Mer vinsj

[bliss X]

OK Lotus. Leste ikke nøye nok. Skulle jeg hatt aktervinsj tor jeg nok jeg ville tenkt tau. Den strekkavlasteren du har bilde av vil jeg tor er for å slippe å høre kjettingen. Det kan dunke litt i baugen når det blåser en del.

[Festina Lente IV]

La meg ta kjettingens eneste virkelige fordel først: Har man en bunn som gnager, slik som skarpe steiner eller koraller, er kjetting absolutt å foretrekke. Da biter man i seg alle ulempene og kjøper kjettingvinsjen. I Norge finnes ikke slike bunnforhold.

 

Lotus

 

Her tar du feil Lotus.  Om du for eksempel ankrer opp på en vakkert sted på nord/østsiden av Kjølhalskjær utenfor Nøtterøy kan det koste deg dyrt.  Jeg lå der for mange år tilbake på en dagstur (heldigvis).  Ikke spesiellt mye vær, men en del bevegelse var det i båten.  Vi badet og solte oss, men plutselig registrerte jeg at båten lå veldig nær land med bauen.  Hoppet ombord for å stramme inn på dreggen og 10 meter kjetting før tauet, men tauet var tvers av, gnagd over av en stein eller kant.  Jeg har også siden, etter at jeg fikk kjetting i winchen både foran og bak, på enkelte ankringsplasser sett slitasje på kjettingen som hadde knekt et tau ganske raskt.  Tau er ikke noe for meg med tanke på båtens tyngde.  Har ikke hatt problemer med at kjettingen i hekken napper, for blir været så dårlig løsner jeg fortøyningene å flytter meg i bedre ly.  Den eneste betenkligheten jeg har med kjetting er det høye støynivået på en frittfallswinch når du kommer inn en stille natt i en havn hvor andre sover.

 

Tideligere hadde jeg en Skarpnes 30 med blytauwinch i hekken.  Nå har jeg en båt på nesten 10 tonn med kjettingwinch i hekken.  På Skarpnesen slapp dreggen fra tid til annen, men det har enda ikke hendt med min nåværende båt. Forskjellen kan ligge i kjetting/tau?  Jeg vet ikke, men jeg føler meg ganske trygg slik jeg har det nå.

[Lotus]

Med 10 tonn båt, spiller neppe kjettingvekt noen rolle. I kombinasjon med at kjettingens store motstandsdyktighet mot slitasje kan være grei å ha også i Norge, burde valget for store båter være enkelt: Velg kjetting.

 

Lotus

[REM]

Sånn for å provosere litt mer  

• Fordelene med vinsj med blytau .
• Like sterkt som kjetting, men godt under halve vekta.

  Halve vekta av kjettingen i seg selv kanskje. Tar du derimot med deg den økte vekta du trenger på selve ankeret for å kompansere for dårligere holdekraft på en taugløsning blir totalvekta omlag det samme.

• Ett trykk på knappen for dropp av ankeret og det kan glemmes

  inntil det er på tide å stramme opp.

  Akkurat det samme med moderne motorutkjørte kjettingwincher. Du kan selv velge om du vil holde knappen inne eller trykke en gang og kjøre ut et på forhånd valgt antall meter.

• Utkjøring er aldri et problem. Ankeret drar selv ut nøyaktig det som trengs.

  Se over.

• Oppstramming tas trinnløst fra en cm til metervis uten

  frisetting eller ny utkjøring før ytterligere oppstramming.

  Igjen Lotus. Akkurat det samme med moderne kjettingwincher. Du kan justere trinnløst på cm-eren.

• Man strammer bare inn noen få meter blytau. Ikke en halv kasse for mye kjetting.

  Se over.

• Blytauet ligger like pent langs bunnen som kjetting og gir samme horisontale strekk.

  Kjetting er tyngere en blytau og sikrer ankeret i holdepossisjon vesentlig bedre ved vind og bølger.

• Blytauet har evne til å strekke seg. Det har ikke en kjetting. Den

  har evne til bråstopp. Selv med slak bue blir det bråstopp.

  Kjetting i slakk bue er fleksibel og forhindrer nettopp rykking.

   

  Jo verre vær, jo bedre med blytau.

