Hevd på båtplass?

[quantumduck]

 

Akkurat ovenstående krever en særskilt kommentar, idet det som sies er fullstendig feil. Det forholder seg nemlig motsatt. Det er nettopp det forhold at hytteeierne mener det er snakk om en avtale som muliggjør hevd. Hadde de IKKE ment at det forelå en avtale, ville de nemlig ikke hatt et plausibelt grunnlag å bygge sin gode tro på.

 

Jeg tviler på at det hytteeierne "mener" pr. definisjon er korrekt fortolkning av loven ... sånn helt automatisk.

[Sjeldenutpå]

Litt avporing... men om man kan gjøre hevd etter 20 års diponering. Gjelder det alt ?

Naboen vår har 1mål tomt, terrenget er formet slik at han har stelt hagen sin ut til en liten kant som ca følger grensa mellom oss. Nedenfor denne 1meter høye kanten er det 4meter til min innkjørsel/vei. Naboen eier 3 av de meterene. Altså eier eg bare 1meter fra veien min som går paralellt med vår felles grense. Men eg har i 20 år slått og stelt inntil den nevnte kanten. Og plantet busker osv.

Naboen har vert positiv fordi det var pent, og så slapp han gå ned kanten.

Kan eg gjøre hevd og få utvidet veien min nå ?

[Ask]

Hei

 

Det synest klart at brygga/kaien/båtplassen er oppført med samtykje frå grunneigar. Altså at det var ein form for avtale. Det utelukkar hevd.

Det kan kanskje ikkje utelukkast at avtalen hadde ein form for oppseiingsklausul. Dvs. noko ala brygga kan stå der inntil grunneigar ber om at den blir fjerna.

 

 

Ask

[tobixen]

Litt avporing... men om man kan gjøre hevd etter 20 års diponering. Gjelder det alt ?

Naboen vår har (...) høy kant (...)

Hm, hvilket minner meg på at vi også har noe forskjell i de-facto og de-jure tomtegrenser, huset ligger ytterst på en skrent, de-facto er det naboen som disponerer deler av vår tomt. Burde kanskje sende et slags nabovarsel for å minne naboen på at vi er i vår fulle rett til å anlegge klatrevegg på skrenten, og anvende vår tomt på nedsiden av skrenten, før naboen krever hevd ;-)

[Bjolbre]

Jeg tviler på at det hytteeierne "mener" pr. definisjon er korrekt fortolkning av loven ... sånn helt automatisk.

 

Det er da heller ikke det jeg sier i innlegg 15. Det jeg sier er at uten en oppfatning om det foreligger en eller annen form for avtale, vil hevderen regelmessig ikke ha et plausibelt grunnlag for sin gode tro, jfr nærmere nedenfor.

 

(...) Så lenge bruken skjer basert på en avtale kan det ikke etableres noen hevd. (...)

 

(...) Altså at det var ein form for avtale. Det utelukkar hevd. (...)

 

Feil. Siden vanlige argumenter ikke ser ut til å trenge inn, sakses litt fra rettspraksis. I en dom fra Borgarting lagmannsrett, inntatt i Rettens Gang 2012 s. 897, uttalte lagmannsretten flg. (med mine understrekninger):

 

«Presumsjonen om den gode tro må nødvendigvis bygge på en oppfatning av en eller annen form for hjemmel, selv om oppfatningen skulle være uriktig eller det ikke lar seg gjøre så lenge etterpå å fastslå om og i tilfelle hva som ble avtalt. For at veibrukeren skal være i aktsom god tro med hensyn til at han har en rett, ikke bare en tillatelse som grunneieren når som helst kan inndra, må den gode troen bygge på en oppfatning om et rettsstiftende faktum som ga ham eller hans forgjengere denne retten. I praksis vil en slik oppfatning måtte bygge på at det foreligger eller har foreligget en skriftlig avtale, at det har vært inngått en muntlig avtale, eller at grunneier har opptrådt på en måte som berettiget brukeren til å tro at han hadde veirett.»

 

Første steg blir da å avklare hva avtalen gikk ut på. Hvis dette lar seg gjøre, vil som regel spørsmålet være avgjort – enten har man bruksretten, eller så har man den ikke. Lar det seg imidlertid ikke fastslå, vil neste skritt være om hevderen har vært i aktsom god tro når han likevel trodde han var berettiget. Besvares dette med ja, vil en være kommet langt i retning av å fastslå at bruksretten er ervervet ved hevd.

 

Således vil ofte spørsmålet om det foreligger en bruksrett bygge på to forskjellige grunnlag: Prinsipalt påstås gjerne retten etablert gjennom avtale, og subsidiært – dersom dommeren ikke finner grunnlag for å bygge på avtale – at bruksretten er ervervet ved hevd.

 

Det er således aldeles feil når Ask og Pinkvin legger til grunn at eksistensen av en eller annen form for avtale utelukker hevd. Som lagmannsretten uttaler i den ovenfor siterte dom, er det tvert i mot i praksis en forutsetning.

