Opp i masta på smale seilbåter?

[Guest Avmønstret#]

 

Den var ny ... men det forekommer meg at man enten må gjøre jobben fra en ganske bratt skrent, eller finne en skrent som er akkurat passelig for oppgaven?

 

På barbord side før en seiler inn i lagunen i Paradisbukta går det et stup oppover. Dvs det begynner på 0 og skrår oppover til økende høyde, og det er bolter i fjellet under.

 

Så noen plasser passer naturen for oppgaven :-)

 

Ellers er det jo apper for androide som man kan bruke til å måle høyden på ting og tang med hvis man er på leit etter rette plassen.

------------------

 

Teoretisk kan en vel også kjølhale/vippe båten ned, men det er vel i de fleste henseender upraktisk på en så stor båt. Men det ble jo praktisert på svære seilskuter, og da kan en jo stoffe nær halve bunnen i samme slengen.

[tobixen]

På barbord side før en seiler inn i lagunen i Paradisbukta går det et stup oppover.

Bygdøy? Når jeg tenker meg om gikk jeg tur på Bygdøy for et par måneder siden ... og ja, det var bratt der. Skummelt bratt ;-)

 

Jordfallbukta, jeg trodde bare det var ett sted i landet med det navnet, i Drammensfjorden, mellom Svelvik og Drammen. Der hadde jeg båten liggende sist sommer :-)

 

Teoretisk kan en vel også kjølhale/vippe båten ned, men det er vel i de fleste henseender upraktisk på en så stor båt. Men det ble jo praktisert på svære seilskuter, og da kan en jo stoffe nær halve bunnen i samme slengen.

Jeg tror det vil være usmart å tilte båten så mye at rekkestøtter og vinduer kommer under vann - her er det ofte vannlekkasjer.

[Eureka]

Har en vindex selv som har hatt et ublidt møte med en måke. Satt og tenkte på hvilke berg og fjellkanter jeg kan legge meg inntil...så kom ideen.

Her i Brosundet i Ålesund finnes det et utall muligheter for fiks av vindex, fall, opphal, lanternefiks etc etc..

Begynner vi fra høyre, Brosundet hotell, lysegrønt og neste hotell som er gult. Legg båten inntil, snike seg inn på et rom etter klokken 11:00, ved utskjekk, og vaskepersonalet rengjør. Åpne vinduet og fiks det som må fikses. Alternativet er den gamle sjøboden med leiligheter hvor alle har veranda. Legg båten inntil, ring på døra, spandere en flaske vin og be om å få låne verandaen :)

 

Det viktige er uansett å passe på at ikke vantas nedre del hekter i noe landfast om en skal krenge båten.

 

[Guest Avmønstret#]

Jordfallbukta, Håøya. Mellom Helgeroa/Tvedalen og Langesund/Porsgrunn. Er landfast med ei lita svingbru mot Tvedalen.

Redigert 24.Mai.2013 av Avmønstret# (see edit history)

[tobixen]

Hvis masta/båten ikke tåler 100 Kg opp i masta så ville ikke jeg vært med deg ut å seile når det blåser litt heller....

Vinden er noe helt annet. For det første virker ikke hele krafta på mastetoppen, men er fordelt på hele masta - og for det andre så avtar kraften jo mer båten krenger. Nettopp derfor er det trygt å seile.

 

Heiser man en stor nok masse høyt i masta mens båten ligger på land, så tror jeg at båten før eller senere få overbalanse - og da vil ting skje fort. Se for deg at man driller hull langt nede på en lang plankebit og stikker en tråd igjennom. I bunnen av plankebiten fester man et tungt lodd. Dersom man strammer tråden vil naturlig nok loddet peke mot bakken ... men hva skjer dersom man fester et annet, litt mindre lodd på toppen av planken? *swopp* ...

 

I grunnen min tanke også. Og så lenge båten ikke krenges vil jo kreftene virke rett nedover, uansett.

