Fortøyning av 41 fots seilbåt inkludert fendere

[Borgstein]

Hei,

 

Jeg har kjøpt en 41 fots seilbåt hvor fortøyningsutstyret som fulgte med er i dårlig forfatning.

Siden jeg skal hente båten snart må jeg kjøpe inn fortøyningstau og fendere.

Hadde i utgangspunktet tenkt å kjøpe kvalitet gjennom seatronic, men mulig det holder med Biltema produkter?

I hjemmehavn skal båten ligge med hekken inn i vanlig flytebryggeanlegg

Håper da noen kan hjelpe meg med følgende:

 

- Hvor mange fendere bruker dere?

Jeg har tenkt:

6 x Dan Fender 623 (er disse for små?)

2 x 40cm Kulefendere

 

Fortøyningstau:

Er det best med tau som har demping innebygd, eller anbefalder dere strekkfisker montert på tauene?

Syns det er vanskelig å si hvilken diameter som trengs, båten har en totalvekt på 8,5 tonn. hva mener dere?

Er vel kanskje råflott med Robline ferdig fortøyningstau 16mm med kause?

Hvor mange trosser bruker dere ved fortøyning i båthavn? 2, 3 eller 4 trosser på hver side av båten?

[jøran123]

Jeg brukte 4 fendere, og 5 16mm fortøyningstau med innebygd demping. (det 5 er spring) Min båt veide ca 8 tonn. Kuttet alle fortøyninger til riktig lengde, slik at det bare var å hekte på pullerten om bord når vi kom til båtplassen. Meget lettvint.

[Roger jo]

16 mm er vel Ok.( ikke for mye) og Fendere Bredde 200mm skal en i uthavn er 500 mm kule bra.

Ellers sier enlelte havner noe om hvordan det skal fortøyes, og hvor mye en stikker på utsiden av utstikkerene.

Og det viktigste hvordan tar vær og vind i havna.

Noen tips:

1. Det skal ikke benyttes stålsjakkel på utriggere. Dette skader evt lakk og galvanisering, og medfører at det blir rustdannelser.
2. Det skal benyttes "strekkavlastere" på alle fortøyningene. Det finnes gummi strekkavlastere i alle størrelser. Sjekk at de tåler den størrelse båt du har.
3. Sjekk at fortøyningstauene er tilpasset den båt du har. Slitestyrke og tykkelse er viktig i forhold til å velge riktig tau.
4. På større båter - over 22 fot - skal det benyttes spring.
5. Benytt fendere på begge sider av båten.
6. Benyttes strøm, må dette kun skje med godkjente skjøteledninger.
7. Alle oppfordres til å passe på utriggerene i sin båtplasss. Sjekk at skruer og mutrer er på plass, og er teitet til.

Her mangler fendere.

 

Dette er en måte som mange flytebrygger har øyer til og som tåler en trøkk med rett tautykkelse.

Skulle det bli Ekstremvær kan en dobble opp eller sette spring.

Og så må Halegatt og Kryssholt ha rett dim og stålplate under dekk.

Og i flytebrygge skal fortøyningene være stramme.

Så en tabell hos et forsikringsselskap som sa 4,0 tonn båt og 18 mm polyestersilke.

http://www.ranseil.n...&ID=8682&K=1488

Anbefalte tau og avlaster-størrelse finnes på ”magebelte” på fjærer fra Forsheda, som har vist seg å være av svært god kvalitet og holdbarhet.
Tabellen viser for eksempel at alle båtene i den gamle betongkaien trenger 22mm tau og avlastere størrelse 4. Firkantede avlastere fra Biltema holder ikke mål og er bortkastede penger.

http://seakingmarine...r-forsheda-nr-4

Redigert 23.Februar.2014 av roger-jo (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Masse gode svar. Fint om det hadde vert mulig å finne meir info om forsikringsbestemmelser om noen har det. Artig at de har valgt en diameter som krav i stedet for bruddstyrke.

[Roger jo]

Noen tips hos Atlantica

 

Er det stor forskjell på bruddstyrken til Polyestersilke?

http://lorentzen.no/produkter/tauverk_2/_liros_fort_yningstau/polyestersilke_/

Redigert 23.Februar.2014 av roger-jo (see edit history)

[jøran123]

Tror nok roger-jo har kommet med "fasiten" når det gjelder fortøyning :)

[Eureka]

TS, om du skal ha alt nytt, så kan det hende det lønner seg å kjøpe en rull og kappe til lengdene selv. Samtidig kommer du til å lære deg øyeslpeis og takling. Det er bittert å kjøpe ferdige lengder og så viser set seg at lengdene ikke er helt optimale.