[Skipper Worse]

Jeg er helt enig med Bjolbre. Prinsipalt vil bruksrettshaveren anføre at det foreligger en avtale; subsidiært at han i mer enn tyve år har vært i aktsom god tro om at det foreligger en avtale hvormed han har hevdet den samme rett som han anførte var avtalt. Enkelt og greit.

[zooper]

Bjolbre - det du sier her er helt i tråd med det som resulterte at min far ikke fikk bygge parkeringsplass. Ingen kunne vise til noen skriftlig tillatelse, men min farfar hadde bygget et rekkehusfelt hvor naboene i all tid boltret seg fritt på en utstikker av hans eiendom i flere titalls år, uten en eneste innsigelse. Om det ble hevded at det var en muntlig avtale, eller om nabolaget antok at det fulgte med en bruksrett, eller om de antok at de hadde eiendomsrett vet jeg ikke.

 

I dette bryggespørsmålet, hvor man har fått lov til å bygge bryggeanlegg som man har brukt i så lang tid vil jeg tro at man står sterkt selv om man ikke kan vise til noen skriftlig avtale. Jeg ville likevel snakket med en advokat før du fremlegger hevd, for å ta stilling til hvilken innfallsvinkel du burde ta.

[DIYglenn]

Er vanskelig slike ting, men ta nå kontakt med den nye grunneieren, kanskje han er villig til å høre din sak, evt. foreslå en symbolsk sum e.l. Er bedre å lage en avtale på forhånd, enn å plutselig stå der med skjegget fullt av postkasser.

[finnmarken]

Jeg er helt enig med Bjolbre. Prinsipalt vil bruksrettshaveren anføre at det foreligger en avtale; subsidiært at han i mer enn tyve år har vært i aktsom god tro om at det foreligger en avtale hvormed han har hevdet den samme rett som han anførte var avtalt. Enkelt og greit.

Det synes jo ganske så klart at dette var en avtale da brukeren har satt opp brygge på en annens eiendom. Og siden brygga har stått der i alle disse årene så har vel grunneier samtykket til at brygga kunne bli værende og brukt av dem som bygde den. Nå virker det jo som at grunneier vil nekte videre bruk fordi han selv ønsker å bruke brygga.

 

MEN, et annet spørsmål som kanskje er relevant i en slik sak er om brygga er lovlig satt opp? Er det gitt byggetillatelse?

[Sjeldenutpå]

Eg kjenner ein sak der rettmessig grunneier gjentatte ganger i over mange år ba pent ein hytteeier å fjerne byggverk. Det begynte forsiktig med kraftige telestolper som gikk ut over sjø- for å få bedre fortøyninger.

Grunneier var ikkje typen til å rive ned eller krangle. Og innerst inne betydde det kun prinsipp for grunneieren, dette var areal han ikkje kunne bruke til noe gårdsdrift. Dette var på 80tallet. Nå har hytte-eieren skikkelig brygge. Enorm verdiøkning på eiendommen sin.

 

Til de med juridisk kunnskap; er det bare fra private man kan røve land ? Eg tenker på de mange som har brukt samme uthavn regelmessig i snart 20 år. Vert på dugnader på bryggeanlegg osv. Skal bli leven.

[Bjolbre]

Litt avporing... men om man kan gjøre hevd etter 20 års diponering. Gjelder det alt ?

(...) Naboen eier 3 av de meterene.(...) eg har i 20 år slått og stelt inntil den nevnte kanten. Og plantet busker osv.

(...) Kan eg gjøre hevd og få utvidet veien min nå ?

 

Jeg er usikker på om du tøyser, men det synes ikke være noen grunn til å ta noe for gitt.

 

Svaret er selvsagt nei. Du vet at det er naboens eiendom, og da kan du ikke hevde eiendomsrett. Dette følger direkte av hevdsloven § 4 første ledd:

 

§ 4.Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva.

 

Dette gjelder altså hevd av eiendomsrett, som du spør om.

 

For ordens skyld: Bestemmelsen har "tilsvarende" anvendelse for bruksretter, dvs at den som vet at han ikke har bruksrett, kan ikke hevde bruksrett.

[Herman]

Hva med en sti. For mange år siden eide familien en hytte i gamle Hellesund. For å komme dit måtte det gås på en sti som i utgangspunktet gikk over utmark. Etter 25 år ble deler av denne utmarken bebygget. Stien gikk derfor over hagen til dette huset. På grunn av landskapet var det ikke så enkelt å bare å anlegge stien utenfor hagen. Uansett ble det slik at vi gikk over hagen med huseiers velsignelse.

 

Men kunne han nektet?

[Sjeldenutpå]

 

Jeg er usikker på om du tøyser, men det synes ikke være noen grunn til å ta noe for gitt.

 

Svaret er selvsagt nei. Du vet at det er naboens eiendom,

Det ble oppdaget når eg skulle bygge garasje for 6år siden. Naboen viste det heller ikkje.

Eg har mixet bruksrett, som tråden handler om - med eiendomsrett.

