Overflatebehandling av glassfiberstøp, -innerliner, With 442

[Bølgende blå]

Som jeg har vært inne på i en annen tråd, så holder jeg på med å skifte gjennomføringene til selvlenseren til en GRP-støpt, dog flyteskum-fri, åpen With. I den forbindelse har jeg valgt å gå for en kuleventil i direkte forlengelsen av ytre skoggjennomføring, noe som gjør slangen mellom gjennomføringene for innerliner og ytterskrog kortere. Det i seg selv byr på noen utfordringer.

 

Innerlineren til denne båtmodellen ble redesignet og hevet av Jostein Viksund i forbindelse med at Erling Viksund kjøpte opp rettighetene til formene fra Roald Skibsrud (Skibsplast) engang på slutten av 1990-tallet. Produksjonen av disse båtene ble som kjent lagt til Viksunds Norad støttede satsing på Sri Lanka.

 

Skroget i seg selv så opprinnelig dagens lys på midten av sekstitallet, den gang som With 400, alternativt med tilnavnet Vitting levert med seilrigg. Denne spesialmodellen hadde i de første årene trebenker i diamant formasjon, fravær av motorbrønn og dobbelstøpt bunn med plan dørk istedet for heldekkende innerliner. Felles for modellene var at de var selvdrenerende, innerlineren forble, slik jeg har forstått det, stort sett uendret helt frem til Skibsplast la ned produksjonen nært opp mot årtusenskiftet.

 

Innerlineren den eldste av Viksund-brødrene tilpasset skroget rundt milleniumsskiftet, fikk større motorbrønn, de innstøpte benkenes diamantformasjon ble delvis brutt i akterenden og brønnen med inntaket til selvlenseren ble, forunderlig nok, flyttet mot styrbord. Resultatet er en selvlenser der avløpet har noe ulik helling avhengig av om båten heller mot styrbord eller babord, noe som i praksis kan være merkbart. Det skyldes naturligvis mye båtens i utgangspunktet beskjedne størrelse, men også at det, som det Bror With-skroget det er, har et ikke ubetydelig innsving mot akterenden og derav noe redusert oppdrift/sidestabilitet desto lengre bak i båten en kommer.

 

Siden det blir vanskelig å bøye en kvalitetsslange med lengde på bare vel 20 cm totalt, inkludert der slangstussene er tredd innpå, uten å sette det i betydelig permanent moment, er planen å bore et nytt hull i brønnen og støpe igjen det gamle. Dette vil dessuten, så å si, sentrere inntaket til selvlenseren og bringe det mer parallelt med utløpet i bredderetningen. Dermed skulle dreneringen funksjon være brakt nærmere Bror Withs enn Erling Viksunds ånd, noe jeg anser som fordelaktig.

 

Hullet, på vel 38 mm. diameter, er planlagt støpt igjen med glassfiberduk og polyester, problemet ligger i overflatebehandlingen. En slik selvlenserbrønn er svært smussutsatt, og det er derfor ønskelig med en overflate som er like resistent som gel-coat laget båten ble levert med. Som jeg nevnte i beslektet tråd, har jeg anskaffet Biltemas Gelcoat på boks, http://www.biltema.no/no/Bat/Kjemikalier/Polyester-og-Epoksy/Gelcoat/ , samt tilhørende herder, men er dette noe som duger og hefter på en reparert flate som i praksis vil være under vannlinjen når båten er sjøsatt, eller trengs andre remedier? Jeg har også et uåpnet spann Jotun Topcoat stående, men er dette like sterkt og vanntett som Gelcoat-saken nevnt ovenfor?

 

Alle slags svar mottas med stort takk

[Ingar]

gelcoat kan du ikke bruke, topcoat er det som er vanlig å benytte over vannlinjen. Skal du ha en blank overflate som er lett å holde ren må du bruke 2.komp polyuretanlakk, men da må isåfall hele brønnen lakkeres. (forskjell i farge og blankhet)

Ville vært intr. og sett noen bilder og/eller skisser av dette.

 

Du har kanskje sett denne tråden..

(totalforliste i sin 2. sesong)

[Komodo]

Hva med et par strøk to-komponent epoxyprimer og topcoat utenpå? Topcoat har du jo