Jump to content

Hva gjør du med tampen på fortøyningstauet?


Eureka

Recommended Posts

Med ny brygge, så må det jo være litt stil.

 

bilde

 

Faktisk så er dette en riktig så praktisk løsning. Ikke snubler du i det, ikke er det kvelet og floker seg når du skal ta det opp..

Og det går faktisk ganske raskt.

Og pent er det.

 

Er det noen som har et navn på denne snurren?

 

Hva gjør du med tampen?

Link to post
Share on other sites

Jeg liker øyespleis i begge ender på min faste brygge.

 

Fortøyer jeg med midletidig fortøyning, liker jeg øyespleis i den ene enden, ned/inn til brygga og opp/tilbake i båten igjen.

Vifa - Bruce Roberts 35

Tidligere: EOS - Tidligere Vifa/Fryd - en fungerende Maxi 77
Mitt andre prosjekt: Den grønne bie - En ikke helt standard Land Rover Discovery

Link to post
Share on other sites

Jeg gjør på samme måte som vi alltid har gjort på yrkesfartøy: har spleiste øyer som legges over pullert på land, strammer opp ombord, setter fast og har alt overflødig tauverk liggende ombord.

 

Det som er avbildet øverst vil jeg  -  unnskyld uttrykket  -  kalle "håpløst upraktisk". Begge tauene som har den "elegante snurren" må være halt flere ganger gjennom festeringen og deretter halt gjennom sine egne bukter for å lage halvstikk på egen part   -   det blir mye unødvendig kluss hvis den må løses i en fart .... 

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

Eg er enig med Poseidon. Synest egentlig ikkje dette er spesielt godt sjømannskap, på brygga skal det være minst mulig tauverk som personer kan hekte seg fast i. Om dette er bryggen som båten er hjemhørende, så er det kun faste fortøyninger som gjelder. Øyespleis i enden som er festet til pullert om bord. På land kan det vere øyespleis som stikkes inn i seg selv igjennom øyet på brygga, eller du knyter en god knute fast i øyet på brygga og har en kort ende på tauet etter knuten. Dette var bare noen få måter på å gjøre det meir elegant på.

Link to post
Share on other sites

Slipline er det eneste som gjelder for meg. Mye lettere å håndtere når man skal ut, spesielt om man er alene. Da slipper man å gå i land, og overskytende tamper kan kveiles og henges pent opp ombord. Doble og kvadruple havlvstikk som er brukt på de hvite hyssingene er heller ikke veldig egnet som fortøyningsknute da de fort kan bli et mareritt å åpne når de er dratt litt i.....

Link to post
Share on other sites

Veldig pent med slik snurr, har aldri selv tatt meg tid til dette.

 

Det var en opphetet tråd her om forhaling av tredjepart. Det later til å være nok folk der ute som ville blitt fornærmet av en slik forhaling at man generelt sett skal la vær - for min egen del vil jeg si at tetskelen er betydelig høyere dersom tampen er omstendelig snurret eller dersom man må ombord i båten for å forhale.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
Share on other sites

Doble og kvadruple havlvstikk som er brukt på de hvite hyssingene er heller ikke veldig egnet som fortøyningsknute da de fort kan bli et mareritt å åpne når de er dratt litt i.....

nettopp derfor bruker jeg dobbelt halvstikk istf pålestikk i en del sammenhenger; da er det faktisk mulig å løsne selv om fortøyningen er stram (når det er blåst opp og man må forlate plassen feks). pålestikk er vel umulig å få opp når tauet er stramt og det blåser for mye til å dra inn og få litt slakk? har vi noe enda bedre alternativ her?

Link to post
Share on other sites

+1 til Poseidon....

forsåvidt enig når fortøyningene ikke er faste i hjemme-båsen. på tur går som regel tauet tilbake (altså dobbelt) så alt tjafset blir værende ombord.

 

lager aldri slike snurrer, kveiler opp på vanlig måte. dog i fast-båsen gir det litt mening hvis man ikke vil kappe av det som er til overs. i tilfelle ville jeg gått enda lengre og brukt en hyssing til å sikre snurren så ingen snubler (det er ALLTID noen som snubler) og lager vas.

Link to post
Share on other sites

Enig i at det ikke skal være tamper på land i fast fortøyning. På forrige båt (2 tonn) hadde jeg kause og sjakkel mot brygga og karabinkroker mot båten. Nå som jeg har stor båt har jeg løse tamper mot båten. Forutsetningen er at man har dobbelt opp med tauverk og kan etterlate fortøyningstauene på brygga.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
Share on other sites

nettopp derfor bruker jeg dobbelt halvstikk istf pålestikk i en del sammenhenger; da er det faktisk mulig å løsne selv om fortøyningen er stram

Ja, to runder rundt fortøyningsring og så dobvel halvstikk rundt tauet. Men det er et slit med lang tamp og liten fortøyningsring.

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
Share on other sites

nettopp derfor bruker jeg dobbelt halvstikk istf pålestikk i en del sammenhenger; da er det faktisk mulig å løsne selv om fortøyningen er stram (når det er blåst opp og man må forlate plassen feks). pålestikk er vel umulig å få opp når tauet er stramt og det blåser for mye til å dra inn og få litt slakk? har vi noe enda bedre alternativ her?

Pålestikk på kryssholdtet i båten, line til land som trekkes tilbake til båten å legges på kryssholdtet!

Link to post
Share on other sites

Er det noen som har et navn på denne snurren?

 

 

 

Er ikke det en  kamuflasje- snurr ? :rolleyes:

nettopp derfor bruker jeg dobbelt halvstikk istf pålestikk i en del sammenhenger; da er det faktisk mulig å løsne selv om fortøyningen er stram (når det er blåst opp og man må forlate plassen feks). pålestikk er vel umulig å få opp når tauet er stramt og det blåser for mye til å dra inn og få litt slakk? har vi noe enda bedre alternativ her?