[tobixen]

Hva med en sti. For mange år siden eide familien en hytte i gamle Hellesund. For å komme dit måtte det gås på en sti som i utgangspunktet gikk over utmark. Etter 25 år ble deler av denne utmarken bebygget. Stien gikk derfor over hagen til dette huset. På grunn av landskapet var det ikke så enkelt å bare å anlegge stien utenfor hagen. Uansett ble det slik at vi gikk over hagen med huseiers velsignelse.

 

Men kunne han nektet?

Jeg synser, men jeg mener at dere har hevd på adkomstrett. Dersom grunneier ønsker å nekte dere å gå rett gjennom en nyetablert hage, må han legge til rette for en alternativ trasé.

[Bjolbre]

Det ble oppdaget når eg skulle bygge garasje for 6år siden. Naboen viste det heller ikkje.

Eg har mixet bruksrett, som tråden handler om - med eiendomsrett.

 

Litt interessant, egentlig. Du har for ordens skyld ingen bruksrett, fordi du aldri har trodd det. Men hvis du og evt din rettsforgjenger tilbake i 2008 (når du bygget garasjen og fikk kunnskap om at parsellen var naboens) aktsomt hadde trodd at denne parsellen var del av din eiendom i over 20 år (altså minst siden 1988) kan det reise seg spørsmål om ikke eiendomshevd var fullført da du du fikk kunnskapen.

Redigert 22.Mai.2014 av Bjolbre (see edit history)

[Dust]

Dette er et interessant tema og mange har meninger om dette.

Min tante bygget hytte i mellom 1950 og 1955 på min farfar sin gård.

Min tante og hennes barn har i alle år brukt denne hytten med båtplass, de har laget opptrekk for båt med vinsj og lunner.

I denne tiden frem til i dag har min tantes bror (min onkel) overtatt gården og min fetter etter ham. Nåværende eier er min fetter.

Båtplassen har vært brukt hele tiden av hytteeierene frem til ca. 2008 uten problemer. Hytten kom for salg på det åpne markedet i 2010. Forundringen var stor for alle slektningene våre da det ble oppdaget at det ikke var skjøte på båtplassen, i salgsoppgaven stod det at det var sannsynlig hevd.

Jeg ble etter en heftig budrunde den heldige eier av hytten, jeg snakker med min fetter om båtplassen og synes det var rart at det ikke var skjøte på denne. Han sier at han visste dette for han hadde sjekket opp i alt før han overtok gården, men han hadde ikke brydd seg med at de forrige eierne brukte båtplassen, men jeg måtte være klar over at jeg hadde ingen rettigheter. Noen av søsknene hans mener at jeg selvfølgelig har rett på båtplassen som har vært i bruk hele tiden. Jeg har ikke villet bruke denne av frykt for å lage konflikter i familien, men heller betalt leie i min fetter sin brygge som ligger 50 meter fra båtplassen.

Hva bør jeg gjøre i dette tilfellet? Kan evt. hevd gå i arv? Trenger jeg å gå til retten? Er det han som må bevise rettslig at jeg ikke har rett? Kan jeg miste evt. rettighet hvis jeg ikke tar båtplassen i bruk?

[Skipper Worse]

Det er bare en ting du skal gjøre, og det er å søke råd fra en advokat med god kunnskap om tingsrett og strandrett. Ikke spør på dette forum -- det er irrelevant. Det som er problemet ditt, kan ikke løses etter "allmøte-prinsippet". Marsj av sted til advokat med deg, så får du problemet løst.

[Sjeldenutpå]

......

Er det han som må bevise rettslig at jeg ikke har rett? Kan jeg miste evt. rettighet hvis jeg ikke tar båtplassen i bruk?

Gi en fing, så tar de heile hånda....

Dumsnille bønder har mistet mye verdifull eiendom.

[fs]

Hva med mitt tilfelle;

Brygge tinglyst på min far. 99 års avtale.

Kan jeg overta, tinglyse over denne bruksretten ved arv, slik at jeg kan disponere brygga de resterende årene av den inngåtte 99 års avtale? (Grunneier ønsker å overta området da det ettehvert har blitt mye penger forbundet med brygger og båtplasser)

[tobixen]

Det skulle forbause meg mye om man kan påberope seg hevd etter at en eiendom har vært solgt på det åpne markedet med "kanskje hevd på båtplass" i annonsen - uten at jeg har peiling. Det beste er nok å få avtalefestet forholdet. En diskret konsultasjon hos advokat skader neppe, men å dra inn en advokat i en mulig konflikt kan virke eskalerende - du ønsker neppe at motpart har piggene ute allerede før forhandlingene er påbegynt.

[Skipper Worse]

Det viktige er ikke konflikt eller strategi, men å ta rede på ens egen rettsstilling. Det er det faktisk kun advokater som er kompetente til å gjøre. Synsere på nettforum må ha meg unnskyldt, men de er på et kompetansenivå som er mildt sagt langt under advokatstandens om denne typen spørsmål.