Blir syrefast anker på galvanisert kjetting problem.

[Lett match]

Jeg har syrefast brucekopi og galvanisrt anker.

Har brukt galvanisert sjakkel mellom anker og kjetting og bytter denne av og til.

 

Slik jeg har forstått det så er det den galvaniserte delen som tæres først men er ikke helt sikker.

Mulig noen kan hjelpe til med å forklare hva som skjer og hvilken del av metallene som først svekkes.

 

Dersom jeg har tatt feil er det jo mulig å bruke syrefst sjakkel eller 2 sjakkler, en galvanisrt og en syrefast, og bytte begge disse etter behov.

[Hulda]

Man har satt opp en tabell som kalles spenningsrekke. Den beskriver de forskjelliges stoffers iboende potenisale (spenning i volt) relatert til et gitt nullpunkt (som kan være en hydrogenelektrode). Det er forskjellige spenningsrekker relatert til temperatur, strømninger (m/s) etc. De forskjellige metaller ligger også beskrevet i en spenningsrekke. De som ligger øverst er mest edle (råest til å knabbe elektroner) relatert til dem som ligger nedover. Karbon © ligger øverst (eksepelvis diamant, grafitt e.l.) og sink ligger langt nede. Metaller som nikkel og krom ligger forholdsvis høyt oppe (edle).

 

Merk at jeg skriver om volt og i tillegg ampere, dessuten elektrolytt. Rusting/korrosjon/kall-det-hva-dere-vil, handler om tap av elektroner og overføring av ioner. Altså må det en elektrisk kontakt til. I tillegg må det være tilstede et overføringsmedium for ioner. Saltvann er en grei elektrolytt. Dette er elektrokjemi. Det som skjer med metaller, er at elektronene forsvinner 'parvis' ut av metallet som ofrer seg. Vanlig rust på jern er Fe2O3 (ikke greit å skrive formler her), men formelen beskriver at det forsvinner 2 stk Fe-elektroner (jern) som binder seg til 3 stk O (oksygen). Når jernet har mistet to elektroner, så sitter det igjen et ion som heter Fe2+. Elektronene som har forsvunnet, har vandret til et materiale lenger opp i spenningsrekken. Dette edlere materialet har behov for å erstatte sine tapte elektroner, som også er på vandring til et annet materiale lenger opp i rekken. Derfor er det mange som har opplevd at sinkanodene blir borte. Deretter begynner tæring på drevet, på propellen, akslinger etc. Det er bestandig det uedleste metallet som ofrer seg først til alle andre som ligger lenger opp i spenningsrekken.

 

Et triks innen korrosjonsbekjemping, kan være å sette inn et lett utskiftbart element som det er enkelt å holde kontroll med. I en rørledning av høylegert stål, kan man sette inn en stump uedelt stål. I en kjetting/ankerkobling, kan man sette inn en galvanisert sjakkel. En helt grei fremgangsmåte. Og merk at vanlig stål har den unike egenskapen at materialet ikke lett setter opp eksempelvis spenningskorrosjon som kan føre til hurtige brudd. Denne egenskapen svekkes etter hvert som man styrker (herder) stålet..

 

Har mye mer på lager av slikt som over :-)

[Roger jo]

 

Har mye mer på lager av slikt som over :-)

 

PØS PÅ.

Det vekker gamle celler.

[Komodo]

De forskjellige metaller ligger også beskrevet i en spenningsrekke. De som ligger øverst er mest edle (råest til å knabbe elektroner)

Glimrende beskrevet

 

Alltid moro å lese det du skriver om korrosjon Hulda! Et stort tema man antagelig aldri kommer helt til bunns i...

[JRK]

Hei,

 

I og med at det siste leddet mellom anker og kjetting ikke går inn i kabualret på vinsjen så kan kansjke brukes et ikke ledende matriale? I Nordsjøen skjøter man gjerne ankerkjetting til rigger med fibertau der denne blir liggende over f.eks rørledninger.

 

Noen som vet om noe som kan brukes. Da slipper man ihvertfall bekymringen for at dette må byttes.

[Hulda]

PØS PÅ.

Det vekker gamle celler.

 

Jeg vet ikke riktig i hvilken reting jeg skal pøse, det er bedre om det er konktrete saker å forholde seg til.

 

Glimrende beskrevet

 

Alltid moro å lese det du skriver om korrosjon Hulda! Et stort tema man antagelig aldri kommer helt til bunns i...

