U-båter i Den Norske Marinen og de som tjenestegjorde der.

[mateco]

Kompressoren var en av de viktigste maskinkomponenten du hadde ombord. Denne kunne trykke opp beholderne til 2-300 bar.

Ikke bare var den der for å trykke opp luftbeholderne, men like mye for å fjerne overtrykket som etterhvert ble oppbygget inne i skroget.

 

Man hadde 2 trimtanker forut og to tanker akterut. Den ene forut var ventilert til omgivelsene og den andre var satt under lufttrykk. Det samme gjaldt de to trimtankene bak. Når man da skulle trimme forover så åpnet man en ventil og vannet ble blåst over til tanken forut som var ventilert. Skulle man trimme bak så åpnet man en annen ventil som blåste fra den trykksatte tanken forut til den ventilerte bak.

Når den trykksatte tanken var tom så måtte man ventilere denne til omgivelsene og sette den motsatte tanken under trykk. Og slik holdt man det gående, og som følge av ventileringen inne i skroget så steg selvfølgelig lufttrykktrykket. For å normalisere trykket var det derfor viktig å kunne kjøre kompressoren med gjevne mellomrom!!

 

mvh

Mateco

[mateco]

Hm, jeg ser at Dreamer opplyser at de var 18 mann ombord i den klassen ubåter vi snakker om i denne tråden. Dersom det ikke ble produsert oksygen ombord - hvor lenge kunne man da være neddykket før man ble "presset" til snorkeldybde?

 

Vel, i neddykket tilstand så kan man vel si at man i utgangspunktet hadde omgivelses-luften samt den luften som var på trykkbeholderne. All denne luften ble på en måte resirkulert som følge av ventilering av trimtankene og kjøring av kompressor.

Man måtte opp uansett med gjevne mellomrom for å orientere seg med radarpeiling, periskop-peiling.

Klokka, loggen, kompasset, peilingene og kartet var vel sjefens viktigste navigasjonshjelpemidler vil jeg tro.

 

mvh

Mateco

Redigert 25.August.2008 av mateco (see edit history)

[mateco]

Bunkring på disse båtene var jo litt spesielle da!

Her på forumet er vann i dieselen et tema som ofte diskuteres.

 

Vel, på disse båtene var det alltid vann i bunkerstanken, og det skulle det være. Sjøvannstrykket fra utsiden ble nemlig brukt til å presse dieselen bak til motorene.

 

Når bunkertanken var tom for diesel så var den full av sjøvann. Under bunkring så presset dieselen vannet ut i et åpent hull i bunnen av tanken etterhvert som dieselen ble trykket inn i tanken.

Peilingen ble gjort med noen små tappekraner som var plassert på rekke og rad nedover tanken. Disse var plassert helt fremme i torpedorommet.

Ved bunkring ble disse så vidt åpnet og det begynte å sildre enten vann eller diesel. Var det diesel så ble den stengt, var det vann så ble den holdt litt åpen inntil det kom diesel. Når det sildret diesel i den nederste tappekrana så var bunkerstanken full.

 

mvh

Mateco

[Dreamer]

Det ble aldri produsert noe oksygen i disse båtene!

Man hadde et måleapparat som ga alarm under en viss Oksygen nivå (Husker ikke helt nivået) eller kanskje det var CO2 konsentrasjonen?!

Da kunne man velge å kjøre resirkulering på ventilasjonen for å rense via et spesielt filtreringssystem, evt stige til overflaten og åpne tårnluka eller periskopsdybde og bruke snorkelen.

mvh

Mateco

Man kunne fjerne CO2 ved å sirkulere luften gjennom kalk-filter. Dette ble benyttet fra tid til annen. Jeg kan ikke huske om det fantes oksygen på flasker. Vi brukte i alle fall aldri dette. Som det ble sagt av andre her på forumet, så hadde vi målere for flere typer gass, også oksygen. Ble det lite surstoff, snorklet vi, og fikk da fornyet luften i båten samtidig som vi fikk ladet batteriene.

