Robåt om vinteren

[roeren]

Vi kan godt ro om vinteren (ja-ja; forlenget høst!) så lenge vannet er flytende!  Har hatt mange småturer i oselveren, mest for årer (og en gang litt motor)  Turen idag 9/12, var litt ekstra innholdsrik:

 

 

[Rolf]

[alf-inge]

Er det et såkalt råseil "roeren" bruker her ? Jeg har ikke så mye peiling på seiling, men en moderne seilbåt benytter seilet som en "flyvinge" (Bernoulli-effekten) for å skape fremdrift, mens med et råseil brukes bare vindens direkte skyvekraft som fremdrift, er det rett forstått ?

 

 Som det står i teksten til bildet, det er et lugerseil. Mens råseilet er rektangulært, har lugerseilet et kort forlik og et lengre akterlik, slik at bommen blir skråstilt. Både lugerseil og råseil kan brukes på bidevind, og da benyttes "flyvinge"-effekten for å skaffe framdrift. Det er kun på svært rom slør og lens (vinden aktenfra) at man er begrenset til å utnytte vindenes skyvekraft selv med disse gamle seiltypene. Tror jeg.

[alf-inge]

Spurte som legmann et par enkle spørsmål, og ble så overøst av fagteminologi jeg ikke har peiling på.

Kan prøve uten fagterminologi. Et lugerseil er skåret på skrå i toppen, slik at den fremste enden av bommen (som holder seilet oppe) peker nedover, mens den bakerste enden peker oppover. Dette skiller den fra råseilet som er rektangulært og der bommen er horisontal.

 

I likhet med "moderne" seil (bermudaseil som er mest utbredt i dag) kan man seile mot vinden med både lugerseil og råseil. Da brukes "flyvingeeffekten". Men disse to seiltypene kan ikke seile like høyt opp mot vinden som moderne seil. Og når man seiler unna vinden er det vindens skyvekraft man benytter både med disse seiltypene og moderne seil.

 

Så må det kanskje nevnes at moderne regattabåter utnytter vinden så godt og seiler så fort i lite vind at de genererer sin egen vind (fartsvinden). Fartsvinden gjør at vindretningen slik den oppleves på båten kommer fra siden selv om den egentlige vinden kommer bakfra. Dermed kan disse båtene utnytte "flyvingeeffekten" der andre båter bare har vindens skyvekraft tilgjengelig.

 

Tror ikke det er mulig å forklare dette med mindre bruk av seilterminologi. Detet kan helt sikkert forklares på en mer forståelig måte. Men ikke av meg.

[pege]

Se denne: https://www.youtube.com/watch?v=4nb9587YV9w

[roeren]

Kan prøve uten fagterminologi. Et lugerseil er skåret på skrå i toppen, slik at den fremste enden av bommen (som holder seilet oppe) peker nedover, mens den bakerste enden peker oppover. Dette skiller den fra råseilet som er rektangulært og der bommen er horisontal.

 

I likhet med "moderne" seil (bermudaseil som er mest utbredt i dag) kan man seile mot vinden med både lugerseil og råseil. Da brukes "flyvingeeffekten". Men disse to seiltypene kan ikke seile like høyt opp mot vinden som moderne seil. Og når man seiler unna vinden er det vindens skyvekraft man benytter både med disse seiltypene og moderne seil.

 

Så må det kanskje nevnes at moderne regattabåter utnytter vinden så godt og seiler så fort i lite vind at de genererer sin egen vind (fartsvinden). Fartsvinden gjør at vindretningen slik den oppleves på båten kommer fra siden selv om den egentlige vinden kommer bakfra. Dermed kan disse båtene utnytte "flyvingeeffekten" der andre båter bare har vindens skyvekraft tilgjengelig.

 

Tror ikke det er mulig å forklare dette med mindre bruk av seilterminologi. Detet kan helt sikkert forklares på en mer forståelig måte. Men ikke av meg.

Artig at dette er blitt en litt lengre samtale.

