Svarte jernstaker - særnorsk fenomen?

[ivar]

I mitt hjemdistrikt kalles "jernstanga" for stake - eller støtte. Og armen som peker mot dypt vann kalles gjerne "fløy"

uttrykket søyle har jeg aldri hørt brukt før

[Arild Iversen]

Samme på Trøndelagskysten Ivar, disse jernstakene har alltid blitt kalt støtter lokalt, og fløya peker mot sikker led

[Mulligan]

 

Der jeg kommer fra (Tønsberg) kalte vi slike trekors på toppen av en jernstake for ei "grind".

Jfr. grinda ved Tobakksrullen.

[Herman]

Greit å sitere Mulligan, men ikke så greit å endre sitatet

[Mare Nostrum]

I Aust-Agder kalles et toppmerke bestående av en treramme i kors for en krekse.

[aileenll]

I Aust-Agder kalles et toppmerke bestående av en treramme i kors for en krekse.

Det var nytt! Vi kaller det kost, båke og stake (jernstake)!

[Sydvesten]

Det finnes sikkert mange rare ymse navn rundt forbi i kongeriket, men felles er at de alle er relatert dialekter og dermed ikke noen offisielle navn. Navnene (de offisielle) på sjømerker er nedfelt i loven/forskrifter

[tobixen]

Navnene (de offisielle) på sjømerker er nedfelt i loven/forskrifter

Har du referanser? Det var nytt for meg at det foreligger lover og forskrifter, jeg trodde det var opp til kystverket å finne ut av hva som er adekvat merking og hvordan merkingen skal utformes.

[alfaalfa]

Jeg har ikke klart å finne definisjoner i lover eller forskrifter. Det er nok Kystverket som står som eier av disse definisjonene.

Forskrift om Farvannsskilt er det nærmeste jeg kommer med kun definisjoner av begrepet sjømerker - som er den definisjonen som er med i lover og forskrifter.

§ 2.(definisjoner)

I denne forskriften betyr:

a) farvannsskilt: tavler med symboler eller tekst om opplysninger eller bestemmelser om regulering av ferdselen b) navigasjonsinnretninger: innretning eller anlegg til veiledning for navigasjon, herunder fyrlys, sjømerker (varder, båker, staker, mv.), lykter, radarsvarere og AIS navigasjonsinnretning

[andersm]

Kystverket har en egen side for "Fyr og merker"

 

http://kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-/

 

Her finnes noe informasjon, blant annet om "Jernstenger"

 

Av det som betegnes som bunnfaste merker uten lys, er det jernstenger som det finnes mest av. Disse opptrer i tre hovedvarianter, enkel jernstang, jernstang med viser og jernstang med toppmerke. I tillegg er mange jernstenger merket med refleks. De er vanligvis plassert på undersjøiske grunner eller tørrfall.

[Mare Nostrum]

Det var nytt! Vi kaller det kost, båke og stake (jernstake)!

Siden du er lokal har du helt sikkert rett i det, men min påstand er ikke tatt helt ut av lufta. Se "vedlagte" bilder.

 

 

 

 

[Astor]

Her i Oslofjorden heter det vel jernstake eller bare stake som de fleste sier.

[tobixen]

Her i Oslofjorden heter det vel jernstake eller bare stake som de fleste sier.

Jeg pleier å kalle de for ... HEI! STYR UNNA DAVEL! HARDT STYRBORD! STYRBORD STYRBORD STYRBORD! HØYRE MENER JEG! NÅ MED EN GANG! HØRER DU MEG? AAAAAARGHHHH ....

 

Ellers har jeg laget et eget avsnitt for begrepsbruk på http://www.baatwiki.no/wiki/Sj%C3%B8merke nå :-)

[Sone II]

Når jeg tok kurs hos Norsk seil- og navigasjonsskole for 3 år siden var den "offisielle" betegnelsen jernstang. I gamle dager, for 40 år siden. het det stake eller svart stake. Men den gang het også sjøkartet draft, og ankeret dregg.

 

Lokalt kan man gjerne kalle det hva man vil. Men i allmenne sammenhenger som f. eks. her på forumet, vil det være en fordel å benytte Kystverkets offisielle terminologi, jernstang. Da unngår man misforståelser.

[Lars H.]

Litt på siden, men se på denne oversikten av det gamle merkesystemet i boken MOTORBÅTEN, Praktisk håndbok for motorbåteiere av Bjørn Andersen & Birger Dannevig fra 1955. Her er det faktisk forskjell på en jernstang og en jernsøyle! Selv bruker jeg vel jernstake eller bare stake.

 

[Fjord28cs]

Fikk meg sommerjobb på fraktebåt som gikk fast mellom Skien og Oslo med stykkgods i 1965. Fikk som oppgave under lasting og lossing å hale gaieren, (svinge bommen inn og ut), og stå til rors. Fikk da en streng og ikke diskuterbar irettesettelse av kapteinen da jeg kalte en jernstang for stake. Kapteinen hentet frem et kart og jeg fikk som oppgave og pugge alle sjømerke betegnelsene. Siden da har jeg korrigert mange som kaller en stang eller søyle for stake. Lars H sin illustrasjon gjelder fremdeles. Stang står på fast grunn stake flyter med oppankring. Kapteinen refererte ofte til Styringsplakaten. Oppfattet det som en tidligere betegnelse på sjøveisreglene.

[tobixen]

Lars H sin illustrasjon gjelder fremdeles.

