Reklamasjonrett etter salg når ny eier videreselger båten?

[NovaMan]

Hei

 

I sommer solgte jeg en 1984 modell båt med 1992 VP motor hvor kjøperen hentet båten og la ut på en 6-7 timers transportetappe samme dag. En distanse på ca. 90 Nm i følge ny eier, men han stoppet noen ganger underveis. Båten er en halvplaner med maks fart på i underkant av 20 knop. Jeg informerte kjøper om at vi de 3 årene vi har hatt båten har brukt den mest som en snekke i 7-8 knop, men at det selvfølgelig også har hendt at vi marsjer i 14-15 knop over litt lengre distanser. Uansett har båt og motor vært problemfri for oss.

 

Samme kveld fikk jeg en SMS fra ham hvor han påpekte noen mindre problemer som han mente var feil (kjøleskap og vinsj som ikke virket), men skrøt ellers av en flott båt. Grunnen til at kjøleskapet ikke virket viste seg å være et rele som slo seg litt av og på, og ved å koble seg forbi dette var alt OK, og vinsjen virket som den skulle når han bare fikk lest instruksjonene og fant hovedbryteren til denne, Alle tekniske installasjoner ble for øvrig gjennomgått og forklart ved overtagelse.

 

Etter 2-3 uker ringer det en hyggelig kar og forteller at han har kjøpt båten av vedkommende jeg solgte den til, og vi hadde en hyggelig prat om båten og en del praktiske ting han lurte på. Så vidt jeg skjønner var han en bekjent av vedkommende som kjøpte båten av meg. Han fortalte at han hadde hatt flere fine turer allerede, og at han hadde hjulpet vedkommende som kjøpte båten av meg med å finne ut av de ovennevnte problemene.

 

Så nå ytterligere noen uker senere får jeg tilfeldigvis vite i en annen sammenheng at båten ble satt på land for 2-3 uker siden med hva som betegnes som defekt gearkasse. Det er selvfølgelig en ubehagelig sak, men jeg er usikker på hvilket ansvar jeg skal føle i denne sammenheng.

 

Alle forstår at en drøyt 20 år gammel motor kan gå i stykker, og at det dessverre også kan skje rett etter overtagelse Muligens på grunn av litt annet bruksmønster?. Min oppfatning er i hvertfall at ny eier nok allerede første dagen på en 6-7 timers tur la seg på en marsjfart ikke ubetydelig over hva jeg fortalte at båten var "vant til". Mulig den burde tålt såpass, men dette blir bare spekulasjoner.

 

Det jeg egentlig lurer på her er hvem som evt. har noen reklamasjonsrett ovenfor meg. Er det vedkommende som har kjøpt båten av meg, men som allerede har videresolgt den, eller nåværende eier. Eller faller reklamasjonsrett bort ved videresalg? I utgangpunktet mener jeg at det ikke foreligger noen reklamasjonsrett da båten tross alt har fungert som den skulle over noe tid etter overtagelse. Det er heller ikke gitt noe garanti.

 

Noen som har kompetanse på dette uten for mye synsing ?

 

 

[KongKing]

Hvis du har solgt en 30 år gammel båt og denne har fungert tilfredstillende i flere uker kan ikke jeg se at du har noe ansvar for girkassen. Det er gamle saker vi snakker om. Når båten i tillegg har blitt solgt videre er det enda mindre grunn for deg å ha noe dårlig samvittighet.

 

Kk

Redigert 18.August.2013 av KongKing (see edit history)

[Hakkannen]

Har kjøpt og solgt litt biler, og i alle fall innen handel med bil gjelder 5 års reklamasjon tilbake til "første eier", selv om bilen har blitt solgt mange ganger innen tidsrommet for reklamasjon.

 

Hvis det ikke er sannsynlig at du visste om noe feil på girkassen er det heller ikke rom for reklamasjon (så lenge det ikke er noen garanti inne i bildet). Feil du burde vite om, men ikke opplyste om ved salg, kan reklameres på (f.eks. lekk drivstofftank, det nytter ikke å komme med at man aldri pleier fylle tanken til topps og derfor ikke visste om hullet i toppen av tanken..) For alt du vet har de nye eierne behandlet girkassen hardt og ikke slik den er beregnet for å tåle, så enig med KongKing, ville ikke hatt dårlig samvittighet for at girkassen røk.

[avmønstret5]

"5 års reklamasjonsrett tilbake til 1.eier"? Er det mulig?

[overoe]

Har noen fremmet sak mot deg da? Slik jeg skjønner det har du kun hørt at båten er satt på land med def. Gir? Glem hele saken og kommer det noe krav så tror jeg det er tvilsomt om noen gidder å ta en sak på en snart 30 år gammel båt og over 20 år gammel motor.

