Jump to content

Er blitt bedt om å flytte fastfortøyningen


tomant

Recommended Posts

Har en båt liggende i fastfortøyning 40 meter fra land. Siden den blir liggende i veien for en flytebrygge som blir ferdigstilt denne uke, ringer grunneier meg og ber meg flytte båten snarest. Jeg har selvfølgelig visst om byggingen og sett at båten blir i veien, men kan grunneier be meg flytte sånn uten videre? Allemannsretten i sjøen tenker jeg på og "jeg var her først". Kom med synspunkter.

Link to post
Share on other sites

Hvis båten din blir liggende utenfor en brygge er det bare å flytte den.

Går an å bruke litt sun fornuft. Med mindre du i utgangs punktet er en drittsekk av natur.

 

"Allemans retten" høres ut som et gufs fra fortiden da det var sosialistisk styre og man ble oppfordret til å

campe på enhver strand/tomt.

Chris Craft 284, 1988 mod. 2 x Mercruiser 4.2L 220hk diesel, Bravo 2, 100knop

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

Og brygga er vel også søknadspliktig. 

 

Hvis bøya ikke er søkt om, men brygga er, så vil jo det forklare hvordan en får løyve til å legge ut brygga slik at den kommer i konflikt med bøya. 

------

 

Har jo vært tradisjon med å legge ut bøyer uten å søke, men om jeg ikke tar feil så er dette strammet opp i de siste årene. Tror nok fort bryggebygger har sitt på det tørre her... 

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

Jeg hadde blitt kraftig irritert om noen hadde satt en fortøyning utenfor naustet mitt. Skulle bare mangle at eier av sjøtomt skulle ha råderett i sjøen utenfor. Forstår ikke at noen kan tenke seg annet...

 

Da kan du nok fort bli irritert uten grunn. Så langt en hest kan vasse eller noe sånt er det som gjelder, og det er jo ikke grådig dypt. Spørs hvor grunt det er utenfor naustet ditt da...

Link to post
Share on other sites

Utleggingen av bryggene, kommer vel som et resultat av en gjennomført og vedtatt reguleringsplan.

Hvis plasseringen av ditt faste fortøyningsfeste tidligere var godkjent av kystverket. Så ville du hatt utale rett og vært part i regulerings arbeidet. Du ville også muligens hatt krav på å få innløst verdien av fortøyningsfestet. Men som du skriver, du har vist om prosessen, men ikke involvert deg.

Beklager men jeg tror toget har gått, du er heldig om du blir tilbudt en plass ved de nye bryggene.

Kartet i reguleringsplaner er retsgyldig på linje med lov og forskrift. Så er det godkjent plassert brygger der du har fortøyd båten, så må den flyttes, evt ved namsmannen.

Aileen ll

Link to post
Share on other sites

Trodde gjerne det lokale havnevesenet og/eller kommunen hadde noe å si når det gjelder bøyer utenfor marbakken? Allemannsretten blir noe helt annet, her er det snakk om at det skal ligge en båt mer eller mindre permanent. Tenker det hadde sett "flott" ut langs kysten om folk flest la ut bøyer hvor hen det passet dem.

Link to post
Share on other sites

Jeg har også hørt at man eier "så langt en hest kan vade" (2m), men jeg har også hørt at en sjøgrunneier også har råderett videre utenfor 2 meter. Nå må dere ikke spørre meg hvor langt ut han har råderett for det vet jeg ikke.

 

Man kan tenke seg om det ikke var slik. Da kunne hvem som helst ta seg til rette fra 2 meters dybde, kanskje utenfor et naust eller en hytte. Da kunne en supertanker legge seg på tvers like utenfor eller noen kunne bygge en molo, og på den måten sperre inne han som eier grunnen. Nei, det ville være håpløst.

 

Skulle gjerne hørt en jurist uttale seg om dette...

Link to post
Share on other sites

Sjøen er "fri" for alle. Man kan legge båt på svai, kanskje også supertankere.

Men til TS , en fastfortøyning er IKKJE 40 meter fra land slik du beskriver. En fastfortøyning er PÅ land, og dersom dette landet ikkje er ditt så overasker det meg at du har tatt deg tilrette ?

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post
Share on other sites

 

 

 eller noen kunne bygge en molo, og på den måten sperre inne han som eier grunnen. Nei, det ville være håpløst.

 

Skulle gjerne hørt en jurist uttale seg om dette...

 

Dette var situasjonen da den nye flytebrygga til Rosendal hamn ble lagt der

tror dette gikk langt i rettsapparatet uten at grunneier vant fram med sitt syn.

