Ledningsnett i båt

[KaFarsken]

Driver på med et  prosjekt. Båten er en ca 26 fot plattgatter av tre, og har vært plukket helt "i biter" og bygget opp igjen, med utskifting av skadet / råtne deler.

Nærmer meg punktet hvor kabler skal legges opp. Har tenkt og bruke flexirør til ledningsnettet. Dette for lettere og kunne trekke ekstra kabler/bytte defekte kabler, o.l. uten og "demontere halve båten" Rørene vil bli lagt mellom hud og garnering. Dvs mest mulig "skjult annlegg"

Er litt redd for kondens i rørene, med påfølgende fuktproblemer. Det er ikke alle plasser jeg kan legge rørene med fall, slik at eventuell kondens kan dreneres ut. Er det andre ting som kan annbefales brukt.

Ønsker kreative innspill og råd.

Og jeg har boken "strøm ombord"    som forøvrig annbefales...

På forhånd takk

 

KaFarsken

[Guest Bjarne]

Driver på med det samme, men i en plastbåt. Jeg valgte stive elektrikerrør, Ø 32, og med ca 1,5 m mellomrom har jeg fjernet halve røret. Dette for å kunne bruke strips til å feste ledningene, for å kunne ta ut ledninger for å gå inn på en annen linje, for  at eventuell kondens kan renne ut og ikke minst for å enklere kunne dra ledningene. (Tynne ledninger er noe herk. De har en tendens til å sette seg fast og krølle seg alle plasser.) Jeg har valgt å legge disse under dørken, fordi de da er lettere å komme til ved senere ettermontering. Der jeg har store retningsforandringer, har jeg brukt fleksible rør som er så store at de går innover de stiverørene, og festet de med strips. Dette gjør at jeg kan enkelt få tak i ledningsmatta, og jeg kan også legge de fleste giverledningene med endestykker i dette opplegget. Men husk å legge rørene så dypt i spantene at du ikke risikerer å sette en skrue gjennom rørene ved montering av annet utstyr etter at du er ferdig.    Jeg fikk erfare dette ganske fort etter at jeg la på de første dørkplatene. For din del som tenker å legge disse bak garneringen, så pass på at du får trekk/festepunkt på plasser der det er enkelt å komme til.

 

bjarne

[Ingar]

Flexirør fungerer utmerket.

Pass bare på at du bruker stor nok dimensjon, dvs minst en størrelse større enn det du tror du vil få bruk for.

Spes. på strekk mellom instrumentpanel, batterier og motor.

Ergelig å senere oppdage at man ikke får plass til alle kablene.

[KaFarsken]

Takk for innspill..

Det blir nok 16 mm flexi rør. Jeg lager dreneringshull på strekk som jeg ikke kan legge med fall. Grunnen til at jeg velger 16 mm, og ikke tykkere dimensjon (20 / 32 mm), er at jeg har liggende 3 hele ruller, pluss noe kapp med 16 mm. Godt og endelig få brukt dem til noe fornuftig.

 

KaF

[Sitrin]

Er det noen som har hatt kondensproblemer med dette?

Jeg tror ikke det skal være noe problem, for i et hus så trekkes rør på utsiden av plasten.

[Keiko123]

Har aldri forstått hvorfor noen lager hull i flexirørene. Jeg bruker å forsegle endene med krympestrømpe eller vulkteip. Da får man tette rør som blir mye mer motstandsdyktig mot skitt,vann og olje. Vil tro at den kondensen som eventuelt blir inni er bagatellmessig mot det som blir tilført fra utsiden gjennom eventuelle hull.

[Kaptein Fredrik]

Kanskje det kan bli kondens hvis du skal sove i båten, men eller så tror jeg ikke det.

[hegra]

Jeg bruker en syvlederkabel mellom motor og instrumentpanel. Da er alt som tilhører motor i denne, og med syv ulike farger er det lett og vite hvor de hører til. Jeg bruker bare fem av dem og har da to ledige til andre instrumenter hvis det skulle bli nødvendig. Kabelen må være lett og avisolere (splitte) da den skal til ulike punkter på motor. Ulempen er hvis en ledning får brudd så må hele kabelen byttes.

Jeg passer også på at ingen store forbrukere er med i syvlederen da tverrsnittet på hver ledning er for lite til slikt.

[JRK]

Hei,

 

Har en Saga 315. Her er det brukt flexirør orginalt. Synes at 16mm virker litt tynt. Det kan være lurt å legge en trekketråd inn med første ledningen. Så er det bare å trekke neste ledning med denne, men ikke glem å få med en ny trekkesnor. Det kan være lurt og trekke grove kabler gjennom flexirøret før du legger disse. Skjønte ikke helt hvorvor kondens skulle vøre et problem? Når du først legger opp nytt vil jeg på det sterkeste anbefale fortinnede kabler.