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[Hakkannen]

..Er det mulig?

Slik jeg har forstått det har en eier som vet om en feil og ikke opplyser om feilen ved salg av bilen "ansvar" hvis feilen blir oppdaget, av neste eier og videre, innenfor tidsfristen. Hvor stor grad man faktisk blir ansvarliggjort i praksis er en annen sak, også i hvilken grad det er mulig å bevise at feilen har vært en stund. Men en ting er sikkert, kjøpers rettigheter gjør det nesten til en risikosport å selge noe om man ikke passer på Man bør i alle fall være svært grundig og opplyse om alt man vet av skavanker ved salg, helst skriftlig så ikke det blir noe tvil om hva som er opplyst i ettertid.

[avmønstret5]

Tar vi utgangspunkt i "kjøpsloven" er jeg nokså sikker på at vi snakker om 1.kjøper. Som du selv sier vil det være nokså håpløst å beviste hvem som vist hva når noe selges videre. I dette tilfellet kan jeg ikke skjønne at Sea Ray Man har noe å engste seg for.

[S/Y Emma]

Hvordan kan man egentlig vite at giret vil ryke etter X timers bruk, dersom det ikke lager rare lyder eller liknende?

Dette er vel en del som enten fungerer eller ikke fungerer. Å kjøpe gammel motor/gir er en kalkulert risiko man må ta.

Redigert 18.August.2013 av Steinsvik (see edit history)

[milli]

Tror jeg vil kjøpe neste bil av Hakkanen, dersom han gir 5-års reklamasjonsrett på bruktbil. Nei, alvorlig talt, 5-års reklamasjon gis bare på nye ting som en kjøper i butikk og som er beregnet å vare så lenge. Ellers er det 1-års reklamason som gjelder. Og ikke ved kjøp av brukte ting ved privat handel.

[Ben Sin]

Feil milli.

[quantumduck]

Ellers er det 1-års reklamason som gjelder. Og ikke ved kjøp av brukte ting ved privat handel.

 

Det er feil

 

http://www.forbrukerradet.no/dine-rettigheter/garanti-og-reklamasjon/n%C3%A5r-selger-er-privatperson

 

5 års reklamasjonsrett på ny-kjøp "annuleres" heller ikke om varen selges som brukt i reklamasjonstiden, men da må jo kjøper gå på salgssted/forhandler og ikke personen han har kjøpt gjenstanden brukt fra.

[glalaks]

Det kan vel ikke reklamere tilbake til en tidligere eier enn du kjøpte av. Det som har skjedd noen ganger er at selger av en bil/båt får en reklamasjon, som igjen reklamerer mot forrige eier, osv.. Var vel en i media som solgte en bil i fjor, som igjen var solgt et par ganger i neste år som fikk et krav mot seg.. Men veldig sjelden det skjer!

 

Dessverre er det noen sleipe kjøpere ute og går.. Ikke bare sleipe selgere..

[Sydvesten]

92 modell VP med gearkasse, er dette MS4 kassen så tåler ikke den mye.. og den kan kjøres i stykker med uvettig skifting mellom for og akterover...

 

Jeg opplevde noe lignende da jeg solgte en båt, motor og gear fungerte utmerket da jeg hadde båten, men solgte den og etter 14 dager tok den ene kassen kvelden MS4 kasse.. Jeg valgte å skifte kassen for kjøper, kjøpte en brukt kasse og skiftet den for kjøper

Redigert 18.August.2013 av Sydvesten (see edit history)

[Hakkannen]

Ser jeg blandet og tok litt hardt i med fem år, det er to år mellom privatfolk ja.

[alidal]

Artikkel fra dinside.no

[quantumduck]

Det kan vel ikke reklamere tilbake til en tidligere eier enn du kjøpte av.

 

Hvis du quoter så er det mulig å forstå hva du svarer på, nå gjetter jeg at det var det jeg skrev, siden du svarte rett etterpå.

 

Nei, det må jo da bli opp til den du kjøpte av om vedkommende vil ta ansvaret selv eller gå videre bakover i rekka vil jeg tro. Pointet var bare å presisere at bruktsalg ikke annulerer reklamasjonsretten som ligger i forbrukerkjøpsloven (som gjelder når den ene parten er profesjonell, altså som v. kjøp av nye ting i butikk/fra forhandler), ved reklamasjoner da er det mest hensiktsmessig å gå rett til salgsstedet og reklamere ihht.forbrukerkjøpsloven, istedenfor å gå til bruktselgeren og reklamere ihht. kjøpsloven.

