Bavaria, rust på innfesting til forlenget badeplattform.

[AlfArie]

Var en tur nedom opplagsplassen og siden jeg mulig har tenkt å bytte til en Bavaria sport 32/35, gikk jeg for se på en som lå i opplag.

Det var en 32 og mener det er en 2013 mod.. På akterspeilet hvor støttene til forlenget badeplattform er festet var det lange rustrenner. Oppunder plattformen var det også tydelig med rust ved boltene. Prøvde med en liten magnet, den festet ikke på noe av det synlige metallet.

 

Kan nesten se ut til at det er skivene som er synderne, der det "mangler" en skive er det ikke antydning til rust.

Er dette en ettermonter plattform eller er det blanding av syrefaste på aluminium som gir disse utslagene.

Dersom det er montert av Bavaria/fagfolk, burde de være klar over problemet?

Magneten festet ikke på skivene.

 

Første bilde er av babord støtte, andre er gjennomgående bolter(ankerrulle?) og tredje er styrbord støtte.

 

Andre sette samme "feilen" eller har forslag på hvorfor det har blitt sånn?

 

 

 

[lippert]

Ikke sett før. Den ankerrullemonteringen ser heller ikke helt fabrikkmontert ut.

[Eureka]

-det er vel ikke brukt sjøvannsbestandige skiver...

[AlfArie]

Anker bak på Bavaria er vel ikke med i standar pakka eller på de båtene som leveres til Norge, enten ettermontert av Bavaria Norge eller eier, tror jeg.

 

Er jo litt merkelig å bruke bolter og muttre i syrefast og ikke skiver. Som nevnt så festet ikke magnet på skivene.

[Komodo]

Jeg har samme fenomenet hos meg, og har så langt ikke klart å finne en fullgod forklaring på dette.

 

Legger ved et par bilder:

 

Her ser du fra undersiden av badeplattformen. Plattformen har jeg laget selv, og har god kontroll på hva slags materialer jeg har brukt. Som du kan skimte er det rustutvikling rundt enkelte av skruene, men ikke alle. Skruene er av førsteklasses A4-kvalitet fra Arvid Nilson, ikke Biltema i den grad det måtte ha noe å si. Flattstålet på tvers er 304 rustfritt, de andre vinklene som synes er syrefast 316.

 

 

Legg merke til braketten til høyre i bildet. I den sitter det to skruer, en uten antydning til rust, en med. Slik er det rundt hele plattformen. Tilsynelatende tilfeldig. Platebiten som braketten er laget av er førsteklasses 316L. Skruene er fremdeles A4. Legg også merke til den andre braketten, den har ikke disse angrepene. Det tykkeste røret er badestigen. Den er laget av rustfrie meierirør 304, ingen rust på det.

[sap_2000]

Ser ut som skivene er synderen ang rusta. Brakettene er vel i alu og burde kanskje hatt anoder slik som er vanlig på trimplan? Har ikke sett at de er utstyrt med anoder som standard på brakettene. Mulig boltene på innsiden er forbundet med en sentralsink?

 

Ang plattformrulla og den ene bolten uten skive, så ser det ut som noen har borret fra oversiden uten å sjekke undersiden først.

[Komodo]

Vær også klar over at magnettesten kun gjelder for å skille ut austenittisk rustfritt fra ferrittisk, martensittisk eller Duplex. Den har altså en begrenset gyldighet. Prøv f.eks. magneten på propellakselen. Magneten biter så det holder på f.eks. Duplex, men den overgår 316 når det gjelder korrosjonsbestandighet så det griner. Når det er sagt er det jo det aller meste av skruer og muttere i handelen austenittisk.

[AlfArie]

Brakettene er i alu og som det vises på bildene, så har det oså kommet rust på brakettene et stykke fra skiver/bolter.

Enig i at det ser ut som det er borret først og sett etterpå.

Kan det være galvanisk tæring som gir seg utslag i rust?

Da lærte jeg noe nytt i dag også, trodde alt syrefast eller bedre ikke var magnetisk.

Redigert 2.Mars.2015 av AlfArie (see edit history)

[idars]

Grunnen til at skiver og bolter "ruster" er nok at stålpartikkler fra feks bor eller annet som har vært i kontakt med det syrefaste ikke er syrebeiset eller på annen måte rengjort slik at rust vann ikke oppstår. Dette var veldig tydelig den gangen jeg jobbet med båtutstyr , ting som ble syrebeiset og elektropolert fikk sjelden eller aldri disse rust rennene mens skiver og bolter ble ikke behandlet på samme måte og fikk fort disse rustdannelsene. Vet fra den tiden jeg jobbet med det at utstyr produsert i noen andre land oftere fikk disse rust rennene , noe som vi løste med å syrebeise og elektropolere.

Nå sier jeg bare det jeg har erfart , men er sikkert andre forklaringer på dette også

[HansH]

Hei alle båtinteresserte

Kan jo gi en teknisk forklaring på noe av dette. Fenomenet heter galvanisk korrosjon og kommer enkelt sagt av at et mindre edelt metall avgir elektroner til et mer edelt metall. Samtidig avgir det mindre edle metallet ioner til elektrolytten, dvs saltvannet, og i overflaten på metallet dannes da et oksyd, i dette tilfellet jernoksyd som ellers kalles rust.

For de spesielt interesserte så kan dere google en skala over metaller i forhold til spenningsrekke og som angir i hvilken grad disse metallene avgir elektroner og derved ruster. Du finner da f eks zink langt nede og passivert syrefast stål høyt oppe gull og platina oppunder toppen.

