Når dannes kondens i bensin / diesel tanken?

[Mouche]

Har også et minne om en slik opplevelse i bil på vei til Hemsedal i 1973 må det ha vært, men det er også første og eneste gang jeg har opplevd noe slikt og aldri med en båt.

[REM]

Men jeg regner ikke med at jeg overbeviser særlig mange. Så fyll full tank, eller tøm den, eller la den være halvfull, spiller fint liten rolle.

Ja, det er min leveregel også. Men det er fordi jeg enkelt kan komme til for å tappe ut vann som jo alltid legger seg på laveste punkt. Noe vann blir det altids, være seg fra kondens, utette pakninger eller fra tankanlegg ved fylling. Vann som blir liggende vil jeg for all del unngå. Vann skaper korrosjon, og gir grobunn for dieseldyr.

 

Preventivt vedlikehold av dieseltankene ombord innebærer at jeg anvender Hammerdown ved tanking og at jeg tapper bunnfall i hvertfall en gang ila. sessongen. Noe vann finner jeg i bunnfallet hver gang. Ikke mange dråpene nå lenger riktignok men alikevel nok til at jeg synes det er verdt jobben.

 

Nå avslutter jeg altid sessongene med tilnærmet fulle tanker. Ikke fordi jeg er redd for korrosjon eller dieseldyr, men fordi jeg altid starter kommende sessong med en tur til Koster i Påska. Greit da med fulle tanker slik at en slipper stresset med å finne en marina som selger diesel så tidlig på sessongen.

[Sjeldenutpå]

I Albatross er det to tanker, ein på bb side og ein på stb side. Retur fra motor går berre til tank på stb side. Den tanken er derfor utsatt for mykje meir temperatursvingninger en bb tank. Evt nivåforskjeller utjevnes meeeget tregt gjennom 10mm paralellslange i bunn av tankene.

Det er merkbart meir med grums i dieselen på bb side ved drenering. Stb tank som har mest gjennomstrømming og temperaturforskjeller har aldri vann i bunntapping. Eg trur det meste av vann eg har drenert ut av tanker stort sett kjem frå sjø som slår inn luftingene.

[Fjellmatros]

Vann som slår inn gjennom lufting eller tanklok er nok en større årsak til vann i tankene enn kondens tror jeg også. Pakningen i tanklokket blir byttet før hver sesong. En O ring til en tier er en billig forsikring

Fyller dere full bensintank på høsten så tilsett også stabilisator, for bensin er ferskvare og skaper masse problem med soting når den blir gammel. Størst problem med soting opplever jeg faktisk på mine 4T motorer.

[Hulda]

Kan nok være det Fjellmatros. For når jeg fyrer opp min 4 hk Mariner sånn hvert tredje år, og den har ikke nyere bensin enn 5 år, så går den som en klokke. Lurer på om jeg skal gi bort hele motoren, har også en Yanmar. Den har ikke gått på sikkert 8 år. Til sommeren skal den til pers. Har vært lagret i garasje uten oppvarming. Motoren burde egentlig stå i sju stein. Kommer tilbake på denne i juli :-)

 

Tanken må jo være breddfull av vann og en liten skvett skadelig bensin.

Redigert 26.Desember.2012 av Hulda (see edit history)

[Fjellmatros]

Hadde nok bekymret meg for andre ting enn drivstoffet dersom motorene hadde stått så lenge uten å blitt kjørt. Håper du har konservert motorene dine godt før lagring Hulda...

[Hulda]

Jeg har aldri, så lenge jeg har levd, konservert annet enn kundemotorer. Mine egne går for lut og kaldt vann. Skomakern's bar og smeden mærr går alltid barbeint, heter det. Jeep'en har nå gått 295 000 km, modell 1996. Huldamotoren har gått ca. 600 timer på 10 år, opprinnelig 1985. Aggeregatmotoren har gått 550 timer siden slutten på 80-tallet. De starter momentant, og går så fint atte... Ingen av dem har noen gang vært konservert. Ford'en ble sendt til skroting for et par måneder siden. Sønnen min hadde lånt den et par år. Bilen hadde stått stort sett stille, ute i en snøhaug om vinterene. Den var nå rustet i karosseriet, og dørlåsene var rustet sønder og sammen. Årsmodell ca. 1994. Måtte sette inn nytt batteri, og den startet momentant. Siste turen gikk til Ragn Sells i Moss, uten et feilslag. Ford Taurus 3,6 liter V6, etter ryktene den dårligste bilen Ford noen gang har laget. Men den tjente oss ca. 250 000 km uten problemer. Så her har vi tre amerikanere og en italiener.

