Jump to content

Axeltätning/ Fettsmort pakkboks, vilken sort & underhåll?


Maufen

Recommended Posts

Og hvorfor leveres ikke alle fettsmurte lagere med simmeringer med lufteskrue dersom det skulle være så viktig? H.

 

:newyearsign:

For det det ikke var viktig før.

 

Historien er vell slik, før var det mindre båter og talgpakningen og fettkopp så en
kunne holde liv i kjølsvinet. (luft i hylserøret hva var det)
Så ble det større båter og folk ville ha kjølsvinet vekk, da kom boksen med simmeringene
og fettkoppen, med de større båtene ble boksene varme ( for mye fett ofte årsak) og boksen med et oljerør overtok
bedring, men ikke lett å fylle på olje og med at båtene og motorene ble større og omdreiningene øket
kom varmgangen igjen nå kom oljeboksen med to oljerør og beholder og en fant ut at en måtte
lufte etter sjøsetting derfor kom lufteskruen, snipp snapp snute så var kjølsvine ute.
Men nå må det luftes etter sjøsetting, enten har lufteskrue eller ikke hvis pakkboksen går varm.
Men sakte fart og opp og ned i en hekksjø kan gjøre susen.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post

Er det noen som kan henvise med tegning, foto og fabrikat til en fettsmurt pakkboks med simmerrringer som har lufteskrue? Kanskje jeg skulle skifte til en slik sak om 20 år når simmeringene i min nåværende pakkboks er utslitt? Men da må jeg nok i en alder av 90 år ha hjelp av et slangemenneske til å fjerne varmtvannstanken og komme til pakkboksen. At sakte fart og opp og ned i en hekksjø kan gjøre susen, forsto jeg bare delvis. Det med sakte fart må du forklare meg.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Er det noen som kan henvise med tegning, foto og fabrikat til en fettsmurt pakkboks med simmerrringer som har lufteskrue? Kan sakte fart og opp og ned i en hekksjø kan gjøre susen, forsto jeg bare delvis. Det med sakte fart må du forklare meg.

Fettsmurt pakkboks med simmerrringer var utviklet for båter av din størelse , og er normalt selvluftende med hjelp av litt sjø.

Eller litt flaks med sjøsetting (baugen ned og hekken opp).

​De trengte ikke lufteskrue, lufteskruen kom først da båtene ble større og pakkbokser med to olje rør gikk varm, og noen trengte på at

luft i hylserøret var årsaken til varmgangen.

Så første turen etter sjøsetting kjør i moderat fart ( pakkboksen blir sjelden varm med sakte fart) og finn en hekksjø så får en hjelp til å få ut lufta.

Alle bør vel sjekke om pakkboksen er varm etter en tur med kjøring med toppfart, noen ganger i sesongen.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post

Eg må innrømme at du har litt spesielle påstander, roger-jo. I følge Sleipners produktkatalog så selger dei oljesmurte pakkbokser til akselstørrelse fra 25mm til 40mm. Og så selger dei fettsmurte pakkbokser (uten luftenippel) fra størrelsen 25mm til 60mm aksel. Det vil i teorien seie at Sleipners fettsmurte pakkbokser passer til stører båter enn oljesmurte pakkbokser.

Som sagt, fettsmurte pakkbokser er selvluftende, mens oljesmurte pakkbokser er potte tette og trengs dermed hjelp til å luftes, Men eg tror det er en fåtall av dei som har oljesmurt pakkboks som egenltig lufter denne etter sjøsetting og har vært uten problem i fleire titalls år.

Redigert av bellen (see edit history)
Link to post
Som sagt, fettsmurte pakkbokser er selvluftende

 

Selvluftende, den forsto jeg ikke. Hvor skulle eventuell luft i hylserøret/gummirøret komme ut annet enn når båten er i "nedoverbakke" og luften forsvinner ut ved propellen? Men det var kanskje det du mente? Simmeringene skal jo holde tett i alle retninger, den fremre skal hindre fett å komme ut i "friluft" langs akslingen, og den bake for å hindre sjøvann fra hylserøret i å komme inn i selve pakkboksen der fettet er.

