Hvor store bølger produserer en planende 25 foter ved 6 knop?

[Olepo]

Spørsmålet er kanskje umulig å besvare, alt avhengig av båttype osv, men en liten hendelse i går har fått meg til å undre litt. Lager jeg plagsomme/sjenerende bølger for fortøyde båter dersom jeg går gjennom et sund i 6 knops hastighet?

 

Bakgrunnen er at jeg kjørte en tur med båten i går kveld. Som avslutning på turen skulle jeg kjøre gjennom et sund før kursen ble satt mot havna. (Sundet ved Kommersøya, og mellom Kommersøya/Gåserumpa for de som er kjent.)

Jeg kommer nordfra i ca 25 knop, og før jeg når odden ved inngangen til sundet reduserer jeg hastigheten til 6 knop som jeg trodde var skiltet hastighet gjennom sundet.

I nordenden av Kommersøya ligger Fantebukta, en liten fin bukt med brygge som er et populært og yndet utfartssted for båtfolket.

 

Da jeg akkurat har passert Fantebukta blir jeg oppringt av en bekjent som lå fortøyd der. Han ville minne meg om at det var maks 5 knop gjennom sundet, og ba meg ta en titt bak meg for å se på bølgene jeg laget. Jeg kastet et blikk på GPS som da viste 6,1 knop. Tittet selvfølgelig også bakover, men fra min posisjon oppfattet jeg ikke bølgene "mine" som spesielt store/sjenerende.

Jeg kunne nok ha redusert hastigheten litt tidligere, og burde naturligvis ha holdt meg innenfor 5 knop. Det skal jeg selvfølgelig gjøre neste gang !

 

Nå skal det sies at den bekjente kan ha sagt dette med et godt glimt i øyet, (han er nærmest oppvokst i båt og har tilbragt store deler av livet på sjøen, mens jeg er amatør.) I tillegg syntes han det var dårlig at jeg ikke tok turen innom for å hilse på .

 

Uansett om dette ikke stakk så dypt har det fått meg til å undre litt. Hvor stor er forskjellen på bølgene jeg produserer i 5 knop i forhold til 6 knop?

 

Jeg føler selv at jeg er forsiktig og sikkert en av de som har best tid når jeg er på sjøen; jeg er gjerne den som viker først, reduserer hastighet og stopper gjerne for å vente på andre i havner osv. Jeg følger gjerne litt med på bølgene jeg lager også, men undervurderer kanskje størrelsen ?

Vil jo nødig gjøre meg upopulær blant "båtfolket" eller ha noen stetteglass med edelt innhold på samvittigheten ..

 

 

 

 

[Kjetil1]

Begynn fra nulls. Dra på forsiktig og se bakover. Da vil du fort se når det begynner å bygge seg opp bølger. I "pløye"modus, det området du ser mest himmel fremover, drar du også mest bølger. Og det varierer fra båt til båt når de pløyer mest. Så bakovertitting-ved-akselerasjon metoden er grei å bruke. Da lærer du å kjenne kjølvannet din båt lager...

[Olepo]

Begynn fra nulls. Dra på forsiktig og se bakover. Da vil du fort se når det begynner å bygge seg opp bølger. I "pløye"modus, det området du ser mest himmel fremover, drar du også mest bølger. Og det varierer fra båt til båt når de pløyer mest. Så bakovertitting-ved-akselerasjon metoden er grei å bruke. Da lærer du å kjenne kjølvannet din båt lager...

Jepp! Dette er jeg klar over. Jeg unngår hastighetsområdet mellom 7-8 og 18-19 knop, Da blir det for mye brøyting og betydelig hekksjø. Unntaket er hvis det er store bølger/mye sjø, da hender det jeg må gå i en form for halvplan.

 

Båten gjør 4 knop på tomgang, så saktere får jeg ikke kjørt. Men trodde ikke bølgeforskjellen var så betydelig mellom 4 og 6 knop.

[MaSa]

Type båt og vekt betyr mye.

 

Men jeg kikket på dette faktisk da jeg hentet nye båten i vinter og det er faktisk meget stor forskjell fra 5-5,3 knop til 6-6,5 knop hos meg.

 

 

I 5 så er det såvidt krusning på vannet,men hvis jeg gir 1-1,5 knop til så lager jeg faktisk sjenerende bølger.