  ?? En noe eiendommelig påstand, spør du meg. Ved dårlig vær og sterk rykking i fortøyningene er det taug/kjettingvekta som blir avgjørende. kjetting er her overlegent.

• Blytauet tar opp krafige rykk mye mykere enn en kjetting.

  Argumentet er brukt over og motsagt over.

• Blytauet trenger ingen daumann. Blyet er en eneste stor daumann.

  Mener du her at kjetting trenger daugmann? Se i uthavnene rundt omkring. De som bruker daudmann har alle taugwinch.

• Bly har større egenvekt enn jern.

  Ja, og hva så?  En tynn streng med bly kompanserer ikke vekta til kjetting.

• Ved små rykk er ikke blytauet dårligere. Det har bly i hele tauets lengde.

  Se over.

• Blytau bråker ikke noe inni h e l v e t e.

  Gamle kjettingløsninger bråkte no inn i h. Enig i det. Med moderne motorutkjøringb er situasjonen en helt annen.

• Blytau rustfarger ikke hele ankerkassa di.

  Galvanisert eller syrefast kjetting ruster ikke. Den drar heller ikke med seg vann inn i båten som aldrig får anledning til å tørke opp og som etter en tid lukter pyton og mugner.

• Blytauet sliter mye mindre på rullesystemet.

  Tja? Riktig dimensjoner er dette ikke noe problem.

Lotus

Mine argumenter for fortsatt å gå for kjetting etter flere båter både med blytaug og kjetting er:

 

* Økt holdekraft med bruk av lettere anker.

* Kjetting er sterkere enn taug. Styrken trengs bla. når du skal rykke deg løs etter at ankeret har satt seg fast og du ikke får det løst. Jeg mistet en et Engboanker i min forrige båt i en slik situasjon.

* Mykere fortøyning grunnet kjettingens vekt. Ingen rykking.

* Mindre vann og vond lukt i båten.

* Kjetting legger seg alltid i en pen pyramide etter innkveiling. Aldrig noe problem med funksjonsstopp for å rydde opp i en uregjerlig taugkveil.

 

Ellers er det vel slik at jo større og tyngre båt man har jo mer trenger man kjetting.

[Lotus]

Mine argumenter for fortsatt å gå for kjetting etter flere båter både med blytaug og kjetting er:

 

* Økt holdekraft med bruk av lettere anker.

* Kjetting er sterkere enn taug. Styrken trengs bla. når du skal rykke deg løs etter at ankeret har satt seg fast og du ikke får det løst. Jeg mistet en et Engboanker i min forrige båt i en slik situasjon.

* Mykere fortøyning grunnet kjettingens vekt. Ingen rykking.

* Mindre vann og vond lukt i båten.

* Kjetting legger seg alltid i en pen pyramide etter innkveiling. Aldrig noe problem med funksjonsstopp for å rydde opp i en uregjerlig taugkveil.

 

Ellers er det vel slik at jo større og tyngre båt man har jo mer trenger man kjetting.

Kan man bruke et lettere anker fordi man har kjetting? Det er vel ankeret som holder båten, ikke kjettingen? Kan du forklare meg bakgrunnen for dette? Her mener jeg du helt klart har feil. Hvis man allerede har kjetting, vil da en dimensjon opp på kjettingen gjøre samme nytte som en dimensjon opp på ankeret? Videre er det vel sånn ankervekt og holdekraft ikke har noen sammenheng. Det har jo Fortress lettvektsanker for lengst bevist.

 

Et 16mm blytau holder 4 tonn. I tillegg er det en gedigen strekkavlaster. Dette må da være glimrende? Hvis man skal rykke seg løs med et 4 tonns rykk, kjetting og null fleksing, er det vel fare for noe helt annet enn ankeret løsner?

 

Mykere fortøyning? Nå er det vel slik at man strammer opp vinsjen ved fortøyning til land. På svai da? Kanskje, jeg vet ikke, men i linken til Andreas klager de proffe seilerene på at man har null fleksibilitet og at det er et av kjettingens store problemer. De benytter derfor halvparten tau og halvparten kjetting. Når man har strammet opp 50 kg ekstra, så er det jo ikke særlig fleksibelt lenger. Det skal antagelig ikke så mye vind til for at en 20 tonn seilbåt skal klare å stramme opp vekten av en kjetting. Jeg vet ikke, men proffene sier så i alle fall.

