Hva vil du si dersom du bor i Oslo ikke fikk medlemskap i omliggende eller andre båtforeninger....

[jerik]

Hei. Vil være veldig takknemlig for ditt svar på dette. Jeg forsøker finne ut om en kommune kan nekte folk ,bosatt utenfor kommunen, medlemskap i båthavner beliggende i kommunen  med den begrunnelse at du ikke bor i vedkommende kommune.

 

Takk for hjelpen.

 

mvh

 

Redigert 5.September.2017 av jerik (see edit history)

[Kjetil1]

Trodde ikke det var lov å nekte, men at man kunne prioritere medlemssøknader innen kommunen. I vedtektene i vår båtforening står det skrevet at båtforeningen er for medlemmer bosatt i området rundt havna, noe som ble skrevet dengang foreningen var liten med få plasser. Da jeg søkte om medlemsskap bodde jeg i nabokommune uten strandlinje... Så om kommunen havna ligger i, nekter å ta inn medlemmer fra andre kommuner, kan i verste fall mange ikke få mulighet til å få båtplass uten å flytte...

[jerik]

takk for svar. her er det snakk om å få mulighet til utsett av båt  (uten båtplass) mot evt. betalingmedlemskap, noe båtforeningen også nekter andre enn medlemmer (beboere i kommunen) å anvende.

 

[index]

Du snakker om båtforeninger. Hvordan kan en kommune nekte deg medlemskap i en privat forening? Foreningen kan selvsagt sette sine egne vedtekter med bestemmelser om hvem de er til for. Helt naturlig det.

[Kjetil1]

Kommunal båthavn/forening?

[jerik]

Just now, index said:

Du snakker om båtforeninger. Hvordan kan en kommune nekte deg medlemskap i en privat forening? Foreningen kan selvsagt sette sine egne vedtekter med bestemmelser om hvem de er til for. Helt naturlig det.

 

Takk for svar.

Foreningen påstår det er kommunen som har satt disse beingelsene for at foreningen skal være på kommunal eiendom.

[Grand Banks jr]

Det bestemmes vel av foreningens vedtekter. I min forening står det i vedtektene at kun fast beboernes tilhørende (geografisk område) kan ha båtplass der. Dette håndheves også. Det gjør at prisene holdes nede på akseptabelt nivå, slik at også ikke godt bemidlede kan ha båtplass her.

 

Jeg antar at det er helt greit at en kommune legger slike føringer. 

 

Når det gjelder bruk av rampe så regner jeg også med at en kommune med loven på sin side kan sette begrensninger. Spesielt dersom det er et boliglag som får trafikkbelastning som er uønsket.

 

 

[YngveKL]

6 minutes ago, jerik said:

 

Takk for svar.

Foreningen påstår det er kommunen som har satt disse beingelsene for at foreningen skal være på kommunal eiendom.

Tror jeg ingenting på! Altså, går vel ikke an å nekte noen om de vil betale et lite beløp for å bruke rampa? Lavmål...

Redigert 5.September.2017 av YngveKL (see edit history)

[index]

Jeg skjønner godt at kommunen gjør dette, det er slett ikke uvanlig med slike grep for å gjøre seg attraktive for egne innbyggere.  Synes du det er nabokommunenes oppgave å tilrettelegge båthavner for Oslofolket?

[Kjetil1]

index skrev 2 minutter siden:

Jeg skjønner godt at kommunen gjør dette, det er slett ikke uvanlig med slike grep for å gjøre seg attraktive for egne innbyggere.  Synes du det er nabokommunenes oppgave å tilrettelegge båthavner for Oslofolket?

 

Det er ikke nabokommuners oppgave, mer en serviceytelse. Spesielt om en nabokommune ikke har egen tilgang til sjøen ... Eller har alle kommuner egen strandlinje ved/rundt Oslo?

[Roger jo]

Det er da flere steder å sette ut båt, ikke alle har gratis parkering

http://www.oslofjorden.com/baatramper.html 

[nordan family 27]

I Oslo er det en rekke foreninger på kommunal grunn. Det er et krav at du bor i Oslo ELLER en nabokommune uten strandlinje. Oslo har altså påtatt seg en serviceoppgave for nabokommunene uten strandlinje. Prisnivået holdes nede ved nettopp å drive ideelle foreninger hvor ingen tjener penger på drift eller verdi på enkelt-plasser.

 

Når det gjelder din aktuelle kommunes begrensing av allmennhetens tilgang på strandlinje synes jeg det harmonerer dårlig med den generelle oppfattelsen av tilgjengeliggjøring av strandsonen. Jeg skjønner forholdet med å begrense trafikk og forstyrrelser, men det er valide argumenter for alle med strandlinje og nærhet til sjø - og mer eller mindre vedtatt at ikke er gode nok argumenter. Skulle tatt seg ut om Bygdøyboerne skulle nekte andre ferdsel til vannet grunnet uønsket trafikk.