[vannoverallt]

Det fantes oksygen på flasker, (plassert utenfor sheflugaren, i sentralen. Vi benyttet det en gang, da var det så lite oksygen at det var vanskelig og få fyr på røyken, artig opplevelse, sett bort i fra at det da var røykeforbud. Det var akkurat som du drakk luften. Mener vi hadde lagt en tre døgn på bunnen først, så lite bruk av trimmtanker ovs. Var forøvrig fire tanker i sentralen også, med trykk på en på styrbord side, og trykk på en på babord, og flytting av vann med luft, for sideveis trim, og trim under snorkling. Vi tappet snorkelmasten ned i sentralbilgen, og da trykket vi sammtidig ut 200l vann fra sentraltankene. Mulig jeg husker feil på mengden, vann.

På lange tokt gikk potesekkene plassert i torpedorommet i stykker, og når noen lenset fikk man poterter i lensefilteret var noe jalla og få ut.

Redigert 25.August.2008 av vannoverallt (see edit history)

[Dreamer]

Det var vel alltid noe vann i sentralbilgen. Vi hadde en maskinist som definerte vannmengder under 200 liter som "kondens".

[Sigurd]

Hei.

 

Er det noe finnes tysk ubåt museum i Norge? Imponert på tysk ubåt under krigen.

 

At-le

Tja, tror de kun har noen modeller i Horten. Tar du deg en tur med Kielerferja kan du besøke Labø rett utenfor Kiel. Tyskernes "minnepark" fra første og andre verdenskrig. Der har de en Type 7C liggende på stranda. Akkurat denne båten ble Norsk krigsbytte og fikk navnet Kaura om jeg ikke husker feil. Da denne ble utfasa fra Marinen i Norge fikk tyskerne den igjen og heiste den på land som museum. Da jeg var der sist var fortsatt noe av skiltinga framme i torpedorommet på norsk.

 

Når det gjelder gass på Kobbenklassen målte vi Co2, O2 og H. Starta som regel kalkrensing ved Co2 1 %. Vi klarte ikke å senke nivået noe særlig men stabilisert rundt 1%. Lenge var det fritt fram med røyking. Fyrstikka slukket av seg selv da O2-en sank under 19% og Co" nærma seg 2%. O2 dosering starta gjerne rundt 19% og 17% var absulutt minimum. Etterhvert ble røyking kun tillatt oppdykka i tårnet og under snorkling, og da kun på E-dørk. Vi stod som sild i ei tønne. Røykerne på frivakt ble purra.

Ved stigende H på batteritankene åpna vi på ventilasjonen og sirkulerte litt på lufta i hele båten.

[vannoverallt]

Det var vel alltid noe vann i sentralbilgen. Vi hadde en maskinist som definerte vannmengder under 200 liter som "kondens".

 

Det ble ivertfall jeg som maskinist opplært til og si, først når du ble våt på beina var det mye, men prosedyren var ut med 200 liter, uansett

[Sigurd]

...........som definerte vannmengder under 200 liter som "kondens".

Du skal ikke se bort i fra at det er samme maskinisten som har havna på Museet sammen med Utstein

[Sigurd]

hade varit mye intresant om ni kan berätta hur man navigerer i UV-läge.....

 

og även radiokommunikasjon i UV-läge!

Her er jeg litt på gyngende grunn da dette ikke var mitt bord. Jeg fikla kun med den tekniske siden av NAV-utstyret. Rep. og vedlikehold.

Vi hadde undervansradio... ikke spør meg om frekvenser og rekkevidde, men vi hørte den tydelig inne i båten under sending. Det gjorde hvalen også. Minnes en øvelse nede i Biscaya hvor vi skulle koordinere etteller annet med en tysk U-båt. I det Skipssjefen trykka på send-knappen trigga vi en bråte småhval som forelska seg noe hinsides i båten vår. De gnei seg langs periskop og skrog ett døgns tid og lagde et helvetes spetakkel. Øvelsen gikk i vasken og vi fikk langhelg på hotell i Plymouth.

