119 svar på dette emnet

[mateco]

Finnes ingen. Trengte kun vann til litt tannpuss, håndvask og potetkoking.

He.. he...
Blei klam i skrittet etter ei uke ombord i den fuktige atmosfæren!!
Ei bøtte med vann pr. mann i uke og bak i maskinen å få flusha ballan!!

Ikke rart det ble innlosjering på hotell i helgene! Man trengte jammen til en dusj!!

mateco

[Gunga Din]

Sank hangarskipet?

Nei

efter en felles Nato-övning i middelhavet ,trur jeg det var så blev amerikanerna intressert i denne lille(efter amerikanske mål) svenske ubåt......o vad den åstadkom!!

så dom 'chartrade' henne för ett år med besettning.......til San Diego...för o trene med US Navy

ett år höll ikke, så det blev 2 år..........

hvorfor? dom grejjer ikke o finne henne!!.......efter div övelser så kommer hun hjem med bilder på hangarfartyget, klart
inom torpedavstånd!!!

ubåten heter HMS Gotland....hun drives med Sterlingmotorer eller Air Independent Propulsion (AIP)..nesten lydlös har flytende oxygen så hun klarer uker under vann!


Pentagon: New Class Of Silent Submarines Poses Threat
On the surface it looks like any other submarine, but the U.S. Navy said it could be the most dangerous sub in the world.

USA jakter på svensk ubåt
(Dagbladet.no): Den svenske ubåten HMS Gotland har siden juni i fjor gjemt seg i Stillehavet. Fly, skip og helikoptre fra det amerikanske forsvaret har lett etter ubåten, men har ikke klart å finne den

HMS Gotland - finns den över huvudtaget?

sorry enn en gang för dette om svensk ubåt i norsk ubåts tråd

[vannoverallt]

Var faktisk snakk om samarbeid mellom Norge og Sverige, på dette prosjeketet før Norge bestemte seg for og bygge ULA klassen, min personlige teori er at den besluttiningen ble tatt, siden det er mer spennede og reise til tyskland en Sverige, samme prinsipp som sikkert vil gi oss amerikanske jagerfly neste gang også, og det var virkselig en avsporing på høyt plan

[2nd Trikker'n]

og även radiokommunikasjon i UV-läge!

Kommunikasjon undervann er enveis, fra land og til ubåten. Man bruker Very Low Frequency VLF. disse radio bølgene kan trenge noen meter med i vann. Fra ubåten må man opp med en antenne.

[Eos]

Her var det mye gamle kobben folk, og lite Ula.

Jeg seilte selv Ula klasse i 4 år som maskinist. Dimmiterte i 97 som ! maskinist. Seilte på Utsira, Uthaug, Utstein, og Uredd. Hadde gleden av å seile med verdens første kvinnelige ubåt kaptein.

Når det gjelder felles prosjekt ved Sverige så mener jeg det ble kalt prosjekt Viking, og var fortsatt aktuelt da jeg sluttet i 97.

Nå var verden litt annerledes i Ula en det var ombord i Kobben. Vi hadde en større rekkevidde en Kobbenklassen. Jeg var med på utholdenhetstest av Ula klassen. Vi var 40 døgn neddykket, og det vi gikk tom for var diesel. Vi hadde både vann og proviant til å kunne være ute en stund til. Men 40 døgn uten å se sola var nok, ikke minst savnet man frisk luft

Paul Egil

[Penny]

Når det gjelder felles prosjekt ved Sverige så mener jeg det ble kalt prosjekt Viking, og var fortsatt aktuelt da jeg sluttet i 97.

Vikingklasse var norsk/svensk/dansk utvikling, samt at Finland var observatører og potensielle kjøpere om ting utviklet seg på en tilfredsstillende måte. For Danmark ville det blitt en erstatning for Kobben-klasse de kjøpte fra oss, for Norge ville det bli et supplement og gradvis erstatning for Ula, Sverige hadde egentlig nok med sine egenutviklede båter og var mest med for å få en bit av teknologien/kunnskapen/eksportinntekter. Da DK bestemte seg for å droppe hele uvb-våpenet og Norge sto igjen som eneste storkunde ble man enige om å kutte ut prosjektet. Sverige har videreutviklet teknologi som ble laget for Viking, men selve Vikingklasse er død.