[adeneo]

Kondens er normalt ikke noe problem, og det dannes ikke så mye vann i en tank at det er noe å være bekymret for, med mindre det er noe annet galt, uten at jeg helt kan komme på hva det skulle være?

 

For båter som ligger i opplag sammen med andre båter er min mening at tanken bør være så tom som mulig på grunn av brannfaren, og selv om det gjelder mest for bensin, så er det greit å tenke på for båter som går på diesel også, da store mengder glassfiber sammen med 4-500 liter diesel blir et fint bål det også.

[Hulda]

Før i tiden var det en forskrift som sa noe om at biler som var inne til reparasjon på verksted ikke skulle ha mer enn fem liter bensin på tanken. Det ble naturligvis aldri etterlevet. Men på et båtopplag, og ved brygger også, så er det mye energi lagret.

[Roger jo]

Til dere som ikke har drenering i bunn og har tanker uten mann-lokk.

Hvor mange liter vann er det plass til på tanken før det kommer opp til stigerøret og havner i filteret?.

[Hulda]

Mener jeg hos meg regnet det ut til ca. 10 liter. Altså når motoren ikke får mer diesel, så er det ca. 10 liter igjen på tanken. Og hele tanken rommer drøye 500 liter. Men jeg har laget et kontrollrør der jeg kan pumpe opp fra tankens laveste nivå. Tanken er laget slik at tunge saker, som vann og slam, vil finne veien til der kontrollrøret kommer ned til bunnen.

[Sjeldenutpå]

Håper det har kommet mange og bra nok svar til at tråden kan skli ut

Bensin er ferskvare i den forstand at den i åpne forbrenningssystemer mister store deler av sin evne. Om det er de brannevnende stoffer som fordamper eller om bensinen suger til seg annet ugunstig har eg ikkje forsket på.

I meir lukkede systemer kan bensin stå seg i mange år.

Type motor er avgjørende for å legge merke til dette.

En firesylindre bil med forgassermotor vil starte som ei kule og kanskje bare fuske bittelitt. Det er ein motor med typisk åpent system. Lufting i forgasser fra flottørkammer ol som gir fordamping. Forbruket er stort og så snart man turner på startmotor så kjem det inn ny bensin og spriter opp den gamle i flottørkammeret. Så på slike motorer er det knapt merkbart.

Høyeffektive småmotorer vil være trøblete å starte. Feks mc,crossykler og nokre mopeder.

Det var ikkje få motorsykler og mopeder eg fikk inn på verksted på våren med motorer som ikkje ville starte. Som oftest var det nok å drenere forgassere og sørge for frisk bensin til forbrenning. Ikkje ny bensin på tanken altså, men ny bensin i forgasserene. Hadde kunden prøvd å starte lenge nok måtte tennplugger skiftes også. Tennplugger er mykje meir følsom på effektsterke småmotorer en på feks bil.

Kondens var så godt som aldri problem.

[Hulda]

Plukker opp denne igjen.

 

Da er langtidstesten av kondensproduksjonen på dieseltanken over vinteren klar. Tanken til Hulda ligger nede i kjølen, rommer ca. 550 liter. Det har vært en lunk i båten, mellom null og 20 grader C, alt etter som jeg har vært om bord og holdt på med et eller annet. Damen ble satt på land i oktober med litt over halvfull tank. Eber D4 har kjørt og forbrukt ca. 50 liter diesel. I februar ble det fylt på 100 liter diesel. Siden ferien i fjor har det blitt fylt 230 liter diesel fra tanken i Skagen havn. Og den siste 100-literen i februar er grønn diesel fra Esso Grålum. Dette er altså omtrent det verst tenkelige for å produsere kondens. Båten har ikke vært dekket av presenning.

 

I går pumpet jeg opp noen liter fra tankens laveste punkt, drillpumpe og slange. Tanken er konstruert med et lavt område der vann og møkk vil samle seg. Vanligvis har jeg greid å vise frem litt rusk og et snaut fingebøl med vann/bakterier. Årets prøve viser ingenting, litt rusk (slipestøv i slangen), null vann, null bakterier. Dønn ren diesel.

 

[Sydvesten]

Flott dette tiltaket, og det beviser vel greit at kondensproblematikken er sterkt oppskrytt.. og fysikkens lover stemmer med virkeligheten..