 

Altså:  Jo, både lugger- og (andre) råseil har tydelig "flyvingeeffekt", altså sug foran seilet.  Som oftest er dette større enn trykket på seilet!  Det mest effektive råseilet er det asymmetriske, der råa (ikke bommen - den er evt i seilets underkant) står på skrå, som på luggerseilet.  Forkanten på det asymmetriske står på skrå fremover, til forstevnen eller nesten helt frem.  Bakkanten går ofte nærmest loddrett ned.

 

Asymm. råseil har en fast forkant og en fast bakkant, og forkanten er dessuten lang, så formen på seilet, og dermed suget, blir helt optimalt.  På vanlig, symmetrisk råseil må begge sidekantene kunne fungere som snart det ene og snart det andre, og blir derfor et kompromiss i form.

 

MEN: Asymm. råseil er svært tungvint å vende med, for det må fires, løsnes forut, legges over på ny leside, og så heises igjen i hver vending!  Skal man seile noen timer på en hals, og så vende for å seile noen timer på den andre, er det ikke så farlig, men å ligge å krysse i en fjord er nærmest umulig!  Det var flott til å seile ut til Egga på fiske noen mil ut i havet utenfor Møre, og så inn igjen, men altså...

 

 Asymmetriske råseil brukes litt på Møre og i Nordfjord, var helt borte etter ca 1920, men er nå tatt opp igjen, i forbindelse med tradisjonsvern.

 

På symmetriske råseilrigger kan de ofte heise toppseil, som øker rigghøyden et par meter.  Dette merkes tydelig på fart og bidevindsegenskaper.  Det er verdt å nevne at store båter med symm. råseil og toppseil ofte seiler bedre enn seilskøyter med gaffelrigg.

 

Egenvinden merkes også med små seil som et lite luggerseil, ikke minst på bidevind:  Idet vinden øker, og før båten har fått fart, blåser vinden inn i seilet litt mer aktenfra enn når båten har fått fart, og egenvinden er sterkere.  

 

Ellers er det helt riktig at luggerseil (og gaffel- og spriseil) ikke kan seile så høyt som smale seil; dette er det bredde i forhold til høyde som avgjør.  Med slike seil bør vi nøye oss med ca 60 gr fra vinden, og da er det små marginer for å krysse:  Har vi motstrøm, er kryss nærmest uaktuelt.

[pege]

Salarøy  med symetrisk storseil. Sydd nytt i 2011. ca 64 m2. toppseil ca 13 m2. sydd i lin ca 200g/m2. 

Her seiles det for frie halser, nesten rom vind. Bolina er slakk og penta er tatt av. Disse tauene strammer framliket slik at det blir letter å gå opp mot vinden.

[pege]

Nedre hjørne på råseil kalles halser. (På spriseil er "halsen" festet til masta). Avhengig hvor vinden kommer fra blir halsen satt på babord eller styrbord. For å strekke framliket mer brukes to tau: boline, som er festet ca 1/3 oppe på seilet, i tillegg er det satt to pentekroker i to av klørne i nedre kant av seilet. (klør er egentlig ringer, her jernringer som er feste i sideliket, brukes til å reve seilet. På store fembøringer ble det brukt jernkroker, som ringen ble tredd over for å reve seilet). Skjøte/skaute løper bakover og tas inn i rommet forran løftingen. her står også styrmann/høvedsmannen, på Salarøy har vi styrvol og det opereres på styrbord side. Det finnes tradisjonsbåter med rorkult og omkastbar styrvol slik at høvedsmann flyttet posisjon etter hvilen hals det ble seit på.

I råe er det festet to tau, bras som høvesmannen bruker til både å brase om i vendinger og til å dra ned råe bak slik at framliket strekkes. I tillegg er det et tau, priar som er festet i nerliket og som regulerer seilets form nederst.

Rom vind ; når vinden kommer skrått eller rett bak fra. 

På Salarøy er det i tillegg til fremste hals en litt lengre bak, medhals, brukes når vinden kommer mer på siden. Når vinden kommer nesten/helt bak løsnes denne halsen også og det seiles for frie halser. På store båter som fembøringer er det også et tau festet i halsen for å trekke seile frammover ved vending , kalles smett. Smæbåter og båter opp til åttringer har ikke dette tauet og seilet(halsen måtte bæres fram til halsen.