[Vanisian]

Dette var intresann lesning. Var på fleire av Kobbeklasse båtane.
Den siste "KNM Svenner" var eg med og heiste komandoen på, i Emden juni 1967.
Og var med deretter til Tirpitzhafen i Kiel der båten gjennomgjekk eit flere månders testprogram.
Var berre med til aug. då eg reiste heim og dimmeterte.

Vi har i ettertid hatt 2 samlingar, på 25 år og 30 år sidan komandoen ble heist første gang.
Så det var ein lystig gjeng som treftes på Haakonsvern og mimret om "gamle dager"

Siste gang var vi ute med "KNM Svenner", og dykket, og kjørte båt slik vi gjorde i vår ungdom.

Kansje det er nokon her som var blandt "KNM Svenners" første mannskap?

Redigert av Vanisian: 27.08.08 15:40

[roaldbj]

Jeg var en tur innom Marineuseet i går og legger ut noen bilder fra Utstein.



Vandringen fra båthavna i Horten til Marinemuseet langs Hortenkanalen er en opplevelse i seg selv. I går var det svært mange båter som seilte gjennom kanalen.



Tårnet er prektig. Periskopet kan benyttes inne i båten.



Heldigvis er det laget et greit inngangsparti. Forholdene ombord inviterer ikke akkurat til rullestol - så det er forståelig at inngangspartiet bare har trapper.



Her er ror og propell.



Her er nærbilde av de profilene som ble slipt i propellen for å hindre ressonans ved visse turtall. Jeg var så heldig å treffe idealiseten Bjørn Erik Strønen på Marinemuseet. Han tjenestegjorde som elektriker på ubåtene i en 10-års periode, hvorav 5 år i aktiv tjeneste ombord. Han har forfattet heftet "Kobbenklasse undervannsbåt 1964 - 2002". Han er nå i ferd med å lese gjennom manus til 100-års ubåt historie i Norge som utkommer neste år til 100 års jubileet. Han var et levende leksikon i forhold til ubåtene og livet ombord.



Her er nærbildet av de passive sonaren omkring baugen (plastplate ga gjenskinn). I bakkant av tårnet er tilsvarende passive sonar som dekker 180 grader akterut.



Det er et imponerende antall rørgater omkring i ubåten. Disse går forover til bl.a. torpedorør.



Mannskapet må ha hatt det trangt når de har ventet. Jeg antar at venteperiodene kunne bli mange og lange.



Kokken har ikke hatt alt for stor plass.



Kapteinens lugar.



Kartbordet med inntegnet kurs og kursretninger.



Ikke alt for avansert for de daglige sentrale opplysninger - men det virket sikkert.



Trolig siderormannens posisjon ?



Et betydelig antall elektriske tavler gir opplysning om strømsystemet ombord. Jeg har glemt hvor ofte syrevekt ble avlest ombord. Jeg har heller ikke sett hvordan man rent fysisk kobler ut battericeller som ikke er tilfredsstillende.



Her er overvåking av temperatur på begge diselmotorer.



Her er aktre del av ubåten. Jeg antar at det her har vært nødsystemer for styring. Jeg forstod ellers på Strønen at denne type ubåt maksimalt kunne være neddykket i 100 timer. Jeg forstod det også slik at da kvinner kom ombord i ubåtene ble de forlenget med 1 1/2 meter, noe som bl.a. tillot større ferskvannstanker og en dusj. I Utstein skjedde vel ansikts- og håndvask med saltvann? Lurer på hvordan det har vært å foreta "kroppsvask" med saltvann i en tre ukers periode?

[Dreamer]

Meget interessante bilder, roaldbj! Syrevekten ble ikke målt så ofte, men alltid når cellespennigen indikerte feil på en battericelle. For å måle syrevekt måtte man ned på batteritanken, mens cellespenninger ble målt på måleuttak på banjer. Ved kollaps på en battericelle, måtte man ned på batteritanken, koble ut cellen og by-passe den med en spesiallaget kabel. Cellen ble skiftet når båten kom til verksted. Da måtte men starte med å løfte ut det batteriet som stod under luken, og fortsette med å ta ut batteri for batteri helt til man kom til den dårlige battericellen! Dette kunne være en svært omfattende jobb hvis det dårlige batteriet lå langt unna luken! Husker ikke helt hva hvert batteri veide, men synes å huske at det var ca 600 kg.

[NOR_Gandsfjord]

Her var det mye gamle kobben folk, og lite Ula.

Jeg seilte selv Ula klasse i 4 år som maskinist. Dimmiterte i 97 som ! maskinist. Seilte på Utsira, Uthaug, Utstein, og Uredd.