Det virker jo fornuftig at fleksibiliteten forsvinner når vekten av kjettingen overskrides. Så kan man si at kjettingen fortsatt har en svak bue og at den vil flekse. Ja den har fortsatt en svak bue, men lengdeforskjellen på buen og en rett linke er minimal i forhold til lengden, samtidig som kraften som overføres ikke vil rette opp ytterligere, men gå direkte på ankeret.

 

Mindre vann og vond lukt blir det med kjetting, men den drar vel med seg litt drit? I tillegg er det vel ikke særlig mange som har åpen ankerkasse inni båten?

 

At kjettingen legger seg i en pyramide er kjettingens store ulempe. Det nytter ikke å ha en stor kjettingkasse, man må ha en høy kjettingkasse. Tror det var i linken til Andreas jeg leste at minste matros har ansvaret for å hindre pyramiden i kjettingkassa. Kjettingpyramider var alltid et problem. Men det er jo også tau i en trang kasse.

 

Jo større båt, jo mer trenger man kjetting? Helt enig. Da er ikke vekt et argument.

Kan du være enig i argumentet jo mindre båt jo bedre med blytau?

 

Lotus

[REM]

Kan man bruke et lettere anker fordi man har kjetting?

Ja, man kan bruke et lettere anker med kjetting. Mens ankere i gamle dager stort sett baserte seg på ankerets tyngde baserer moderne "smarte" og lette ankere seg på design og utforning for å grave seg ned og dermed holde seg på plass. Felles for disse moderne ankrene er at ankerstammen må holdes nede i strekkretningen. Det er her kjettingen kommer til sin rett. Hvordan du enn snur og vender på det er kjetting tyngre enn taug av sammenlignbar størrelse pr løpemeter. Hvorfor skulle folk ellers "for sikkerhets skyld" skjøte på noen meter kjetting i enden av tauget.

 

Kan du være enig i argumentet jo mindre båt jo bedre med blytau?

Enig i det Lotus, men for å si det på en annen måte, jo mindre båt jo mindre trenger man kjetting

 

Ellers tilhører vi tydeligvis to forskjellige menigheter her. Saklige argumenter fra motparten har da en tilbøyelighet til å prelle av.  

Jeg har som sagt erfaringer med begge deler og kan ikke si at jeg noen gang har mistet ankerfeste hverken med taug eller kjetting. Derimot har jeg en gang mistet et Engboanker pga. at tauget røyk og jeg fikk stadig stopp under oppkveiling av taugankeret pga. en uregjerlig taugspagetti. Husker også med gru tilbake på lukta du gjerne fikk i båten etter an helg oppankret på gjørme/mudderbunn

 

Du må ha høyde til pyramiden ja. Men når du har det får du aldrig stopp under oppkveiling av en kjettingwinch. Og kjettingen er renvasket for gjørme.

Amen

Lotus

[JRK]

Hei,

Selv bruker jeg kjetting og ikke tau av følgende grunner:

1

Så lenge winchene er ny og solen skinner fungerer alle upåklagelig. Etterhvert slites tauet og plutselig en dag når det gjelder som værst med sjø og vind i hekken, slurer hele fae.... Det er da du skjønner at du skulle valgt kjetting.

2

Så til vekta. Når du ligger på svai  er det nettop vekta av kjettingen som holder båten rolig på plass. På 10 meters dybde bør du ha ute minst 30-40 meter. Med liten bris blir stort sett 20-30 m av kjettingen liggende på på bunn. Etterhvert som vinden øker løfter båten mer og mer kjetting før det til slutt er bare ankeret som holder igjen. Da har du ett problem, ett par vindrosser til og ankeret flytter på seg.

Problemet med blytau er at det er alt for lett. du tåler mye mindre vind før du henger i bare ankeret, og begynner å flytte på deg.

3

Tauet har en tendens til å kveile seg opp i kassen under innkjøring slik at kabularet slurer

[Lotus]

Her er flere synspunkter rundt kjetting  

Første del kjetting, resten tau.

 

Man trenger ikke være enig, men det viser at synspunktene er mange.

 

Lotus

 

 

 

Anchor Rodes

by Alain Hylas (Inventor of the 'Spade' anchor)

 

NB - these are Alain's opinions, and as with all advice you must eventually make up your own mind. He does do a lot of anchoring though!

