Hva gjør du med tampen på fortøyningstauet?

[Lars H.]

Dersom en skal løsne tampen på kryssholtet ombord når tauet er ordentlig stramt til land (eller bøye), kan det også sitte godt fast. Jeg har derfor gjort det til en regel å la tauet gå et par ganger helt rundt kryssholtet før jeg fester det på vanlig måte. Det blir litt på samme måten som to ganger gjennom ring på land.

[tobixen]

Dersom en skal løsne tampen på kryssholtet ombord når tauet er ordentlig stramt til land (eller bøye), kan det også sitte godt fast. Jeg har derfor gjort det til en regel å la tauet gå et par ganger helt rundt kryssholtet før jeg fester det på vanlig måte. Det blir litt på samme måten som to ganger gjennom ring på land.

Jeg har observert begrepet "russisk hvirvelstikk" bli brukt her på forumet (to ganger?), finner det ingen andre sted vha google, men angivelig blir det et "russisk virvelstikk" når noen uten peiling surrer tauet veldig overdrevent rundt kryssholt e.l.

 

Jeg har en mulig hypotese på begrepets opphav - jeg har nemlig lært følgende av russere: fortøyningstauet føres først helt rundt kryssholt, deretter i kryss over kryssholtet og til slutt enda en hel runde rundt. Huskeregel 0-8-0. Ingen halvstikk, bare surring; tampen hele tiden øverst. Så lenge man sørger for at det sitter stramt, så sitter det. Med et slikt "russisk hvirvelstikk" er det aldri problemer med å løsne fra kryssholt.

 

(min russiske frue bruker ikke denne, hun legger alltid en av løkkene slik at tampen havner under tauet som skal belastes)

Redigert 3.August.2015 av tobixen (see edit history)

[Lars H.]

Russisk har jeg ikke greie på, men som sagt gjør jeg først en runde eller to helt rundt kryssholtet, og så to låsinger med tampen under. Flere låsinger er unødvendig selv om jeg har sett de som fortsetter til det ikke er plass til flere runder. Dette avhenger selvfølgelig av tykkelsen på tauet. Linene for akterfortøying i feks.Fiskebäckskil er så grove at det er så vidt jeg får en låsing på mitt kryssholt!

[tobixen]

Jeg gjør altså oftest ingen låsinger; én runde rundt, ett kryss (uten låsing) og til sist én runde er tilstrekkelig. Hevder i allefall russerene - og jfr min erfaring også. :-)

[VannTro]

Sikkert nok det tobixen, men som du skriver, ved konstant belastning. Ved festing av f. eks. slepejolle kreves låsinger, gjerne 3-4 stk. ellers havner den lengre og lengre akter helt til den forsvinner.....

[Lars H.]

Vel, jeg føler meg tryggere med låsing når jeg ligger med baug mot brygge. Det er fort at en selv, eller for den slags skyld skipshunden kommer borti den ulåste tampen, og følger en ikke med, er flere av rundene løse og båten glir ut.

[Eureka]

Jaggu... Skal ikke mye til for å utvise dårlig sjømannskap i disse tider. Det kan da ikke være trygt at jeg besitter egen båt....

 

For å forklare den fotograferte snurren, så er dette BB baufortøyning på seilbåten. Det er på egen brygge, i bås. Tauet har gummi strekkavlaster og jeg pleier å ta det med meg når jeg går fra havn og skal ligge en annen plass.

Det er for kort til retur opp i båten til baupullert, samt at båsen er romslig, 430 cm. ( båten er 303 på det bredeste. ) Med dominerende vindretning inn på BB side, så er det nødvendig å ha litt ekstra lengde på tauet, siden båten trekker seg over til SB side når jeg legger til eller går ut. Jeg går ombord og stiger i land med tampen i hånden midtskips.

 

Intensjonen med bilder er å vise hva man gjøre med en kort tamp, og da mener jeg en tamp som man ikke kan gjøre noe fornuftig med, som å føre den ombord igjen. Ja, man kan kveile den opp å legge den pent på brygga, -som en våt klut.

 

Uansett jeg lover å aldri gjøre det mere. Vil jo nødig utvise dårlig sjømannskap eller se ut som en annen slendrian.

 

Om jeg trenger å føre tauet i retur ifbm at jeg skal gå fra kai, alene eller sterk fralandsvind, så setter jeg et nytt tau og løsner knuten.