[Snikende skeptik]

Husk på strømretningen og hvor kraftig den er. Med 6 knop på gps kan du fort ha 8 eller 9 knop gjennom vannet. spesielt gjennom sund.

 

På det "verste" inn mot Halden har jeg hatt 7 knop på Gps og 13 gjennom vannet.

En annen ting du kan se på er drivstoff forbruket, når du begynner og lage sjenerende bølger øker forbruket drastisk.

Redigert 8.August.2014 av Olsen83 (see edit history)

[Frese på]

Type båt og vekt betyr mye.

 

Men jeg kikket på dette faktisk da jeg hentet nye båten i vinter og det er faktisk meget stor forskjell fra 5-5,3 knop til 6-6,5 knop hos meg.

 

 

I 5 så er det såvidt krusning på vannet,men hvis jeg gir 1-1,5 knop til så lager jeg faktisk sjenerende bølger.

Opplever det samme. Kanskje en grunn til at grensa er 5 og ikke f.eks. 7 knop?

[LM 9725]

Teoretisk sett begynner bølgebrytningen når man utfordrer maksimal skrogfart og før man er oppe i fullt plan. For deplasementbåter er den roten av vannlinje i fot multiplisert med en fast faktor rundt 1.3 - 1.4. Men i praksis viser det seg vel at (halv-)planere begynner å brøyte vann litt tidligere enn teoretisk skrogfart.

 

Min båt (absolutt halvplaner) har en teoretisk skrogfart på ca 7knop mens erfaring viser at den helt klart brøyter en del ved 7 knop. Og båten lunter i vei med ca 6-7knop på tomgang den...

Redigert 8.August.2014 av LM 9725 (see edit history)

[KongKing]

Hvilken fart du har er vel irrelevant... Snu huet og se bakover så ser du hvor fort du bør kjøre.

 

Min erfaring er også at folk slakker av alt for sent når de kommer til steder med båter liggende langs land. Bølgene er allerede laget når farten reduseres.

 

Kk

[Søringen]

6 - 7 knop på tomgang(?) Vurdert å stille ned turtallet? Var da voldsomt.

[Kenneth 81]

Min forige båt, en 22 fots Skibsplast 675 HT, lagde knapt merkbare bølger i 4,3 knop. Selv en økning til 4,5 knop gav en merkbar ensring i hekkbølgen. I 5 knop lagde den en markant hekkbølge som definitivt kunne være plagsom på kort hold. (Fant fort ut at hastigheter over 4-4,5 knop i marinaen var skikkelig fy-fy) Fra 5 og oppover brøytet den overraskende mye vann helt til den begynte å plane . Vel oppe i plan så lagde den veldig moderat hekksjø.

De aller fleste båter begynner å lage merkbar hekksjø når de kommer nær skrogfarten. Selv en liten planende båt kan være forbausende jævlig i halvplan.

[LM 9725]

6 - 7 knop på tomgang(?) Vurdert å stille ned turtallet? Var da voldsomt.

 

Ikke uvanlig for halvplanere med kraftig motor at de lunter i vei såpass; med 900-1000rpm og fullt tilkoplet gir det 6-7 knop. Tar en maskina lavere så blir det voldsomt med virbrasjon og protester fra maskina. Og har sluregear for redusert fart ved havnemanøver etc, men er ikke ønskelig å kjøre over lengre tid med sluregear. Er en grunn til at halvplanere er beryktet for å lage bølger uansett hva de gjør.

[Fjord725SE]

Har en planende båt på 24 fot, toppfarten er ca 30 knop, marsjer i 20-24 litt avhengig av hvor mye last er med. Dvs har ikke målt drivstoffbruk pr nm nøyaktig men i det området jobber motoren lettest etter lyden å dømme og jeg innbiller meg også at den da sannsynligvis er mest økonomisk.

 

I fartsområdet 0 til 5 knop lager den praktisk talt ikke bølger i det hele tatt, den går jo også bare bittelitt over tomgang for å kjøre i 5 knop. Men når jeg drar på merker jeg at det går veldig lett opp til ca 6-7 knop, da begynner det å butte og den lager også nå hekkbølger, men ikke kjempesvære. Gir jeg på ytterligere gass så blir det mer hekkbølger enn fart utav det for å si det slik inntil jeg kommer over planingsterskelen på ca 12-14 knop, da skyter båten fart og er over 20 knop før du vet ordet av det. Riktig trimming med flapsene gjør det mye raskere og enklere å komme igjennom dette området.

