Fra 6 til 9,9 hk på alujolle - liten test

[ko-stens]

Vet ikke om noen er interessert, men jeg finner så lite om det på nett, så da kan jeg likegodt komme med en liten testrapport. Kan jo være nyttig for de som eventuelt lurer på aluminiumsjolle og motor attått. :-)

 

For to år siden kjøpte jeg meg en Viking 370 aluminiumsjolle fra en forhandler i distriktet. Det var ikke noe førstevalg, da jeg synes akkurat denne modellen er både stygg og har dårlig finish, men prisen var lav da den hadde ligget utendørs uten å ha blitt passet på. Fikk den for 11 000,- i stedet for 17 000,- som den egentlig kostet. Skulle egentlig se veldig nærme på Kimple og AluMarine. Det fine med båten er at bakre toften ikke er for langt bak. Da kan en sitte på tvers på tofta og styre, og det er plass til tank og annet utstyr bak der, i stedet for at det skal slenge rundt beina foran tofta. Ellers går fremste tofte helt frem i baugen. Da er det også bedre å sitte der for passasjerer. Ellers er den jo så ustødig som bare en lett alujolle kan bli, og enhver lille bris føles som et orkankast. Det blir mye korrigering under fiske dersom det blåser litt, i hvert fall om man sitter der uten motor og kun med årer. Den er mildt sagt ikke skapt for lange og rolige roturer i bølger! Har prøvd storebror, Viking 440 (78 kg), og den var heller ikke særlig god i vind. Mye stødigere, men rene seilbåten når det blåste opp. Men mitt poeng med å skaffe meg så lett båt som mulig, var at jeg da kunne håndtere den enkelt alene og også få den opp på en vanlig varehenger uten problemer. I så måte er jo en slik båt genial. En tilsvarende glassfiberbåt er heller ikke det stødigste kloden har sett, men den veier jo gjerne opp mot 100 kg. Ikke lett å få opp på hengeren alene uten fare for ryggproblemer. Nå har jeg kjøpt en liten båthenger til den og tilpasset den til båten, så nå er alt helt på stell. 

 

Hadde lest meg opp litt og fant ut at en 6-hester firetakter kunne være kjekt på denne. Dermed ble det en ny Tohatsu. Formålet med båten var å bruke den som fiskebåt på tjern og mindre innsjøer, fortrinnsvis der det er lov med motor. Samtidig med dorgefart, var det jo greit å komme seg litt kjapt til og fra "havn". Til dette fungerte båten i grunn ganske optimalt. Toppfarten med meg oppi ble på ganske nøyaktig 15 knop. Med litt ekstra bensin og meg oppi, ble det ca 100 kg i tillegg til båtvekt på 55 kg og motor på 25 kg. Toppfarten var altså veldig respektabel. At den ikke er så stødig som glassfiberbåter har jeg brydd meg mindre om. Jeg hopper ikke opp og ned eller flytter meg hit og dit uansett.

 

Imidlertid ble det litt pinglete når jeg ikke var alene. Da kompisen, som ganske greit runder 100 kg, vil anta ca 110, samt at det også ble med litt ekstra med fiskeutstyr, ble det for tungt. Da var det slutt på planing, og toppfarten havnet på ca 8 knop, om jeg ikke husker feil. Til og med da frøkna mi, på under 50 kg ble med, ble det akkurat litt for svakt til å komme i plan. Det ble mer halvplaning. 11 knop ble resultatet. Da jeg var alene på fisketur i Engerdal og hadde med tung sekk med tilbehør, ble det samme reisa. 

 

Etter dette vurderte jeg lenge å oppgradere til 9,9 eller 15. Et sted leste jeg at maks på båten var 15, mens andre steder har jeg lest 9,9. Nå er båten såpass lett at jeg tenkte at over 50 kg (9,9/15/20 Sport) kunne bli litt vel tungt med tanke på hekkbølge når en sakker av til under planefart. For en tid tilbake endte jeg med å skulle bestille meg en ny Tohatsu 9,8. Denne motoren har jeg hatt erfaring med før og var veldig fornøyd. Enkel, lettstartet og den letteste på markedet med 37 kg. Imidlertid mens jeg stod og forhandlet om pris, så jeg en nedstøvet Mercury stå i et hjørne. Dette var en 2005-modell 9,9. Samme motor som Tohatsuen, bare med gass, gir og stoppknapp i gasshåndtaket. Dessuten var også sideveis "låsing" en hendel ved bærehåndtaket i stedet for en bolt på siden, som Tohatsuen har. Motoren hadde ikke vært brukt på fire år. Forrige eier hadde brukt den kun få timer på Mjøsa og byttet den inn etter å ha stått i garasjen i to år. Deretter hadde den stått i butikken i to år. Dermed endte jeg opp med denne i stedet. Prisen ble 8 500,-. Har nok sett dem enda rimeligere også, men dette virket som et trygt kjøp. Han byttet plugger, og vips, så startet den som bare det. 

