Jump to content

Liten skilletrafo - finnes de?


Lady B

Recommended Posts

Jeg har en skilletrafo liggende, et tungt monster på 20A, som veier 55 kg. Tenkte å montere den i båten, men finner ut at den er for tung, den utgjør jo nesten en ekstra passasjer, med dertil hørende fartsreduksjon og økning av drivstofforbruk. 

Nå står vinteren for døra. Da bruker jeg å ha på 600W varme pluss batterilader til mildværet kommer tilbake. Da lurer jeg på om det ikke finnes mindre skilletrafoer som kan brukes i dette tilfellet. Egentlig er det jo bare laderen som er tilkoblet båtens EL- anlegg slik at det er bare den som må skilles fra landanlegget. Varmen kommer fra tre frostvakter på 200W hver, men disse har ikke noen direkte forbindelse med båtanlegget. Eller trenger jeg kanskje ikke skilletrafo bare for laderen? Noen forslag?

Dessuten: Hvis noen skulle være interessert i den store trafoen, er det bare å ta kontakt!

Link to post
Share on other sites

Litt begrepsforvirring her:

En skilletrafo er en passiv transformator som innfører et galvanisk skille mellom primær og sekundær vikling.

Det som det linkes til her (Mastervolt) er switchmode regeneratorer som via elektronikk på en aktiv måte genererer ny nettspenning.

Victron er en passiv trafo og kan umulig ha renere spenning ut som det hevdes.

 

Bare sånn for ordens skyld :-)

Redigert av Tranen2 (see edit history)

Coronet 24 Midi, Saga 27 AC, Draco 25 TC, Coronet 27 Seafarer II, Blesser 505, Wauquiez Gladiator 33, Antares 580, Grandezza 26 CA, Starfisher 30 Cruiser Fly.

Link to post
Share on other sites

Eller denne denne

Varenr: 700127/700128

Laderen er egnet for installasjon i båter med batteristørrelser opp til 500Ah. Det gir elektrisk isolasjon mellom strøm jord og batteri (dobbelt isolert) som reduserer risikoen for korrosjon. DEFA Multicharger 2x15 tåler parallell strømningshastighet opp til 20A forbruk, samtidig lader batteriene. Viktige kvaliteter av dette produktet. • Fylt med avstøpning materiale, og er derfor vanntett (IP66 og IP67) • Lade fremgang er temperaturkompensert.Laderen kan være kontinuerlig tilkoblet. • Starter interrupt funksjon innebygd ved tilkobling av ekstern stafett. Dette forhindrer at motoren starter mens landstrømkabelen er tilkoblet. • Kan kobles til ekstern LED-panel for enkel visning av ladestatus i båten. • Laderen kan brukes til å lade to batterier separat eller kobles sammen til en 30A lader. • Utvide en 230VAC til en ekstra 230VAC kontakt i båten (Dette gjelder bruk av DEFA PlugIn kontakter

MarineCharger-2x15_Front.png

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Vanntette batteriladere burde bare velges når det ikke kommer an på noen Ampere/Watt effekt.
Mange angir noe maksimal effekt, men "glemmer" å fortelle at det kan vare begrenset til f.eks. 20 minutter, for så å droppe om 1/3.
Les alltid manualen til laderen, så ser man hvilken temperatur produsenten snakker om.


Lady B spurte også om galvanisk skille med bare laderen.
Det finnes en del ladere som er galvanisk skilt.
Har  man en sånn og ikke noe annet på (ellers ikke-jordet) båt da trenger man ikke mer.

:seeya:

Jørg

=>  Husk: Sier du ikke noe, da sier du "Ja".

=> Leser Du også på Båtplassens MARKED ?
=> Link til egne nettsider Sterling Power, Balmar, Victron, egen FAQ (tips feilsøking mm), osv.

Link to post
Share on other sites

Det må være noe begrepsforvirring ute å går her. En ordentlig trafo består av en jernkjerne og et par kobberviklinger og den blir aldri lett. Tror min kapslede innstøpte 3,3 kVA beregnet for korttids merkebelastninger, antagelig rundt 2 kVA kontinuerlig veier 18 kg. De "skoeske" variantene må være elektroniske duppeditter som antagelig kun har små trafoer på høyfrekvenssiden. Jorden er nok trukket rett igjennom (der og) selv om den kan være galvanisk skille på de strømførende banene.

 

Forøvrig er ringkjernetrafoer veldig "stive" og tåler spissbelastninger veldig bra uten veldig forvrengning av spenningskurvene.

De kan og være noe lettere enn tradisjonelle trafoer men er og mer kostbare.

