Hvordan vi har laget årer til småbåter

[pege]

I den senere tiden har jeg deltatt på Årekurs i regi av Arctandria Tromsø Kystlag. http://www.arctandria.no/Kurset tar for seg å lage årer for småbåt, færinger ol. Fra virket blir skåret i skogen til ferdig oljet.

Teorien baserer seg på bøkene til båtbyggerne Gunnar Eldjarn Nordlandbåten.

Kurset har gått over en fire ukers tid med en dag pr uke ellers sto det fritt for deltakerne å arbeide på egen hånd.

 

 

 

Emner er skåret på Tromsøya, trærne er ca 80 år gamle. Virket bør være mest mulig rettvokst og ha en diameter på 4 “ ved ca 4 m høyde. (finns tabeller som da forteller hvor stor diameter ved rota)

 

 

. Så måles det opp for lengen, en tommelfinger regel for lengden på ferdige årer er “dobelt av båtbredden i tollegangen” ca 3 meter. (8 -9 ‘)

Vi velger å kappe rotstokken på ca 4 m, for som regel fjernes nederste del pga urolig vekst i snødybde sonen. Neste del kappes ca 3,5 – 3,7 m . Toppstokken tar vi også med oss men er lite brukendes, går mest til ved eller anna små arbeider

 

 

 

 

Rotstokken deles i to på bandsag og får tørke en ukes tid, mest for å tørke kvaen.

Stokkene har fått en par drag på avretterhøvel for å lette saginga..

Det gjør at vi får et par årer som er “paret” og skal da ha innbyrdes like egenskaper mhp spenst og mykhet. Toppstokken brukes som den er.

 

 

 

Det merkes av på flata med et åremal.

Her har vi merket av og vi har bladet opp i stokken, dette er det delte meninger om og vi har laget et par årer med bladet ned. ( tida vil vise hvilken egenskaper de forskellige åreene har).

Toppstokken får bladet ned for å få nok virke, men her er også margen i midten av åra. Årer med marg i midten har ikke like lett for å bli tvikrokat.

 

Ferdig oppmerket

 

 

Saging av flasken på bandsag

 

 

Saging av smalsiden.

 

 

 

Noen ferdigsagde emner. Fikk problem med styringen på saga og det ble noe ujevn saging.

 

 

Ferdig firkantemner

 

 

Emnene spennes fast og høvles ned til strekene. Noen bruker håndmakt andre el.høvel. Et enkelt feste er skrutvinge eller

 

 

et mothold som står i benken.

 

 

Blir mye spon etterhvert. Fint til opptennings i ovn.

 

 

 

Når emnet er høvlet firkantet brukes et rissmål for å markere for åtte kant merkingen.

 

 

I stedet for å høvle kan det benyttes øks eller

 

skavkniv

 

 

Ferdig åttekant. Nå er det lurt å bruke et åreanlegg , kloss med et V-hakk.

 

 

 

Det er ikke laget rissmål for 16 kant men jeg merker opp med blyant.

 

 

Klar til høvling

 

 

Kan bruke vanlig høvel i begynnelsen men også slike som denne, hulhøvel.

 

 

Ferdig nøvlet. Dimensjonen er ca 2”.

 

 

 

Så starter arbeidet med bladet og halsen , overgang lom - blad, Jeg benytter vanlig høvel, men da jeg vil ha en rygg fra lomen og ut over bladet bruker jeg også en buet høvel for å få en mykere overgang.

 

 

Buet høvel

 

For overgang skaft blad bruker jeg en høvel der sålen kan stilles konveks eller konkav, kunne også brukt en spokeshaver, skavhøvel.

 

 

 

Detaljer av halsen

 

 

Det jeg ikke har fått fram bildene er at ovegang mellom lomen og halsen ikke er rund, mer oval, 5/4” opp/ned og 1 ¾” att/ fram.( når du holder åra som om du ror)

 

Bladet justeres videre slik at kantene har ¼ “ tykkelse og ryggen ca ½ “ på miden.

 

Da er det bare å gjøre likt med det andre emnet.

 

 

 

 

Så må årene bli like, måler med skyvelær med ca 50 cm mellomrom

 

Måling og høvling

 

 

Snart fornøyd

 

 

Litt mer justering og bladet er ferdig.

 

 

Så skal handlomen (handlommen), handtaket lages, jeg saget ned vha stillbar sag og bruker huggjern.

 

 

Ferdig, handtaket skal være ca 1 ½ “. Disse er noe mindre.

 

Nesten ferdig

 

Før årene er helt ferdig pleier vi i Arctandria å skaute /skyte årene. Det er å legge på slitelag samtidig som åra får en vinkel I vannet som gjør det enkelt å få opp.

De fleste vet at står åra loddrett i vannet bremser den når den skal opp og kompanserer dette med å vri åra. Det brukes imidlertid krefter på dette og skauting hjelper mot det.. vi har laget et mal for vinkelen 5 grader. (noen vil ha litt større vinkel 7-8 grader)

 

 

Der skautet skal være høvles det flatt.

 

Og spikres fast

 

 

Skauting på tre sider, ned og fram er viktigst, bakover ikke fult så viktig , er ikke mye slitasje den veien.

 

Ferdig !

Bortsett fra oljing, linolgje og terpentin, vått i vått til åra er mettet.

 

Pege

[Ask]

Hei

 

Svært bra og svært interessant!

Mange takk!

 

Stemmer det at du brukte gran? Skriv gjerne noko om val av treslag.

 

 

Ask

[pege]

Gran eller furu ? kom nok helst ut hva som vaks i den lokale skogen, og hvor båten ble bygd,.I eldre tider fulgte åreemne med båten og eier laget årene selv, eller hadde et par fra før.I alle fall ville de bearbeide emnene slik at årene ble slik de sjøl ville ha dem. Imidlertig bør virke være sitat: Det vigtigste er å finne rolig virke med passelig hurtigvokst ved , og med liten og frisk kvist.

Vi valgte gran ut fra nærhet, tok virke i skog på Tromsøya. I tidligere kurs/årebehov er det hentet virke av furu på Kvaløya.

[Skudenes]

En spennende tråd du har lagt ut. Moro å se det steg for steg.

[roeren]

Veldig interessant! Stusset litt på ordbruken; er vant til at "håndtaket" kalles lom, innerste del av åren lunn (ut til litt forbi det som skal skautes/ligge i keipen/årefestet, det meste av ytteråren skaft, frem til halsen som bare er overgangen til bladet.

 

Ellers bruker jeg selv nesten bare kantårer; Arne Emil Christensen slo frampå om denne åretypen at den oppsto fordi den kanskje er raskere å lage; trenger ikke høvle lunnen rund. Og det skal jo skautes likevel. Disse årene er jo speilvendte, med babords- og styrbordsåre. Fordi de har store flater i lunnen, kan bladet vise svakt oppover fra skaftet. Og lommen skal gjerne være ellipseformet/litt flat-trykt, peke litt oppover og bakover, og være tykkest ytterst, siden fingrene her er lengst.