 

[pege]

Her vises flere tau i bruk. Revet med en krok. Smett går mot venstre, til høyre går skautet. Kloa er satt i første klo, i tillegg er det sikret med et tau fra et at klørne over, høvesmann har fast grep om styrvol.

 

[pege]

Tråden skle litt ut med tanke på roing om vinteren.

Er man flere kan en tur bli riktig trivelig. Her noen bilder fra en rotur 3. mars 2013.

 

 

 

 

 

[roeren]

FLOTT, pege!!  Mer av dette! si litt om gruppa som bruker båtene, og akkurat hvor dere er.  Hvor ofte er dere utpå?

 

Selv bruker jeg færinger, for jeg er for det meste alene.  Men etter flere tiårs erfaring og prøving og grubling  på "den ideelle robåten", er jeg kommet til at en ca 6,5 m Nordlandsbåt eller lignende (krumstevning, Åfjords, Innherreds), rømmet som en liten halvfemterømming (4 1/2 rom)  kommer nærmest - med motorbrønn, (selvsagt!) rett bak halvrommet, og litt ut på siden.

[pege]

Dette er medlemmer av Arctandria, Tromsø Kystlag. Vi holder til på Stakken på Kvaløya i Troms. 

Jeg er enig at er man aleine er færingen en fornuftig båt. Jeg har selv en 2 1/2 roms fra 1960 åra. jeg har rigget den med råseil. Det blir for det meste godværsseiling, dvs jeg har ingen som (er gode nok) til å være med i god seilvind. Det blir derfor for det meste årer. Har også en 2 Hk som jeg hekter på ripa om veien hjem blir for lang. Bruker båten også i fiske (om sommeren) det er faktisk enklere å sette garn eller va fra den enn fra Hansvik'en.

Ellers har vi drevet litt "Lofotfiske" fra en 4 1/2 roms båt fra Svolvær /Henningsvær. denne har motorbrønn Sist vinter ble det brukt både seil og motor. Og fangstene var gode, selv med bare tre fiskedager.

 

 For motor, om å gjøre å komme på feltet fort. Hjemvei for seil da vinden for det meste sto fra sør , sørvest. Vi dro fra Svolvær mot Skrova for å ligge i le av øya. I en slik liten båt er det fort å bli sjøsyk når den ligger i ro.

 

Ca 20 kg

Bra dagsfangst.

 

Vi tar vare på levra også. Den brukes til å lage tran for tranmaling. Den brukes på våre bygninger. Restene, grakse, er fint å smøre lunnene med når Salarøy skal settes ut eller settes opp.

Redigert 29.Desember.2015 av pege (see edit history)

[Mons Olav]

Flotte innlegg m/bilder pege og forøvrig en artig tråd.

[roeren]

Den halvfemterømmingen ligner mye på en Nordlandsfiring jeg hadde for mange år siden.  Den var rigget med gaffelseil.  Jeg satte motorbrønn i den. 

 

Siden har jeg satt motorbrønn i fire færinger og en diger oselver seksæring/slagkeiping.  Seksæringen har jeg lagd spriseil til; på de to færingen jeg ha beholdt, har jeg luggerseil a la Kystledbåtene (se bilde).  Seilas med dette går fint i opptil kulings vind såfremt der er le for bølgene.

 

Begge færingene er halvromsfæringer; den ene var bygd slik, den andre lagde jeg halvrommet sjøl.  Begge har nokså kort bakskut pga dette, men det er vanlig på Vestlandet, når romlengden skal økes ut over toroms færing.  I disse to har jeg motorbrønn i selve halvrommet, og utenfor bunnbordet - men ser at den egentlig burde stått rett bak, i forkanten av bakrommet.

 

VINTERBÅTEN (med enkelte lemmer umalt):

 

 

Det at jeg har motorbrønn i båtene gjør at jeg får rodd og seilt mye, og nærmest året rundt, fordi jeg kan gå ut i ganske frisk vind, og gjerne seile et godt stykke, og alltid vite at jeg raskt kan komme meg hjem igjen.

[roeren]

2 oselvere og en strandebarmer inne på nøstet; den siste kom inn 31/12-15:

 

Årets første rotur i vinterbåten "Gamlefar" 1/1-16: