Jump to content

Jording av hylserør


goggen000

Recommended Posts

Hei,

 

Under forutsetning av at du bytter sink I tide skal du være glad for denne forbindelsen. Alle metalldeler under vann leder strøm. Forskjellige metaller har en elektromotorisk spenning kalt EMS. Da er det slik at det beginner å gå elektroner mellom mettallene og det minst edle vil avgi så mange elektroner at det smuldrer bort.  Forskjellige metaller I en saltoppløsning er I prinsippet ett batteri. For å få best mulig kontroll på alle bitene så kobler man disse sammen. Da kan man se på det som et felles potensial. Om du da kobler en sink til alle disse metallene så vil sinken avgi elektroner og det er denne som tæres bort. Så lenge du bare påfører ny sink trenger du ikke bekymre deg.

 

Uten denne sammenkoblingen og sink, så vil det nok gå litt mindre strøm, men den vil være der og du har ingen kontroll på hva som tæres bort.

Link to post

Og hvis du har en jordfeil, eller en intern feil, så vil sinken din kunne forsvinne så fort at du ikke rekker å reagere før du har en skade. Men nå vet jeg ikke hvordan resten er koblet opp hos deg. I fjor så jeg et drev som var spist opp i løpet av en drøy måned i sjøen.

 

For å dra dette litt videre så forlanger DSB at landjord skal kobles til batteri minus. Og da har du en perfekt krets med en gang du plugger inn landstrømmen. Og i den kretsen kan du også avlevere- eller plukke opp feil fra andre defekter/andre båter i anlegget. En minimum beskyttelse er s.k. 'zinc saver' som blokkerer spenninger opp til litt over 1,4 V. Det beste er skilletrafo. Har vært skrevet mange megabyte om akkurat dette tidligere her på baatplassen.

 

Ta gjerne en titt på hjemmesiden til Ingar, der er en del av disse sakene greit forklart.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post

Jeg kjøpte min nb750/1998 brukt og da jeg landsatte så jeg at propellen var rødfarget. Det skal den ikke være for det betyr at propellen avgir sink. På min forrige båt var hylserøret jordet til minus og da jeg sjekket nb- en var der ingen slik forbindelse. Jeg fikk jordet hylserøret ved å legge en ledning fra minus batt. under en slageklemme rundt røret. Gjorde det samme med rorstammen.

Resultat, ingen rødfarging og nå spises anoden på akslingen i stedet for propellen. Kontaktet båtbyggeren som stilte seg uforstående. Men bygger av min forrige båt sa absolutt jording av hylserør og rorstamme.

Redigert av Haba (see edit history)
Link to post

Nei, gudene vet. Det er ikke sikkert at trådstarter har fått med seg hele bildet av den elektriske fix'en om bord. Men det er mulig båtprodusenten tenker seg en variasjon av punkt 2 under. Mercruiser og Volvo har slike systemer, og har hatt det en rekke år.

 

  1. Litt avhengig av systemet ellers. Om det er to-polet anlegg i båten, så er en slik kobling tvilsom. Man risikerer å sette det to-polede anlegget ut av spill. Hensikten med et to-polet anlegg er at det ikke skal være noen kobling mellom det elektriske likestrømsanlegget og sjø.
  2. Hvis det er en-polet anlegg, så kan teorien være å presse alle komponenter til samme potensiale. Det er vettugt. Men da bør det også gå ledere til alle gjennomføringer som ligger til sjø. Men da må det også være en pluss til sjø. Og da får man 'katodisk beskyttelse med påtrykt spenning', som virker så lenge man har batteristrømmen tilkoblet.
  3. Alternativet er at det ligger en anode et eller annet sted i systemet, i felles elektrolytt og elektrisk tilkobling. Da blir det også en krets. Dette kan kombineres med alt. 2 over. Det er slik det fungerer på Hulda.
  4. Hvis motoren har en tilkobling til akslingen som leder elektroner, så er det uansett slik at et en-polet anlegg vil være tilkoblet propellaksling og hylse. Sjøvann leder elektroner.

Jeg kan tenke meg en rekke andre varianter, eller delvarianter. Det blir bare tåkete antakelser når man ikke vet mer.

Link to post

Det ville jeg ha gjort, uansett hva du gjør med minusledningen. Det eneste poenget jeg kan se med minusledningen er hvis den også er koplet til andre skroggjennomføringer. Slik at batteriminusen fungerer som samlingspunkt slik at alle er koplet mot samme anode. Men jeg frykter at batteriminus kan føre til mye krøll om du skulle få en strømlekkasje et annet sted, f.eks I lensepumpa. Så jeg ville nok ha fjernet den ja.