Dersom båten står i en krybbe på land så er jeg hjertens enig - da vil kreftene virke rett nedover, og i følge mine teorier bør man være tryggere på toppen av masta enn ute på dollbordene. På vann er situasjonen litt anderledes, ref plankeanalogien min over. Eller, prøv å balansere en penn på spissen - det bør jo i teorien også funke siden kreftene virker rett ned. I praksis vil penna alltid falle ned på bordet med et brak.

[Erik]

Jeg er ikke ekspert på dette, og det kan være du har litt rett.

Men i tillegg til at kreftene i seil avtar med økt krengning, så har en seilbåt ett rettende moment som øker ved krengning. Dette skyldes en kjøl som kommer mer og mer over på motsatt side av senter, og det skyldes også en oppdrift som forskyver seg til samme side som krengningen. En seilbåt vil derfor ikke 'plutselig' hvelve når den får tyngden i masta litt på siden av senter. Det vil kreve stadig mer krefter for å krenge båten mer og mer. Men klart, etter som tyngden i toppen forflytter seg sidelengs vil jo vektstang prinsippet gjøre de 100 Kg stadig mer effektive, men jeg tror nok det økte rettende momentet øker mer.

 

Jeg ville som sagt ikke vært redd for å klatre til topps i masta på en 35 fot seilbåt med mine 100 Kg +, selv om det var en smal båt.

Tror jeg....

[avmønstret5]

Det er vel bra tilgang på mastekraner i Oslofjordområde. Eller send en dårlig lettvekt kompis opp ;-)

[tobixen]

Men i tillegg til at kreftene i seil avtar med økt krengning, så har en seilbåt ett rettende moment som øker ved krengning.

Det stemmer når det blåser - men husk på at akkurat samme regelen gjelder for vekta på toppen av masta - jo lengre ut den kommer, jo mer kraft. Ref analogien min med en pinne på en snor, i det øyeblikket tyngdepunktet kommer over snora, så vil planken rulle rundt. Fort. Den eneste forskjellen er at båten ligger i vann i stedet for å henge på en snor ...

[Guest Avmønstret#]

Aldri i livet om 100kg kan velte den båten. Seila driver frem flere tonn båt og belaster gjennom opphal, skjøte og stag.

[tobixen]

Aldri i livet om 100kg kan velte den båten. Seila driver frem flere tonn båt og belaster gjennom opphal, skjøte og stag.

Jeg kan også forflytte flere tonn båt med mine 90kg, simpelten ved å stå på land og lene meg mot båten :-)

 

Hvor mange meter under vannlinja er tyngdepunktet? Hvor mye veier båten? Hvor høy er masta? Det er egentlig et enkelt regnestykke hvor mye man kan putte i toppen av masta :-)

[Guest Avmønstret#]

Jo det er ett regnestykke, enig i det. Men dette er ikke en liten veltepetter av en båt. Ikke at jeg vil opp i den masta men den tåler 100 kg uten å velte, det trenger jeg ikke å regne på med mindre den har mista kjølen eller noe.

 

Men uansett, TS har jo gjort det klart at han ikke vil opp i masta så det er i grunnen avklart. :-)

[tobixen]

Som sagt, dette er ren matematikk - dersom båten veier 4 tonn, tyngdepunktet ligger en meter under vannlinja og masta er 10 meter høy, så "tåler" båten 400 kg på toppen av masta. I dette regnestykket er det faktisk helt irrelevant hvor smal eller bred båten er!

[Artekno]

Bredden betyr noe! Husk at kreftene må brytes over båtens halve bredde. Bred båt = stødig båt.

[tobixen]

Bredden betyr noe! Husk at kreftene må brytes over båtens halve bredde. Bred båt = stødig båt.

Båten vil kanskje gynge mer når den er smalere, og den vil kanskje gynge mer når man har 100 kg i toppen av masta, men for scenarioet "katastrofal kantring pga overvekt i masta" er det bare avstand fra vannlinja til båtens tyngdepunkt og båtens masse som er av betydning. Dersom båtens samlede tyngdepunkt kommer over vannlinja, så har man trøbbel, dersom båtens samlede tyngdepunkt holdes under vannlinja skal man være trygg.

