Hvilken bruddstyrke på tau ved førtøyning?

[MR Swe]

Hei,

 

Har en snekke som veier ca 2500kg og 26fot. Har en del helt nye førtøyningstau som er 12mm og bruddstyrke på 2300kg.. blir det for lite?

Trenger og ha lodd til førtøyning bak da det er påler. Hvor får man tak i det eller hvor tunge trenger det og være? Et alternativ er fylle 5 eller 10 liter platskanne med for eksempel sand

[Sjeldenutpå]

Tykke tau er kjekkere å holde i om man skal dra litt, men bruddstyrke på 90 % av båtens vekt bør holde.

[nordan family 27]

Husk at bruddstyrken er lavere etter en sesong med sol og salt. Dessuten er tykkere tau mer behagelig å håndtere. Ville gått opp en dimensjon hvis det var meg

[dieselfan]

har opplevd å få hele pulleren røsket av båten (Windy) 25fot og 2 tonn så det er ikke bare bruddstyrke som teller. Etter mitt uhell har jeg studert innfesting på mange større båter og må si at det er ikke alle som ser ut til å ha like solide innfestinger....

Det hjelper jo lite å ha bruddstyrke på 5 tonn om ikke pulleren klarer mer enn 1 tonn...

 

Selv velger jeg diameter etter hvor utsatt tauet er for mekanisk slitasje også spleiser vi nye hvert 4-5 år da begynner gjerne gummien og bli råten også...

[Big Horn]

Ser også mye rar montering rundt om kring med kryssholdt montert på tvers i forhold til der kreftene kommer.

[Roger jo]

Det hjelper mye med Fortøyningsfjær for å dempe de kraftigste rykka.

 

 

 

 

maritim

 

Redigert 27.Mai.2013 av roger-jo (see edit history)

[sjagen]

Dieselfan har rett, du må tilpasse bruddstyrke til festepunktet på båten. Tauet bør ryke rett før frestepunktet brekker. Det er ikke noe ekstra sikkerhet i at tauet holder når båten brekkes i stykker. De fleste festepukter har langt lavere bruddstyrke enn båtens vekt. (Eller kunne du jo løftet båten etter en pullert) Båtens produsent dokumentasjon bør gi styrken på de forskjellige punktene. Ofte er 'slepe pullertene' i front sterkere enn andre punkter. Hos meg holder de 34 kN (ca 3,5t) mens de andre holder 23 kN. (Båten veier ca 6,5t)

 

Det beste er å fortøye i mange punkter (både brest og spring) med strekkavlastere slik at kreftene spres mest mulig.

[NilsPils]

Også her finnes det en standard: EN ISO 15084 som spesifiserer hva festepunktene i båten skal tåle. Hovedparametrene er båtens lengde og designkategori. Båtens vekt er ikke med i beregningene.

 

For en 26 fot båt og design kategori C (kystnære farvann) vil standarden gi ca 2.5 tonn for fremre festepunkt, beregnet for ankring og tauing. Synes selv det er vel mye for en tresnekke. Standarden sier videre at festepunktets styrke skal være 25% større enn for tauet/kjettingen.

 

Dette betyr nok i praksis at du ikke skal bruke tykkere tau enn 12 mm på snekka.

Redigert 27.Mai.2013 av NilsPils (see edit history)

[quantumduck]

Det hjelper jo lite å ha bruddstyrke på 5 tonn om ikke pulleren klarer mer enn 1 tonn...

 

 

Sant, noe må ryke og det er lurt å bestemme selv hva det skal være. Som andre skriver her er tykkere tau mer behagelige å håndtere, dog tar de litt mer plass. Og så varer de lengre, du har bedre tid på deg til å oppdage slitasje hvis det ligger og gnager.

 

Det hjelper mye med Fortøyningsfjær for å dempe de kraftigste rykka.

 

 

 

 

Jepp. Men - brukte noen billige varianter i vinter, og de ble røska tvert av, enda båtplassen er veldig beskyttet uten bølger i det heletatt. Det skyldtes at båten hadde litt slakke tømmer og dermed mulighet til å få litt fart før fortøyningene ble strammet. Når båten veier noen tonn er det ikke mye fart som skal til. Så - siden jeg ligger ved flytebrygge - gir jeg båten minst mulig mulighet til bevegelse, altså helt stramme fortøyninger. (Om det er smart dersom plassen er utsatt for mye sjø vet jeg ikke?)

[ags88]

Jeg ville ikke ha brukt 12 mm infestning, litt gnag, litt klem, litt sol, litt salt, litt rykning, ikke mere som skal til egentlig for at båten er på egen tur. Bruker mye tau etc på jobb, og har sett en del hvor sårbart tynt tau er.

[nordan family 27]

Man bruker ikke billige rykkdempere. Man bruker Forsheda. Og ferdig med det. Spare inn på båtbudsjettet kan jeg gjøre andre steder.

[dieselfan]

Sant, noe må ryke og det er lurt å bestemme selv hva det skal være. Som andre skriver her er tykkere tau mer behagelige å håndtere, dog tar de litt mer plass. Og så varer de lengre, du har bedre tid på deg til å oppdage slitasje hvis det ligger og gnager.

 

har opplevd å få hele pulleren røsket av båten (Windy) 25fot og 2 tonn så det er ikke bare bruddstyrke som teller. Etter mitt uhell har jeg studert innfesting på mange større båter og må si at det er ikke alle som ser ut til å ha like solide innfestinger....

Det hjelper jo lite å ha bruddstyrke på 5 tonn om ikke pulleren klarer mer enn 1 tonn...