 

Noe det stadig forskes på, og man er nok langt unna bunnen. Heldigvis er det nokså enkle problemstillinger vi har blant oss.

 

 

Hei,

Noen som vet om noe som kan brukes. Da slipper man ihvertfall bekymringen for at dette må byttes.

I og med at det siste leddet mellom anker og kjetting ikke går inn i kabualret på vinsjen så kan kansjke brukes et ikke ledende matriale? I Nordsjøen skjøter man gjerne ankerkjetting til rigger med fibertau der denne blir liggende over f.eks rørledninger.

 

Det med tau er helt greit, så lenge det ikke leder elektroner. Hvilket et tau stort sett ikke vil gjøre. Tau er heller ikke noe svakere enn kjetting.

Redigert 12.Desember.2011 av Hulda (see edit history)

[Luna III]

Hmm...jeg har 8 mm galv. kjetting på syrefast anker på 15. året. Har ikke skiftet eller fjernet noen ledd noen gang. Båten er nærmere 4 tonn tung. Om dette med tæring i overgangen er er problem, da må jeg ha hatt griseflaks, eller...?

 

 

Neida, tyngden på båten har ikke relevans til korrosjonshastigheten. Det har kun å gjøre med elektrisk kontakt og elektrolyttens beskaffenhet. Det handler heller ikke om flaks.

 

Takker for alle innspill.

 

Ronald: Takk for personlig erfaring som egentlig støtter det jeg tenkte etterhvert.

 

Hulda: Dette kan du skjønner jeg. Har jo fått med meg hvorfor det zink i anodene, men dette var jo mer utdypende. Så jeg tenker jeg prøver jeg, når tiden er inne.

 

Som sagt. Takk alle sammen.

[Arild Iversen]

Denne "rusle videre til edlere metall" effekten forgår kun når anker/kjetting er i sjøen, right?

Så lenge ustyret er på dekk / i fri luft vil ikke denne effekten være gjeldende, right?

 

Mitt galvaniserte 10 kg Delta anker med tilhørende 8 mm galvanisert kjetting er nå sammenføyd med en syrefast svivel, og etter fire års "samliv" er det ikke antydning til rust eller annen form for tæring hverken på kjetting eller anker.

 

Nå skal det sies at jeg ikke har så veldig mange uker på svai i løpet av denne perioden, men en del døgn er det blitt.

Så om en ikke er iherdig ankerbruker og i tillegg holder sammenføyningen under oppsikt, tror jeg ikke syrefast anker og galvanisert kjetting representerer noe akutt problem.

Redigert 12.Desember.2011 av Arild Iversen (see edit history)

[volfro]

Må vel si meg enig med Arild her ja, ihvertfall for de aller fleste av oss.

[Faxen]

Før var jeg undrende til galvanisk tæring, nå er jeg fremdeles undrende, men på et høyere nivå. :lol:

[Fjellmatros]

Denne "rusle videre til edlere metall" effekten forgår kun når anker/kjetting er i sjøen, right?

Så lenge ustyret er på dekk / i fri luft vil ikke denne effekten være gjeldende, right?

 

Mitt galvaniserte 10 kg Delta anker med tilhørende 8 mm galvanisert kjetting er nå sammenføyd med en syrefast svivel, og etter fire års "samliv" er det ikke antydning til rust eller annen form for tæring hverken på kjetting eller anker.

 

 

 

Galvanisk tæring oppstår ikke når metallene er tørre, men det holder med sjøsprøyt. Det vil oppstå tæring på deler som oppbevares på dekk når det blir utsatt for fuktighet.

Du har garantert tæring på din galvansierte kjetting, men det er netopp derfor man galvaniserer. Sinklaget "ofrer seg" og blir gradvis tynnere. Til slutt kommer metallet fram og rust oppstår. Hvor lang tid dette tar kommer an på hvor mange my med sink det er lagt på kjettingen. Til tykkere lag du har til lengre tid tar det å tære gjennom sinken. Men noe akutt problem er det ikke dersom du har kjetting av god kvalitet.

Redigert 12.Desember.2011 av Fjellmatros (see edit history)

[Arild Iversen]

Fjellmatros.

De løkkene som er nærmest ankeret (ca en halv meter) har svært lite galvanisering igjen.