[Kallethekid]

Siden båtforeninger på kommunal grunn sjelden betaler markedsmessig leie, legges det noen ganger inn slike klausuler for at ikke foreningene skal konkurrere med lokale næringsdrivende som jo vanligvis har andre kostnader. 

[Skipper Worse]

Det er ikke uvanlig med slike vilkår, også andre steder enn rundt Oslo. At kommunen bestemmer dette er da et vilkår for båtforeningens leierett til landareal/bryggefeste. Det er ingen tvil om at kommunen kan sette slike vilkår i denne slags avtaler og det er ingenting galt med det. For det første leier kommunen da ut som en privatrettslig avtale (i motsetning til offentlig myndighetsutøvelse i medhold av lov) og for det andre er det et saklig vilkår i og med at kommunen er til for sine egne innbyggere og det er disses verdier som "forvaltes" ved utleie til båtforeningen.

 

Tilsvarende vilkår finnes også i rent private avtaler der f.eks. en utbygger stiller areal til rådighet for en båtforening mot at gitte kretser av eiendommer prioriteres som båtplassbrukere. Andre steder kan en krets av medlemmer ha andre sær-rettigheter.Det er som regel godt og saklig begrunnet.

 

En båtforening kan selvsagt også på eget initiativ begrense sin "geografiske rekkevidde" ved å kun tilby medlemskap til medlemmer som bor i et bestemt område. Også dette er relativt vanlig, i flere avskygninger, f.eks. slik at kun fastboende på stedet kan være medlem og/eller båtplassbruker slik at hyttefolket holdes utenfor.

 

Alle disse varianter (og de aller fleste andre) er fullt lovlige og man kan ikke gjøre annet enn å godta det -- selv om det i mange tilfeller gir utslag som oppleves som urimelige.

[Duppe]

Skjønner argumenteringen med kommunalt for kommunens innbyggere, men er jo sviende urettferdig for de uten kyst eller sjø som også vil ha båt.

[Maika]

Alle innlandskommuner burde hatt en "polsk korridor", så hadde det nok blitt fred..

[index]

Duppe skrev for 1 time siden:

Skjønner argumenteringen med kommunalt for kommunens innbyggere, men er jo sviende urettferdig for de uten kyst eller sjø som også vil ha båt.

 

Det finnes jo kommersielle havner da, så mulighetene er der for alle. Kan ikke helt se hvordan dette kan være sviende urettferdig.

[Duppe]

Det er det når bruk av landet burde være tilgjengelig for alle, ikke bare de med en viss adresse. Blir litt som allemannsretten.

[Mouche]

Ser ikke helt sammenligningen med allemannsretten da en båthavn er noe mer enn bare hva som engang ble skapt?

[nordan family 27]

Men oftest på gunstig plassering subsidiert av det offentlige gjennom lav eller ingen leie. Altså: de mange subsidierer de få.

[Mouche]

Lav eller ingen leie på grunn som er eid av kommunen, dens innbyggere, og som ikke kan bygges ut på annet vis grunnet strandloven?

[Guest Avmønstret#]

Enda et problem med kommunale båtplasser og grensesnittet opp mot kommersielle aktører i tettbygde områder av landet.

--

All den tid kommuner fortsatt skal bruke ressurser på å gi noen få og heldige båtplasser under markedspris så bør kommunale båtplasser være lukket for alle andre enn medlemmer så de ikke utkonkurrerer kommersielle havner som skaper arbeidsplasser og inntekter for vanlige folk der det er markedsgrunnlag for kommersiell drift av båthavner.

 

Antall kommunale båtplasser i feks Oslofjorden burde holdes til et absolutt minimum. Men hvem er de "trengende" som kommunen skal gi billig båtplass? Ser ikke for meg at en kan behovsprøve kommunal båtplass heller.. 

 

Etter mine begrep burde kommuner holde seg til å ordne rimelige båtplasser for øybeboere som ikke har noen alternativ og besøksbrygger for dagbesøk på sentrale plasser osv. Altså "funksjonelle" plasser og brygger.  

--

Å utfordre det at kommunale havner bør utestenge de med feil adresse blir å åpne for at kommuner i enda større grad skal drive eller subsidiere båthavner. I tettbygde strøk kan jeg ikke med min beste vilje se at det er en kommunal oppgave. 

 

Båtfolk burde heller jobbe for at kommunepolitikere i enda større grad legger til rette for kommersielle aktører slik at det blir båtplasser nok til alle. Båtplasser uten kriterier om at en må bo i en eller annen kommune. 

