Jump to content

Hvor er svineryggen?


TMe

Recommended Posts

Ser hos BM at det er en kar som lurer på i båten "kjølsvinet# befinner seg.

 

 

Det refereres til følgende link med maritime uttrykk:    http://maritimstart.com/maritimordliste.shtml

 

Listen er dog ikke komplett.

 

 

Er det noen som kjenner  hvor man finner "svineryggen" på en båt, det er neppe ryggen på kjølsvinet.

 

Hvor er "støtene"?

 

Hvor er "kriet" og "spolingen"?

 

Hvor er "stilken"

 

Er "stilken" det samme som "flyndra"?

 

Noen som vet hva det vil si å "maure" båten

 

Heter det "trutne" eller "trukne"?

 

Hvor sitter "kjeipene" og hva nyttes disse til?

 

Hva med "hamlebandet"?

 

                                     

Link to post
Share on other sites

Leste om å maure båten. Det var når natemassen hadde forsvunnet og det var stor lekkasje inn i båten så gikk de på land å fant seg en maurtue som de tok med seg ned under båten. Her åpnet de for maurtua og alt småtteriet med og uten maur gikk inn i sprekkene på båten.

 

Nødreperasjon av lekkasje.

Link to post
Share on other sites

Kjeipene er åregafler laget av tre, disse sitter fast på ripen av robåter laget av tre som oselver og strandebarmer feks. Har også sett samme konstruksjonen av plast på noen plastbåter, kan ikke svare om navnet også benyttes på disse.

MVH Chrian

Link to post
Share on other sites

Ser hos BM at det er en kar som lurer på i båten "kjølsvinet# befinner seg.

 

 

Det refereres til følgende link med maritime uttrykk:    http://maritimstart.com/maritimordliste.shtml

 

Listen er dog ikke komplett.

 

 

Er det noen som kjenner  hvor man finner "svineryggen" på en båt, det er neppe ryggen på kjølsvinet.

 

"Svineryggen" er den forreste og øverste delen av skansekledningen, helt fremme ved stevnen, ofte litt finslig utformet. Hvis der ikke er skansekledning, men f.eks bare løftet bakk og rørrekker så vil svineryggen ligge direkte på skandekket.

 

 

Hvor er "støtene"?

 

"Støtene" er rett og slett skjøtene i hudplanken, altså der hvor endene av to hudplank møtes.

 

 

Hvor er "kriet" og "spolingen"?

 

"Kriet" er det buede stykket som danner overgangen mellom kjølen og fortstevnen.

 

"Spolingen"  er det V-formede sporet som er laget for at hudplankene skal bli delvis innfelt i stevnet.

 

 

Hvor er "stilken"

 

"Stilken" er det området av akterstevnet hvor propellhylsen vanligvis kommer ut.

 

 

Er "stilken" det samme som "flyndra"?

 

Jeg vet ikke hvilken flyndre du refererer til, men rorflyndre er f.eks noe helt annet.

 

 

Noen som vet hva det vil si å "maure" båten

 

Å "maure" er en gammel nødløsning som vi grep til med trebåter som hadde sprekker og lekkasjer. Fremgangsmåten er å ta f.eks en pøs med tørr sagspon og rigge seg til med to tau for å trekke pøsen under båten i det området hvor lekkasjen er. Kunsten er å få tømt pøsen under vann slik at sagsponen kommer ut i sjøen  -  følger med vannet inn i sprekkene  -  legger seg i sprekkene og sveller ut .....

 

(Hjemme i Kopervik hadde vi en gammel kutter som var så dårlig at den bare kunne ligge ved en bestemt kai  -  nemlig der hvor hovedkloakken kom ut  -  det ble altså automatisk og kontiunuerlig mauring, dog med noe annet enn sagflis ....)

 

Heter det "trutne" eller "trukne"?

 

Det heter "å trutne" og det har litt sammenheng med det å maure.

 

 

Hvor sitter "kjeipene" og hva nyttes disse til?

 

"Kjeipene" er montert på esingene av robåter. Funksjonen er den samme som åregaflene. Kjeiper brukes sammen med trekantede årer på den nordlige delen av vestlandet, og videre nordover. Det sørlige vestlandet og sørlandet bruker runde årer, og da brukes tolleganger istenden for kjeiper.

 

Hva med "hamlebandet"?

 

"Hamleband" brukes i kjeipene for å hindre at årene sklir tilbake for hvert åretak. Det har altså samme funksjon som den akterste, og vanligvis korteste, tollepinnen i en tollegang.

 

                                     

 

Nå klasket jeg mine forklaringer inn mellom spørsmålene  -  ser det noenlunde greit ut?

 

Hvis noe trenger nærmere forklaring så er det bare å spør.