Etter min erfaring er det bare denne som kan løsnes under stor belastning, 

Her er en knute som jeg lærte av en svenske, som en kan løsne under stor belastning.

 

Rundt et tre.

bilde

Sitter fast på et annet tau og løsnes under belastning.

bilde

Mener  at det er Rolling Hitch  knute.

Redigert av roger-jo (see edit history)

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Den avbildede "snurr" er kanskje vakker, men akk så upraktisk. For det første synes jeg det tar seg best ut at overflødig tauverk er om bord. Fast fortøyning bør ha tilpassede lengder. For annen fortøyning festes ene enden om bord, den andre enden tres igjennom feste på land - og tilbake om bord. Ved avgang kan da fortøyningene tas uten å måtte gå i land. Justeringer for flo og fjære etc. kan også gjennomføres om bord. For litt tykkere trosser er det nok lurt å følge Poseidons eksempel.   

Link to post
Share on other sites

Tau til land og så i retur til båten er ganske vanlig, det har sine fordeler men også sine ulemper ...

  • Er man alene og skal legge seg longside noe sted (eller i bås) er det langt enklere å feste tampene i brygga enn å ta de i retur.
  • Dersom man ønsker å bruke strekkavlaster, så må man ha et balansert opplegg med strekkavlastere på begge tau, ellers blir det rykk og napp og/eller ekstra slitasje på tauet. Har man strekkavlastere på begge tau, mister man også noe av fordelen med å ha tauet i retur (at man kan løsne tampen fra båtsiden og dra den med seg inn).
  • Det krever dobbelt så mye tau, og det er frustrerende når man har tatt tauet, slått det rundt noe på brygga, og så oppdager at tauet er akkurat for kort til å kunne gå i retur ...
  • Det er mer komplisert å forhale båten
  • Dersom jeg skal ligge lenge et sted, pleier jeg ofte å justere på fortøyningene, dette synes jeg er enklere når tampene er festet til brygga (teoretisk sett kan man justere uten å forlate båten og slik sett kan det være enklere med tauene i retur - men i praksis liker jeg å gjøre dette fra brygga, kanskje man ønsker å endre på et festepunkt, kanskje jeg legger flere tau, og det er alltid komplisert å justere ett tau dersom flere fortøyningstau går til samme kryssholt - særlig når tauene går i retur og man får dobbelt opp på kryssholtene)
Redigert av tobixen (see edit history)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
Share on other sites

Enig i siste taler. Med tauet to runder rundt fortøyningsring e.l. og så et dobbelt halvstikk over den "jobbende" delen av tauet, så kan man fint knyte opp knuten og fortsatt ha full kontroll.

 

En gang (i mine første år som båteier/kaptein) fortøyde jeg båten, klatret fra båt til brygge og ante fred og ingen fare ... men da jeg kom tilbake var det lavvann, og båten lå så lavt i terrenget at det var utenkelig å hoppe ned dit. Heldigvis hadde jeg brukt lange fortøyningstau, men de var jo allikevel meget hardt belastet. Båten måtte forhales til nærmeste stige. Men jeg hadde brukt pålestikk. Jeg møtte helt tilfeldig ei venninne som bor i området ute på gata, så jeg måtte pent spørre om hun kunne låne meg en kniv ...

 

(neste gang jeg gjorde samme tabbe, på omtrent samme sted, var ikke tauene like lange - men det var folk ombord, så jeg antok at de ville være i stand til å regulere lengden på tauet ved behov. Dessverre, resultatet var at kryssholtet ble revet løs og tok med seg et stort flak med glassfiber).

Redigert av tobixen (see edit history)

Wherever I lay my anchor, that's my home - https://solveig.oslo.no/

Link to post
Share on other sites

I hjemmehavna er det løkker som passer akkurat. Ingen tamper, ingen justeringer.

 

På tur liker jeg ikke å ha tampen tilbake i båten. Foretrekker å surre to eller tre ganger rundt fortøyningspunkt i land, så halvstikk på eget tau. Det kan åpnes med belastning. På brest bruker jeg alltid tau med gummifjær hvis det kan bli mye vind, eller vi får båter på utsiden. Unngår alt av rykk. Da kan en ikke ha tau tilbake i båten (som tobixen også skriver). Spring settes også med gummifjær hvis det blåser mye. Litt mer jobb, men sover bedre om nettene. For meg går funksjon alltid foran "style".

Link to post
Share on other sites

Kjekt med øyespleis på pullerter, men de aller fleste brygger for fritidsbåter har enten en ring eller en langsgående bjelke å fortøye i og da er øyespleisen bortkastet.

Begge tamper går da om bord om man ikke har strekkavlaster på tauet. Da blir den ene tampen liggende på brygga enten man vil eller ikke.

Medlem av: KNBF - RS - Holmestrand Båtforening - Holmen Motorbåtforening - Norsk Trawler Klubb - Clipper Klubben

Båthistorikk fra 1975: Pioner 11(med rør-ramme) - 3hk Evinrude Yachtwin / 1979 Pioner 8 - 4 hk Johnson / 1983 With 300 Dromedille - 35hk Evinrude / 1979 Viksund 27 Columbi - Yanmar 3QM30 30hk / 1977 Marex 23 DC - Mercruiser 319D 180hk / 2005 Askeladden 525 Excel - Mariner 90 2-takt / 1987 Fjord 880 AC - FordSabb 2728T / 2011 Clipper 36 Sedan - Cummins QSB 5.9 230hk.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...