 

 

CHAIN OR ROPE?

The main and ONLY advantage of the chain is that it is the only and perfect mean to avoid chafing of the anchoring rode on agressive sea beds...

 

 

Except for this point, chain has all the disadvantages..:

Stored in the bow chain locker, it adds a heavy weight in the last place you want one. When deployed, chain is actually working in the the opposite way to the way it should work:

 

with light wind, it gives a perfect horizontal pull to the anchor and the best holding.

 

with moderate wind, its weight and catenary effect give a perfect shock absorbing effect.

 

As the wind builds up, the chain will become straighter (and this with as little as 25/30 knots (13m/s) of wind). The pulling angle will increase and as a consequence, the holding of the anchor will decrease.

 

When the shock absorbing effect is most necessary, the "bar tight" chain will not allow this to happen.

 

   

If there are waves entering the anchorage, the resulting shocks will be then directly transfered to the anchor, which then has more chance to break free .. . and more seriously, the chain is subject to high "peaks" of pulling force and has a consequently higher risk of breaking..

 

 

WHAT LENGTH OF CHAIN?

During the last seven and half months, I spent 129 days anchored (out of 228) in 61 different anchorages. The mean water depth was 6.50 metres and the scope 5/1. The total lenght of the mooring line was about 30 meters, of which 23.5 metres was lying on the bottom (30 - 6.50 m) Therefor, I believe a lengtht of about 25 meters is perfect. If the water height is less, then you will be anchoring with an all chain line .. . if the wind build up, you can pay out more scope but the wind will push the boat and the rope line will not chafe on the bottom.

 

 

WHAT LENGTH OF ANCHORING RODE?

Holding is in direct relation to the pulling length of the rode .. . (or more accurately, the pulling angle). Generally speaking, with a scope of 4/1 you will have about 55 % of the maximum holding of the anchor, with a scope of 6/1 about 70 % with a scope of 8/1: 80 % and with 10/1 about 85 % the maximum. - 100 % holding will be achieved with a horizontal rode or a "Infinite/1 scope.

 

Increasing the scope will be efficient up to 10/1 - With more than 10/1, a large increase in the scope will give only a negligable increase in holding. Therefore, the total length of the rode has to be adapted in relation with the conditions you are expecting to meet, and should be about ten times the maximum d epth you expect have to anchor in. (I suggest 100 meters).

 

 

WHAT ROPE TO USE WITH THE CHAIN?

Natural fibers are no longer used .Of the artificial fibers, the one which has the best elasticity (shock absorbing effect) is polyamide (Nylon, Perlon, Enkalon). As the breaking strenght of 10 mm chain is 5 tons, a 16 mm polyamide line will be well suited. (Breaking strain 5.6 tons). Don't oversize the rope. Yes, you will increase the strength, but at the same time you will decrease the elasticity . . . and "elasticity" is the secret.

 

You have the choice of three strand rope or eight strand rope (also called "square line"). Eight strands rope is better.

 

 

CONNECTING ROPE TO CHAIN

Remember: A CHAIN HAS THE RESISTANCE OF ITS WEAKEST LINK...

a)   With an "eye" splice over a thimble and then a shackle on the chain.

 

ALWAYS use a shackle one size biger than the chain.. and secure the pin with a monel wire. This is a perfectly safe solution but the eye splice will have difficulties to go throuh the bow roller.. will no pass the windlass gipsy and will never go through the deck pipe...

 

b)   with a rope to chain splice.. There are two ways to do this: the wrong one and the right one.

 

Wrong: NEVER splice the rope over the rope after a "U" turn into the last chain link . . . you will lose about half of the strength of the rope.

 

Right: Make a direct rope to chain splice. This is quite easy to do.. when you know how!!! (We hope to publish Alain's detailed description of this in the future - ed)

 

 

FINAL OBSERVATIONS:

Last point, I'm currently in the LAS PALMAS (Canaria) harbor covering the A.R.C. event. (Nov 2002). Curiosity prompted me to check the rodes of these boats, which will cross the ocean and spend plenty of time anchored in the Caribbean. I was alarmed to realise than more than half the boats are relying on what is in my opinion a dangerous rode. (Note - I am not talking about inadequate anchors here).