Jeg ser antydning til brunfarge men godset er ikke angrepet slik at det er tydelig rustsvelling, ei heller reduksjon av diameteren på grunn av tæring.

 

Antar at hovedårsaken er slitasje mot bunnen under ankring, men kjettingen holdes under oppsikt, og jeg vil nok kappe av en liten halvmeter før sesongen starter neste år.

 

Hvor mye vits det er i den rustfrie svivelen vet jeg heller ikke, kanskje introduserer jeg bare et nytt "possible weak link" ved å bruke en slikt?

Men jeg stoler egentlig like mye eller mer på svivelen som er merket med SWL 1500 kg og har sporbarhetsmerking i forhold til leverandør, kontra en umerket / utestet / usertifisert galvanisert sjakkel som passe i løkka på en 8 mm kjetting.

Redigert 12.Desember.2011 av Arild Iversen (see edit history)

[Snikende skeptik]

Fant denne når jeg leta etter noe annet her inne. Kan være grei å titte på før nytt anker kjøpes.

https://baatplassen.no/i/topic/72656-ankertest-fra-motor-boats-2007-engelsk/

Har lest flere steder hvor eksperter på ankere forteller at det er store forskjeller fra produsent til produsent på Bruce kopier. De fleste peker på at vingene ikke er identiske med den orginale, og derfor oppnår de ikke den samme holdeevnen. Om disse "ekspertene" har noe formell utdannelse vet jeg ikke, bare et tips dette over..

[logget av]

Det enkleste er ofte det beste. Bor et lite hull i ankeret og gjeng opp med 6 millimeter gjenger. Skru fast en liten aluminiumsbit / plate (fortrinnsvis 5028 legering). Man fester platen med rustfri skrue, rustfri tannskive og vannfast grease slik at aluminiumen ikke oksyderer der hvor bolten lager elektrisk kontakt mellom ankeret og "anoden".

 

(Det lille problem er så løst for både ankeret og kjettingen)

[Hulda]

Har lest flere steder hvor eksperter på ankere forteller at det er store forskjeller fra produsent til produsent på Bruce kopier.

Forskjell på kvalitet er korrekt. Jeg har et anker liggende i garasjen som ble innkjøpt for mange år siden. Det har siden kjøpet ikke vært ute av garasjen, og det kommer uansett ikke ombord i båten min. Jeg har et par andre brucekopier, disse ble innkjøpt fra Ilrød for en del år tilbake, disse ankrene er like i formen med den originale Bruce som jeg også har ombord.

 

Det er snakk om store forskjeller i kvalitet på det dårlige ankeret mitt, og de som er akseptert som hovedankere ombord.

[Christel III]

Galvanisert og syrefast ligger ganske langt fra hverandre ja, men ærlig talt! Dette er et ikke-eksisterende problem i forbindelse med vanlig bruk av et anker...

 

All den tid jeg har hatt syrefast anker koblet til galvanisert kjetting med galvanisert sjakkel, har sjakkelen blitt rusten etter ti års bruk.

 

Skal man bekymre seg for noe, så ta heller en tur ned i bunnen av båten, og sjekk om det er blandet deler på skrog-gjennomføringene. Det kan fort bli litt mer prekært enn litt brunfarge på siste leddet av ankerkjettingen

 

[Skipper Båtløs]

8 mm syrefast kjetting til ankervinsj koster +- 11000 hos de store nettbutikkene. jeg har 50 m bunt med samme kjetting som jeg selger for 8000,00...ny og ubrukt.

[Hulda]

Det er sikker mange som har funnet ut at 'dette skjer ikke meg, det tar uendelig lang tid, jeg bruker nesten aldri ankeret'. Dette er bilde av båten ved siden av meg.

 

 

Snabbkurs i bruddmekanikk: Kjettinglenken (8 mm) nærmest ankeret (20 kg Bruce rustfritt)på en 42 fot seiler har mistet all galvanisering. Og galvaniseringen er skadet/brukt på de neste lenkene. Dette fører til at den mest offervillige anoden fjerner seg stadig lenger vekk fra ankeret (katoden). I bøyen, der innerste kjetting er festet til ankeret, vil man ha den største korrosjonen. Det er tilsynelatende mye igjen av kjettingen. Men man kan ikke i mikrokosmos se hva som skjer mellom den rustfrie pinnen i svivelen og tilkoblede kjettinglenken. Det er klart en svekkelse i området. Om omtalte lenkesegment blir utsatt for en last, så vil den når den er tilstrekkelig svekket, svare på lasten med å endre kornstruktur. Strukturen endrer seg ved at kornene vokser. Og som kjent sitter styrken i korngrensene. Færre grenser, svakere materiale. Plutslig får man et 'uforklarlig' sprøbrudd. Og denne båten er en tysker som ikke har særlig mange år på baken.