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post

Jeg kan ikke I min villeste fantasi skjønne hva en ledning fra batteriminus kan bidra med når det gjelder tæring. At hylsa bør være koplet til anode er en selvfølge, men batteriet? Kan noen forklare hva de mener batteriet vil bidra med her?

Se mitt forrige innlegg. Man øsnker et felles potensial og da er batteriminus det naturlige valg. Thrustere, winch, motor, er som regel koblet direkte eller indirekte til en felles batteriminus. Om du da har en intern jordfeil I f.eks kommutatoren I baupropellen og/eller et spenningsfallså i tilførselskablene så får du en potensial forskjell mellom denne og de andre metalldelene under båten. Det er ingen forskjell på strøm utfra den naturlige EMS eller en slik feil. En måte å verifisere at du har og hvor du har feil er ved å koble alle disse metaldelene sammen

Mange tror f.eks at en topolet motor er isolert fra batteriminus. I utgangspunktet er den det. I det øyeblikk du kobler kjølevannet til en varmtvansbereder og 230 Volt og jordledningen til denne er koblet sammen med batteriminus så er den plutselig jordet. Poenget er at det er utrolig mange muligheter for sammenkoblinger her

 

Et helt annet prinsipp er å ikke koble sammen noe til en felles referanse og la hver eneste metallbit få sin egen offeranode under båten. Men I praksis så er dette vanskelig på båter med mye utstyr.

Redigert av JRK (see edit history)
Link to post

Har tenkt over de forskjellige alternativer, og vil prøve å koble hylserøret utvendig m/ledning til en anode på flyndra. Men kutter i tilfelle ledning fra minusbatteri til hylserøret innvendig-

Det ville jeg tenkt meg om før jeg gjorde. Tror nok ar båtleverandøren vet hva de holder på med. Vil tro at gods på motoren er koplet til batteri minus. Da er også propellen det Hvorfor du vil at hylserøre skal flyte i forhold til aksling skjønner jeg ikke. En liten jordfeil fra f.eks en lensepumpu kan lekke til hylserør. Da har du laget deg to elektroder som stikker ut under båten og igjen starter en elektrolyse. Når sunken er borte tæres hylserøret bort.

Men vet du at motoren er topolt, at kommutator i dynamo og starter ikke lekker til godspå motor og heller ikke har varmtvannsbereder på kjølevannet så spiller det ingen rolle.

Link to post
Vil tro at gods på motoren er koplet til batteri minus. Da er også propellen det

 

At propellen via akslingen også er koblet til gods og batteri minus, er en sannhet med modifikasjoner. Det er i hvert fall en dårlig forbindelse. Forbindelsen mellom motorblokk og aksling går via gearkassen, og der er det en tvilsom forbindelse. Det er ikke for ingenting at det selges sleperinger for akslingen som kan kobles til motor og hylserør.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Bruk og nytte av slepering har jeg ikke satt meg noe særlig inn i, det kan jeg ikke svare på Fjordgubbe. Men jeg har faktisk en liggende jeg aldri har montert.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

JRK, det finnes begge typer elastiske/fleksible koplinger. Noen av de som Volvo bruker er i et eller annet hvitt materiale. Her har jeg observert at koplingshalvdelene er linket over med leder.

 

Den gangen jeg jobbet på en gummivarefabrikk, laget vi 'antistatisk' gummi for bruk i gruver. Her var det om å gjøre at det i eksempelvis kullgruver ikke skulle kunne bygge seg opp potensialer som kunne utløse gnist. Denne gummien brukte vi i ventilasjonsslanger, godsslanger, transportbånd etc. Det er ikke mulig å se forskjell på en statisk og en antistatisk gummi.

 

Og som skrevet over, det er ikke rare strømgjennomgangen som skal til før den kan gi potensiell skade.

 

Hulda er eksempel på enpolet system der alt er presset til samme potensiale, og der det går helt fint uten korrosjon eller overdrevet forbruk av anoder.

Link to post

Så bra Hulda da har du et godt balansert anlegg, det er jo en ønskesituasjon, fordelen da er at om ting plutselig endrer seg så er det jo naturlig å begynne å lete etter feil..

Der jeg jobber bruker vi den samme ledende gummien i kabelgjennomføringer, først og fremst for å ta EMC/ RF. Som PE beskyttelse er den litt for høyohmig, så vi legger gjerne skjermen til en PE bar

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...