 

Main points are:

 

A too small, rusted and not secured shackle

 

The use of beautifull stainless steel anchor connectors. The most common one has an axe drilled to put a "security " screw on the opposite side.. although this is a wonderfull idea to avoid unscrewing of the axe. the hole in the middle of the axe decreases the strenght. For a 5 tons chain resistance, this connector has only three tons of resistance ... check yours!!!.

 

Swivels . . . the theory is perfect, but under load, swivels don't work. More importantly, check their breaking strength, not only with a straight pull but also with a sideways pull..

 

Connecting links - these have a breaking strength of only few hundred kg . . . NEVER use them on a mooring line.

 

 

CONNECTING THE ANCHOR AND CHAIN

A shackle is perfect. As before, always use one size bigger than the chain . . .and secure the pin! The simplest and perfect way is to use a toggle, the same you use for your rigging. Again, use one size bigger than the chain (12 mm for 10 mm chain).

 

 

 

(kilde: http://www.bluemoment.com/anchorrodes.html )

[BEG]

Ser at dette med "sjokk" i når ankerlinen strammes helt, brukes som argument for blytau framfor kjetting. Er ingen fysiker, men hiver meg frampå med følgende;

 

* Det må store krefter til å stramme en kjetting "helt rett".  Lite krefter skal til når kjettingen henger i bue, men kraftig økende etterhvert som den blir "rettere". Dette må oppfattes som en støtdemper

 

* Om farten på strammingen økes, vil farten i seg selv redusere kraften som trengs for å få strammet helt opp. Men, det er forkjell på dette fra land til vann. I vannet vil motstanden gjøre at farten blir bremset opp (eller at det trengs mer krefter for å oppnå samme hastighet som i luft)

 

= Av disse grunner tror jeg lite sjokk-argumentet. Om det er en "fysiker" her i forumet, klarer han/henne sikkert å regne ut kreftene som skal til får å stramme kjetting/tau. Tror ankeret flytter seg før noe sjokk oppstår.

 

At det finnes praktiske argumenter for/mot kjetting/tau istemmes. Jeg har hatt begge deler og kjenner meg greit igjen både ulempen med at all kjettingen raser ut, og tau som har kjarvet seg sammen i boksen. Etterhvert lærer man seg noen triks / forhåndsregler, som reduserer ulempene.

 

I "ny" båt går jeg tilbake til tau. Ikke primærvalget, det bare ble sånn. Det jeg liker minst er at tauet kveiles opp inne i båten. Lukt blir det nok sikkert  

 

Mvh. BEG

[KOB]

I "ny" båt går jeg tilbake til tau. Ikke primærvalget, det bare ble sånn. Det jeg liker minst er at tauet kveiles opp inne i båten. Lukt blir det nok sikkert

Har hatt blytau m/innvendig vinsj plassert i motorrommet i 3 sesonger. Har ikke merket noe lukt. Faktisk har jeg ikke en gang tenkt på at dette kunne være en problemstilling (men det er det kanskje?).

 

[BEG]

Har hatt blytau m/innvendig vinsj plassert i motorrommet i 3 sesonger. Har ikke merket noe lukt. Faktisk har jeg ikke en gang tenkt på at dette kunne være en problemstilling (men det er det kanskje?).

Har ikke du merket noe til dette, så har jeg kanskje vært ubegrunnet skeptisk. Stakk bare nesa nedi den utvendige boksen jeg har i dag. Det luktet ikke parfyme.

 

Jeg satser på at dine erfaringer blir mine!!

 

Mvh. BEG

[Sydvesten]

Her var det like mange meninger/argumenter for både blytau og kjetting som det er innlegg  

 

Dette gjør ikke valget lettere for oss som fremdeles gjør dette på gammelmåten med håndkraft. Jeg sysler jo med planer om endre litt på dette og en ankervinsj er satt opp på innkjøpslista til "sjarken" på 5.5 ton og 30 fot.

 

Om jeg skal velge kjetting eller tau, ja hvem vet... ikke jeg i allefall  . Etter å ha lest innleggen i denne  tråden så  er det kun Lotus som har vettuge objektive argumenter både for og imot, de andre har mere eller mindre "fungerer greit for meg" argumenter, blir liksom litt for subjektive til å danne grunnlag for hva man skal kjøpe selv.