 

Syrefast (rustfritt) stål har høyst ulike egenskaper avhengig om det er passivert eller ei. Ved passivering dannes et beskyttende oksydsjikt i metallet som hindrer korrosjon i møtet med saltvann. Rustfritt stål som ikke er passivert vil korrodere i overflaten men ikke dypt ned. Rusten kan enkelt pusses bort igjen.

Når stålet passiveres (dvs behandles med sterk syre – f eks flussyre eller salpetersyre) så fjernes alle metallpartikler som kan korrodere, dvs jern. Man står da igjen med et metall som tåler svært mye før det dannes korrosjon. Elektropolering er også en form for passivering. Passivert rustfritt stål er mye høyere i spenningsrekken enn ikke passivert rustfritt stål.

 

I flere av innleggene over vises til at korrosjonen skyldes rester/forurensing av f eks jern fra produksjonsprosess. Det er korrekt og er definisjonen på at det rustfrie stålet ikke er passivert. Det skal svært små mengder med jernpartikler til for forårsake omfattende rustangrep som vist på bilder.

Andre metaller som f eks aluminium må også passiveres i overflaten for å motstå korrosjon. En svært effektiv metode er anodisering (også kalt eloksering). Dette krever en elektrokjemisk prosess. Alternativt finnes rene kjemiske varianter som kromat=gulkromat=alodine som er basert på dypping i 6-verdig kromsyre. En mer miljøvennlig variant baseres på 3-verdig krom og zirkonium og kalles ofte Surtec etter produktnavnet Surtec 650.

 

Passivering med kromat og surtecbehandling brukes mye i industri når man skal passivere aluminium og samtidig opprettholde elektrisk ledningsevne ifm jording osv, noe som ikke fungerer med eloksering fordi det skaper et belegg som nesten ikke leder strøm (men som gir bedre korosjonsbskyttelse).

 

Kan rustproblemet fikses?

Ja, ved å passivere stålet, dvs fjerne rust og jernpartkler. Problemet kan være at partiklene sitter i gjenger, skiver osv slik at passiveringsprosessen kan kreve demontering. Likevel: Puss bort overflaterust, smør over litt passiverende syre (flussyre eller salpetersyre f eks beisepasta) og gå over til slutt med polish så holder det ganske lenge.

 

Avslutning: Stålet på bildene er utvilsomt rusfritt/syrefast men ikke passivert. Derved finnes rester av jernpartikler i overflaten som avgir elektroner til det edlere syrefaste stålet. Jernioner svømmer ut i elektrolytten (saltvannet) og jernoksyd ligger igjen i overflaten og det likner veldig på rust og det er rust.

NB: Innholdet er en forenklet og forkortet utgave av generell teori om korrosjon. Kom gjerne med kommentarer, motforestillinger eller spørsmål. Tror det er mange her på forumet som kan mye om dette.

[Komodo]

Jeg kjenner til disse grunnleggende mekanismer som du skrenser borti her Hans, men jeg får det allikevel ikke til å stemme med rustproblemene jeg har hatt på noen av delene om bord i båten vår. Har på enkelte komponenter forsøkt syrebeising og rengjøring og rusten har kommet tilbake like sikkert som at løvet springer på våren.

[HansH]

Hei Komodo

Mekanismen er likevel den samme. Rust er alltid et resultat av elektroner og elektroner som flykter hver sin vei. Jeg gjorde kanskje passiveringsprosessen litt for enkel i fremstillingen over. For å få det til kreves egentlig en nokså nøyaktig prosess som tilpasses legering. Alt er nøye beskrevet i ASTM 380 (rengjøring) og ASTM 967 (passivering) og de ulike variantene er NITRIC 1, 2, 3 og 4. Ikke helt enkelt å få til på egenhånd fordi man skal ha bl a salpetersyre og natriumdikromatdihydrat i korrekt blandingsforhold, temperatur og dyppetid. Alt må passiveres like nøye, plater, braketter, skruer, muttere og skiver.

 

Hvis det syrefaste stålet likevel avgir korrosjon i overflaten etter en slik passiveringsprosess så er det ikke en korrekt legering eller det er i fysisk kontakt med jern. Vanskelig å si utifra bildene hva som er problemet hos deg. Hadde selv omtrent identisk problem som dine bilder viser på min forrige båt (Tresfjord 31 Nova) med forlenget plattform. Nøyde meg da med litt årlig puss og polering for å holde det i sjakk.

 

Forøvrig kan syrefast stål korrodere bort fullstendig under rette omstendigheter. Fenomenet kalles spaltekorrosjon (eng. crevice corrosion) og kan skje f eks i syrefaste flenser på rørkonstruksjoner.

[Komodo]

  HansH skrev On 4.3.2015 at 0.37:

... man skal ha bl a salpetersyre og natriumdikromatdihydrat i korrekt blandingsforhold, temperatur og dyppetid. Alt må passiveres like nøye, plater, braketter, skruer, muttere og skiver.

Da kan jeg vel si her og nå at jeg ikke har etterlevd nevnte krav. Jeg har kun brukt beisepasta fra avestad/esab + mekanisk rengjøring. Drøftet også saken med en metallurg på jobben uten at vi kom helt i mål med resonomentet.

 

  HansH skrev On 4.3.2015 at 0.37:

Forøvrig kan syrefast stål korrodere bort fullstendig under rette omstendigheter. Fenomenet kalles spaltekorrosjon (eng. crevice corrosion) og kan skje f eks i syrefaste flenser på rørkonstruksjoner.

Det har jeg sett mange eksempler på.