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

OK, da forstår jeg prinsippet for slike pakkbokser, men da gjelder det altså ikke for slik sak som jeg har med simmerringer og fett.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Har inntrykk av at det er litt missforståelser ute og går her. Det er jo kanskje litt galt forklart , og hele tiden blitt snakk om lufting av pakkboksen , men det er jo lufting av hylserøret som det menes her, for å få ned temperaturen i pakkboksen. De fleste propellaksler/hylser på båter heller jo noen grader nedover i bakkant i forhold til vannlinjen. Når båten da blir sjøsatt vil/kan det da legge seg ei luftlomme helt innerst i hylsa mot pakkboks, dermed får jo denne da dårlig kjøling .Da er det jo lurt og få ut denne lufta, slik at kjøling av pakkboks blir optimal, og unngår da event. skade av simmerringer. Hva "bellen" mener med fettsmurte pakkbokser er selvluftene(?), mens oljesmurte er potte tette og trengs hjelp til lufting?.Fettsmurte m/ simmerringer er vel like tette som oljesmurte, hvis det er selve pakkboksen du mener.Begge typer blir jo vel varme hvis ikke sjøvannet kommer helt inn for avkjøling.

Link to post

Ser det er ulike meninger her, og det er jo bra. Ut fra egen erfaring kan jeg si at jeg aldri har luftet pakkboksen jeg har i min båt. Prop. anlegget mitt, fra WestMekan, er 26 år .Skifta simmringer en gang for 16 år siden. Pakkboksen er skikkelig varm, men potte tett. I motoren er der jo mange simmringer både for olje og vann, der temp. ofte er både 80 og 90 g uten å skade simmringene. Dette er min erfaring.

 

Link to post

Litt mer oppklaring: En sak er kjøling. Men det er ikke selve greia. Smøring er greia, det skal ligge en vannfilm for å redusere friksjonen. Og er det for høy friksjon, så kommer også temperaturstigningen. Derfor.

 

Leppetetninger: Dønn tette. Men ikke helt. Avhengig av materialet, så har mange den egenskapen at de i løpet av de første omdreiningene sliter seg til akslingen. Altså perfekt pasning, uten friksjon og derpå følgende varmeoppbygging. Så det Lars H 'kjenner' er en leppetetning med topp passform. Og de som går litt varme vil muligens dampe litt olje av fettet, dermed er kravet til smøring ivaretatt.

 

Før i tiden brukte man ofte slike leppetetninger som backup-tetninger innenfor petrokjemien. Da satt en mekanisk pumpetetning mot mediet. På atmosfæresiden satt en leppetetning. Denne slet seg til omg. og gikk friksjonsfritt. Når så hovedtetningen røk, tok leppetetningen over, alarm gikk og man kunne sjalte prosessen over til parallelpumpen uten driftsstans.

Link to post

Jeg skiftet simmeringer i pakkboksen på min båt da de samme simmerringene hadde sittet i 23 år. Her var det kun svake spor på 0,07mm. Jeg flyttet likevel pakkboksen noen centimeter bakover så de nye pakningene ikke skulle få slite i de samme sporene. På bildet under ser det kanskje ut som sporene er mer enn 0,07mm, men det er kun pga. lyssettingen for i det hele tatt å få vist sporene på bildet. Dette er en 30mm aksling.

bilde

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Helt naturlig Lars H. Og har du noe som fungerer for deg, ikke kluss med det. Og flytte akslingen noen millimeter er helt suverent.

 

På større drifter har vi noe som kalles 'shaft sleeve'. Det er en hylse som er stasjonær på akslingen og som tetningene beveger seg mot. Denne hylsen kan skiftes ved behov. Og her er det snakk om akslinger som koster mer enn båtene våre, til sammen.

Link to post

Eg må innrømme at du har litt spesielle påstander, roger-jo. I følge Sleipners produktkatalog så selger dei oljesmurte pakkbokser til akselstørrelse fra 25mm til 40mm. Og så selger dei fettsmurte pakkbokser (uten luftenippel) fra størrelsen 25mm til 60mm aksel. Det vil i teorien seie at Sleipners fettsmurte pakkbokser passer til stører båter enn oljesmurte pakkbokser.

Som sagt, fettsmurte pakkbokser er selvluftende, mens oljesmurte pakkbokser er potte tette og trengs dermed hjelp til å luftes, Men eg tror det er en fåtall av dei som har oljesmurt pakkboks som egenltig lufter denne etter sjøsetting og har vært uten problem i fleire titalls år.

Her må en ha tunga rett i munn og skille mellom pakkboks med simmeringer og pakkbokser med talgpakning.