 

Skal jeg montere vinsjen i baugen eller akter er neste spørsmål som reiser seg hos meg... Aller helst begge steder er vel det beste, men ikke for lommeboka. Løsningen som KOB har akter ser jo ut til å være en fin løsning for oss som ikke har akterkabin, da slipper man jo en diger kasse på badeplattformen.

 

Vinsj i baugen, skal man da velge vertikal eller horisontal kabular ???  

 

Her er mange spørsmål som man må ta stilling til før ordren kan plasseres..

[Gerhard]

Skal jeg montere vinsjen i baugen eller akter er neste spørsmål som reiser seg hos meg...

Akter !

 

Jeg har snekke på 28 fot og monterte vinsj akter før første sesongen. Fungerer utmerket til å ligge på svai med. Jeg gjør det slik:

- Kjører ut ankeret bak til jeg har nok kjetting ute.

- Fester et tau til kjettingen. Jeg har et tau med krok som jeg bruker til dette.

- Går foran med dette tauet.

- Kjører ut mer kjetting mens jeg drar den inn foran.

- Trekker til kjettingen er 1/2 meter fra baugen.

 

- Når jeg skal videre så løsner jeg kjettingen fra kroken og slipper den ned. Dette gjøres altså fra baugen.

 

Og vips, så slipper du å trekke dreggen selv, både når du ligger på svai og når du ligger til land.

 

Gerhard

[Brumle]

 

 

 

Da er vinsjen montert, det ble IL Innside med blytau og radio kontroll, kjøpt gjennom Nettbåt som hadde det beste tilbudet. Blir spennende å prøve dette. Første "langturen " blir til Mjøsa i pinsen så da blir det testing av vinsjen.

 

 

 

 

 

Her er vi klare til sjøsetting 28.04.04

 

 

 

 

 

Og her ligger båten trykt i gjemmehavnen ved Glommas bredder.

[Walter_S]

    ------>

Hei Brumle!  

Har studert de flotte linjene på båtskroget her, og heller mer og mer til den oppfatning at det er samme skroget som jeg har på min Grimsøy 26 ?!?! Dønn likt, akkurat som å se mitt "skib"! Bortsett fra "Skjørt" i akterenden, da.......

 

Hvem støpte den, eller hvor ble båten din produsert, og når?

[jada]

Hvis jeg skulle få tippe, så ville jeg si at det er en Taule 26, bygget i Grimstad for endel år siden.

[Brumle]

Båten er en Hasla 26 fra 1982, har orginaltegningene, mener det står Sjøbygg eller noe lignende der. Har også hørt at dette skroget kommer fra Grimsøy det ligner i hvertfall veldig. Men jeg antar du har støpte bordganger under vannlinjen, noe som ikke er på min båt.

Har sett mange utgaver av denne men det er svært få som har denne store flapsen bak. Ikke sikker på hvor de ble produsert, men ser det er flest av dem på sørlandet. Så det er trolig på de traktene den kommer fra.

[Marø]

Installerte IL med blytau og fritt fall på forrige båten. Har nå fritt fall med kjetting. Er ikke i tvil om at blytau er best. Slipp ut og glem det til du skal stramme inn.

[Brumle]

Tok en tur ut med båten i dag for teste den nymonterte ankervinsjen,(IL Inside 500 W) fungerte perfekt bortsett fra en ting. Den spinner på tauet lenge før slurekoblingen gir etter, dette kan da ikke vere riktig?

 

Nå var det ganske sterk strøm så det gikk ganske tungt å kjøre inn igjen, men ikke mer en jeg greide å dra inn for hand. Trodde tauet skulle sitte dønn i tau kabularet.

 

Noen andre som har erfaring med dette, noe av vitsen blir jo borte hvis ikke vinsjen kan trekke inn selv når det går litt tungt,  

[BEG]

Tok en tur ut med båten i dag for teste den nymonterte ankervinsjen, fungerte perfekt bortsett fra en ting. Den spinner på tauet lenge før slurekoblingen gir etter, dette kan da ikke vere riktig?

 

Nå var det ganske sterk strøm så det gikk ganske tungt å kjøre inn igjen, men ikke mer en jeg greide å dra inn for hand. Trodde tauet skulle sitte dønn i tau kabularet.