Og så er det det om du planlegger å legge tauene i retur fra brygga til båten.. Da blir det dobble lengder.

Endene på tauene takler du med ulike farger etter lengdene på tauene. Eller ulike farger på krympestrømper. Midt på mine lengste tau har jeg merket med hvit tape for å lettere finne midten.

[Aq 28 Ht]

Jeg ville kosta på meg spring i begge retninger, da liggger båten mest rolig er min erfaring. pluss fendere på hver side så blir det bra.

 

 

Tok meg friheten til å kopiere å klusse på bildet dit roger-jo

[tobixen]

I hjemmehavn skal båten ligge med hekken inn i vanlig flytebryggeanlegg

Hekken inn? Er du sikker på det? Jeg fikk et inntrykk av at samtlige båter som sank da bølgedemperen i Holmestrand visste seg å være underdimensjonert hadde hekken inn. Jeg har også sett at enkelte marinaer har forbud mot fortøyning med hekken inn.

 

Hvor mange trosser bruker dere ved fortøyning i båthavn? 2, 3 eller 4 trosser på hver side av båten?

Jeg ser at de fleste i min hjemmehavn nøyer seg med to. Jeg mener imidlertid at spring er svært viktig - men fire spring (slik Aq 28 Ht anbefaler) er kanskje litt overkill?

 

Se ellers artikkel om fortøyning i bås på Båtwiki'en - men den mangler råd om dimensjonering av utstyr.

 

Biltemautstyr holder sikkert - dimensjonene er vel av langt større betydning enn merke og forhandler.

 

Solid tau (som ikke er for elastisk) med godt synlig strekkavlastere er vel best både med tanke på sikkerhet og med tanke på å vise at man bryr seg om regelverket i marinaen.

Redigert 23.Februar.2014 av tobixen (see edit history)

[Zandra]

Med hekken mot brygga vil jeg alltid tilstrebe å få aktertampene lagt i kryss mot brygga selv om du har rykkdempere på/i tauene.

[quantumduck]

Er det best med tau som har demping innebygd, eller anbefalder dere strekkfisker montert på tauene?

 

 

Tau med innebygd demping kan ihvertfall være kjekkt på tur, noen ganger ligger man utsatt til og strekkavlastning kan da være behagelig, samtidig som slike tau er enkle å håndtere. Man kan jo da velge å bruke disse i hjemmehavna også, eller ha en enklere variant med vanlige strekkavlastere der, som ikke blir med på tur. (Strekkfisker er ellers noe man pleier å ha i riggen, for å stramme vantene :)

Redigert 23.Februar.2014 av quantumduck (see edit history)

[quantumduck]

Hekken inn? Er du sikker på det? Jeg fikk et inntrykk av at samtlige båter som sank da bølgedemperen i Holmestrand visste seg å være underdimensjonert hadde hekken inn.

 

 

Hvis jeg lå værutsatt til ville jeg tro det er best å ligge med baugen mot bølgene, uavhengig om det blir med hekken inn eller ut? Hvorfor skulle det være større fare for å synke med hekken inn?

[Eureka]

-en årsak til at det ofte ikke er lov til å ligge med hekken inn mot flytebrygge er for å unngå at flytepontongene kan kuttes opp av en propell.

[Borgstein]

Tusen takk for gode og informative svar - til stor hjelp! Båten blir ikke liggende værutsatt mtp sjø. Kun vind, men det er hovedsaklig sørlige vinder så det blir mot baugen slik båten blir liggende.

Slik jeg tolker svarene deres bør det være ok med tau med innebygd demping. Jeg kan å spleise så det er kanskje bedre å få tak i en rull å lage rette lengder selv. ser fordelen med spring forut og akterut, men kan jo eventuelt doble opp om det er dårlige meldinger. Litt usikker på om det er nok med 16mm.

 

Mulig det er nok med 2 fendere på hver side. kan heller se an behovet for flere fendere når båten på plass.

 

Har lest på formuet at det er delte meninger om fendertrekk? regner ikke med det er noen som har fasit svar for dette nå heller?