Har ikke seilt på Ula, men min første jobb var på Kongsberg Våpenfabrikk / Norsk Forsvarsteknologi, og det siste prosjektet jeg deltok på var Kommando- Kontroll og Ildledningssystemet MSI 90U installert på Ula klassen.
Fant et bilde på nettet:

Jobbet på Thyssen Nordseewerke for å installere, integrere og teste mot sensorene (sonarer, radar, LOFAR, mm) samt mot torpedoene.

Har ingen bilder derfra, med unntak av et bilde av en kjekk ung mann på adgangskortet til marinedelen av verftet.

En liten historie: Dagen før vi skulle gjøre HAT (Harbour Acceptance Test - dvs kjøring av alle systemer med båten i vannet, men fortøyd) la det seg inn en russisk 'tråler' - en som ikke var rusten, og som hadde antenner som et pinnsvin - på den sivile siden av verftet. Skilt fra militærdelen med et høyt plankegjerde. Marineoffiserene som deltok på HAT bannet en del over dette, men det var ikke så mye å få gjort med det på kort varsel.

Russerne sikret seg da antakeligvis komplett akustisk, magnetisk og elektrisk- / radio-profil av båten før den ble levert til Marinen

[roaldbj]

Interessant kunnskap som kommer om ubåter for oss som ikke kan noe om denne typen båter.



Dette er kanskje det panelet som kunne benyttes for å måle spenningen på hver enkelt battericelle?



Antar dette er et gyrokompass. Det stod like ved peilestasjonen, midtskips. litt på BB side.



Dette er vel den elektroniske loggen det er skrevet litt om over. Bjørn Erik Strønen forklarte meg kortfattet oppbyggingen av denne og nevnte at den måtte kalibreres for hver enkelt ubåt. Jeg lurer litt på hvor nøyaktig den er og om den påvirkes av saltnivå og temperatur i vannet. Jeg kan tenke meg at dette instrumentet var svært viktig sammen med stoppeklokke og gyrokompass?

[Wicma]

Jeg var en tur innom Marineuseet i går og legger ut noen bilder fra Utstein.
.



Jeg forstod det også slik at da kvinner kom ombord i ubåtene ble de forlenget med 1 1/2 meter, noe som bl.a. tillot større ferskvannstanker og en dusj. I Utstein skjedde vel ansikts- og håndvask med saltvann? Lurer på hvordan det har vært å foreta "kroppsvask" med saltvann i en tre ukers periode?

Det tjenestegjorde en kvinnelig kokk ombord i 1985, hunn hadde samme vilkår som gutta 10 liter ferskvann i uka til kropsvask.
Det var en god stund før båtene ble forlenget.
Når det gjelder kropsvask, så var vel mottoet at alle lukter likt, derfor var vel den bortimot fraværende.
Hvis jeg ikke tar helt feil var det vel slik at de som brukte deodorant eller andre luktpodukter luktet anderles, dermed ble de forvist til å sove i maskinrommet.

[roaldbj]

Jeg regner med at denne kvinnelige kokken måtte utføre kroppsvasken i dette "rommet" som ligger på BB side, litt akterut for midtskips på Ulstein. Her var vasken visstnok utelukkende koblet til saltvannssiden? 10 liter i uka - dvs ei drøy bøtte med ferskvann? Skipselektrikeren jeg snakket med sa at man stort sett gikk med de samme klærne i hele 3-ukers vaktperioden. Var det slik at dere hadde 2 t på vakt og 4 timer fri? Jeg oppfattet det slik at det ikke var tid til å ta på "nattøy", men at man la seg i soveopsen med arbeidsklærne slik at man raskt var operativ? Det må ha blitt relartivt fuktig etter 2 1/2 uke ombord. Jeg har foreløbig ikke sett noe hygrometer ombord - men muligvis så jeg en thermohygrograf?

[Wicma]

Hvis jeg ikke husker helt feil kunne ho bruke maskinrommet til slike sysler, det kan vel være jeg tar feil, dette er en stund siden.
Men husker jeg ikke helt feil så var det krefter i sving som ville ha ho vekk i fra båten pga hygeniske grunner.
Men regner med at etter 3 uker i sjøen lukta vel all like ille
Jeg husker at båtene luktet ikke så veldig godt når de kom til Håkonsvern.

Nå tjenestegjorde jeg på uvb skvadronen på land så jeg har ingen erfaring med å være på båtene

[Sigurd]

................Antar dette er et gyrokompass. Det stod like ved peilestasjonen, midtskips. litt på BB side..................