Link to post
Share on other sites

Dersom brygga er godkjent - så ligger trolig din plass som en sperring. 

Da er det tilflottsretten som kommer til hevd.

Brygga kan da ikke komme til sin eiendom uten større møye - og da er det han som vinner frem.

Mer stor sannsynlighet så vil grunneier vinne frem med dette dersom det skulle bli en rettslig tvist ut av det. 

Og da har du trolig brent alle bruer for en god dialog eller en plass i bryggeanlegget for overskuelig fremtid…?

 

Ville nok jeg heller ville lagt den velvillige siden til og komme i tale og finne en løsning som er god for begge parter.

Link to post
Share on other sites

Der kom endelig jussen på banen...takk til Tor Arild som med sitt innlegg gjorde meg oppmerksom på at det finnes noe som heter "Tilflottsretten". Etter litt søk på nettet ser jeg at strandlinjen reguleres av "Tilflottsretten" og "Strandretten".

 

Fant en interessant side med mye god info: http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2146/2154/2160

 

Legger ut følgende utklipp herfra:

 

Omfanget av strandretten:

”§ 13 Mot sjøen eig strandeigaren 30 meter utetter frå strandkanten og minst ut 2 meter djupne, alt rekna ved vanleg fjøre sjø. Strandeigarin eig likevel ut til marbakken, om den ligg lenger ute. Marbakken er kanten der botnen brått skrånar ned mot djupet. Skrånar botnen mindre enn 1 på 5, er det ikkje rekna for marbakke.

§ 16 Strandeigaren har retten til å gjere oppfylling og setja opp bryggje og anna byggverk framfor sitt land, også utanfor den grense som fylgjer av § 13. Det same gjeld retten til å ha fast oppankringsplass for båt eller skip eller liggjeplass for flytebryggjer og liknande. « I fjord, våg eller sund må tiltak som nemnt i første eller andre stykke ikkje stengja meir enn ein tredjedel av breidda mot strand som andre eig, rekna frå strandkant til strandkant i samsvar med § 13”.

Omfanget av tilflottsretten:

” § 19 Ein strandeigar har rett til å koma til og frå eigedomen sin over sjøområdet (tilflotsrett). Tiltak som nemnt i § 16, § 17 og § 18 må ikkje gjera tilkomsten for andre vesentleg vanskelegare enn før, eller utilbørleg hindra allmenn ferdsels- eller fiskerett på sjøområdet”.

 

 

I tillegg ble det på overnevnte side trukket fram en tidligere sak som eksempel, og jeg legger ut denne også:

 Strandretten kan også omfatta andre fordelar ved å grensa til sjøen enn tilflotsretten. Sjå RG-1979-1042 (Agder). A som hadde hytte utan strandline kjøpte ein båt som var for stor til at han kunne plassera han der han hadde rett til båtfeste og bryggeplass. Han plasserte difor ein fortøyingsbøye utafor B si strand. B som hadde hytte på tomta protesterte, og fekk medhald i at hennar strandrett var krenkt ved plasseringa av bøya og båten som låg omlag 30 meter frå land. Bøya låg på 4-5 meters djup. Tilkomsten til B si tomt var ikkje hindra, og heller ikkje bading o.l. var direkte skadelidende. Men bøya ville hindra B i å plassera fortøyingsbøye eller byggja brygge ut på djupt vatn, utanfor si tomt. I tillegg vart det lagt vekt på « at bøyen ligger » rett i synet i forhold til ...'s hytte og den bade- og sole-plass som etter bunnforholdene og strandformasjonen synes å være den beste ». Bøyen og båten verka svært dominerande i høve til B sin eigedom, og retten kom til at den måtte innebera ei ulempe for hennar eigedom som « sett i forhold til de formål et slikt typisk sommerferiested skal tjene, virker til å redusere eiendommens omsetningsverdi og de verdier av ikke-økonomisk art som bruken kan gi ».

 

Ut i fra dette kan jeg med sikkerhet si at man ikke uten videre kan ta seg til rette utenfor annen manns strandlinje...heller ikke utenfor 2m dybde...

Link to post
Share on other sites

"Stop the presses!". Har allemannsretten blitt avviklet? 

 

 

Der kom endelig jussen på banen...takk til Tor Arild som med sitt innlegg gjorde meg oppmerksom på at det finnes noe som heter "Tilflottsretten". Etter litt søk på nettet ser jeg at strandlinjen reguleres av "Tilflottsretten" og "Strandretten".

