Shotgun-klausul = den beste formen for sameie / andelslag

[zooper]

Jeg tenkte jeg skulle komme med et lite bidrag til alle dere som vurderer å dele båt med noen. Noe av det mest problematiske knyttet til andelslag er hvordan løse motstridende interesser når man enten ønsker seg selv ut av andelslaget eller ønsker noen annen ut. Spesielt problematisk er hvordan man enes om pris. En shotgun-klausul i kontrakten kan langt på vei løse dette. Den er lite benyttet, men er etter mitt skjønn den mest geniale løsningen... mer så enn at alle aktuelle andelseiere legger inn et samtidig lukket bud i en konvolutt, med høyeste bud vinner. Her er Shotgun-klausulen forklart:

 

Shotgun-klausul:

Klausulen beskytter alle andelseieres sine respektive eierinteresser. For den/de andelseier(e) som trigger klausulen vil det være i egeninteresse å fremsette et velfundert og rettferdig bud – for om de legger inn et lavt bud vil andre andelseiere kunne skaffe midler tilveie og snu budet mot budgiveren, et motbud den opprinnelige budgiveren vil bli tvungen til å akseptere.

 

Klausulen gir enkel anledning for andelslaget å redusere antall andelseiere eller kvitte seg med en uønsket andelshaver. Som andelshaver har man også god anledning til å kvitte seg med sin egen andel gjennom å kjøpe opp alle øvrige andeler og så selge disse på det åpne markedet.

 

Shotgun-klausulen fungerer som følger:

1. På et hvilket som helst tidspunkt har en andelseier anledning til å legge inn et hvilket som helst bud på en hvilken som helst annen andelseier sin andel
2. Budet trigger en kjøpsrett av budgivers egen andel blant alle øvrige andelseiere, og da lik budets opprinnelige størrelse. I tilfeller hvor et bud utløser kjøpsinteresse blant mer enn én andelseier vil andelseieren med det siste oppfølgingsbudet selv være gjenstand for klausulen – altså andelseieren med det siste budet vil være pliktet til å selge sin egen andel lik sitt bud. Ved oppfølgingsbud vil det være andelene til andelseieren med siste bud, og andelseieren med det forutgående bud, som er gjenstand for kjøp/salg – forutgående budgivere og mottakere forut for disse er ikke lenger heftet ved klausulen.
3. Ved budgivningens slutt er andelseieren det siste budet var rettet mot innen en kontraktsfestet dato å akseptere budet eller benytte sin kjøpsrett. Normalt vil det være lenger betenkningstid for vedkommende som mottar det første budet enn for oppfølgingsbud
4. Dersom budets mottaker velger å benytte sin kjøpsrett fremfor å selge forhindrer ikke dette at andelseieren som er pliktet til å selge med å konte med en mer attraktiv budøkning – men, andelsieren dette budet er rettet mot kan fortsatt velge å stå ved sin kjøpsrett til det opprinnelige budet, eller akseptere det nye budet med for eksempel. andre betingelser enn de som er kontraktsfestet – for eksempel hva gjelder betalingsfrist
5. I tilfeller hvor flere enn en andelseier går sammen om å legge inn bud på en annens andel vil alle andelseiere som er samlet om budet utløse klausulen. Øvrige andelseiere enn de som avga budet vil da stå fritt til å benytte sin kjøpsrett på hvilken som helst andel blant de som avga budet, en eller flere
6. Andelslaget må kontraktsfeste om selger skal ha rimelig tid og anledning til å finne en kjøper utenfor andelslaget for enten sin egen andel (selvbestemt pris) og/eller budgiver sin andel (pris lik budgivers bud). Selv om en mulighet til å bringe inn en ny eier motiverer høyest mulig bud så er det som regel lite ønskelig at en enkelt eier skal kunne bestemme hvem øvrige andelseiere skal dele båten sin med i framtiden. I andelslag med kun to andelseiere kan man med fordel gi budets mottaker rimelig tid og anledning til å finne en ny eier til budgivers andel, men ikke til sin egen. I andelslag med mer enn to andelseiere er en slik hjemmel ikke å anbefale med mindre man legger til grunn et bud som omfatter samtlige andeler. Å gi anledning til å bringe inn en ny eier vil gjøre det enklere for en andelseier å forlate sameiet
7. Budets mottaker skal ha rimelig tid til å akseptere budet eller benytte sin kjøpsrett.
8. Endelig kjøper skal ha rimelig tid og anledning til å fremskaffe pengene. Denne tiden vil normalt sett være noe lenger for budets mottaker enn for budgiver
9. Som ved alle andelslagsformer må kontrakten fastsette hva som skjer med en andelseiers andel ved dødsfall/arv. Skal arvingene overta alle rettigheter/forpliktelser, skal en aktuell arving være navngitt og godkjent ved kontraktsinngåelse, skal øvrige andelseiere stå som arvinger (og er det hjemmel til å gå forbi livsarvinger), eller skal arvinger utløses til en forhåndsdefinert prismodell? Med en shotgun-klausul er både andelseierne og arvinger sine interesser bedre sikret gjennom at andelen går i arv enn gjennom andre type sameieravtaler – dette da det gir begge parter en bedre anledning til å komme seg ut av sameiet (kjøpe alle andeler og selge på det åpne marked) eller kjøpe ut uønskede andelseiere. Man må i så fall ta stilling til om flere arvinger kan eie en andel i fellesskap, om den ene andelen skal deles i flere mindre andeler, eller om det skal kontraktsfestes at kun en arving vil kunne inneha en andel. Sistnevnte kan være problematisk i situasjoner hvor arvingene ikke kan enes om hvem som skal overta båten. Det kan være problematisk å la flere arvinger gå sammen om å dele en enkelt andel da konflikter kan oppstå som er vanskelig å løse. Et bedre alternativ kan være å dele opp i flere mindre andeler som gir økt anledning til å kjøpe ut uønskede andelseiere.