 

Og i disse kommunesammenslåingstider.. tror de fleste ser at en slik struktur er utdatert i mange områder av landet. Som bosatt 1,5 mil fra Oslogrensa kan jeg kjøre til en haug ulike kommuner langs Oslofjorden i løpet av en time, mens min kommune ikke grenser til sjøen ;-). 

 

 

[Mouche]

Pinkvin; her bruker du subsidiere og under markedspris hvilket er to helt forskjellige begrep etter mitt syn. Jeg synes IKKE at noen kommune skal subsidiere båtplasser (tror ikke så mange gjør det?), men ser ikke noe problem med at prisen på disse ligger under hva som er den til enhver tid maksimale pris en kommersiell aktør kan skvise ut av markedet.

[Guest Avmønstret#]

Mouche skrev for 1 time siden:

Pinkvin; her bruker du subsidiere og under markedspris hvilket er to helt forskjellige begrep etter mitt syn. Jeg synes IKKE at noen kommune skal subsidiere båtplasser (tror ikke så mange gjør det?), men ser ikke noe problem med at prisen på disse ligger under hva som er den til enhver tid maksimale pris en kommersiell aktør kan skvise ut av markedet.

 

For all del, jeg unner alle båtplass, gjerne gratis om det er mulig. Men at kommuner feks leier ute sentrale eiendommer ved sjøen for kr 1,- i året i sentrale områder av østlandet sånn at noen få heldige med riktig adresse får båtplass til langt under markedspris.. ja det ser jeg på som sløsing med kommunale ressurser. 

 

Alternativ inntekt eller nytte av området vil være langt større. 

--

Det er mange typer privatisering jeg fort vil være skeptisk til. Privatisering av utleieplasser til fritidsbåter er ikke en av de. 

 

Se feks på Oslofjorden de siste årene hvor stadig flere båser blir liggende tomme. Betyr sikkert mindre for en kommunal båtplass, men for det kommersielle betyr det tapte inntekter, færre arbeidsplasser, dårligere tilbud til fritidsbåteiere. 

--

For all del, på småplasser hvor det ikke er grunnlag for kommersielle aktører må gjerne kommunen hjelpe til for å få et tilbud opp og gå. Utover det skjønner jeg ikke hvorfor kommuner skal drive med sånt der hvor private tilbud faktisk allerede eksisterer og fort kan skalere opp for å dekke etterspørselen. 

 

Det er ikke uten grunn det er mange års ventelister på de fleste kommunale plasser. Det er fordi den kommunale subsidieringen, direkte eller indirekte gjør at prisene ligger under markedspris. Pluss at de ofte også har en plassering som ingen kommersiell aktør ville hatt mulighet, eller fått lov til å etablere seg på i dag

 

Kommersielle havner er ikke grådige aktører. Med et funksjonelt og fleksibelt marked, som en kan få til i store deler av Østlandet, vil også tro deler av vestlandet, vil tilbud og etterspørsel gi et godt og variert tilbud til fritidsbåteiere.

 

Hva tror du de kommersielle aktørene tenkte når feks det interkommunale selskapet Skjebgerkilen Marina kjapt og greit utvidet med 400 plasser, hvorav en hel del har blitt liggende tomme?  Mens den kommersielle aktøren sliter med å få godkjent en brygge til, har tatt lån for å oppgradere anlegget og er avhengig av godt belegg for å beholde både ansatte og god standard? 

 

Sånt skal ikke kommuner drive med er min mening. 

[Skipper Worse]

Det er muligens rett at det i enkelte tilfeller er "konkurransevridende" hvor en båtforening har "snille" leievilkår fra kommunen. Men dette må ses i et historisk perspektiv. Mange -- om ikke omtrent alle -- slike "snille" avtaler er gamle avtaler fra en tid hvor det ikke fantes (eller bare var få) kommersielle havner og hvor kommunene så det som en prioritert oppgave å legge til rette for både båtliv og frivillig ideell innsats. Den gang -- f.eks. på 70- og 80-tallet -- var rimelige vilkår for leie av landtilknytning en forutsetning for å få til et fungerende båtliv. For andre enn dem som hadde egne private brygger.

 

På sett og vis kan man ut fra dette peke på at båtbransjen slett ikke har lidd under det, for med båtplass tilgjengelig kan det kjøpes båt. Og, like viktig, at fremveksten av kommersielle fritidsbåthavner er et resultat av en økning i fritidsbåtaktivitet som stammer fra tilgjengeliggjøring av areal for båtforeninger. Alt henger sammen med alt.

 

En annen sak er at kommunene nå viser en rimelig klar tendens i retning av mer kommersielle vilkår ved fornyelse av avtaler med frivillige båtforeninger. En utjevning er altså "på gang" og (sett bort fra galskap som Randaberg) over tid vil nok leieprisen i forening kontra kommersiell komme nærmere hverandre.

Redigert 7.September.2017 av Skipper Worse (see edit history)