[Hakkannen]

Jeg har en seilbåt på 44' og rundt 10 tonn. Bruker Biltemas 16-flettede tau med ferdig spleiset øye i enden på 18mm. Disse skal tåle 5100kg. Synes gjerne 16mm kan virke noe lite for din båt på 41'? Men ligger du i en rolig og lite utsatt havn går det nok greit. Jeg kjører en fortøyning i hvert "hjørne" av båten i tillegg til spring begge veier, som vist på tegningen til Aq 28 Ht. Legger alltid til med raua inn, for baugen tar bedre mot bølgene fra øst. Har lagt opp slik at fremre fortøyninger og spring er på ferdige lengder (knytet til utriggerne) med øyene over båtens kryssholt. Akterfortøyningene er motsatt og må strammes ombord i båten. Med det blir det lettere å få båten til å ligge likt etter hver tur + det er lett å løsne fortøyningene akter først for å klare få øyene av kryssholtene lengre framme. Fortøyer stramt. Springene er festet i samme bøylene på utriggerne som fortøyningene som går til aktre og fremre kryssholt på båten. Bruker de største strekkavlasterne, de har også en annen simplere modell, men den ryker rimelig kjapt i forhold til den kraftige. Ligger i en utsatt havn, spesielt for østavinden som det har vært så mye av nå i vinter. Da har jeg doblet fortøyningene, men med samme type tau. De koster 299,- per tau og har vist seg å være OK for mitt bruk i alle fall. Lette og myke tau å jobbe med, selv i våt tilstand. Klart, de vil nok bli slitt noe raskere enn dyrere tau fra Robline og andre "skikkelige" leverandører, men til den prisen går det gjerne fint å bytte etter et par tre år?

 

Har 6-7 fendrer på hver side i lengden 80cm og med diameter på 20cm. Disse fendrene med blå ender er etter min erfaring bedre enn de som er helt hvite med langsgående riller fra samme leverandør. Har enda ikke klart å sprekke en av de hvite og blå, selv etter mye press. Men de hvite kan virke noe hardere i gummien og er ikke så vanskelige å sprekke De mest utsatte fendrene hos meg har virkelig fått kjørt seg i vinterstormene, så tror du ikke trenger være redd for kvaliteten hvis det er en bekymring. Har i tillegg 50cm kuler på hver side akter for å beskytte mot utriggerne som går skrått der. Har fungert fint slik til nå. Men skulle gjerne hatt 25-30cm i diameter på fendrene langs skutesiden, da hadde jeg nok ikke trengt så mange for å beskytte båten. Det blir jo snakk om økonomi her, for min del ble det greiere å ha mange smalere fendrer enn noen få dyre fendrer.

 

Edit: ser nå at du ikke kommer til å ligge så værutsatt til, da kan gjerne tynnere tau med innebygde rykkdempere holde. Men etter min mening er det greit å fortøye for storm, så slipper man være redd for båten om det skulle blåse opp litt. Når det gjelder fendertrekk har jeg inntrykk av at det varierer litt hva folk mener om slikt. Selv er jeg tilhenger av å heller spyle fendrene av og til og holde dem rene og glatte. Fendertrekk kan samle skitt som ligger og gnis inn i gelcoaten, noe som riper opp mer enn nødvendig. Men, det finnes garantert andre meninger her

Redigert 23.Februar.2014 av Hakkannen (see edit history)

[Roger jo]

Jeg ville kosta på meg spring i begge retninger, da liggger båten mest rolig er min erfaring. pluss fendere på hver side så blir det bra.

 

Tok meg friheten til å kopiere å klusse på bildet dit roger-jo

 

Litt usikker på om det er nok med 16mm.

 

Har lest på formuet at det er delte meninger om fendertrekk? regner ikke med det er noen som har fasit svar for dette nå heller?

Skal en ha Rykkdampere, og satser på disse Fortoyningsfjar-251875/ må du opp i tykker tau som passer til demperen.

Det blir dyrt når en finner ut at en skulle ha kjøpt kraftigere saker, med en gang.

 

Bedre å fortøye for storm med en gang, for mange som angrer i etterkant.

 

Og i flytebrygge skal fortøyningene være stramme.

 

Er for fendertrekk men de må vaskes hver sesong og så spyler jeg de vår jeg fyller vann.

Redigert 24.Februar.2014 av roger-jo (see edit history)

[Ask]

Hei

 

Eg kjøpar ikkje lengre tau med "innebygd" rykkdempar. Årsaka er at dersom tauet blir skada, kan ein ta ein vanleg rykkdempar vidare til eit nytt tau.

Eg synest òg det ikkje er optimalt å ha auga på alle tampane. Dette fordi det gjer det vanskeleg å justera fortøyningane. Det er òg vanskeleg å få tauet av pullertaneIkkje dersom dei er belasta. Sist men ikkje minst er det betre/tryggare å ha eit lengre tau inn over rekka dersom ein må dra båten på plass.