Artikkel fra dinside.no

 

Jeg trodde det var nødvendig at selger tilbakeholdt informasjon om defekter for at reklamasjon skulle være aktuelt v. bruktkjøp. Det virker jo veldig merkelig om alle leddene har visst om feilen og valgt å selge videre istedenfor å reklamere tilbake til den de har kjøpt av ... dvs. det gjorde jo til slutt den fjerde kjøperen, men hvorfor gjorde ikke de andre det hvis de visste om defekten?

 

Forbrukerrådet sier:

 

Når en vare selges brukt, blir den ofte "solgt som den er". Det begrenser rettighetene dine, men du har likevel reklamasjonsrett hvis:

• Opplysningene fra selgeren ikke stemmer.
• Selger har holdt tilbake vesentlig informasjon
• Varen er i mye dårligere stand enn du kunne forventet deg.

(http://www.forbrukerradet.no/dine-rettigheter/garanti-og-reklamasjon/n%C3%A5r-selger-er-privatperson)

 

Det er altså slik at man ikke er helt "home free" selv om man selger i helt "god tro" og opplyser om alle feil og mangler man kjenner til etter beste evne.

 

Det er jo greit å vite, både for de som skal selge brukt og de som skal kjøpe brukt.

[Guest Avmønstret#]

Mao er det overhodet ikke noen ordinær reklamasjonsrett ved privatkjøp/salg. Men såvidt jeg husker så er det noen tidsfrister ifht at man skal undersøke varen man har kjøpt og gi beskjed til selger osv. Og det er ikke lange frister, mener det er "uten unødig opphold" eller noe i den dur.

[Skipper Worse]

I stedet for å lese synsing, både her og på "Din side" og andre steder, kan du lese "fasiten" her.

 

I vanlige kjøp mellom private er den absolutte reklamasjonsfristen to år. I tillegg gjelder en relativ frist -- du må reklamere "innen rimelig tid" etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget den feil det klages over. Les mer om reklamasjonsfrister her, her og her.

 

Når det gjelder reklamasjon overfor selgers hjemmelsmann, er det et anerkjent prinsipp i norsk og europeisk rett at kjøper kan benytte seg av såkalt "springende regress" der kjøperens egen selger "hoppes over" slik at kjøperen kan gå på forrige ledd. I prinsipp kan denne retten til å reise krav overfor foregående salgsledd utnyttes like tilbake til produsenten av varen. Den begrensning man står overfor er at også i forholdet mellom selger og det bakenforliggende salgsledd, må den aktuelle feilen utgjøre en kjøpsrettslig mangel. Og selgeren må ha rett til å gjøre den gjeldende, eksempelvis må hans absolutte reklamasjonsfrist ikke være utløpt og kjøpers reklamasjon må fremsettes innenfor denne fristen.

 

Springende regress er mer praktisk enn man kunne fristes til å tro -- det er denne retten man benytter når man f eks reklamerer til motorprodusent eller båtbygger der første eiers fem-års reklamasjonsrett ikke er utløpt.

Redigert 18.August.2013 av Skipper Worse (see edit history)

[quantumduck]

I stedet for å lese synsing, både her og på "Din side" og andre steder, kan du lese "fasiten" her.

 

Evenntuell "synsing" må det vel være Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget som står for da? DP har såvidt jeg skjønner bare referert konkrete avgjørelser.

 

Ta f.eks. denne saken her. http://www.dinside.no/891616/odelagt-bruktbil-er-selgerens-ansvar Bilen blir solgt som "i god stand" og så viser det seg at den ikke er i god stand. Ville det ta stillt seg annerledes om den ble solgt "som den er"? Jeg forstår det som om selger her (uforvarende sikkert) har påtatt seg et ekstra ansvar om at bilen er i god stand, §19 dreier seg om ting som blir "solgt som de er", og selv da sier pkt © at det foreligger mangel nå "tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.". Når kjøpesummen var 26.000 antyder ikke det i seg selv at bilen er "i god stand".

 

Er det da sånn at det koker ned til hva selger av denne båten (altså TS) har sagt til kjøper? Om salgssummen har vært lav pga. høy alder og det er formulert i kontrakten at båten selges i den stand den er, så vil han slippe ansvar (medmindre det er underslått informasjon om for selger kjente mangler), mens om det har vært opplyst om at båten er i "god stand" så må selger ta ansvar for at den ikke var det?