 

NB! I andelslag med shotgun-klausul gjør man klokt i å sørge for at man har likviditet til å kjøpe budgivers andel eller at man kan finne annen kjøper (om man har anledning). Om ikke kan man fort finne at man er gjenstand for opportunistisk atferd gjennom skambud. Å åpne opp for å kunne selge andeler til personer utenfor andelslaget vil kunne redusere denne risikoen bteraktelig.

Redigert 10.Juni.2014 av zooper (see edit history)

[tobixen]

NB! I andelslag med shotgun-klausul gjør man klokt i å sørge for at man har likviditet til å kjøpe budgivers andel eller at man kan finne annen kjøper (om man har anledning). Om ikke kan man fort finne at man er gjenstand for opportunistisk atferd gjennom skambud. Å åpne opp for å kunne selge andeler til personer utenfor andelslaget vil kunne redusere denne risikoen bteraktelig.

Så situasjonen er f.eks. at A og B eier båten sammen, og A gir bud for å få hele båten. Ettersom det er velkjent at B vil ha problemer med å fikse finansiering kan A gi et relativt lavt bud.

 

Her er mitt forslag til løsning: A plikter å gi lån til B dersom B ønsker å beholde båten. Pliktlånet kan ha relativt ugunstige vilkår for å gi B et insentiv til å få fikset finansiering - forsinkelsesrenten er kanskje et godt utgangspunkt, det er ikke ågerrente (og ligger vel faktisk under markedspris for usikrede lån), men allikevel relativt høyt sammenlignet med markedsrente. Tilbakebetalingstiden kan også settes relativt kort (alt er relativt, det avhenger selvfølgelig om det er snakk om en millionbåt eller en billig åttitallsbåt). Lånet har sikkerhet i båten. Denne løsningen innebærer selvfølgelig en risiko dersom B er virkelig insolvent, men såfremt båten er registrert i NOR og forsikret, og B ikke er helt udugelig på å ta vare på båten, så bør det vel være rimelig vanntett.

[zooper]

En låneplikt er nok ern ordning jeg ikke ville gått innpå. En vanlig årsak til at en av partene ønsker å endre på eierforhold er mislighold av økonomiske forpliktelser av den andre part.

 

Har B rimelig med tid til å anskaffe penger eller en kjøper til enten en eller begge andeler bør B være rimelig godt beskyttet mot et skambud fra A. Hva som anses som rimelig tid vil variere fra båtens verdi og eierenes økonomiske utsikter og sårbarhet ved kjøpstidspunktet. I snitt tar det ca 60 dager dager å selge en båt, så dette kan være en god referanseramme. Dersom A gir skambud og B setter inn en annonse på finn.no bør B enkelt kunne fremskaffe en eier til enten en eller begge andeler. Dersom B sitt rykte er så frynsete at ingen vil hverken låne ham penger, eie noe sammen med ham, eller gjøre noen som helst forretninger med ham - ja da bør han kanskje ikke inngå noen shotgun-handel om hans økonomiske situasjon er anstrengt eller usikker.