Sleipner sin 60mm er talgpakning ( og er selvluftende da de normalt skal dryppe ) og vi har vel stort snakket om pakkbokser med Simmeringer og de skal være potte tette samme om de er fett eller olje smurte, og bør få lufta ut av hylsetøret på en eller måte så simmerringen får vannkjøling på sjøvanssiden, på mindre båter er det sjeldent noe problem.

 

Ser det er ulike meninger her, og det er jo bra. Ut fra egen erfaring kan jeg si at jeg aldri har luftet pakkboksen jeg har i min båt. Prop. anlegget mitt, fra WestMekan, er 26 år .Skifta simmringer en gang for 16 år siden. Pakkboksen er skikkelig varm, men potte tett.

Hvis pakkboksen din "er skikkelig varm," bør du prøve å få lufta ut av hylserøret, eller har du presset inn for mye fett?

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post

Pakkboksen min er skikkelig varm i den forstand at den er for varm til å holde på. Ikke så varm som motoren, men vil anslå minst 60 g. Slik har det vært siden båten var ny for 26 år siden. Skiftet simmringer etter 10 år, p g a lekkasje. Fant da at fjærene i ringene var rustet av, de var ikke rustfrie !! Satte inn nye ringer med rustfrie fjærer. Har vert potte tett siden. Og jeg er forsiktig når jeg presser fett.

 

Link to post

Pakkboksen min er skikkelig varm i den forstand at den er for varm til å holde på. Ikke så varm som motoren, men vil anslå minst 60 g. Slik har det vært siden båten var ny for 26 år siden. Satte inn nye ringer med rustfrie fjærer. Har vert potte tett siden. Og jeg er forsiktig når jeg presser fett.

 

60 g da hadde jeg sjekket om det er luft i hylserøret.

Hva er forsiktig? hvor mye og hvor ofte og ca. driftstimer mellom?

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post

Om det er ei luftboble i hylserøret, eller ikke, får være som det vil. Men temperatur på minst 60 g har jeg hatt i 26 år. Har aldri luftet, som det snakkes mye om her. Har heller aldri fått skade på simmringene p g a varme. Dette er for meg godt nok bevis på at på ringene i pakkboksen tåler temp på minst 60 g. uten å bli skadet. Når jeg sier forsiktig med å presse fett, betyr det at jeg skruer på greas-koppen til jeg kjenner motstand, og stopper der. Min prop.aksel er Ø 40. og løper med et turtall på 1400 - 1500.

Link to post

Å presse inn fett så ofte, er nok i meste laget. Da jeg kontaktet West Mekan (som har levert min pakkboks) spurte de om antall driftstimer. Da jeg sa at det var max 100 timer i sesongen, fikk jeg beskjed om å dra til et tørn (eller til jeg kjente litt motstand) for så dreie tilbake et kvart til et halvt tørn for å slippe opp trykket. Dette skulle jeg ikke gjøre mer enn et par ganger i sesongen. Dette var nytt for meg, og tidligere hadde jeg nok dratt til altfor ganger pr. sesong med det resultat at jeg fant grease i hylserøret nesten ut til cuttleslageret da jeg hadde akslingen ute for skifte av simmerringer.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Om det er ei luftboble i hylserøret, eller ikke, får være som det vil. Men temperatur på minst 60 g har jeg hatt i 26 år. Har aldri luftet, som det snakkes mye om her. Har heller aldri fått skade på simmringene p g a varme. Dette er for meg godt nok bevis på at på ringene i pakkboksen tåler temp på minst 60 g. uten å bli skadet. Når jeg sier forsiktig med å presse fett, betyr det at jeg skruer på greas-koppen til jeg kjenner motstand, og stopper der. Min prop.aksel er Ø 40. og løper med et turtall på 1400 - 1500.

 

Du får brannsår over 60 grader C. Ringene tåler vesentlig mer enn 60 grader. Men hvis du skvetter litt vann på pakkboksen, og vannet koker, da er det for varmt.

 

Så har du kjørt slik i 26 år, så synes jeg du bare skal beholde luftboblen din, og fortsette slik du alltid har gjort. Fettet du presser inn antar jeg smører et hvitmetallager. Ringene får vel damp fra dette lageret, sammen med en svett vann. Som trolig er nok smøring til at det holder. Men skulle du mot formodning få et havari, så kan du jo begynne å titte litt på smøring/friksjonsproblematikken.

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...