Navigering forgikk med kart, logg, kompass og klokke. Navigatørene i sentralen gikk altid rundt med et helt kobbel stoppeklokker rundt halsen. Kjapp oppdatering med periskop om det var trangt. Raskt sveip med radar om forholdene tillot det. Pluss at en U-båtskipper må være født med litt is i magen. Til hjelp hadde vi også et godt gammeldags mekaniskt plottebord. TIKK-TAKK. Et Anchütz STD 4 var hovedkompass. Ses på ett av bildene til VanTro. Som back up hadde vi en en SG-Brown. Begge like gode gyroer. Glemmer heller aldri den gamle decca-motakeren.

Mot slutten av 80-åra ble det rivende utvikling. Da ULA-klassen fikk alt sitt nye fanzy Nav-utstyr, dryppa det litt på den gamle forlenga Kobben-klassen også. Det ble bla GPS, atomur og treghetsnavigasjon. Mener å huske vi fikk nytt elektroniskt plottebord også

[Gunga Din]

takk sigurd

 

dette har alltid fasinert meg...posisjonsbestemmelse i UV-läge....efter vad jeg förstått så er det kun död räkning, ivartfall

förr i tiden.......

 

her er en kul bild.....fra vilket periskop o vad ser dom ??

 

 

[roaldbj]

Ingen ide Gunga Din.

En annen sak: er "watermaker" plassert ombord i denne ubåten - og hvor er den i så fall plassert?

Tenkte jeg skulle se etter dette til helga.

[Gunga Din]

det er USS Ronald Reagan(hangarskip) som ses fra en svensk ubåt(unskyld avsporingen) i Stille havet!!

[roaldbj]

Sank hangarskipet?

Svensk ammunisjon er jo av bra kvalitet!

[Sigurd]

......... er "watermaker" plassert ombord i denne ubåten - og hvor er den i så fall plassert?

Tenkte jeg skulle se etter dette til helga.

Finnes ingen. Trengte kun vann til litt tannpuss, håndvask og potetkoking.

[mateco]

Finnes ingen. Trengte kun vann til litt tannpuss, håndvask og potetkoking.

 

 

He.. he...

Blei klam i skrittet etter ei uke ombord i den fuktige atmosfæren!!

Ei bøtte med vann pr. mann i uke og bak i maskinen å få flusha ballan!!

 

Ikke rart det ble innlosjering på hotell i helgene! Man trengte jammen til en dusj!!

 

mateco

[Gunga Din]

Sank hangarskipet?

Nei

 

efter en felles Nato-övning i middelhavet ,trur jeg det var så blev amerikanerna intressert i denne lille(efter amerikanske mål) svenske ubåt......o vad den åstadkom!!

 

så dom 'chartrade' henne för ett år med besettning.......til San Diego...för o trene med US Navy

 

ett år höll ikke, så det blev 2 år..........

 

hvorfor? dom grejjer ikke o finne henne!!.......efter div övelser så kommer hun hjem med bilder på hangarfartyget, klart

inom torpedavstånd!!!

 

ubåten heter HMS Gotland....hun drives med Sterlingmotorer eller Air Independent Propulsion (AIP)..nesten lydlös har flytende oxygen så hun klarer uker under vann!

 

Pentagon: New Class Of Silent Submarines Poses Threat

On the surface it looks like any other submarine, but the U.S. Navy said it could be the most dangerous sub in the world.

 

USA jakter på svensk ubåt

(Dagbladet.no): Den svenske ubåten HMS Gotland har siden juni i fjor gjemt seg i Stillehavet. Fly, skip og helikoptre fra det amerikanske forsvaret har lett etter ubåten, men har ikke klart å finne den

 

HMS Gotland - finns den över huvudtaget?

 

sorry enn en gang för dette om svensk ubåt i norsk ubåts tråd

[vannoverallt]

Var faktisk snakk om samarbeid mellom Norge og Sverige, på dette prosjeketet før Norge bestemte seg for og bygge ULA klassen, min personlige teori er at den besluttiningen ble tatt, siden det er mer spennede og reise til tyskland en Sverige, samme prinsipp som sikkert vil gi oss amerikanske jagerfly neste gang også, og det var virkselig en avsporing på høyt plan

[2nd Trikker'n]

og även radiokommunikasjon i UV-läge!