Nja, gjør den nå det? Standardene for merking har endret seg litt opp gjennom tidene, og mange av merketypene på illustrasjonen er ikke i bruk i dag, samtidig som at plakaten ikke tar for seg mange av merkene som er i bruk i dag. Plakaten refererer til ledens hovedretning og viser noe som kan minne om lateralmerker, men ihht wikipedia ble systemet med lateralmerking "innført i Norge fra Lista til svenskegrensen i 1980, og fra Lista til Grense-Jakobselv i 1981". Merkelige greier.

 

NSSRs klistremerker med oversikt over merketypene synes jeg fungerer svært godt.

[Sydvesten]

Det meste har endret seg, men det finnes fremdeles noen akterutseilte og som fortsatt lever i den tro at sjøkart heter draft i Norge, og at knop er det samme "mil" når man snakker om hastighet

 

Redningsselskapet har en grei opplisting av sjømerker

 

Nederst finner man følgende skrevet.

 

Stake

Jernstaker med arm skal passeres på den siden som armen peker (armen peker bestandig på dypt vann). Men dobbeltsjekk alltid med kartet! Jernarmen kan ha snudd seg i dårlig vær og lignende.

 

Redigert 13.November.2014 av Sydvesten (see edit history)

[Fjord28cs]

Sydvesten, beklager at jeg ikke har finlest forumreglene. Tydeligvis er det en aldersgrense for å uttale seg.

[-morten-]

Sydvesten, beklager at jeg ikke har finlest forumreglene. Tydeligvis er det en aldersgrense for å uttale seg.

Vi har nokk fått vår kunskap gjennom utdaterte gæmliser, som konsekvent skillte mellom staker(flytende) og søyler(jern,tre faste merker)

På tide å fornye seg.

[Sydvesten]

Det er nok riktig at det har rent mye vann i havet siden 50-70 tallet.. og mye har endret seg inne merking på sjøen.. IALA kom på banen, og i 1980 ble det hele standardisert.. Lateral og kardinalsystemet har blitt etablert, med sine 2 systemer (A og B).. I grunnen så må en her som ellers i samfunnet holde seg oppdatert på endringer inne merking, navigasjon og lover og regler generelt.. Man må rett og lese seg opp, det hjelper ikke å henvise til regler fra 1964 i dag..(selv om mye bra hendte det året)

 

Dog finnes det jo mange gamle merker på sjøen, hva de heter spiller liten rolle.. bare en vet hva de betyr.. Mange av disse får jo også lokale navn gjerne basert på utseende/dialekter, men dette er jo ikke offisielle navn i dag..

 

Mye har endret seg i språket.. på godt og vondt.. og mye vil endre seg i fremtiden også.. Så kan man like det eller ikke.. Språket er dynamisk, men heldigvis er ikke det offisielle språket så dynamisk som det praktiske som benyttes i dag blant mange. Videre er forskjell på skriftspråket og det verbale.. Selv om dessverre det åpnes opp blant mange å skrive på dialekt.. Som etter mitt syn er en uting..

Redigert 14.November.2014 av Sydvesten (see edit history)

[-morten-]

Jeg ser på meg selv som ganske moderne og oppdatert på navigasjon og kartlesing. Har studert sjøkart og kartbøker/navigasjonsbøker og kystskipperlærebøker siden jeg var 12år! var i Marinen i 95-96 og lærte navigasjon der med papirkart paralellforskyver og passer. Sikkert veldig gammeldags og konservativt! Når det gjelder utvikling av språk og generell samfunnsutvikling kan jo det taes opp i andre forum.

Men for meg er det en fin regel å skille staker og søyler fordi det er to forskellige typer merker. Dette har jeg blitt innprinta på og vil fortsatt skille mellom faste og flytrende merker på den måten. Hva andre velger å kalle merkene får jo bli opp til dem, så lenge dem vet forskjellen og betydningen av merkene! Personlig synes jeg den måten å skille dem på er veldig logisk. Jeg er ikke en gammel grinebiter som synes alt var bedre før... fortsatt ikke 40 ennå engang. Men optatt av maritim tradisjon og Historie.

[Sydvesten]

Maritim tradisjon er viktig, men den må ikke gå på bekostning av endringer den maritime kulturen. Endringer kommer inn i det kommer inn det maritime i språket.. Selv forholder jeg meg også til lateral og kardinalmerkingen og forståpelsen av disse anser jeg som viktig, ikke minst forskjellen.

 

Det er mange som er akterutseilt, som kaller sjøkart for draft, at en seiler med x mils fart.. Mulig de oppfatter seg selv som mer ekte sjøulker, der de sitter med skipperlua på snei og snakker om draftet og hvor mange båten gjør, mens de seiler på "babord" side av et kardinalmerke.. (hva er forresten feil med det?)

Redigert 14.November.2014 av Sydvesten (see edit history)

[tobixen]

To forskjellige typer merker ... men først og fremst ifht konstruksjon, vi som ferdes på sjøen må forholde oss til hva merkingen betyr, ikke hvordan den er konstruert :-) Vi i fritidsbåt trenger dog ikke holde like god avstand til flytende staker som faste søyler.

 

Jeg merker meg at Kystverket skiller mellom "bunnfaste merker" og "flytende bøyer og staker", at kysverket kaller svarte jernst... for jernstenger, men at de kalles "jernstaker" på dagligtale av en stor andel båtfolk.

[-morten-]

jeg er åpen for endringer! Det har jo kommet masse nytt både merker og i karttet, som jeg bruker med stor glede! Overaskende nok bruker jeg også både Kartplotter og Navionics på Ipad! men de jernsøylene i områdene der jeg ferdes i har ikke endra seg, så derfor har jeg problemer med å kalle det for en stake. Derimot har det kommeten del HID, som jeg synes er et veldig bra supplement

 

Ha en trygg og trivelig seilas alle sammen!