[Artekno]

Båtens halve bredde motvirker også at båtens tyngdepunkt kommer over vannlinja. Du får et triangel som virker stabiliserende.

 

Båtens halve bredde motvirker også at båtens tyngdepunkt kommer over vannlinja. Du får et triangel som virker stabiliserende.

[Mulligan]

I dette regnestykket er det faktisk helt irrelevant hvor smal eller bred båten er!

 

Selvsagt betyr det noe hvor bred båten er. En bred båt vil flytte oppdriftsenteret den veien båten krenger og motvirke krengingen. Dette er en ligning hvor vektstabilitet og formstabilitet spiller inn.

[Artekno]

Katamaran er tingen! ;)

[quantumduck]

Dersom båten står i en krybbe på land så er jeg hjertens enig - da vil kreftene virke rett nedover, og i følge mine teorier bør man være tryggere på toppen av masta enn ute på dollbordene. På vann er situasjonen litt anderledes, ref plankeanalogien min over. Eller, prøv å balansere en penn på spissen - det bør jo i teorien også funke siden kreftene virker rett ned. I praksis vil penna alltid falle ned på bordet med et brak.

 

Kreftene virker jo selvfølgelig rett nedover når båten er på vannet også. På vannet er det båtens stabilitet som forhindrer den fra å kantre, på land er det krybbas stabilitet. Så hva som er best blir nok veldig avhengig av båt vs. krybbe. Hvis man liker spenningen det er å ikke vite hva man driver med når man f.eks. skal opp i masta vil jeg anbefale å gjøre det på vannet, det er mykest ;-)

[tobixen]

Kreftene virker jo selvfølgelig rett nedover når båten er på vannet også. På vannet er det båtens stabilitet som forhindrer den fra å kantre, på land er det krybbas stabilitet. Så hva som er best blir nok veldig avhengig av båt vs. krybbe. Hvis man liker spenningen det er å ikke vite hva man driver med når man f.eks. skal opp i masta vil jeg anbefale å gjøre det på vannet, det er mykest ;-)

Det er selvfølgelig et poeng at oppdriften også sørger for sideveis stabilitet - påstanden min om at ting må gå galt dersom tyngdepunktet havner over vannlinja medfører derfor ikke riktighet - men allikevel ... sjøen er alltid i bevegelse, krybba står helt stille, jeg kan ikke helt se at noe kan gå galt dersom man tar seg til topps i masta mens båten står på land.

 

Jeg står også på at så lenge båtens samlede tyngdepunkt ligger under vannlinja kan ikke ting gå galt, uansett hvor tynn båten måtte være - og dersom båtens samlede tyngdepunkt ligger over vannlinja vil det alltid være en viss risiko for en katastrofal kantring.

[quantumduck]

Det er selvfølgelig et poeng at oppdriften også sørger for sideveis stabilitet - påstanden min om at ting må gå galt dersom tyngdepunktet havner over vannlinja medfører derfor ikke riktighet - men allikevel ... sjøen er alltid i bevegelse, krybba står helt stille, jeg kan ikke helt se at noe kan gå galt dersom man tar seg til topps i masta mens båten står på land.

 

Jeg står også på at så lenge båtens samlede tyngdepunkt ligger under vannlinja kan ikke ting gå galt, uansett hvor tynn båten måtte være - og dersom båtens samlede tyngdepunkt ligger over vannlinja vil det alltid være en viss risiko for en katastrofal kantring.

 

Det eneste jeg vil påstå helt bombastisk er at dette blir fullstendig situasjonsbestemt.

 

Hvis tvil: Heis opp en mann i storseilfallet, sikre med fokkefallet, fest to "barduner" i spinnakerfallet, heis disse opp, og sikre båten sideveis. Dette kan man antagelig få til enten båten står i krybbe eller ligger på vannet.

[heim]

Jeg tror de fleste her bør revurdere sin oppfatning av hvilke krefter som virker på mast og båt.