 

Fant en interessant side med mye god info: http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/2146/2154/2160

 

Legger ut følgende utklipp herfra:

 

Omfanget av strandretten:

”§ 13 Mot sjøen eig strandeigaren 30 meter utetter frå strandkanten og minst ut 2 meter djupne, alt rekna ved vanleg fjøre sjø. Strandeigarin eig likevel ut til marbakken, om den ligg lenger ute. Marbakken er kanten der botnen brått skrånar ned mot djupet. Skrånar botnen mindre enn 1 på 5, er det ikkje rekna for marbakke.

§ 16 Strandeigaren har retten til å gjere oppfylling og setja opp bryggje og anna byggverk framfor sitt land, også utanfor den grense som fylgjer av § 13. Det same gjeld retten til å ha fast oppankringsplass for båt eller skip eller liggjeplass for flytebryggjer og liknande. « I fjord, våg eller sund må tiltak som nemnt i første eller andre stykke ikkje stengja meir enn ein tredjedel av breidda mot strand som andre eig, rekna frå strandkant til strandkant i samsvar med § 13”.

Omfanget av tilflottsretten:

” § 19 Ein strandeigar har rett til å koma til og frå eigedomen sin over sjøområdet (tilflotsrett). Tiltak som nemnt i § 16, § 17 og § 18 må ikkje gjera tilkomsten for andre vesentleg vanskelegare enn før, eller utilbørleg hindra allmenn ferdsels- eller fiskerett på sjøområdet”.

 

 

I tillegg ble det på overnevnte side trukket fram en tidligere sak som eksempel, og jeg legger ut denne også:

 Strandretten kan også omfatta andre fordelar ved å grensa til sjøen enn tilflotsretten. Sjå RG-1979-1042 (Agder). A som hadde hytte utan strandline kjøpte ein båt som var for stor til at han kunne plassera han der han hadde rett til båtfeste og bryggeplass. Han plasserte difor ein fortøyingsbøye utafor B si strand. B som hadde hytte på tomta protesterte, og fekk medhald i at hennar strandrett var krenkt ved plasseringa av bøya og båten som låg omlag 30 meter frå land. Bøya låg på 4-5 meters djup. Tilkomsten til B si tomt var ikkje hindra, og heller ikkje bading o.l. var direkte skadelidende. Men bøya ville hindra B i å plassera fortøyingsbøye eller byggja brygge ut på djupt vatn, utanfor si tomt. I tillegg vart det lagt vekt på « at bøyen ligger » rett i synet i forhold til ...'s hytte og den bade- og sole-plass som etter bunnforholdene og strandformasjonen synes å være den beste ». Bøyen og båten verka svært dominerande i høve til B sin eigedom, og retten kom til at den måtte innebera ei ulempe for hennar eigedom som « sett i forhold til de formål et slikt typisk sommerferiested skal tjene, virker til å redusere eiendommens omsetningsverdi og de verdier av ikke-økonomisk art som bruken kan gi ».

 

Ut i fra dette kan jeg med sikkerhet si at man ikke uten videre kan ta seg til rette utenfor annen manns strandlinje...heller ikke utenfor 2m dybde...

Dette skulle jo oppklare alt.

Link to post
Share on other sites

I utgangspunktet ønsker man å legge fortøyningsbøyer og flytebrygger på såpass dypt vann at det ligger utenfor privat eiendom. Jeg har alltid lurt på dette - så stor takk til Medusa for sin oppklaring om at man kan ha rettigheter utenfor eiendomsgrensen. Jeg legger inn en notis om dette i Båtwiki-artikkelen om fortøyningsbøye. Forøvrig er det vel kommunale reguleringsplaner og evt havnereglement som gjelder.

 

Det refereres ofte til allemannsretten og tredagersregelen. Allemannsretten regulerer rettigheter mellom allmennheten og grunneier, den regulerer i utgangspunktet ikke sjøgrunn hvor det ikke finnes noen grunneier. Altså, generelt er det ingen tredagersregel når man legger seg på svai, inkludert i fortøyningsbøye - og det er kun grunneier som står i posisjon til å klage, dersom grunneier ikke bryr seg eller dersom det ikke finnes en grunneier, er permanent fortøyning i utgangspunktet risikofritt.

 

Intensjonen med allemannsretten er at allmennheten skal kunne ha glede av privat grunn dersom det ikke er til signifikant ulempe for grunneier. Folk som nærmest bosetter seg i uthavner fortrenger andre båtfolk og er således til signifikant ulempe for allmennheten forøvrig - men det nytter altså ikke å klage.

 

Ytterste venstre fløy vil vel generelt oppheve privat eiendomsrett på utmark, ytterste høyre fløy mener vel at eiendomsretten er hellig, inkludert eiendomsretten over utmark. Personlig er jeg veldig glad for allemannsretten. Bl.a. er jo store deler av Oslomarka privateid, men takket være allemannsretten er den til stor glede for store deler av befolkningen, både sommerstid og vinterstid.