Redigert 19.Februar.2012 av Hulda (see edit history)

[Arild Iversen]

Dette så ikke bra ut i det heletatt, her er det ikke mye styrke igjen før hele skiten ryker rett av.

At det ikke er reagert på en såpass synlig svekkelse av ankerkjettingen er svært betenkelig.

Er det virkelig en skipper som tar sjansen på å legge båten sin på svai etter en slik kjetting???

 

 

Jeg har ingen metallurgiske kunnskaper utover det å være mangeårig bruker av diverse løfteredskaper og godkjent fagkyndig kontrollør på samme, og en slik rustskade er naturligvis helt uakseptabel.

På et løfteredskap med Grade 8 kjetting er kassasjonsgrensen 10% reduksjon av diameter.

Når det gjelder rustsvelling som bildet viser, er det vanskelig å "se" og måle restdiameter, så denne hadde blitt skarpet umiddelbart.

De senere åra er det også kommet mye dårlig kjetting og sjakler på markedet, så en bør være litt obs på hva en kjøper.

Redigert 19.Februar.2012 av Arild Iversen (see edit history)

[Honduras]

Fra en novise på korrosjon, kunne dette vært unngått hvis man monterte en vanlig sinkanode(knapp) på det siste kjettinglenket?

[lnjk]

Fra en novise til en annen. Ja, tror det. Om det lar seg gjøre rent praktisk er en annen sak.

 

Til Hulda`s snabbkurs i bruddmekanikk.

Det skal vel en viss last og et antall påkjenninger til før det blir fare for sprøbrudd. Eier av "tyskeren" bør fjerne noen løkker før ankeret brukes. Da vil h*n se hvordan tilstanden til pinnen i svivelen er også.

På generellt grunnlag, hvor aktuellt tror du det er dette med sprøbrudd for lystbåter som har ankeret ute noen fra ingen til noen få ganger pr år? (I fjor ble ankeret kun brukt ved testing av vinsjen hos oss.)

[Hulda]

OK, har tatt en titt på tverrpinnen til svivelen. Den har fått alle de elektronene den har bedt om, og er i fin fysisk form. Når det gjelder overlast og sprøbrudd, så er det slik at hver overlast fører til kornvekst. Kornveksten tiltar altså etter hvert. Men jeg husker ikke om den er liniær, eller om den følger en tilnærmet logaritisk kurve. Det er noen år siden jeg tok eksamen innen akkurat dette feltet. Begynner vel å nærme seg 20 år.

[Mariell]

Etter å ha lest dette emnet, fikk Mariell 3 lenker kortere ankerkjetting.

Var på langt nær så ille som på bildet lenger oppe, men rust på de 2 første lenkene og antydning til angrep på lenke 3.

Hvor mange år det er siden sist, eller om det noen gang er blitt kappet vet jeg ikke. Har vel egentlig mine tvil om det er blitt gjort tidligere.

[lnjk]

Fornuftig, trolig flere som kan gjøre det.

 

Det er noen år siden jeg tok eksamen innen akkurat dette feltet. Begynner vel å nærme seg 20 år.

Husker ikke engang om jeg har tatt eksamen, men vet det var et fag en gang.

Oppfrisking for Hulda og spesiellt interesserte

http://no.wikipedia.org/wiki/Utmatting (S-N kurven som vises er for alu. Stål ca 3 ganger "bedre"?)

[Hulda]

Joda, i artikkelen går det i hovedsak på svingninger og utløsing av dislokasjoner. I eksempelvis kjettinger er det ikke samme effekten, ta det med en pose salt, men kornvekst. Alt dette henger sammen i en eller annen form. Men jeg husker på Frigg en gang på 80-tallet. Jeg slapp en livbåt litt brått og hardt ned for å avlaste med penantkjettingene akkurat da en inspektør fra DnV kom rundt hjørnet. Fikk en lengre lekse om hvordan vi skulle gjøre akkurat det der. Men det var før jeg begynte på skolen. Måtte vente til fyren hadde reist på land før vi kunne ta neste båt.