 

Kommunikasjon undervann er enveis, fra land og til ubåten. Man bruker Very Low Frequency VLF. disse radio bølgene kan trenge noen meter med i vann. Fra ubåten må man opp med en antenne.

[Eos]

Her var det mye gamle kobben folk, og lite Ula.

 

Jeg seilte selv Ula klasse i 4 år som maskinist. Dimmiterte i 97 som ! maskinist. Seilte på Utsira, Uthaug, Utstein, og Uredd. Hadde gleden av å seile med verdens første kvinnelige ubåt kaptein.

 

Når det gjelder felles prosjekt ved Sverige så mener jeg det ble kalt prosjekt Viking, og var fortsatt aktuelt da jeg sluttet i 97.

 

Nå var verden litt annerledes i Ula en det var ombord i Kobben. Vi hadde en større rekkevidde en Kobbenklassen. Jeg var med på utholdenhetstest av Ula klassen. Vi var 40 døgn neddykket, og det vi gikk tom for var diesel. Vi hadde både vann og proviant til å kunne være ute en stund til. Men 40 døgn uten å se sola var nok, ikke minst savnet man frisk luft

 

Paul Egil

[Penny]

Når det gjelder felles prosjekt ved Sverige så mener jeg det ble kalt prosjekt Viking, og var fortsatt aktuelt da jeg sluttet i 97.

 

Vikingklasse var norsk/svensk/dansk utvikling, samt at Finland var observatører og potensielle kjøpere om ting utviklet seg på en tilfredsstillende måte. For Danmark ville det blitt en erstatning for Kobben-klasse de kjøpte fra oss, for Norge ville det bli et supplement og gradvis erstatning for Ula, Sverige hadde egentlig nok med sine egenutviklede båter og var mest med for å få en bit av teknologien/kunnskapen/eksportinntekter. Da DK bestemte seg for å droppe hele uvb-våpenet og Norge sto igjen som eneste storkunde ble man enige om å kutte ut prosjektet. Sverige har videreutviklet teknologi som ble laget for Viking, men selve Vikingklasse er død.

[Vanisian]

Dette var intresann lesning. Var på fleire av Kobbeklasse båtane.

Den siste "KNM Svenner" var eg med og heiste komandoen på, i Emden juni 1967.

Og var med deretter til Tirpitzhafen i Kiel der båten gjennomgjekk eit flere månders testprogram.

Var berre med til aug. då eg reiste heim og dimmeterte.

 

Vi har i ettertid hatt 2 samlingar, på 25 år og 30 år sidan komandoen ble heist første gang.

Så det var ein lystig gjeng som treftes på Haakonsvern og mimret om "gamle dager"

 

Siste gang var vi ute med "KNM Svenner", og dykket, og kjørte båt slik vi gjorde i vår ungdom.

 

Kansje det er nokon her som var blandt "KNM Svenners" første mannskap?

Redigert 27.August.2008 av Vanisian (see edit history)

[roaldbj]

Jeg var en tur innom Marineuseet i går og legger ut noen bilder fra Utstein.

 

 

Vandringen fra båthavna i Horten til Marinemuseet langs Hortenkanalen er en opplevelse i seg selv. I går var det svært mange båter som seilte gjennom kanalen.

 

 

Tårnet er prektig. Periskopet kan benyttes inne i båten.

 

 

Heldigvis er det laget et greit inngangsparti. Forholdene ombord inviterer ikke akkurat til rullestol - så det er forståelig at inngangspartiet bare har trapper.

 

 

Her er ror og propell.

 

 

Her er nærbilde av de profilene som ble slipt i propellen for å hindre ressonans ved visse turtall. Jeg var så heldig å treffe idealiseten Bjørn Erik Strønen på Marinemuseet. Han tjenestegjorde som elektriker på ubåtene i en 10-års periode, hvorav 5 år i aktiv tjeneste ombord. Han har forfattet heftet "Kobbenklasse undervannsbåt 1964 - 2002". Han er nå i ferd med å lese gjennom manus til 100-års ubåt historie i Norge som utkommer neste år til 100 års jubileet. Han var et levende leksikon i forhold til ubåtene og livet ombord.