[Kaptein Fredrik]

Vil det være en fordel og lodde de fleste koblingspunkter som det skal dras litt strøm igjennom?

[Keiko123]

Vil helst ikke lodde men bruke skikkelige kabelsko eller endehylse der de skal i skruterminal. Er jo greit å bruke fortinnet kabel. Bruker alltid å spraye litt hulroms spray i kabelskoene etter at jeg har pressa de.

Ligger vel en million tråder her om dette.

Lykke til! Viss du skal lodde så bruk loddetinn som ikke irrer. Wurth har dette

[pege]

Et lite tips om kabelsko. I sommer skulle jeg skifte noen kabelsko, men fikk ikke tak i krympestrømpe med lim. I stedet brukte jeg vanlig krympestrømpe fra BT eller CO og skar en "flis" fra en tube smeltelim. Jeg kappet krympestrømpen i passelig lengde og stakk flisa mellom kabel og krympestrømpen. Da jeg varmet krympesstrømpen smeltet limet og la seg rundt kabelen og gav en tett forbindelse.

[Kaptein Fredrik]

Et lite tips om kabelsko. I sommer skulle jeg skifte noen kabelsko, men fikk ikke tak i krympestrømpe med lim. I stedet brukte jeg vanlig krympestrømpe fra BT eller CO og skar en "flis" fra en tube smeltelim. Jeg kappet krympestrømpen i passelig lengde og stakk flisa mellom kabel og krympestrømpen. Da jeg varmet krympesstrømpen smeltet limet og la seg rundt kabelen og gav en tett forbindelse.

 

Den var ikke dum det skal jeg huske på når jeg skal begynne med elektrisk ombord

[roaldbj]

Jeg har noen dyrekjøpte erfaringer opp gjennom årene når det gjelder ledningsnett i båt.

Den første er at flexi-rørene aldri blir tykke nok. Det blir flere og flere ledninger som skal tres gjennom fleksirørene.

Den andre er at det er viktig å merke hver eneste ledning med fra - til status. Jeg trodde alltid at jeg husket hva ledningen skulle benyttes til - noen måneder senere var alt glemt. Det er ikke uten grunn at Storebro, Beneteau og andre produsenter merker hver eneste ledning omlag hver 20 cm med en unik identifikasjon.

Jeg har brukt hundrevis av timer for å finne ut hva jeg i sin tid tenkte med en enkelt ledning!!!

Jeg skjønte etter hvert at jeg ble dummere og dummere hva gjalt ledningsnettet ombord.

Den tredje gjelder sikkerhet. Hver eneste positive ledning (fører av "plusstrøm") bør etter mitt skjønn ha en unik sikring. I den siste båten vår var det mer enn 200 sikringer. Det kan bli litt av en utfordring å finne hvor sikringene er plassert og hvorvidt den er intakt eller ei?

Eksempelvis er det endel sikringer som skal til ved fjernkontroll av vinsj (både styrestrøm, hovedstrøm, fjernkontrollstrøm).

Den fjerde gjelder korrosjon i saltvannsmiljø. Jeg trode i mange år at så sant det var tett i båten ville det bli liten korrosjon "innabords". Desverre har jeg opplevd at den "indre" korrosjonen kan være ganske heftig, avhengig av temperatur og luftfuktighet under opplag og drift. Fuktighetsdrivende spray er etter mitt skjønn "en gudegave" til oss fritidsbåteiere - men gir ingen garanti for gode elektriske kontakter.

 

Jeg har sikkert flere erfaringer - men de får komme etter hvert. Disse erfaringer vil påføre de fleste fritidsbåteiere noen ti-talls oppfølgingstimer ombord!!!!

[SandAnker]

Sett deg ned, skriv opp hva du skal ha strøm til

Tegn en detaljert tegning over hvordan anlegget.

Plaser sikringe, hovedstrømsbrytere etc. på lett tilgjengelige plasser

[Kaptein Fredrik]

Og for guds skyld, merk kablene! Jeg har sittet i flere timer på båten til en kompis. Med ett voltmeter, og "Slå på den bryteren, nei den andre" "ehhhhhhhhhhhhhhh.......hva har de tenkt med denne kabelen?"

 

Med ett oversiktlig ledningsnett, så blir eventuelle enkle elektriske feil lettere oppdaget. Det er neimen ikke lett å bytte sikringer utpå sjøen i dårlig vær(ja det er somoftest at de går når du minst tenker det) hvis du ikke vet hvilke sikringer som fører til hva. Da er det mye enklere også hvis ikke du er ombord og de som er i båten må bytte en viktig sikring.

Mvh

Fredrik