Sikker overfart

[båtfyren]

Jeg er en person som faktisk lyttet og forsto når kurs leder sa "safety first"

Trolig er jeg altfor forsiktig men andre føler kan ta veldig lett på ting.

Spørsmål:

Hvordan reagerer du på noen som er ombord som er utenfor sin komfortsone ?

 

Jeg var ute i båt hvor vi ble overrasket av været, slikt hender. Jeg ville legge båten til Kai (ikke hjemme) og ordene transport på land (10min) , få unger på land.

Det var sikt på 1km, 1 - 1,5 m bølger som gjorde at båten gravde baugen ned i bølger når vi gikk imot. Sideveis fungerte dårlig og bølger i hekken føltes ikke riktig. Båten er 22 ft som er laget for innsjø.

Jeg har ikke lang erfaring med båt (3) år.

 

Slik sjø gjør at jeg er utenfor komfort. Hva ville du

Gjort ?

[Navic II]

Føler ikke skippern seg sikker, og er redd situasjonen, så er det vel bare å gå til kai. 

[Olepo]

Sikkerhet er naturligvis svært viktig på sjøen. Utfordringen kan vel kanskje være at personer kan ha ulik oppfatning av hvor grensene går og hva som føles trygt og komfortabelt? 

 

Jeg tenker vel at uavhengig av båtens størrelse er det kapteinens ansvar å sørge for at mannskapet føler seg trygge og har en god opplevelse av turen. Blir man overrasket av uvær/endrede værforhold bør man kanskje vurdere hvilke alternativer man har, drøfte dette og eventuelt gå til land og sette av hele eller deler av mannskapet. Kapteinen kan jo eventuelt ta båten hjem dersom han mener dette er forsvarlig og praktisk gjennomførbart. 

Dette forutsetter naturligvis at man sier ifra at dette ikke føles OK, eller at kapteinen oppfatter at mannskapet føler dette er ubehagelig. Samme forhold gjelder naturligvis kjøring i høy fart, mørke, tåke osv.

 

Det er trist hvis en slik negativ opplevelse skal ødelegge mannskapets lyst til å være på sjøen og oppleve gleden ved båtliv .

[Midtpinne]

Vi har en regel i vår båt som går slik: Den som føler at ting går for langt har all rett til å avbryte turen. Uten diskusjon. Det skal ikke kommenteres eller på noen måte gjøres vanskelig for passasjerer/mannskap å si i fra om at de ikke vil mer.

 

Det handler om at man ikke skal gå for langt eller presse folk til å gjøre noe de ikke vil. Blandt annet for at folk ikke skal miste lysten til å dra på havet igjen. Jeg har vært i situasjoner der jeg synes passasjerene var alt for feige, og jeg har vært i situasjoner der jeg var den som ville avbryte mens passasjerer/mannskap ville fortsette. Uansett er det godt å ha avklart hvordan man forholder seg til det på forhånd.

 

Jeg har vært i en situasjon hvor passasjer satt og gråt fordi hun var så redd. Hun lot seg presse til å gjøre noe hun ikke var komfortabel med, og på et punkt knakk hun bare sammen og fikk antagelig panikk. Hun er mye av årsaken til regelen. Jeg har vært nødt til å fortelle voksne folk at man presser ikke andre til å gjøre noe de ikke vil.

[Jawik]

Vi har en regel i vår båt som går slik: Den som føler at ting går for langt har all rett til å avbryte turen. Uten diskusjon. Det skal ikke kommenteres eller på noen måte gjøres vanskelig for passasjerer/mannskap å si i fra om at de ikke vil mer.

 

Vettug regel, men den kan by på problemer dersom en har seilt langt og lenge i fint vær hvor alle er fornøyde - noen hundre nautiske fra land og været forandrer seg. Hva gjør en da ?

 

Personlig vurderer jeg folk over tid, før jeg legger ut på lengre havstrekk hvor jeg av erfaring vet at været kan endre seg raskt. Tror nok at det er bedre for enkelte å bli i land, vist de antyder en viss usikkerhet før avreise.