 

 

Her er nærbildet av de passive sonaren omkring baugen (plastplate ga gjenskinn). I bakkant av tårnet er tilsvarende passive sonar som dekker 180 grader akterut.

 

 

Det er et imponerende antall rørgater omkring i ubåten. Disse går forover til bl.a. torpedorør.

 

 

Mannskapet må ha hatt det trangt når de har ventet. Jeg antar at venteperiodene kunne bli mange og lange.

 

 

Kokken har ikke hatt alt for stor plass.

 

 

Kapteinens lugar.

 

 

Kartbordet med inntegnet kurs og kursretninger.

 

 

Ikke alt for avansert for de daglige sentrale opplysninger - men det virket sikkert.

 

 

Trolig siderormannens posisjon ?

 

 

Et betydelig antall elektriske tavler gir opplysning om strømsystemet ombord. Jeg har glemt hvor ofte syrevekt ble avlest ombord. Jeg har heller ikke sett hvordan man rent fysisk kobler ut battericeller som ikke er tilfredsstillende.

 

 

Her er overvåking av temperatur på begge diselmotorer.

 

 

Her er aktre del av ubåten. Jeg antar at det her har vært nødsystemer for styring. Jeg forstod ellers på Strønen at denne type ubåt maksimalt kunne være neddykket i 100 timer. Jeg forstod det også slik at da kvinner kom ombord i ubåtene ble de forlenget med 1 1/2 meter, noe som bl.a. tillot større ferskvannstanker og en dusj. I Utstein skjedde vel ansikts- og håndvask med saltvann? Lurer på hvordan det har vært å foreta "kroppsvask" med saltvann i en tre ukers periode?

[Dreamer]

Meget interessante bilder, roaldbj! Syrevekten ble ikke målt så ofte, men alltid når cellespennigen indikerte feil på en battericelle. For å måle syrevekt måtte man ned på batteritanken, mens cellespenninger ble målt på måleuttak på banjer. Ved kollaps på en battericelle, måtte man ned på batteritanken, koble ut cellen og by-passe den med en spesiallaget kabel. Cellen ble skiftet når båten kom til verksted. Da måtte men starte med å løfte ut det batteriet som stod under luken, og fortsette med å ta ut batteri for batteri helt til man kom til den dårlige battericellen! Dette kunne være en svært omfattende jobb hvis det dårlige batteriet lå langt unna luken! Husker ikke helt hva hvert batteri veide, men synes å huske at det var ca 600 kg.

[NOR_Gandsfjord]

Her var det mye gamle kobben folk, og lite Ula.

 

Jeg seilte selv Ula klasse i 4 år som maskinist. Dimmiterte i 97 som ! maskinist. Seilte på Utsira, Uthaug, Utstein, og Uredd.

 

Har ikke seilt på Ula, men min første jobb var på Kongsberg Våpenfabrikk / Norsk Forsvarsteknologi, og det siste prosjektet jeg deltok på var Kommando- Kontroll og Ildledningssystemet MSI 90U installert på Ula klassen.

Fant et bilde på nettet:

Jobbet på Thyssen Nordseewerke for å installere, integrere og teste mot sensorene (sonarer, radar, LOFAR, mm) samt mot torpedoene.

 

Har ingen bilder derfra, med unntak av et bilde av en kjekk ung mann på adgangskortet til marinedelen av verftet.

 

En liten historie: Dagen før vi skulle gjøre HAT (Harbour Acceptance Test - dvs kjøring av alle systemer med båten i vannet, men fortøyd) la det seg inn en russisk 'tråler' - en som ikke var rusten, og som hadde antenner som et pinnsvin - på den sivile siden av verftet. Skilt fra militærdelen med et høyt plankegjerde. Marineoffiserene som deltok på HAT bannet en del over dette, men det var ikke så mye å få gjort med det på kort varsel.

 

Russerne sikret seg da antakeligvis komplett akustisk, magnetisk og elektrisk- / radio-profil av båten før den ble levert til Marinen