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

Mener å ha blitt fortalt at å maure går ut på å la sagflis følge lekkasjevannet inn i nater/sprekker i et treskrog hvor det  nermest koagulerer"sveller"og man oppnår en tetting.

MVH

tenor

Ja, man kan også bruke sagflis som et alternativ hvis det er mangel på maur  :confused:
Link to post
Share on other sites

Mener å ha blitt fortalt at å maure går ut på å la sagflis følge lekkasjevannet inn i nater/sprekker i et treskrog hvor det  nermest koagulerer"sveller"og man oppnår en tetting.

I gammel tid brukte man vistnok maurtuer i stedet for sagflis, derav "maure".
Link to post
Share on other sites

Trutne eller trukne, det er det samme. Litt nord for der jeg holder til heter trutne å trukne. Jeg har hatt

mange diskusjoner om dette, men dem som holder til der holder hårdnakket på trukne.

 

Poseidon har samme forklaring som meg på de forskjellige uttrykkene. Bortsett fra det med flyndre og stilk.

 

Hos oss er stilken bakerste delen av kjølen som ligger under propellen. Flyndra er beslaget på stilken som roret er lagret i.

 

Jeg takker for flotte svar.

Link to post
Share on other sites

Trutne eller trukne, det er det samme. Litt nord for der jeg holder til heter trutne å trukne. Jeg har hatt

mange diskusjoner om dette, men dem som holder til der holder hårdnakket på trukne.

 

Poseidon har samme forklaring som meg på de forskjellige uttrykkene. Bortsett fra det med flyndre og stilk.

 

Hos oss er stilken bakerste delen av kjølen som ligger under propellen. Flyndra er beslaget på stilken som roret er lagret i.

 

Jeg takker for flotte svar.

 

Takk så meget for positiv tilbakemelding!

 

Den delen av kjølen som ligger under propellen ville jeg til vanlig kalle "hælen", og tilsvarende har jeg vært vant med å kalle det nedre rorlageret  -  der hvor tappen hviler  -  for "hællager". Men det kan nok være litt forskjellig praksis fra sted til sted, og iallefall avvik etter hvordan de forskjellige båtene er utformet, noen har jo hverken stilk eller hel eller rorlager .....

 

Men uansett så er det viktig å holde de gamle uttrykken i hevd, de representerer nemlig en viktig del av vår kulturhistorie  -  selv om de hverken er rosemalt eller går i bunad!

 

mvh

Poseidon

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Share on other sites

Poseidon!

 

Det som jeg vet behøver ikke være rett.

 

Men ditt første innlegg stemmer overens med det som en eldre skipstømmermann kan

fortelle meg.

 

Det med hæl og hællager virker også kjent.

 

Enig i at gamle uttrykk er viktig å holde i hevd.

 

Jeg takker for tilbakemelding.

Link to post
Share on other sites

Som 35-årig medlem av et historielag, må jeg si at det er fint noen interesserer seg for å ta vare på gamle ord og begrep.

 

Svinryggen er den planken som ligger øverst der rekka hever seg fremover bakken.

 

Å maure er riktig forklart av andre (de senket materiale fra en maurtue ned lags den lekk skutesiden og så flyter det inn i sprekkene), men uttrykket brukes også om det at man tilfører sagmugg i kjølevannet til en kondenser på et dampskip når kondenseren er blitt lekk slik at vakuumet suger sjøvann inn til kondenssiden. Sagmuggen legger seg i spaltene mellom rør og hull i endeplatene, og tetter et par timer. Så må du maure igjen. På en tur fra Gulfen til Japan brukte vi ca. 20 sekker med sagmugg for å holde kondenseren tett. (Det koster jo mye penger å stoppe for å plugge rør).

 

Å trutne en båt er å legge den på sjøen og fylle den med sjø. Etter hvert som bordene trekker vann, eser de ut og derved går sprekkene igjen. I "Kvænnavikas beste" forteller Martin at Survikjækta hadde ligget nede i fjæra i Værran så lenge at den var sprukket og at han derfor måtte legge den ut for å trutne før han kunne ruste ut jekta og dra til Nordpolen for å finne ut hva som hadde skjedd med Nansen og Nansengutan da de skulle drive over Nordpolen.

 

Kjeip og hamleband er også riktig forklart tidligere, men jeg vil gjerne legge til at første del "hamle" er å ro bakover, skåte. Du sitter samme vei som når du ror forover, men når du ror bakover, må du ha band som holder årene på plass. Hamlebandet er en løkke som er tredd gjennom et hull i kjeipen. Der jeg vokste opp i Fosen var årene runde enten vi hadde kjeiper, tollepinner eller gaffel. Hva de nye greiene av plast heter vet jeg ikke. Kanskje rowing oar positioning gadget?

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...