Dette er vel den elektroniske loggen det er skrevet litt om over. Bjørn Erik Strønen forklarte meg kortfattet oppbyggingen av denne og nevnte at den måtte kalibreres for hver enkelt ubåt. Jeg lurer litt på hvor nøyaktig den er og om den påvirkes av saltnivå og temperatur i vannet. Jeg kan tenke meg at dette instrumentet var svært viktig sammen med stoppeklokke og gyrokompass?

Det du ser er toppen av gyro 2, så gammel at den heter Arma Brown. Sitter akter i "masteskogen" bb side. Dagens moderne utgaver er i hovedsak like, men heter nå SG Brown. Hovedgyroen, en Anszüts std 4, er den store grå "dingsen" i hjørnet mellom side- og forre dybderorstand.
Akkurat hvor nøyaktig den elektromagnetiske loggen er og hvor mye den er påvirka av salinitet og temp er jeg ikke sikker på, men ikke mye mener jeg. Den gamle SAL trykkloggen var veldig unøyaktig ved lav fart og ble etterhvert utfasa av en Sperry elektromagnetisk. Vrien å justere. Etterhvert fikk man AGI elektromagnetisk som var mer brukervenlig. Justeringa foregikk inne på byfjorden i Bergen hvor det er ei fartsmil.
Bjørn Strønen, som du traff, er tidligere nav-teknisk instruktør på SMES. Han banka inn gyroteorien så den satt. Meget inspirernde og god instruktør. Ikke lett å fylle skoene hans da jeg havna i samme stilling noen år etter. Han er etter det jeg vet blandt hovedmennene, muligens hovedmannen, bak stiftelsen av "Snorkelen". Forening for tidligere og nåværende teknisk befal på U-båt. Husker at i midten av 80-åra dukka tilogmed ett par krigseilere opp på den årlige stiftelsesmiddagen. Akevitt og øl, erter kjøtt og flesk, og akevitt og øl.

[roaldbj]

Flott Sigurd.
Jeg har aventet litt med "rosinen i pølsa:"
Bjørn Erik Strønen fortalte meg at Norge var den første nasjonen som fikk en kvinnelig toppsbefal på en u-båt. Dette skapte visstnok noen vanskler i andre land.
Har noen mer kjennskap til dette?

[Sigurd]

Den første kvinnelige skipsjef var etter min tid. Mener hun var blandt de første uteksaminert fra BSMA(Befalsskolen for Marinen) som var etterfølgeren til gamle ærverdige SMK (Sjømilitøre Korps). Jeg tror hun gikk rett ombord på ULA-klasse etter skolen...tror. Husker ViMenn hadde en stor reportasje om henne som verdens første U-båt Skipssjef.
Eneste kvinnelige manskap på Kobben-klasse var en kokk (heter kanskje ei kokke?). Mener bestemt at dette er korrekt. Jeg tror hun var vervet som matros. Jeg ser av andre inlegg at det var delte meninger med å ha jenter ombord. Jeg var aldri ombord sammen med henne, men tipper motstanden var mer landbasert blandt ledelsen enn blandt gjengen ombord.

[Dreamer]

Dette er kanskje det panelet som kunne benyttes for å måle spenningen på hver enkelt battericelle?

Riktig, dette var panelet. Begynte en celle å "henge etter" de andre, fikk den spesialbehandling, noe vil kalte "sykecelle-lading". Hjalp ikke dette, måtte cellen kobles ut. Lukene ned til batteritankene ble kun åpnet når båten lå i havn, og da var det alltid røyking forbudt. Elektrikerne hadde derfor en viss kontroll med røykingen ombord. Ble det mye røyk ombord, "måtte" vi en tur ned på en av batteritankene. Dette irriterte enkelte sjefer, fordi dette var noe de ikke hadde kontroll med .. På BP har det vært lange diskusjoner om det er skadelig å tappe blybatterier helt ned. Ubåtbatteriene ble tappet helt flate en gang i året, for deretter å bli ladet sakte opp igjen. Dette ble gjort for å forlenge batterienes levetid!

[Gunga Din]

hur länge kunde ni gå på batteridrift.......

[Dreamer]

hur länge kunde ni gå på batteridrift.......

Det var naturligvis strekt avengig av hastighet / forbruk. Jeg kan ikke huske at vi måtte snorkle på grunn av batterikapasiteten, det var mer på grunn av luftkvaliteten.