 

Jeg er klin enig i at tykkere tau er mer behagelig å håndtere og at man i en krisesituasjon kanskje vil kunne holde imot enda bedre enn med tynt tau.

Men jeg vil fortsatt mene at når båten ligger i båsen i 6 tau med gummidempere så er det ikke nødvendig å ta i som om det skulle være en ferje...

 

På svai eller i uthavn, yess da tar vi fram de grøvste

[Sjeldenutpå]

Dempere...sikkert dumt spørsmål. skal man skåne båt eller land eller flytebrygge, eller tauet kanskje?

[index]

Dempere...sikkert dumt spørsmål. skal man skåne båt eller land eller flytebrygge, eller tauet kanskje?

 

Ja til alle sammen...

[4-Stroke]

Dempere er vel påbudt i mange marinaer, men det er smart å bruke uansett. Jeg har et sett fra Biltema. De holder foreløpig, og jeg anser de uansett som forbruksvare.

[quantumduck]

Dempere...sikkert dumt spørsmål. skal man skåne båt eller land eller flytebrygge, eller tauet kanskje?

Bytt ut "eller" med "og", så har du svaret :o) Dvs. land vil jeg tro kan komme gjennom det uten rykkdempere men, pullerter, tau, feste i land, evt. sjakler. Det blir seff også litt mer behagelig ombord, ser mange som bruker det på fortøyningstauet når de er på tur også.

 

 

 

Jeg er klin enig i at tykkere tau er mer behagelig å håndtere og at man i en krisesituasjon kanskje vil kunne holde imot enda bedre enn med tynt tau.

Men jeg vil fortsatt mene at når båten ligger i båsen i 6 tau med gummidempere så er det ikke nødvendig å ta i som om det skulle være en ferje...

 

På svai eller i uthavn, yess da tar vi fram de grøvste

 

For de fleste av oss kommer vel mesteparten av fortøyningsslitasjen i båsen desverre ... det koker uansett ned til et spørsmål om hvor ofte du gidder bytte fortøyningstau, i utgangspunktet skal det vel godt gjøres å underdimensjonere, men som andre skrev her, det tar ikke lang tid før slitasjen setter inn. På svai utgjør jo kjettingen en gedigen rykkdemper, og tar slitasjen mot bunn også, men jo tykkere tau jo bedre sover man.

 

Man bruker ikke billige rykkdempere. Man bruker Forsheda. Og ferdig med det.

Må innrømme at jeg tar det som byr seg på det området der ;-)

 

Generelt er inntrykket at de rykkdemperne du trer tauet i sikksakk gjennom er litt mer holdbare enn de hvor du tvinner tauet rundt.

[index]

Har Biltemas sikksakkdempere akterut, og to kraftige Forsheda av typen du surrer rundt forut. Forsheda demperne ser ut som nye etter 10 års bruk, mens Biltema demperne sprekker og må skiftes hver 2-3 år. Greit nok, men kvalitestforskjellen er merkbar...

[Krimart]

Dieselfan har rett, du må tilpasse bruddstyrke til festepunktet på båten. Tauet bør ryke rett før frestepunktet brekker.

 

Du fortøyer fordi du vil holde fast båten Om det er tauet eller festepunktet som ryker og båten kommer i drift og havner i fjæra er det like ille. Et tau er utsatt for mye som svekker bruddstyrke: sollys, knuter, gnaging etc.

Hvis man da legger seg på et marginalt tau har man mye mindre reserver.

 

Så til trådstarter: 12 mm. går nok greit men pass på å ha rykkdemping og beskyttelse mot gnaging / skader.

Tror jeg ville gått opp til 16 for hovedfortøyninger hvis du ligger utsatt til, men ha med 12 mm. til spring etc.

[Prebensen]

I hjemmehavn bruker jeg sjakler, kauser, biltemas rykkdempere i springfjær og moderat tykkelse på tauene. Opplever minimalt med slitasje på tauene med 3.5 tonns seilbåt etter to sesonger.

 

Og dersom man unngår slitasje, hvor mye bruddstyrke trenger man egentlig? Det begrenset hvor mye krefter vinden kan utsette en fortøyd båt for, og fortøyer man skikkelig vil det jo være flere tau som deler på belastningen? Med bruddstyrke opp mot båtens vekt, så må vinden i teorien utsette båten for en kraft tilsvarende båtens vekt? Kan jeg vanskelig forestille meg.

Redigert 29.Mai.2013 av Prebensen (see edit history)

[4-Stroke]

Det er gjerne bølger, og ikke vind, som gir fortøyningene juling. Min egen båt klarte jeg å dra til meg for hånd (Mot vinden) da jeg sjekket fortøyningene under stormene som var i slutten av april her på vestlandet. Heldigvis lå den på leside av en bølgedemper, så bølger fantes nesten ikke der. Båtene på utsiden av bølgedemperen derimot.... der hadde vinden klart å blåse opp halvmeterhøy krapp sjø, og spesielt de små båtene kastet godt på seg, med påfølgende rykk i fortøyningene.

[Prebensen]

Det er selvfølgelig et poeng. Og da kan nok kreftene fort bli ganske voldsomme. Ligger i elv, selv, så det slipper jeg heldigvis å bekymre meg for.

[quantumduck]

Det er gjerne bølger, og ikke vind, som gir fortøyningene juling.

 

Vel, det strider nærmest mot fysikkens lover at det forekommer bølger der jeg ligger, men noe vind kan det bli. Nå var demperne som røk for meg av aller billigste merke også, da, men kun ett år gamle.

 

Med store bølger er det kanskje ikke noen fordel med stramme tamper? Er det litt slakk, slipper man antagelig at det blir et røsk for hver *eneste* bølge.