 

I området 8-12 knop virker det som jeg flytter vannvittige mengder med vann og mesteparten av motoreffekten går til å flytte vann ikke båt, når båten er skikkelig i plan er det en god del mindre bølger igjen.

 

Har også lagt merke til at det er vanskelig å bedømme størrelsen på sine egne hekkbølger, de synes liksom ikke så godt fra det perspektivet man har i båten. Merker det godt om jeg gjør en kjapp sving så jeg møter mine egne bølger. Første gang husker jeg ble veldig overrasket over hvor store de var, mener dette kan være en del av forklaringen på disse beryktede hekksjøgeneralene det snakkes om her på forumet, de er rett og slett ikke klar over hvor mye bølger båtene deres lager. (Ikke at uvitenhet er noen unnskyldning men det kan iallefall være en delvis forklaring).

 

I eller svært nær havn, uthavn, badeområder, kajakker og lignende sensitive områder synes jeg 3 knop er passe, har ikke styringsfart noe særlig under det allikevel og da lager den absolutt ingen bølger, knapt en krusning bak båten.

[Bitteliten]

Litt skrogteori. Alle planende båter fortrenger vann inntill de planer. Dvs de er fortrengerskrog i visse farter.

 

skrog som fortrenger vannet har maks skrogfart på kvadratroten av vannlinjens lengde i fot. 20 fots vannlinjelengde som kan være relevant for 25 fots båt gir da ca 4,5 knop. Der begynner skroget å jobbe mot vannet og lage bølger.

 

 

Vi har vannlinjelengde på ca 35 fot, dvs skrogfart ca 6 knop. Det stemmer bra med mine observasjoner. I 7 knop lager vi bølger

Redigert 9.August.2014 av Bitteliten (see edit history)

[Olepo]

Hvilken fart du har er vel irrelevant... Snu huet og se bakover så ser du hvor fort du bør kjøre.

 

Min erfaring er også at folk slakker av alt for sent når de kommer til steder med båter liggende langs land. Bølgene er allerede laget når farten reduseres.

 

Kk

Et viktig poeng fra KongKing her . Jeg hadde riktignok redusert hastigheten før jeg nådde Fantebukta i dette tilfellet, men mistenker at dette likevel var for sent til at større bølger ikke nådde frem til de fortøyde båtene. Tror nok det var dette som forårsaket, eller i det minste bidro til denne "situasjonen" hvis man kan kalle det det.

 

Forøvrig interessant å lese at flere opplever markant økning i bølgestørrelse bare ved å øke 0,5 - 1 knop i lav hastighet/rundt 4 knop.

Jeg registrerer naturligvis også større bølger når farten økes, men trodde faktisk ikke bølgene fra min båt var særlig forstyrrende/sjenerende/plagsomme før jeg passerte 6 knop. Jeg får sette av en ettermiddag til å studere størrelse på egenproduserte bølger i forhold til hastighet .

[andersb]

Blir aldri klok på dette

 

Forrige båten var 32 fot, og begynte ikke lage noe før nesten 7 knop

Nåværende båt er 30 fot, og begynner allerede ved 5.5 knop å lage sjenerende bølger, ca opptil 15-17 hvor de "forsvinner" (skjærgårdsjeep)

For 2-3 båter siden hadde jeg en på 26, den kunne jeg ha nesten 6,5 med også før det begynte bli noe

 

Løsningen er å putre 3-4 knop og bare kose meg :)

 

bavaria er vel litt kjent for å lage litt sjø ;) kompis har en 39, den drar meg seg en hel del.

[Kenneth 81]

Vekt og skrogform er nok med på å påvirke hvordan båten oppfører seg, ikke bare lengden i vannlinjen. Det beste er å se bakover og se åssen det ser ut der.

Aller best er det å ta jolla og la noen andre kjøre båten forbi i forskjellige hastigheter og kjenn på hekkbølgene selv

[finnarne]

Jeg kommer nordfra i ca 25 knop, og før jeg når odden ved inngangen til sundet reduserer jeg hastigheten til 6 knop som jeg trodde var skiltet hastighet gjennom sundet.

 

Jeg kunne nok ha redusert hastigheten litt tidligere, og burde naturligvis ha holdt meg innenfor 5 knop. Det skal jeg selvfølgelig gjøre neste gang !