 

Jeg forsøkte en gang å dra en Albin Vega (27 fot) over på siden, for å komme til et tett toalettutløp. Festet storseilfallet i land, nesten nitti grader på mastetoppen, og dro til med det jeg hadde av vinsjer. Jeg kan forsikre om at selv en Vega, som legger seg ganske lett, ikke var i nærheten av å bli ustabil. Hvis jeg husker rett, klarte jeg vel å dra den over tyve grader eller noe slikt.

 

Om jeg så var 200 kilo, ville jeg ikke stusset på å ta en tur i masten, hvis bare noen klarte å dra meg opp dit.

[tobixen]

Hvis tvil: Heis opp en mann i storseilfallet, sikre med fokkefallet, fest to "barduner" i spinnakerfallet, heis disse opp, og sikre båten sideveis. Dette kan man antagelig få til enten båten står i krybbe eller ligger på vannet.

Uansett hvor trygt det måtte være, slik bardunering vil kanskje øke trygghetsfølelsen. Dersom en slik bardunering skal ha effekt må båten også være godt fortøyd til begge sider. I Tromsø jobbet jeg på masta mens båten lå på svai til bøye, da lar deg seg ikke gjøre å bardunere :-)

 

 

Jeg forsøkte en gang å dra en Albin Vega (27 fot) over på siden, for å komme til et tett toalettutløp. Festet storseilfallet i land, nesten nitti grader på mastetoppen, og dro til med det jeg hadde av vinsjer. Jeg kan forsikre om at selv en Vega, som legger seg ganske lett, ikke var i nærheten av å bli ustabil. Hvis jeg husker rett, klarte jeg vel å dra den over tyve grader eller noe slikt.

Det høres betryggende ut.

 

Begge innleggene er blitt brukt som referanser på http://www.baatwiki.no/wiki/Arbeider_i_seilb%C3%A5tmast#Risiko :-)

[Guest Avmønstret#]

Jeg tror de fleste her bør revurdere sin oppfatning av hvilke krefter som virker på mast og båt.

 

Jeg forsøkte en gang å dra en Albin Vega (27 fot) over på siden, for å komme til et tett toalettutløp. Festet storseilfallet i land, nesten nitti grader på mastetoppen, og dro til med det jeg hadde av vinsjer. Jeg kan forsikre om at selv en Vega, som legger seg ganske lett, ikke var i nærheten av å bli ustabil. Hvis jeg husker rett, klarte jeg vel å dra den over tyve grader eller noe slikt.

 

Om jeg så var 200 kilo, ville jeg ikke stusset på å ta en tur i masten, hvis bare noen klarte å dra meg opp dit.

 

Har vært med på regattaseiling med Vega, og som du sier så er den jo relativt rank i forhold til mange andre båter. Under enkelte manøvre krenga vi så både bom og genoa slepte i vannet, jeg hadde en klar oppfatning av at jeg kunne gå på siden av masta og utover. Men til tross for mye vind så rettet den seg jo opp som en dupp hver gang.

 

Det er vel ikke så mange større seilbåter som i det hele tatt kan komme under kategorien "ustabil", de fleste (rent praktisk så og si alle) tåler nå å bli krenget så mye en klarer å krenge den uten at det er hverken farlig eller problematisk.

 

Redsel for at en vanlig seilbåt plutselig skulle velte pga en mann i masta skjønner jeg ikke.

[Mulligan]

Det er vel ikke så mange større seilbåter som i det hele tatt kan komme under kategorien "ustabil", de fleste (rent praktisk så og si alle) tåler nå å bli krenget så mye en klarer å krenge den uten at det er hverken farlig eller problematisk.

 

Det er igjen sterke regler for slikt for en seilbåt. For at den skal kunne seiles i regatta sier reglene at den skal kunne krenges til mastetoppen går i vannet uten at det skal komme vann inn i båten. Derfra skal den også rette seg.

[Guest Avmønstret#]

Noe annet ville jo være farlig...