[Midtpinne]

Personlig vurderer jeg folk over tid, før jeg legger ut på lengre havstrekk hvor jeg av erfaring vet at været kan endre seg raskt. Tror nok at det er bedre for enkelte å bli i land, vist de antyder en viss usikkerhet før avreise.

 

Ja, helt enig. Jeg er mye mer skeptisk til å ta med folk på lengre turer nå enn tidligere. Prøver dem ut først. Nå er jeg egentlig i den situasjonen at de som blir med på lengre turer er familie. Har ett mannskapsmedlem som begynner å bli klar for lengre turer og en med en hjerne som ikke bryr seg så mye. Men jeg har ikke lagt ut på lengre turer med "fremmedfolk" enda.

 

På lengre turer handler det vel også mye om kjemi. Litt kjipt dersom man går lei av hverandre og begynner å krangle. Kanskje bedre for de med større båt.

[Jawik]

Båtstørrelse har nok mindre å si for det er ikke mulig å hjemme seg bort, da man helst skal innta måltider sammen uten at noen surmuler. Her teller kjemien inn, men den kan også lure en. Folk er jo forskjellig og reagerer også forskjellig under situasjoner som kan oppstå. Med årene får en jo en viss erfaring i å velge ut mannskap og det er ikke enkelt å si nei vist det har oppstått ett samvær hvor en kan få inntrykket av at personen egner seg. Det er da en bør sette ned foten og tenke seg om en gang til. Dette gjelder også familie og nære slektninger. Haikere / loffere skygger jeg unna når en vet at turen kan ta flere dager / uker.

[Krimart]

Min regel er at jeg informerer og diskuterer med mannskapet, men det er jeg som skipper som tar beslutningene. I utgangspunktet planlegger man ut fra at alle skal føle seg vel om bord, dvs. at turen begrenses av kapasiteten til det svakeste leddet. Legger jeg ut på tur med mennesker jeg ikke kjenner fra før bruker jeg litt tid på å snakke om turen, hva som kreves av dem, og hva som eventuelt kan skje m.h.t. vær etc.  Men når man først er utpå det skipperen som bestemmer. En vetorett fra et engstelig mannskap kan være farlig. Viktig at du som skipper er rolig og avslappet.  

[Snusmumrikken]

Samme her, Selv så ha jeg en 14 foter med 40Hk og om noen passasjerer ikke vil noe så presser jeg dem ikke til noe. Siden jeg selv er 15, så er passasjerene rundt samme alder så kan jo også ha noe med alder å si.

[Midtpinne]

Men når man først er utpå det skipperen som bestemmer. En vetorett fra et engstelig mannskap kan være farlig. Viktig at du som skipper er rolig og avslappet.  

 

Ja, det er bestandig kapteinen som tar avgjørelsene. Bestemt og rolig, uten kjefting og smelling. Men dersom et eller flere av manskapet føler seg utrygg har jeg ingen problemer med å legge om planene og finne nærmeste havn eller velge ei leie som er roligere.

[lurvetass]

Tenker at værmelding og varsel om vind er viktig når tur planlegges.

Blir det en matros som ikke takler turen når kapteinen er trygg da så er likevel bare å søke havn og avbryte turen.

Men den matrosen blir antagelig ikke med på neste tur. Legger ikke ut på tur hvis jeg ikke er trygg på at båten takler forholdene og skulle det bli for ille avbryter jeg selv. For oss i ytre Oslofjord er det jo sjelden veldig lang vei til trygg havn.

[Windy37GM]

Sprøsmålet er ikke hva jeg ville gjort, men hva du gjorde. Du som Kæptn bestemmer og tar avgjørelser.  Hva som passer for meg, passer kanskje ikke for deg og omvendt.

Jeg har vært på vannet i "friskt vær" og kjørt kristendommen inn i noen, skal aldri gjøre den tabben igjen.