 

Uansett om dette ikke stakk så dypt har det fått meg til å undre litt. Hvor stor er forskjellen på bølgene jeg produserer i 5 knop i forhold til 6 knop?

 

 

Begynn fra nulls. Dra på forsiktig og se bakover. Da vil du fort se når det begynner å bygge seg opp bølger. I "pløye"modus, det området du ser mest himmel fremover, drar du også mest bølger. Og det varierer fra båt til båt når de pløyer mest. Så bakovertitting-ved-akselerasjon metoden er grei å bruke. Da lærer du å kjenne kjølvannet din båt lager...

 

 

Gjør 2 øvelser. Begynn med å ligge stille som Kjetil1 sier, og sjekk bølgene bak deg etterhvert som du øker farten.

 

Så starter du planende, og så senker du farten.

 

Sannsynligvis vil du oppdage at du på økende fart kan gå fortere før bølgene blir sjenerende, enn det farten du kan holde når du kommer ned i fra fart. Ofte må du helt ned i fart for å bli kvitt de store bølgene. Det er noe av "problemet" med "fartsgrenser" på sjøen. For endel båter kan gå uten å lage bølger i 6-7 knop, så sant de kommer fra stille, mens de samme båtene ikke slutter å lage bølger før de ligger stille. En "No Wake zone" som det er blitt referert til endel ganger hadde i mange tilfeller vært mere fornuftig.

[Chiefengineer]

Man kan bli litt lurt også av de vurderinger som gjøres oppe på flybridgen flere meter over havflaten når man tar en kikk bakover havet. Derfra ser ikke bølgene store ut men kommer man ned i vannlinja er de faktisk ganske sjenerende.

[soc]

Litt på siden kanskje, men hvorfor settes det opp skilt med fartsbegrensning? Er det av samme grunn som på land (dvs å redusere risikoen ved "trafikale hendelser") eller for å redusere ulemper som følge av hekkbølger? Mange båter lager jo mindre bølger i marsjfart enn ved sakte fart. Så om poenget med å ha fartsbegrensning er å få mindre bølger, oppnår man i mange tilfeller det motsatte.

[pacuare]

Mange båter lager jo mindre bølger i marsjfart enn ved sakte fart. Så om poenget med å ha fartsbegrensning er å få mindre bølger, oppnår man i mange tilfeller det motsatte.

Har aldri hørt om båter som lager mindre bølger i marsjart enn i sakte fart. Hva mener du med sakte fart? 7 knop? Da drar mange båter sjø. I 4 knop lages nesten ingen sjø, uavhengig av båttype. Har du eksempel på båter som lager mindre sjø i masjfart, og hva er masjfart og sakte fart i knop?

 

Det finnes en formel for skrogfart, den funker fint på deplasementsbåter. Seilbåter lager nesten ikke sjø under 6 knop. Men på planende båter som er tunge bak blir det mye flytting av vann.

 

Hvis en får kommentar på at båten lager sjø, kjører man definitivt for fort.

[soc]

Sakte fart: http://www.sjofartsdir.no/PageFiles/15854/Jorunn%20Fosse%20Fidjest%C3%B8l%20-%20Fartsregelverk%20til%20sj%C3%B8s%20KYV%20.pdf side 11, dvs alt opp til 8 knop.

For en planende båt er vel "sakt fart" alt under plan.

[Fjord725SE]

Litt skrogteori. Alle planende båter fortrenger vann inntill de planer. Dvs de er fortrengerskrog i visse farter.

 

skrog som fortrenger vannet har maks skrogfart på kvadratroten av vannlinjens lengde i fot. 20 fots vannlinjelengde som kan være relevant for 25 fots båt gir da ca 4,5 knop. Der begynner skroget å jobbe mot vannet og lage bølger.

 

 

Vi har vannlinjelengde på ca 35 fot, dvs skrogfart ca 6 knop. Det stemmer bra med mine observasjoner. I 7 knop lager vi bølger

 

Du skriver ingen formel og jeg vet ikke hvor du har lært dette men slike formler gjelder i beste fall bare for EN type skrog. Er utformingen på skroget betydelig annerledes blir også utregningen annerledes. (Edit: leste ikke godt nok, ser nå du skrev en formel, men det forandrer ikke mitt argument, formelen gjelder i beste fall bare en type skrog).

