (over)belastning?

 

Hvis materialkontroll av gassfiberarmert polyester er en så usikker øvelse bør vel kontrollfunksjonen snarest overtas av Snåsamannen....

Link to post

Red; Svar til Servicmannen om billigbåter.

 

Inntil det motsatte er bevist ville jeg ikke følt meg tryggere i en mer "kostbar" båt enn en "rimeligere" båt.

 

En del kostbare båter blir kostbare fordi det er bygget lite rasjonelt. Enkelte fabrikater har en rasjonell byggemåte og blir da betegnet som billige.

 

Er tryggheten bedre i en såkalt "kostbar" båt, enn en "rimelig" båt. Eller er det kun kvalitetsfølelsen som er bedre. Det flakser nå flere tupperware båter på de fleste hav enn såkalt kostbare båter.

 

Jeg vet ikke, men tror heller at kvalitetsfølelsen er høyere. M a o dvs at tryggheten ikke trenger være bedre.

 

En maskinprodusert båt er stort sett jevnere bygget enn en båt som er håndbygget.Det vil si at

humøret til personen "bestemmer" kvaliteten i en viss grad på en "håndbygget".

 

Men til og jeg kan ta feil :cool:

Redigert av baatsman (see edit history)

Vi sees!

Link to post

En maskinprodusert båt er stort sett jevnere bygget enn en båt som er håndbygget.Det vil si at

humøret til personen "bestemmer" kvaliteten i en viss grad på en "håndbygget".

Der mener du eksempel en kjent sak der dem som laminerte ned i brunner i cockpit og dem som gikk etterpå og smurte på topcoat tilsette ikke mer herder en at blandingen varte hele vakten. Lufttørket polyester er ikke uvanlig sak der tinger skal gå fort for seg.

Link to post

En maskinprodusert båt er stort sett jevnere bygget enn en båt som er håndbygget.Det vil si at

humøret til personen "bestemmer" kvaliteten i en viss grad på en "håndbygget".

 

Hvem bygger denne maskinproduserte båten hvor det ikke er behov for håndopplegging av laminatet.

 

Forøvrig er jeg enig, en båt er en båt, stort sett, og ut i fra det som har kommet frem så langt så virker det som om HR bruker de samme materialene i skrogene som selv de billigste produsentene. Til den prisen de forlanger burde det vært støpt i epoxy, og i verste fall vinylester, ikke polyester.

Redigert av adeneo (see edit history)
Link to post

Jeg mener det jeg skrev:

 

Trygghetsfølelsen min er ikke mindre i rimelige båter, enn i mere kostbare båter. Ref. Byggemåte.

Selvfølgelig ingen regel uten untak. Skal ikke gå god for alle

 

Jeg mener båtbransjen ligger mange år bak f eks bilbransjen. Aktørene i båtbransjen mener jeg er "amatører" i forskjell til bilbransjen. Og jeg mener ikke kun kundehåndtering. Men fra A til Å

 

En rimelig bil trenger nødvendigvis ikke være mindre trygg, men kan være mindre komfortabel underveis.

Redigert av baatsman (see edit history)

Vi sees!

Link to post

Jeg mener det jeg skrev:

Trygghetsfølelsen min er ikke mindre i rimelige båter, enn i mere kostbare båter.

Om man føler seg trygg eller ikke mtp båttypen har vel mer med båttypen enn prisen å gjøre så jeg er enig, en båt kan være så solid den bare vil men om den knaker og smeller i bølgene så føler man seg ikke like trygg som om den går mykt og tungt gjennom bølgene.

 

Trygghet handler også om å være i en båt som ikke sliter ut mannskapet men det er jo en helt annen diskusjon

Link to post

Der mener du eksempel en kjent sak der dem som laminerte ned i brunner i cockpit og dem som gikk etterpå og smurte på topcoat tilsette ikke mer herder en at blandingen varte hele vakten. Lufttørket polyester er ikke uvanlig sak der tinger skal gå fort for seg.