 

Jeg ville feks anbefalt at B har to ukers betenkningstid til å enten akseptere budet eller benytte sin kjøpsrett. Videre, dersom B ønsker å benytte sin kjøpsrett, så vil han ha 90 dager fra det tidspunktet budet ble mottatt til handelen skal være oppgjort (motiverer rask avgjørelse). Dersom B ikke klarer å fremskaffe midlene eller en annen kjøper vil forsinkelsesrenter løpe fra den dag aksept ble gitt. Forsinkelsesrenter sammen med alle øvrige økonomiske skyldner vil trekkes fra kjøpsprisen dersom A overtar B sin andel, eller legges til dersom B overtar A sin andel. B vil ved 90 dagers utløp miste sin bruksrett, men vil hele tiden fram til sluttført handel være ansvarlig for sin andel av avtalefestede driftskostnader (eksempelvis opplag, forsikringer, landstrøm, osv).

 

A som avgir budet i denne sammenheng bør kjenne sin økonomiske situasjon ved budtidspunktet, samt hatt god tid til å finne en eventuelt ny eier til enten B sin andel eller både sin egen andel samt B sin. A bør derfor innvilges langt kortere tid til å fremskaffe midlene, feks 30 dager fra B gir sin aksept. Samme regler bør gjelde iforhold til renter osv dersom A ikke lykkes med å fremskaffe midlene innen den fastsatte tidsrammen. Uansett, den som avgir et bud kan selvfølgelig avgi dette med helt andre betingelser enn det som er kontraktsfestet, feks avbetaling over et år. B vil da selvfølgelig kunne tilbakevise budet eller akseptere. Det kan da kanskje være greit å ha med i kontrakten at budets mottaker (B) vil innvilges samme rettigheter som (A) fremsetter i sitt bud, eller velge å tilbakevise budet.

 

I en situasjon hvor feks B benytter sin kjøpsrett men ikke klarer å fremskaffe midler eller en annen kjøper innen avtalefestet tidsfrist bør man ha det kontraktsfestet at A står fritt til å velge mellom følgende alternativer:

1. Holde B til avtalen med løpende rentekostnader og påløpt andel av avtalefestede driftskostnader til betaling finner sted. B vil samtidig miste sin bruksrett
2. Å velge å kjøpe båten selv (A) tilsvarende det opprinnelige budet, minus eventuelle økonomiske mislighold
3. Legge inn et nytt lavere bud. I denne situasjonen vil B feks få nye 90 rentefrie dager som over, men samtidig være ansvarlig for rentekostnader som har påløpt mellom første og andre aksept. B vil kunne velge å benytte sin kjøpsrett eller akseptere A sitt bud
4. At A kan overta B sin andel vederlagsfritt dersom det totale økonomiske misligholdet til B etter 90 dager tilsvarer feks 75% av budets opprinnelige størrelse (opprinnelig bud minus tidligere økonomiske mislighold). A overtar dermed båten og B skylder ingenting (dette tilsvarer det at andelseierne har gjensidig pant i båten)

[zooper]

Med flere innspill vil jeg kanskje kunne sette opp et kontraktsforslag... alle bidrag mottas med glede

[Kristina III]

Jeg synes dette var en interessant modell også for aksjer i unoterte firma. Er du advokat? Har du sett modellen i bruk i aksjonæravtaler?

[tobixen]

Dealen ovenfor fungerer vel best dersom alle parter har like store eierandeler, i et aksjeselskap har man som regel småaksjonærer og storaksjonærer, så da blir det litt anderledes, særlig mtp likviditetsklausulen - det blir ikke rett og rimelig å forvente at en småaksjoner skal være i stand til å løse ut en storaksjonær; storaksjonæren kan uten videre gi skambud på en liten post. Man kan jo evt komme rundt dette ved at tilbudet er at småaksjonæren fordobler sin aksjepost eller selger hele aksjeposten ... hm ... men det er uansett en avsporing.