Teknikker for å fortøye for storm..

[Fjord21DC]

Hvordan fortøyer dere båten for storm? Tenker da på forankringsmåter til brygge/ bås, flere tau, ekstra strekkavlastrere, stramt eller gir dere noe slakk for båten å bevege seg på? Noe å si om baug ligger vendt mot bås, eller bør hekken inn? Hva hvis det er flytebrygger kontra faste brygger som ikke beveger seg med vannmassene? Flytter dere båt lenger vekk fra bryggekanten slik at det tillates mer bevegelse (så ikke baugen står og slår i kanten)?. Tilter dere opp motor eller bør den stå nede? Hva gjør dere hvis båten står på land under presenning?

 

Andre ting å tenkte på eller hensynta?

 

Hadde vært allright å dele noen erfaringer rundt dette siden vi til stadighet opplever storm og vinder..

Redigert 11.Januar.2015 av Norcem21 (see edit history)

[index]

Kraftige tamper med strekkavlastere. Jeg foretrekker dem litt slakke, så båten ikke ligger og napper i utliggerne hele tiden. Gjerne noen lange spring hvis mulig i tillegg.

[millisivert]

Laaange tau... da løser resten seg selv. Og helst baugen mot været, med mindre det finnes ett snev av mulighet til å banke i brygga... da er det mye bedre med "noen hakk" (og delaminering og vanninntrenging og drit) i baugen enn at ror/drev/badeplattform/ankervinsj/propell/aksel og annet dyrt rives i biter mot kanten av en betongflytebrygge...

[millisivert]

Også glemte jeg det viktigste: Valg av havn. Er det meldt drittvær er det lov å flytte skuta til ett tryggere sted, en sur ettermiddag på å flytte båten og 1000,- i ekstra avgift for ett par dager i alternativ havn er billigere og raskere enn å utbedre selv det minste hakk eller en bøyde rekkestøtte. Selv er jeg veldig glad båten står i garasjen på denne tiden av året.

[Astor]

Lange tamper mot land. Det gir myke bevegelser brygge/ båt. Det er min oppskrift. Doble tamper er også en ekstra sikkerhet.

[Roger jo]

Slik fortøyer du til bommer på flytebrygger.

Fortøy båten slik at den med stramme foreøyninger (strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

FORTØY FOR STORM… for den kommer.

SJEKK ALTID BÅTENS FORTØYNINGER FØR VARSLET UVÆR, UNDER UVÆRET OG ETTER AT UVÆRET ER OVER.

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU! IKKE STÅLFJÆRER..

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

Det anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt . Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

http://www.atlantica...akerhetsguiden/

Båtvekt 0,5 tonn 10 mm.. 1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

3,0 tonn 16 mm.. 4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

Båtlengde Max 20% på utsiden av utstikkerens lengde.

Har studert planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

Redigert 11.Januar.2015 av roger-jo (see edit history)

[tobixen]

Stramme vs slakke tau har vært diskutert opp og ned her ... jeg tror alt av tau bør være relativt stramme, men enten med så god strekkavlasting eller med så lange tau at båten allikevel får lov til å bevege litt på seg. Eventuelt bør man observere hvordan båten oppfører seg og justere tauene deretter.

 

Dersom man fortøyer longside ...

 

Fendring er viktig - husk mange fendre, store fendre og solide fendere. Ligger man ved fast brygge må man også tenke litt på vannstand - dersom vannstanden stiger over bryggekanten kan man ha et problem. Bruk av synkefendere kan være en mulighet.

 

I det meste av bøker og kilder jeg har sett inngår brest som en naturlig del av "fortøy for storm" - men korte brest kan virkelig gjøre livet ukomfortabelt og ta livet av fortøyningskryssholt og det meste. Er det fralandsvind kan det kanskje være nødvendig med brest - belastningen kan vel bli ganske enorm på lange spring dersom disse brukes (eller forsøkes brukt) for å holde båten tett inntil kaia, og dessuten trenger man gjerne brest for å kunne komme seg inn og ut av båten. Jeg tenker da at det er viktig med godt med strekkavlastning på bresten.

 

Er det mulig å fortøye båten på den siden som vender vekk fra kaia? Dersom man ligger i et havnebasseng hvor det ikke forventes at det kommer andre gjester kan man kanskje strekke lange tau over til andre siden av havnebassenget, alternativt bruke anker.

 

Fortøyer man i bås, så er det vel ikke stort annet enn å bruke mange godt dimensjonerte tau med godt dimensjonerte strekkavlastere, kanskje dobbelt opp med strekkavlastere? Det er særlig viktig å ha spring for å forhindre båten i å krasje med baugen mot brygga; tau i båtens lengderetning, om nødvendig og mulig helt fra enden av utriggeren til baugen på båten. Det er ikke helt uallminnelig å fortøye båten slik at det eneste som hindrer baugen i å krasje med brygga er korte nærmest vinkelrette tau i baugen. Belastningen på disse vil kunne bli formidable.