 

Jeg hadde en lengre samtale med en en taksmann for et av våre større forsikringsselskaper her om dagen. Han kunne fortelle om forhold der man starter bygging av skrog på fredag ettermiddag, avslutter halvferdig jobb. Starter videre på mandag morgen med å rulle på nye lag med polyester/matte. Man kaster ikke bort kostbar tid med å slipe det herdede laget før man legger på det nye. Han kunne fortelle om en båt som dasket borti en grunne og ble tatt på land. De så en langsgående sprekk i skroget parallelt med kjølen. De kutten inn noen millimeter i et rektangulært snitt. Ingen kraft trengtes for å ta ut rektangelet, biten datt ned på bakken av egen vekt. Båten ble tatt tilbake til verftet. Snudd på hodet, ytterste laget høvlet av og støpt opp på nytt. En annen seiler hadde seilt fra Sverige til Karibien. Derfra inn i Middelhavet. En dag så han en en bit av en plastbåt flytende ved siden av. Den bergede biten var båtens eget rorblad. Etterkontrollen viste at rorakslinegen ikke hadde påsveiset de forskrevne avstiverene som skulle holde rorbladet. Takstmannen kom med en drøss med eksempler, egentlig relatert til denne saken. For alle skrogene kommer fra Smögenkanten. Hulda bryr seg egentlig ikke så mye om plastbåter, har allergireaksjoner med ekstrem kløe bare jeg setter drillen i en glassfiberbit.

 

Men dette er ikke noe som kun relaterer til plastbåter. Jernbåten Hulda er et annet eksempel. Kontruktøren tegnet et sterkt skrog. Verftet som kjøpte konseptet fra konstruktøren fant snart at man ville oppnå bedre køyeplasser i akterkabinen om man plukket vekk alt dustejernet som var tegnet til rorskegen. Dette skeget stakk til alt overmål inn i båten! Derfor tok man skeget og jekket det oppunder hekken og sveiset det fast i bunnplaten. Rorlageret sveiset man fast til en liten brakett, sveiset fast til samme bunnplate. Resultatet ble en rad rorhavarier og båter som sakk under seilas. Forsterkninger ble redusert rundt kjølen, bunnstokker på trebåter, osv. Resultatet er at Hulda, som er bygget sterkere enn den opprinnelige konstruksjonstegningen, veier flere tonn mer en tilsvarende båter. Vekt er kroner, både i materialer og arbeidstimer. Juks finnes absolutt over alt. Skal vi eksempelvis sveise inn et løfteøre i en bjelke offshore, tar man først ultralykontroll av bjelken der øret skal sveises inn for å sjekke at stålet ikke er laminært i området.

 

Mennesker lar seg imidlertid lett blende av litt glitter og stas, det selger. Gjennomført kvalitet selger nok ikke så godt.

Link to post

Jeg synes denne saken forteller hvor galt det kan gå når et reklamasjonskrav fremsettes på feil måte. Jeg skjønner godt at HR mer eller mindre legger lokk på saken til den avgjøres i retten, for det er vel ikke normal praksis å betale løsepenger på grunn av trusler og repparere båten på samme tid.

 

Båteieren har truet med å ødelegge ryktet til HR og har distribuert en Powerpoint over hele verden, og med tanke på at han nå har tapt i retten så tror jeg vi må avvente noen spennende dager før fristen for en anke går ut.

 

Hvis han ikke anker tror jeg båteieren risikerer en ærekrenkelse sak med økonomiske konsekvenser for HR mot seg, og det kan vel også bli dyrt for ham?

 

For meg virker det som båteieren kjører et sololøp med stor trang for å uttale / hevde seg, som for eks. også i etterkant av dommen hvor han refererer til at Advokaten hans ikke skjønner rettens avgjørelse.

Han må jo ha en utrolig dårlig kunnskaper om mennesker hvis han tror at en advokat tar på seg et slikt oppdrag og i ettertid sier seg enig i at det var riktig for dem å tape saken.

 

Jeg tror heller han burde rådført seg med noen advokater tidlig i prosessen for høre om det er risikofritt å produsere /distribuere en Powerpoint med ærekrenkende hensikter, og eventuelt hvor mye det kan koste.

Link to post

Synest båteigeren har lagt lista høgt med tanke på erstatning osv. og kan til en viss grad forstå at HR avviser det meste av krav. Men HR har håntert denne saken dårlig i mine øyne, de burde ha vært mer ydmyke.

 

At tykke laminat kan dele seg ved utborring ser eg ikke bortifra , selv om eg aldri har opplevt det selv. Men eg har bare borret noen få hull i ett fåtall båter så det er ingenting å legge vekt på.

 

Men la oss ihvertfall være enige om at slik som dette skal det ikke se ut?

 

hr_37_delaminering.jpg

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...