Link to post
Share on other sites

Det finnes vel en grunneier på all grunn i Norge. Er det ikke privat så er det kommune eller stat som er grunneier, så jeg vil tro at man alltid vil måtte forholde seg til en eier.

 

Ellers så er jeg veldig enig med deg, tobixen, i at allemannsretten er en utrolig verdifull regel som er til glede for de aller fleste av oss. Men, de påstander som ble servert tidligere i denne tråden at strandeier ikke har noen rettigheter utenfor 2m dybde, at hvem som helst kan gjøre hva som helst utenfor 2m og at man kan sperre en strandeier inne med moringer ol. ble for drøye. Jeg kan ikke fatte at folk virkelig kan tro på noe slikt...

Redigert av Medusa (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det finnes vel en grunneier på all grunn i Norge. Er det ikke privat så er det kommune eller stat som er grunneier, så jeg vil tro at man alltid vil måtte forholde seg til en eier.

Det er sant at kommune og stat kan bortvise folk som bosetter seg permanent i kommunal eller statlig skog - men reglene for sjøen er (så vidt jeg har skjønt) anderledes, på sjøgrunn gjelder ikke de bruksbegrensningene som allmennrettigheten setter. Jeg mener å ha sett noe slags form for rettspraksis på dette, men finner ikke referansen.

 

Men, de påstander som ble servert tidligere i denne tråden at strandeier ikke har noen rettigheter utenfor 2m dybde, at hvem som helst kan gjøre hva som helst utenfor 2m og at man kan sperre en strandeier inne med moringer ol. ble for drøye. Jeg kan ikke fatte at folk virkelig kan tro på noe slikt...

Jeg synes også det ville være veldig rart om man kan ankre opp en bobåt permanent ... eller værre, et helt cruiseskip rett utenfor "indrefiletene" i eiendomsmarkedet, med aggregater kjørende på full pupp - men jeg har søkt mye og vel og lenge på lovdata uten å finne noe som kunne anvendes for å bortvise uønskede båter på svai. Så peker altså den artikkelen som du pekte på at det finnes en ... "ulovfestet rett", samt rettspraksis som støtter opp om dette. Jaha.

 

Forøvrig, begrepet "allemannsretten" er definert i friluftsloven, det fremgår ganske tydelig fra lovteksten at de som skrev denne loven hadde føttene trygt plassert på landjorda. Jeg har drodlet litt om dette i en tidligere posting her:https://baatplassen.no/i/topic/106490-hvor-lenge-har-man-rett-til-å-ligge-fortøyd-i-en-naturhavn/#entry1537148

 

(Jeg har forøvrig båten liggende på svai utenfor Kjørbo igjen. Sist prøvde politiet å få tak i meg og fortalte min frue at jeg måtte flytte båten. Spent på om det samme skjer igjen. http://www.budstikka.no/B_teier_sier_at_politiet_tar_feil-5-55-45869.html)

Redigert av tobixen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Har en båt liggende i fastfortøyning 40 meter fra land. Siden den blir liggende i veien for en flytebrygge som blir ferdigstilt denne uke, ringer grunneier meg og ber meg flytte båten snarest. Jeg har selvfølgelig visst om byggingen og sett at båten blir i veien, men kan grunneier be meg flytte sånn uten videre? Allemannsretten i sjøen tenker jeg på og "jeg var her først". Kom med synspunkter.

Slik kan det gå  når en ikke søker og får registrert bøyen( antar du snakker om å ligge i bøye).

 

Har et eksempel fra 1987 da jeg søkte havnestyret og fikk tildelt plass til en bøyeplass ( måtte skaffe moring og bøye selv), et dokument på to A4 ark.

I 2010 fikk jeg brev om å flytte da jeg  "bare hadde  tatt meg tilrette" og grunneier hadde fått lov til å legge ut flytebrygge så jeg måtte komme meg vekk.

Jeg tok en telefon, men fikk beskjed om å flytt ikke snakk om noe annet.

Tok med kopi av brevet og  oppsøkte  havnesjefen som ble litt  mildere, fikk sagt at jeg var villig til å bli flyttet på hvis de kom opp med en  bra plass.

Etter 14 dager kom de  med tilbud om det var greit  å bli flyttet til XXX,  godtok det og avtalte tid for flytting.

Uten det papiret hadde jeg ikke hatt bøye i dag. Dybden var 7m.

Redigert av roger-jo (see edit history)

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...