Tæring

[880]

I sommer oppdaget jeg at sinkanodene på de rustfrie flapsene var borte, mistet en del fart og at jeg fikk problemer med å nå topp turtall, noe jeg aldri har opplevd før. Sotet vel mye på hekken uten å kunne se synlig svart røyk fra eksosen.

Roret som er laget i svartstål med fire anoder ser ok ut. Anodene er tæret som tidligere erfaring tilsier.

Fra oven kan jeg se at propellen har mye rur, anoden på akselen ser jeg ikke.

I båthavna har det vert en del slurv med strømkabler ut til båtene, dårlige kabler med sår osv...

 

Kan dette være årsaken eller er det andre muligheter.

[Fjordrafting]

Hei

 

Jeg tror at ruren har mye av skylda med tanke på farten, men det er ikke det som kan bli dyrt. Du bør ASAP se å få rengjort og inspisert anodene slik at de virker som de skal. Hvis ikke er det 110% sikkert at det tæres på drivverket på båten din. Det skal ikke stå lenge ubeskyttet før man har skader som ikke lar seg reparere, men bare å bytte til nye deler. Det koster en del kroner vanligvis.

 

Man bør minimum børste anodene med en stiv nylonbørste ett par ganger i sessongen, slik at det er blank metall som har kontakt med vannet.

Redigert 25.Juli.2005 av black_pearl (see edit history)

[Baisiken]

Dette ligner et tilfelle som jeg var bort i for noen år siden. Da hadde propellen vært på et skjær slik at bladene hadde fått en tyngre stigning. Sort røyk kan også tyde på at motoren har for stor belastning.

Har ikke noen tro på at sinkanodene kan være årsaken.

[880]

Dette ligner et tilfelle som jeg var bort i for noen år siden. Da hadde propellen vært på et skjær slik at bladene hadde fått en tyngre stigning. Sort røyk kan også tyde på at motoren har for stor belastning.

Har ikke noen tro på at sinkanodene kan være årsaken.

<{POST_SNAPBACK}>

Ingen grunnberøring her, mener heller ikke at tap av zink er årsaken. Motoren har alltid hatt nok av moment til å klare det meste uten problemer. Det som undrer meg litt er at når propellen har en del rur skjell burde "vispe " en del luft og gå lettere med tilhørende mindre virkningsgrad og belastning på motor..........

[rogeri]

Hei Bmo!

 

Tror nok ruren er synderen her.

Ikke rart at du sliter med farten med mye rur på skruen.Ruren virker jo som en brems på propellen som skal skjære i vannet, og det er utrulig for en stor forskjell det er med grodd og blankpusset propell. Ser flere som bunnsmører propellen og noen igjen som kliner sprittusj på propellvingene for å holde dem fri for groe.

 

På en tidligere båt jeg hadde var faktisk flapsene "opptært" selv om de var av syrefast stål, monterte nye og satte sinkanoder på dem men de også forsvant etter kort tid.

Tror kanskje jo mer en bruker båten jo mer tæres det på flapsene, vet ikke om det dannes noen form for statisk elektrisitet når man går, men har ikke noe vitenskapelig forklaring på dette!

(Men det er kanskje andre som har?)

 

Har du forresten fått montert ny turbo (ref. tidl. innlegg)?

[Hulda]

På en tidligere båt jeg hadde var faktisk flapsene "opptært" selv om de var av syrefast stål, monterte nye og satte sinkanoder på dem men de også forsvant etter kort tid.

Tror kanskje jo mer en bruker båten jo mer tæres det på flapsene, vet ikke om det dannes noen form for statisk elektrisitet når man går, men har ikke noe vitenskapelig forklaring på dette!

(Men det er kanskje andre som har?)

Det skal ikke rare groen til på propellen før effekten er vesentlig redusert. Skjæringen av vannet blir borte til "fordel" for kavitasjon. Hulda har malt propellen med Hempel Hard Racing denne sesongen, så får vi se hvordan det blir. Hulda var et mareritt å bakke. Fjernet noen ruer, og nå bakker Hulda så det føles nesten som å kjøre i brygga.

 

Vitenskapelig forklaring: Skal man få elektrolytisk tæring må man ha tilgang på likestrøm. Det hjelper ikke med vekselstrøm. Flaps: Metalliske materialer, uansett type, danner et oksidskikt ved tilgang på oksygen. Sjøvann inneholder omtrent 8% fritt oksygen. Hvor rustfritt et materiale er avhenger av tettheten på dette oksidskiktet. Men det er en faktor til: Slitestyrken på oksidskiktet. Aluminium har et meget tett oksidskikt, men lav slitestyrke, samme gjelder kopper. Titan har et både tett og slitesterkt skikt. Syrefaste trimflaps som forsvinner: Det kan naturligvis ha flere årsaker, men slitasjen mot vannet og slitasjen i opphenget kan redusere/slite på oksidskiktet. Ved slik slitasje vil stålets appetitt på anoder stige tilsvarende. Således forligger det en sannsynlighet for korrosjon uten at det trekkes inn elektrisitet. Statisk elektrisitet er naturligvis likestrøm, men lite trolig i denne sammenhengen. En annen sammenheng kan være at det er strømgjennomgang fra kontrollen av flapsen og ut i selve flapsen. Hydraulikkslanger av gummi er elektrisk ledende.

 

Hadde en bekjent her om dagen som åt anoder i et imponerende tempo. Det var lekkasje av elektroner (strømgjennomgang) fra motorene både i lensepumpen og dusjpumpen. Dessuten var ikke VHF'en helt tett. Der strømmen gikk til sjøen, rundt propellen og roret, var også bunnstoffet (VC-et-eller-annet) tæret bort. Anodeforbruket på to måneder var langt mer enn jernbåt Hulda bruker på fire år.