 

Det er best å forøye med baugen inn, bl.a. fordi skadepotensialet er mye større dersom hekken stanger mot brygga enn når baugen gjør det samme - men det er en vurderingssak, kan man putte baugen mot vinden er kanskje det best. Har man hekken inn kan man fendre.

 

Båtwiki:

 

Fortøyning longside

Fortøyning i bås

 

Er man fortøyd med flytebrygge, er det selvfølgelig en risiko for at selve flytebrygga løsner. Utriggere som løsner er et ikke helt ualminnelig problem.

Redigert 11.Januar.2015 av tobixen (see edit history)

[ivar]

Det er best å forøye med baugen inn, bl.a. fordi skadepotensialet er mye større dersom hekken stanger mot brygga enn når baugen gjør det samme - men det er en vurderingssak, kan man putte baugen mot vinden er kanskje det best. Har man hekken inn kan man fendre.

 

må også avveies opp mot faren for at båten kan fylles opp med vann som skvetter innover hekken

 

Ellers, med vind langsetter så er lange, solide spring tingen, disse skal ta hovedbelastningen fra vær og vind

[Guest Avmønstret#]

Lå i en bås som var utsatt for mye vind/sjø fra siden med en 28 fot snekke som rullet som besatt. Opplevde stadig at fendre ble "nappet" av og/eller punktert. Rullet det nok så hektet de før eller siden under utrigger. Fikk egentlig aldri løst det problemet.

 

Kulefendre mot flyteelmentet på utriggere fungerte hele tiden uten problemer.

 

Måtte alltid ha doble fortøyninger da 1 eller flere som regel ble slitt av om båten lå en uke eller to. Lot "fortøyning 2" være ørlite slakkere enn "fortøyning 1" slik at den hang mest mulig ubelastet og kunne ta over når den med belastning før eller siden røyk.

 

Det beste jeg kom frem til var å fortøye slik at gummidemperne tok slutten av rullinga. Prøvde å fortøye den stramt men da dro jeg av festene i flytebrygge/utrigger.

 

Til slutt røyk utriggeren og jeg fikk en bedre plass lengre inn :-)

[Marida]

Er vel en stor forskjell om man ligger på flytebrygge eller til fast land, er vel ikke samme fortøyningsmetode på de to.

 

tau tur/retur er dårlig løsning, de ryker. Jeg bruker da heller to tau med hver sin strekkavlaster. Ligger på flytebrygge. Den alvorligste skaden i helgen var at en fender kom opp på badeplattformen og at jeg klarte å miste lokket til dusjen i sjøen. Et tau gnager på daviterfeste, men det får gå. Har 9 tau til brygge.

[Bergen]

tau tur/retur er dårlig løsning, de ryker. Jeg bruker da heller to tau med hver sin strekkavlaster. Ligger på flytebrygge.

Hvorfor mener du tau tur/retur er en dårlig løsning? Om en gjør dette så er en sikret at begge tau strekker seg opp likt og fordeler kreftene. I tillegg fordeles slitepunktet hvor tauet gnager på halegatt da tauet lever litt med båten og bryggens bevegelse. Ulempen er selvfølgelig at når det først ryker så er også backupen vekke. Men jeg brukere endel tau tur/retur som stormfortøyning, og lar de ordinære fortøyningene stå på som sikring.

[Marida]

Tau tur/retur betyr at tauet gnages et sted hele tiden, Hvis det da er strekkavlaster på den ene, vil det dra seg frem og tilbake via det du er fortøyd i på land, dette vil ryke en eller annen gang. Bruker nå heller to tau.

 

Lå ute nå i stormen opptil 38m/s og har ingen skader.

[tobixen]

Tau i retur med én strekkavlaster er en svært dårlig idé ja - men tau i retur med to like strekkavlastere burde ikke gi mye gnag?

[index]

Du vil uansett få bevegelse, og gnaging. Helt klart mindre, men to tamper er altid å foretrekke.

[Festina_Lente]

Jeg har funnet ut at fendrne blir lett blåst opp på siden og opp på Kai/ utligger når det blåser sterkt, derfor senker jeg disse ned før uværet slik at de har kontakt med vannspeilet. Virker som de holder seg bedre på plass da.

[Jonas78]

På flytegrygge med utliggere er min mening at man MÅ ha stramme tau. Selvsagt med kraftige strekkavlastere. Min erfaring er at jeg som fortøyde stramt, slapp unna skader på båten. På de båtene som hadde fortøyd slakt, fikk båten fart fra strekkavlasterne og knuste bauen inn i kaien. (dette var sist storm)

 

I helgen, fortøyde jeg med 10 (!) tamper på den siden vinden kom fra. Stramt, og med strekkavlastere. Satte fortøyninger både på utliggeren, og fra flytebryggen i tilfelle noen av festene på utliggeren røk.