 

Ask

[Sjeldenutpå]

Diameter på tauet kan du komme tilbake til når du har funnet ut hvor mange tau du vil ha. I bås kan du ligge med 4, 6 eller 8 tau, og med enkelte kvaliteter kan du bruke ganske tynne tau. Skulle du lagt longside med 2 brest og ein spring ville eg gått for over 5tonn bruddstyrke. Velger du polyestersilke som er nevnt så kan det hende du må ha øye ombord vist ikkje du har store kryssholt ?

Du kan velge 8mm dyneema bare for å terge nabobåtene, og ha god plass å fortøye i kryssholt.

[Christel III]

Jeg hadde fortøyninger som Roger Jo allerede har lagt ut skisse av.

 

Kjøpte 6 stk 18mm tau med kause fra Biltema, og fjernet kausen. Springene knøt jeg slik at den ferdige løkken passet på pullertene. På den måten var det lett å fortøye båten alene, ved å hekte på begge springer og sette båten i akterover til resten var fortøyd.

 

Brestene ble festet med renneløkke i utriggerne, og strekkavlastere tredd på. Når båten stod og gikk i akterover i spring, var det enkelt å gå rundt båten og fortøye disse.

(Pullertene midskips var plassert litt lengre bak, enn tegningen viser, så det var lengre spring enn vedlagte skisse).

 

Kjøp heller tauene med løkke, istedenfor kause. Grunnen til at jeg kjøpte med kause, var at jeg ville feste fortøyningene i brygga med sjakkel. Men som andre allerede har nevnt, fikk jeg ikke bruke sjakler på grunn av slitasje mot innfestning i bryggen.

 

Link til tau hos Biltema

 

Link til strekkavlastere

 

Tauene holder i massevis ved 18mm. Vi bruker disse tauene som egen fortøyning og buksering på redningsskøyta. Holder det her, så holder det til fritidsbruk også.

[Barbaria]

http://www.danfender.dk/SEEEMS/704.asp

[index]

Jeg kjøper hele lengder på Biltema og spleiser øyer i ene enden. Andre enden knytes fast i utligger, da har man mulighet til å justere underveis. Jeg ligger utsatt til for sjø fra passerende båter, og har derfor valgt 18mm polyestersilke med Forsheda gummidempere til min 27 foter.

 

Ellers er jeg uenig i at man skal ha helt stramme tamper når man ligger til flytebrygge. Min båt ruller mye, og har derfor et helt annet bevegelsesmønster enn flytebrygge og utliggere. Med stramme tamper blir det da unødig mye rykk i fortøyningene, min løsning har blitt "passe" slakk i tampene slik at både båt og brygge oppfører seg bra i sjøgang. Det tar litt tid å justere seg inn, men nå ligger min båt svært bra i båsen sin.

[tobixen]

Hvis jeg lå værutsatt til ville jeg tro det er best å ligge med baugen mot bølgene, uavhengig om det blir med hekken inn eller ut? Hvorfor skulle det være større fare for å synke med hekken inn?

Det er mer som blir ødelagt og større sannsynlighet for vanninntrenging når hekken slår inn i brygga, enn når baugen slår inn i brygga.

[Jens_P]

Denne lå med baug inn i Holmestrand, men den sank ikke!

 

Link til bilde i Tønsbergs blad: http://www.tb.no/polopoly_fs/storm-1.8213966!/image/2765048856.jpg_gen/derivatives/derivative_article_980/2765048856.jpg

 

[Christel III]

 

 

Ellers er jeg uenig i at man skal ha helt stramme tamper når man ligger til flytebrygge. Min båt ruller mye, og har derfor et helt annet bevegelsesmønster enn flytebrygge og utliggere. Med stramme tamper blir det da unødig mye rykk i fortøyningene, min løsning har blitt "passe" slakk i tampene slik at både båt og brygge oppfører seg bra i sjøgang. Det tar litt tid å justere seg inn, men nå ligger min båt svært bra i båsen sin.

 

Stramme tamper er et krav i vår båtforening. Større båter som får jage i fortøyningene kan føre til skader på utriggerne.

[Roger jo]

Vet ikke hvor de har det fra men, de sier stramme.

 

Ved brygger med utriggere, innfør en regel om at båteiere bruker gummidempere på bryggefortøyningene og stramme fortøyninger .

Dette reduserer rykk og slitasje på båt og utriggere.

 

http://www.batmagasinet.no/artikkel/slik-fort%C3%B8yer-du-sikkert

http://skoyenbatforening.blogspot.no/2010/09/fortyning-pa-flytebrygge.html

 

bergens-seilforening.no Båter som ligger i bås skal ha stramme fortøyninger med strekkavlastere for nå unngå unødvendig slitasje på bryggemateriellet. Baugen, inkl anker og pulpit skal ikke stikke inn over bryggen.