Bayliner RuleZ .. det er bare (nesten) ingen som tør å si det..... :yesnod:

Link to post
Share on other sites

I innlegg #1 spør du om du trenger skilletrafo dersom bare batteriladeren er koblet til landstrøm. 

 

Dette temaet var gjenstand for en langvarig (og tidvis hatsk) debatt her på forumet i denne tråden.

 

https://baatplassen.no/i/topic/36821-finurlige-stroemproblemer-landstroem 

 

Vanskelig å trekke konklusjon.

Løsning 1: var at dersom du dropper å trekke landjord ombord så løser du alle problemer ved å ha jordplan (jordplate montert utvendig på skroget under vann). Mengder av velskrevne (og tidvis ironiske) innlegg av "Lotus" støtter dette. 

 

Løsning 2: er ved å montere skilletrafo. (primært fremmet av "logget av". Mange gode og teknisk velbegrunnede argumenter av ham også.

 

Løsning 1 tillates ikke lenger av DSB og Lotus tapte derved diskusjonen til slutt kan man kanskje si. En kortvarig periode var løsning 1 tillatt men ble etter en tid gjort helt forbudt. Eneste lovlige måte å sikre seg mot krypstrøm og galvanisk tæring er da med skilletrafo. (gitt at galvanisk isolator strengt tatt ikke virker). Alternativt kan man dra ledning ombord for å mate el-utstyr som ikke er jordet overhodet, som skissert i innlegg 1 for varmeovner/frostvakt.

 

Tror det er mange guruer her på forumet som kan mye mer enn undertegnede om dette :smiley:

Link to post
Share on other sites

En vanlig skilletrafo består som kjent av en jernkjerne med viklinger på enten av kobber eler aluminium. Nå kan utførelsen variere en del noe som påvirker vekten. En E-blik trafo er atskillig tynger en en ringkjernetrafo. Men ringkjernetrafoen er dyrere å produsere.

Det som bestemmer mengden av jern en trenger i en transformator er energimengden som skal overføres og frekvensen. En kan  da istedenfor å bruke en vanlig transformator likerette nettspenningen for så å klippe den opp til en langt høyere frekvens som da kan gå inn på en mye mindre transformator en en ellers ville trengt for å handtere samme effekten. Men nå kan en jo ikke sende 8 Khz ut på båtens nett. Så det en gjør er og PWM modulere det som går in på trafoen med 50 Hz. Da kan en bruke et sinusfilter på utgangen og lage en 50 Hz som kan sende ut i båten.

Det er imidlertid  en del ting en bør være klar over med en slik løsning. Den 4P likeretteren som står mot nettsiden lager fryktelig mye lavfrekvent harmonisk støy mot nettet som kan skape problemer. Den spenningen en får ut i båten er ikke en ren 50 Hz sinus men vil inneholde en god rest av switc frekvensen og harmoniske av den.

 

Om jeg skulle valgt en skilletrafo til min båt hadde jeg gått for en vanlig ringkjernetrafo.

Link to post
Share on other sites

 Eneste lovlige måte å sikre seg mot krypstrøm og galvanisk tæring er da med skilletrafo. (gitt at galvanisk isolator strengt tatt ikke virker).

"Gitt at..." bak noe punkt er ikke tilstrekkelig

... du trodde vel ikke virkelig at du kommer unna med bare det?  :smiley:

En må nok forklare hvorfor og/eller når den "ikke virker", fordi "galvaniske isolatorer" er godkjent med både stempel og nummer.

 

Derfor også her på tråden denne henvisningen (standardmessig av meg):

"Galvaniske isolatorer", som for det meste betegnes med ZinkSaver, virker utmerket for oppgavene den er beregnet for.

 

ZinkSavere kan vel ikke får skylden for at

- folk flest ikke holder bruksområdene og problemstillingene avskilt fra hverandre,

- og en annen (enda større) del folk konstant prøver å dikte opp egenskaper som mange produkter og her ZS også helst-skulle-burde-kunne?

Normal galvanisk tæring (stikkord galvanisk spenningsrekke), og tekniske feil ved jording av brygger og andre anlegg er jo ikke helt det samme.

 

:seeya:

Jørg

=>  Husk: Sier du ikke noe, da sier du "Ja".

=> Leser Du også på Båtplassens MARKED ?
=> Link til egne nettsider Sterling Power, Balmar, Victron, egen FAQ (tips feilsøking mm), osv.

Link to post
Share on other sites

Hadde jeg ikke allerede hatt skilletrafo, ville jeg også valgt den typen, spesielt da den har midtuttak på sekundærsiden som gir et greit og ryddig opplegg med sikringer, jordfeilbryter og fordeling

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...