 

Edit; lagt ved bilde

Redigert 12.Januar.2015 av Jonas78 (see edit history)

[Eureka]

For de som har "fortøyd" båten på land, med stativ og presenning, og opplever bevegelse i presenningen, så kan man prøve dette:

 

( har lagt ut bilde av dette før, men det er jo passende anledning til gjentagelse)

Legg lange tau over båten, utenpå presenningen. Festes under i krybba eller annet solid

På denne 31foteren så ligger tauet 10-12 ganger over.

Har en formening om at både vekten av tauene og at tauet bryter vindstrømmen som stryker langs presenningen, slik som skaper suget i et seil/ løft i en flyvinge.

Etter at vi begynte med dette for 3-4 år siden, så har den lagt helt i ro.

Redigert 12.Januar.2015 av Eureka (see edit history)

[Roger jo]

På flytegrygge med utliggere er min mening at man MÅ ha stramme tau. Selvsagt med kraftige strekkavlastere. Min erfaring er at jeg som fortøyde stramt, slapp unna skader på båten. På de båtene som hadde fortøyd slakt, fikk båten fart fra strekkavlasterne og knuste bauen inn i kaien. (dette var sist storm)

 

I helgen, fortøyde jeg med 10 (!) tamper på den siden vinden kom fra. Stramt, og med strekkavlastere. Satte fortøyninger både på utliggeren, og fra flytebryggen i tilfelle noen av festene på utliggeren røk.

 

Edit; lagt ved bilde

 

Var det ikke vågalt med bare et spring som hindrer båten i å stange i brygga.

[Arvid_A]

Jeg har samme erfaring som Eureka med dette. Jeg drar 3-4 tau på tvers over presenningsmønet og strammer/fester dem ned under kjølen.

Dette opplegget hindrer presenningen i å "galoppere" ved vind inn enten for- eller bakfra.

[Jonas78]

 

Var det ikke vågalt med bare et spring som hindrer båten i å stange i brygga.

 

Godt observert :-)

 

Jeg har en to tonns stroppejekk strukket mellom de to utliggerne foran baugen, dersom den går mot bryggen. I tillegg har jeg lagt opp flere spring på SB side som hindrer dette- det begynte å bli trangt på pullertene. Tegningen er nok ikke 100% riktig heller ift vinkler, så en del av de i baugen på BB side hjelper også mot dette.

 

Edit; ser på bildet av båten at jeg har glemt en spring på tegningen. Nå med riktig versjon. Roger-jo, veldig imponert at du tok meg på den-skulle selvsagt vært med.

 

Redigert 12.Januar.2015 av Jonas78 (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Og så bør man vel plukke ned rulleseil/storseil, spryhood og alt som gir vindfang eller kan løsne/bevege seg?

[tobixen]

Legg lange tau over båten, utenpå presenningen. Festes under i krybba eller annet solid

Enkelte steder forbys det eksplisitt å feste presenningen (og også tau som går over presenningen) til krybba, da det øker risikoen for at krybba feiler. Bedre at presenningen går i stykker og blåser avgårde enn at krybba flytter på seg ...

[Eureka]

Ok, la meg presisere, tauene festes i krybba om den er av solid utførelse og tåler enhver tenkelig belastning tauene kan påføre den. Om ikke, plasser noe under båten som de kan festes i.

Krybba på Grandezzaen er hjemmelaget, galvanisert stål og er egentlig laget for å være opptrekksvogn i naustet som enda ikke er bygget. Den flytter seg ikke .

Støtteben og " krybbe" som egentlig kun stabiliserer på siden av båten , av svakere utførelse, må ikke brukes til dette. Alternativet er at tauene knyttes sammen under kjølen.

 

Ingen maljer har gått i stykker etter at dette ble gjort.

[Guest Avmønstret#]

Og det greiene med å ha seilbåter ved siden av hverandre i bås. Det må da bety at riggene slår i hverandre på et tidspunkt bare bølgene blir store nok?

[Midtpinne]

Og det greiene med å ha seilbåter ved siden av hverandre i bås. Det må da bety at riggene slår i hverandre på et tidspunkt bare bølgene blir store nok?

 

I båthamna vår må seilbåter fortøye slik at riggene ikke kan slå mot hverandre. Dette betyr vanligvis at de må fortøye slik at en båt ligger med baugen inn og neste med baugen ut. Dette var noe vi begynte med for noen år siden etter at to rigger barket sammen under en storm.

 

Jeg og datteren min overnattet forsåvidt i båten vår den natta, det var et skummelt skue og jeg fryktet at båtene kom til å bryte hverandre ned. Det var umulig og farlig å prøve og gjøre noe. De slapp taket etter hvert, da fikk jeg flyttet ene båten en meter.