 

For å sette det på spissen, er skroget utformet som en kniv som går igjennom vannet eller en kniv som går på tvers av knivbladet? Mengden vann du flytter blir totalt forskjellig.

 

Du kan derfor ikke gjøre noen nøyaktig beregning av "skrogfart" uten først å si noe om hvilken skogutforming det gjelder. Er spørsmålet på akkurat hvilken hastighet den begynner å lage bølger (slik som i denne tråden) så kan selv mindre forskjeller i skogutformingen eller vektfordelingen i båten ha stor betydning.

 

Skjønt du kan sikkert lage tommelfingeregler som fungerer for de fleste planere, en for de fleste halvpanere, en for de fleste seilbåter osv men skal du ha noen nøyaktige svar må du nesten teste dette, enten med båten det er snakk om eller bygge en skalamodell og teste i tank. I dag kan man vel datasimulere dette også.

Redigert 11.August.2014 av Fjord725SE (see edit history)

[Kenneth 81]

Formelen er en tommelfingerregel for ett skrog i deplasemangsfart. Som alle tommelfingerregler så er den omtrentlig og ikke ett fasitsvar.

[pacuare]

Sakte fart: http://www.sjofartsdir.no/PageFiles/15854/Jorunn%20Fosse%20Fidjest%C3%B8l%20-%20Fartsregelverk%20til%20sj%C3%B8s%20KYV%20.pdf side 11, dvs alt opp til 8 knop.

For en planende båt er vel "sakt fart" alt under plan.

Fant ingen slik referanse i linken din, Powerpoint presentasjoner er heller ikke det jeg stoler mest på. I noen av linkene i linken din fant jeg en henvisning til 8 knops grense, og det skulle brukes i områder det det frekventerte båter over 24 meter.

 

Halvplan er definitivt ikke sakte fart på en planende båt. Når jeg ser en 20 fots båt i 8 knop bare rister jeg på hodet. De beviser at de ikke har forstått hensynsfull adferd.

[pacuare]

 

Du skriver ingen formel og jeg vet ikke hvor du har lært dette men slike formler gjelder i beste fall bare for EN type skrog. Er utformingen på skroget betydelig annerledes blir også utregningen annerledes. (Edit: leste ikke godt nok, ser nå du skrev en formel, men det forandrer ikke mitt argument, formelen gjelder i beste fall bare en type skrog).

 

For å sette det på spissen, er skroget utformet som en kniv som går igjennom vannet eller en kniv som går på tvers av knivbladet? Mengden vann du flytter blir totalt forskjellig.

 

Du kan derfor ikke gjøre noen nøyaktig beregning av "skrogfart" uten først å si noe om hvilken skogutforming det gjelder. Er spørsmålet på akkurat hvilken hastighet den begynner å lage bølger (slik som i denne tråden) så kan selv mindre forskjeller i skogutformingen eller vektfordelingen i båten ha stor betydning.

 

Skjønt du kan sikkert lage tommelfingeregler som fungerer for de fleste planere, en for de fleste halvpanere, en for de fleste seilbåter osv men skal du ha noen nøyaktige svar må du nesten teste dette, enten med båten det er snakk om eller bygge en skalamodell og teste i tank. I dag kan man vel datasimulere dette også.

Du misforstår dette, formelen for skrogfart er farten til en bølgelengde. En kort bølge holder lavere fart enn en lang bølge. Du har rett i at formelen passer best på deplasementsbåter. Det er fordi plandende båter slutter under vannlinja, dermed passer ikke en hel bølge inn. En katamaran har samme skrogfart som en bred enskrogsbåt, men det er mye lettere å få en katamaran til å øke farten ut over en bølgelengde, det kan den gjøre uten å plane. På seilbåter er det veldig stor forskjell på en regattabåt og gammel turbåt i skrogform. Farten for motor er ikke ulik, fordi energibehovet nesten er null opp til skrogfart, for deretter å bli mye høyere. En 40 fots seilbåt bruker kanskje 10 hk i 6,5 knop, i 7,5 knop bruker den 40hk. Til en viss grad kan samme teori brukes på planende båter, ser mange diskusjoner her om store båter som går sakte fart på en motor. Da holder den ca 6 -7 knop. Mer økonomisk enn å gå i plan. Denne farten er tilsvarende en seilbåt på samme størrelse (men ser at mange går rett over skrogfart på bølgene de lager). Fysikken man lærte på skolen kan brukes til litt av hvert.