 

Jeg ferdes stort sett alene på sjøen, så jeg forsøker å finne løsninger som funker på min båt, til mitt bruk.

 

Jeg bruker også andre fortøyningsmåter, dette er en av dem.

Men når du sitter der med en meter eller to lang tamp på brygga, så er dette en løsning... Eller "var en løsning".. Skal jo ikke gjøre det igjen.

[VannTro]

Så, så, ikke så hårsår da. Det er flere enn deg som liker at tauverket ikke ligge å slenger på brygga og det å rulle det opp slik blir estetisk fint 

Jeg er også inne på at det veldig mange ganger ikke lar seg gjøre å fortøye med øyespleis og da blir det slik(med mer eller mindre tau på brygga).

Mye penere og mer forseggjort en bare å la en kveil ligge å slenge.

 

Kan for øvrig nevne en ting som mange ikke tenker over: Når du kveiler opp slått tau, så kveil det "med klokka". Dette for at tvinningen skal være mest mulig medgjørlig.

[Herman]

Når du kveiler opp slått tau, så kveil det "med klokka". Dette for at tvinningen skal være mest mulig medgjørlig.

Det kommer helt an på om tauet er høyreslått eller venstreslått.

[Fjellbonden]

Det kommer helt an på om tauet er høyreslått eller venstreslått.

Og det kommer igjen an på om det hører hjemme på stb eller bb side............

 

Jeg bruker i hovedsak tau uten øyer. Slår gjerne pålestikk om bord, strekker via land og låser på samme kryssholt om bord.

Løser ofte opp pålestikket når jeg tar løs og kan hente inn tauet begge veier uten fare for at det setter seg fast.

 

Noen ganger må jeg fortøye om for å kunne slippe fortøyningene raskt og enkelt. Ofte bruker jeg anker for å hjelpe både å legge til og fra.

Redigert 3.August.2015 av Fjellbonden (see edit history)

[arkmarin]

Denne brygga, så ren ut, andre er veldig møkkete, så det er ingen grunn til å samle møkk med for lange tamper liggende på brygga. Jeg bruker å dra enden tilbake ombord og feste den der. Det gjør at jeg kan stå ombord og kaste loss når jeg skal gå. Meget praktisk.

[VannTro]

Poenget er at tau kveiles bedre den ene veien enn den andre og det er gjerne med klokka. Sikker ett og annet som er slått motsatt vei, men det har jeg til gode å se.

[eivindch]

Du verden så komplisert dere gjør det. Jeg har 4 stk. tilpassede tau med kause spleiset inn i tauet ved bryggefestet (festet med sjakkel). I enden som festes til kryssholtet på båten har jeg øyespleis. Rykkavlaster montert før siste spleis. Da jeg var speidergutt for ca. 60 år siden var det ikke noe som het "double braided" og vi lærte kun spleis på gammeldags 3-slått tau. Men med  spleisenåler (fids) og youtube gikk det bra selv om jeg  opplevde spleisingen som en liten utfordring. Enklere kan jeg ikke se at det går an å ha det når man skal ut og inn i båsen.

.

Eivind

[Astor]

Som Lippert også skriver. Tamper til overs skal være ombord. Gjerne oppkveilet med solens bane.

Det er lettere og kjappere å ta tampen tilbake til båten når man skal gå fra brygga. Alt betjenes ombord. Tror de fleste benytter den metoden å fortøye på.

[Hulda]

Spleiset tau som passer på egen plass. Når vi er ute, ligger overskytende tau en pen haug på dekket.  Vi har ikke tau liggende løst på kaien. Snurrige greier har vi aldri hatt sansen for.

[tobixen]

Slår gjerne pålestikk om bord, strekker via land og låser på samme kryssholt om bord.

Ja, det er viktig at tauet går til samme festepunkt (eller i allefall til samme halegatt) dersom det går i retur, ellers blir det gnissing i festepunktet på brygga.

 

Jeg så det senest nå på Oscarsborg i helga - en av nabobåtene var festet med baug mot brygge og fortøyningstauet fra styrbord side via fortøyningsring på brygga og over mot babord. Det var jo noe bevegelse i båten, så tauet ble dratt frem og tilbake i ringen. Ikke særlig bra for tauet.