40 fot Jeanneau fra 2000, råteskade i bunnstokker

[bjornas]

Jeg har havnet i en skikkelig knipe.

 

For en stund siden kjøpte jeg en brukt seilbåt. Jeg ble spesielt begeistret over hvor godt vedlikeholdt den var. Ulykkeligvis var jeg en tur på grunn i sommer. I forbindelse med reparasjon av den skaden, opplyste slippen at de hadde oppdaget (store) råteskader i bunnstokkene / dragerne i båten.

 

Jeg kunne i og for seg ved selvsyn se at trefineren i de bunnstokkene som lå "over" kjølen, var råtne - i den forstand at man kunne pirke treverket ut av dem. To fra slippen og takstmannen jeg brukte i forbindelse med grunnstøtingsskaden var tilstede, og var alle enige om at dette var alvorlig og måtte gjøres noe med.

 

Jeg beordret derfor igangsatt reparasjoner.

 

Siden dette kan føre til et etterfølgende oppgjør med min selger, vil jeg gjerne ha så god dokumentasjon for skadene som mulig. Min selger sier at det egentlig ikke gjør noe at trefineren, som utgjør distansematerialet i bunnstokkene, er råtne, ettersom det er glassfiberen som gir konstruktiv styrke til båten. Han sier at trefineren er der bare på grunn av støpen, og at den i prinsippet kunne vært fjernet etterpå, om det hadde vært mulig.

 

Verkstedet er tilsvarende klare på at det ikke skal være slik.

 

Jeg igangsatte reparasjon etter anbefaling fra verksted og takstmann. Men; det betyr jo også at jeg må stole 100% på disse.

 

Jeg skulle gjerne hatt en "second opinion" fra noen i dette lærde forum.

 

Reparasjonen beløper seg til 150'. Det som var en båtdrøm, er nå blitt en forbannelse som i verste fall sender meg på land. Det er ganske bittert.

 

Anyone?

Kommentar fra moderator: Båttype lagt til i tittelen.

[index]

Jeg vil tro du har en dårlig sak her hvis du har satt i gang slike arbeider uten å først kontakte selger for å evt heve kjøpet. Vi snakker om en uforholdsmessig dyr reparasjon på en liten eldre seilbåt, som du i tillegg har gått på grunn med og påført skader. Så jeg vil anta at det bare er å bite tenna hardt sammen og betale regningen. Og satse på at båten er blitt bedre enn den var før. Båt er dyrt, desverre...

[Bårdp]

Er vel ikke mange gamle plastbåter hvor innstøpt treverket ikke er råtnet. Betyr neppe noe for skrogstyrken da det i utgangspunktet kun er der som fyllmasse. I dag brukes jo alt fra skumm til pappkanaler til denne oppgaven.

[bjornas]

Det er ikke til Maxien, men til en 40 fot Jeanneau fra 2000 (men der bunnstokkene er fra 2005 pga tidl. reparasjon). Jeg vurderte heving, men slo det fra meg fordi jeg antok det ville være umulig.

 

Men bårdp; mener du dette? Bare som fyllmasse?

[Bårdp]

Skal ikke påstå at det er tilfelle i alle konstruksjoner men kjøper du en ny slik båt i dag er det jo kun hule kanaler.

[Lazyjack]

Her må det bilder til.

Høres noe merkelig ut at det er brukt tre som "forskaling" for bunnstokker i en reparasjon fra 2005 men dersom det er riktig så er det jo merkelig at takstmann og reparatør mente at styrken lå i fineren som ble brukt og at råte i denne skulle ha svekket båten styrkemessig. Og hvordan var dette gjort opprinnelig fra verftet?

[Allan E]

Se hva Knude bruker i sin båt. Ikke mye treverk der. Så treverket er nok mest brukt som et distansemateriale slik at glassfiberprofilen får nødvendig styrke. Har de begynt å reparere båten. Legg ut noen bilder så vil du nok få bedre svar.

[Hulda]

Den gangen jeg var borti den slags, 20 år siden, reparerte vi en båt det distansematerialet var melkekartonger stablet etter hverandre. Fulle av vann var de også, grunnet lekkasje fra motorrommet. Kan ikke se at noe kryssfiner skal kunne gi den avgjørende styrken. Men det hadde vært fint med noen bilder. For det skal være plastret slik at det ikke kommer vann inn. Underlig at en slik forholdsvis enkel reparasjon i seg selv skal koste så mye.

[tb55]

Det blev også brukt tau/trosser til distansemateriale. Ikke mye styrke i tauet i den sammenheng, men stivt blei det, gitt.

[Guest Avmønstret#]

Lå noe slikt over kjølen i min forrige seilbåt men jeg oppfattet det definitivt som distansematerialer og, i den båten, bæring og feste for dørkplatene. Kan ikke se at de hadde noen funksjon utover det.

 

Noen bilder hadde gjort susen. :-)

[Sun Flyer]

Jeg har hatt en jeanneau 40. Det skal jo ikke være mulig at vann trenger inn i bunnstokkene om det er ordentlig støpt? Vil se bilder.

[Mulligan]

Her sauses det sammen to teknikker.

Den ene er den hvor båtbyggeren kløyver papprøret fiberen kom på med saga og bruker det for å støtte opp laminatet ved bygging av en avstiving. Røret brukes ikke i styrkeberegningen og det går fint. Båten svekkes ikke om pappen går i oppløsning. Og den vil gå i oppløsning.

Den andre er der hvor båtbyggeren bruker treverk som kjernemateriale i bygging av en sandwich. Det går i dass. Han har tatt med seg fuktighet inn i laminatet og det er kun et spørsmål om tid før det råtner. Treverk har ikkeno' i en komposittkonstruksjon å gjøre.

Jeg er overrasket over at man i 2000 bruker ved som lastbærende komponent i en seilbåt. Og enda mer overrasket over at man repeterer tabben i 2005.

Alt for å gjøre båten billigere.

Noen båtbyggere har tatt konsekvensen av dette. Min båt fra 1982 har ikke en kvadratmillimeter innlaminert tre. Og overlever meg med mange generasjoner.

[Krimart]

Noen bilder hadde gjort seg. Dersom dette er bunnstokker som er totalt omsluttet av GRP  - som et firkantrør-  er jeg enig med selger. Treverket er der kun som "forskaling" og betyr ikke noe for styrken.

 

Treverk har ikkeno' i en komposittkonstruksjon å gjøre.

 

Treverket brukes jo ikke i kompositten, men i så fall som distansemateriale, da er det vel balsa som er mest brukt - neppe finer

 

Og Joda. Det forskes på moderne kompositter med lignin som bindemiddel og cellulose som fiberforsterkning :-)

[Mulligan]

Treverket brukes jo ikke i kompositten, men i så fall som distansemateriale, da er det vel balsa som er mest brukt - neppe finer

Åjoda. Kryssfiner brukes friskt i akterspeil, dørker, stringers, spant osv.

[Komodo]

Som Mulligan sier blandes det sammen to teknikker her:

 

1. Glassfiberkonstruksjon (kompositt) med et kjernemateriale eller rett og slett hulrom, hvor kjernen ikke har styrke.
2. Glassfiberkonstruksjon (fremdeles kompositt) hvor kjernen er beregnet å ha en viss styrke. Denne siste blir en sandwich-konstruksjon.

Hvorvidt det innstøpte treverket er beregnet å ta opp last vil være umulig å se ut fra et bilde, da må man granske beregningene til konstruktøren. Et alternativ er at konstruksjonen er empirisk basert, altså at den er forsterket etter "klatt og lapp" prinsippet for å holde.