 

"§20 - Kjøperens onde tro" ... artig formulering forresten :o)

[Skipper Worse]

Kjøpsloven 19 1) c) er en doktoravhandling verdig; det er en komplisert og mangefasettert regel i anvendelse selv om den i teori er lett å "forstå". Når man står overfor en feil og hverken selger eller kjøper måtte/burde vite om den, er det "alle andre forhold" som avgjør om det er mangel (kjøpesummen og forholdene forøvrig). Det betyr at absolutt alt omkring båten og handelen er relevant; og det betyr at vekten på forskjellige opplysninger/utsagn kan veies forskjellig alt etter hvilke "kombinasjoner" av fakta det er som foreligger i det konkrete tilfellet. Generelle beskrivelser kan få betydning, men kan samtidig "slås ihjel" av kjente fakta ellers. Vanlige gjennomsnitts forventninger til båt av angjeldende type og aldre vil være viktige men langtfra avgjørende.

 

En av de bedre "analyser" av regelen som jeg har hørt, kom fra en sorenskriver på mørekysten, spurte saksøkeren: "Nøyaktig HVOR i verden finner du en 30-fots cabincruiser til DENNE prisen, som er BEDRE enn den båten du har kjøpt?" Saken ble deretter fort forlikt, til selgerens tilfredshet ...

[Sjeldenutpå]

Dersom en selger har brukt og vedlikeholdt sin båt etter normale evner, og ikkje har noe kjennskap til feil eller svakheter ved salgstidspunktet, finnes det da en ordlyd som kan brukes i kontrakt for å fullstendig tilbakevise alle krav fra framtidige eiere?

Det burde vel være så enkelt som : "ingen kjente feil eller mangler". For dersom selger ikkje kjenner til at tæring er millimetere fra å lage havari, så kan han vel ikkje være ansvarlig ?

[quantumduck]

Det høres jo ut som bestemmelsen om "alt mulig annet" i §19 c kan spille inn. Det blir vel en generell vurdering av hva man kan forvente av den spesifikke båttypen etter så og så mange år, og om prisen er rimelig.

 

Hva om A kjøper en ny båt med en skjult fabrikasjonsfeil i f.eks. giret, og selger den etter 6 (reklamasjonsfristen overfor forhandler utgått) år til B. Plutselig - ganske kort tid etter salget - ryker det. Prisen som er brukt er vanlig markedspris for den båttypen. B må kunne forvente å få en båt hvor giret skal holde i mange år når han kjøper båt til markedspris. Selger har ikke opplyst om noen feil eller mangler, og har ikke visst om noen feil eller mangler. Jeg tror likevel ikke han kan forvente å slippe helt unna ansvaret. Ville kanskje blitt fordeling 50/50?

[Skipper Worse]

Dette er en av de virkelig vanskelige sidene ved § 19 -- nemlig "levetidsforventningen". Målestokken for hele bestemmelsen er "hva en objektivisert normalkjøper med rette kunne forvente". Dvs en gjennomsnitts normal kjøper, med de samme opplysninger og observasjoner som den aktuelle kjøper. Når denne vurderingsmetoden skal anvendes på levetidsforventningen, blir det ekstra vanskelig. Det vil bl a ha betydning nøyaktig HVA det er som er feil, og om feilen forelå ved levering eller om det ved levering bare forelå en RISIKO for en slik (type) feil. Det typiske spørsmål er motorhavarier kort etter levering -- men disse kommer jo i mange avskygninger -- er det innenfor aksepterbar risiko at kjøper må overhale en 6-sylinders VP for 100 000 kroner rett etter kjøpet? Det er slett ikke enkelt å ta stilling til alltid.

Det er fullt mulig å å "isolere seg" fra reklamasjoner, hvis man bare benytter de rette "magiske ord" i kontrakten. Jeg er skeptisk til en mer eller mindre alminnelig formulering om dette. Min mening er at et slikt avtalevilkår bør henge sammen med resten av avtalen slik at det går tydelig frem at vilkåret -- altså om at kjøper får all risiko, uansett betydningen av eventuelle skjulte feil -- er begrunnet i noe med båten eller kjøpesummen. Hvis ikke det er en slik sammenheng risikerer man at det lir underkjent, og -- ikke minst -- man risikerer MER tvist om saken enn man ellers ville hatt.

Redigert 18.August.2013 av Skipper Worse (see edit history)

[dude]

en sorenskriver på mørekysten, spurte saksøkeren: "Nøyaktig HVOR i verden finner du en 30-fots cabincruiser til DENNE prisen, som er BEDRE enn den båten du har kjøpt?"

 

Helt klart en utenbygds kar, eller en tilflytter

[adeneo]

Etter min mening skulle alle slike lover som kun er til for å beskytte idioter fra seg selv, vært avskaffet.

 

Kjøper man en 30 år gammel båt bør man i utgangpunktet ikke forvente annet enn "ut porten" garanti, og lovverket bør heller ikke tilrettelegge for stort annet, men noe skal vel advokatene ha å gjøre også ?

Redigert 18.August.2013 av adeneo (see edit history)