 

Så ble det prøvetur. Tok med båten til Osensjøen i Trysil. Forventninger om 25 knop ble nok gjort til skamme, men det ble da 21 knop med litt feiljustert motor. Trimmet den litt ut, og da vippet snuta opp og ned, men farten gikk jo litt opp da. Med motoren i nederste trim, gikk det ganske nøyaktig 20. Kanskje litt sakte, men så tok jeg med begge unga. Begge veier ca 50 kg. Da passet det med ett hakk ut, og farta ble 17,7 knop og full planing. Prøvde med nederste trim også, men da gikk farta et par knop ned. Med kun den ene i båten, ble farta 18,5 knop. Mer enn godkjent. Planingsterskelen vil jeg anta til 13 - 14 knop. Da jobber motoren utrolig godt. På tomgang går den helt nedi 1,3 knop, så dorgefart er heller ikke noe problem. 

 

Om jeg skal kritisere motoren på noe vis, må det være at det kun er tre hakk å justere trim på. Føler det kunne vært noe mellom 1 og 2, for snuta går litt ned når jeg er alene på 1, mens den altså vipper for mye opp på hakk 2.

 

I helga skulle den store testen stå. Da skulle jeg teste ekvipasjen med kompisen oppi. Vi skal nemlig en tur til Jølster om en uke og fiske etter ørreten der. Som nevnt er han ca 110 kg, og ikke nok med det, sønnen hans vil være med også. Nå er han til dels livredd å være med i joller, så vi måtte nesten teste om han turte å være med. Dermed ble det enda 50 kg til, pluss mine noen og nitti.

 

Nå blir det for mye tenkte jeg, og det kan kanskje hende, for jeg kunne ikke kjøre fortere enn halvplaning. Gutten turte ikke mer enn det. Han satt i bunnen av båten i stedet for på tofta. Men da vi satte i land han, ble det litt full fart. Hadde ikke med mobilen/gps-måler, så fikk ikke målt hastigheten, men at vi lå oppi 18 knop er hevet over enhver tvil. Det gikk som bare det, men han måtte sitte midt i båten, ikke foran, for da ble det for framtungt. Tviler ikke på at båten selv med en 50 kgs unge ekstra i båten, vil den plane. 

 

Uansett, jeg er voldsomt imponert over de usle tre hestekreftene ekstra. 9,9 kontra 6 er jo som natt og dag. Ikke bare går båten mye bedre, den virker også stødigere i plan, og den går også mye, mye stillere og mer eller mindre vibrasjonsfritt. 

 

Jeg er ellers glad for at jeg ikke kjøpte en større 9,9/15. Mercuryen veier 38 kg, og det er nok. Hekkbølgen er ganske kvass når jeg er alene i båten, så jeg må senke farten gradvis for ikke å få vann i båten. Med en større 50 kgs motor tror jeg det kunne blitt farlig. Jeg måtte i hvert fall vært mer forsiktig med å senke farten!

 

Så på en Viking 370 er nok en lett 9,9 et meget godt valg. Raskere toppfart, full planing med mer eller mindre full båt, den føles mer stødig, og motoren er i det hele tatt mye mer komfortabel enn en mindre ensylindret. 6-hester er kurant når man ikke har med særlig ekstra vekt, og det går fort nok da, men når det må jobbes mer, er 9,9 et ideelt valg. 

 

Hvordan 9,9 fungerer med andre mindre alujoller, vet jeg jo ikke, men det er jo flere andre merker som har tilsvarende, lettplanende båter, som feks. AluMarine, Kimple, Starcraft og Alufish.

 

Det er imidlertid en ting jeg lurer på, og det er om propell som leveres originalt med 9,9'en passer på en flatbunnet (Vikingen er særdeles flatbunnet) båt som ikke veier mer enn 50 - 60 kg. Min båt er noe treg i plan, og toppfarten ble ikke helt som forventet. 20 knop er ikke all verden, egentlig. For å få den fort i plan, bør jeg lene meg noe fremover/flytte meg litt fremover. Ideelt hadde vært raskt plan og høyere toppfart. Det er jo ikke så viktig, i og med at det virker bra nok som det gjør, men tanken om det lille ekstra...

 

Til sammenligning hadde jeg en Tohatsu 9,8 firetakter på en 10-fots glassfiberjolle på 80 - 90 kg (Norva/HB). Med "step" bakerst planet denne utrolig kjapt, og toppfarten rundet så vidt 18 knop. Denne gikk ikke fortere pga step'et, siden det også klemte skroget nedi vannet under planing. Av den grunn trodde jeg at en mer eller mindre identisk motor skulle gi et par, tre knop til, i det minste. Det er jo ikke noe step på Vikingen, men også denne "suger" litt vann. Den ligger veldig flatt under plan. Derfor savner jeg også et hakk mellom 1 og 2 på trimmingen slik at jeg kunne fått opp snuta litt mer uten at det skal banke og slå. Mulig det er mulig å gjøre noe med, så jeg får se litt i brukermanualen før fullstendig konklusjon. Kan jo hende jeg har misforstått noe her. 

 

Burde selvsagt hatt med noen bilder og videosnutter her, men det får evt komme senere. :-)