 

Noen andre som har erfaring med dette, noe av vitsen blir jo borte hvis ikke vinsjen kan trekke inn selv når det går litt tungt,  

Jeg tipper at IL har en tilsvarende "patent" som Engbo. En bøylig metalstang som skal hjelpe til å presse tauet ned i kabularet. Den bør være justerbar, se manual. Et annet problem kan selvfølgelig være at du har for liten anslagsflate mellom tau og kabular. Jo mindre vinkel tauet ligger med over kabularet, dess mindre anslagsflate og dermed redusert friksjon. Det står kanskje noe om det i manualen også??

 

Normalt bør vel strøm/vind, altså det et det er tungt å trekke båten mot dreggen, faktisk motvirke at tauet glir i kabularet. Sporet er v-formet og vil gi økt friksjon ved større belastning. Er tau riktig i forhold til kabular, kan kabularet i seg selv justeres (åpning)?

 

Lykke til.

 

Mvh. BEG

[Lotus]

Tok en tur ut med båten i dag for teste den nymonterte ankervinsjen,(IL Inside 500 W) fungerte perfekt bortsett fra en ting. Den spinner på tauet lenge før slurekoblingen gir etter, dette kan da ikke vere riktig?

Nå var det ganske sterk strøm så det gikk ganske tungt å kjøre inn igjen, men ikke mer en jeg greide å dra inn for hand. Trodde tauet skulle sitte dønn i tau kabularet.

Noen andre som har erfaring med dette, noe av vitsen blir jo borte hvis ikke vinsjen kan trekke inn selv når det går litt tungt,  

Nei, dette er ikke riktig. Tauet skal aldri spinne i kabelaret.

Dette kan ha 2 årsaker: Feil kabelar eller feil tautykkelse.

 

IL leverer 2 forskjellige kabelar til tau. Det ene er laget i ett stykke, det andre er to halvdeler. Det siste er lettere å tilpasse.

Har du 14mm tau, og helstøpt kabelar, kan du risikere at tauet bånner i kabelaret. Spesielt hvis det er et helstøpt kombikabelar for både 14 og 16mm tau.

 

Løsningen er å gå opp en dimensjon på tauet, eller ned en dimensjon på kabelaret. Jeg gjorde det siste da jeg hadde nøyaktig samme problem som deg. Servicemann reiste ned med nytt kabelar og fikset det helt gratis.

 

Så lenge ikke tauet bunner i kabelaret og fjæra som presser tauet ned i kabelaret er uskadet, virker det helt suverent. Tauet sitter som heia og det er slurekoblingen som regulerer styrken på vinsjingen. Når tauet er slitt, fungerer det presis like bra. Fortsatt ingen sluring. Tauet bare synker litt lenger ned i kabelaret før det sitter dønn fast. Og jo tyngre den skal dra, jo mer kiler tauet seg fast. Jo mer kraft du trenger, jo mer får du. Ypperlig prinsipp. Hvis man så skrur slurekoblingen skikkelig fast, har du fort 500 kg drakraft. Til vanlig holder 100 kg lenge. Selv for å dra båten etter ankertauet. Eneste ulempe er at kabelaret må skiftes etter mange års bruk, da mothakene inne i kabelarets V-spor slites langsomt ned.

 

På enkelte taukabelar kan man få sluring, men det er av typer som har et kabelar uten mothaker/kilespor, men som i stede har en rulle i underkant som presser tauet mot kabelaret. Selve kabelaret har bare et U-spor i samme dimensjon som taudiameteren. IL har intet slikt system.

 

Lotus

 

Glemte en ting. Tautet skal ha minimum 30 grader vinkling nedover fra horisontalen. Mer er bedre. Mindre øker faren for at det glipper selv med riktig kabelar.

[lippert]

Glemte en ting. Tautet skal ha minimum 30 grader vinkling nedover fra horisontalen. Mer er bedre. Mindre øker faren for at det glipper selv med riktig kabelar.

Betyr det at dersom jeg ikke kan oppnå en slik vinkel ved monteringen så er det bare å glemme tau og velge kjetting?

[Brumle]

Det jeg måtte gjøre på min vinsj var og stille den "tungen" som trykker tauet ned i kabularet, slik at tauet nå ligger an på ca to tredeler av kabularet. Har ikke hatt noe problem med sluring etter dette.