roskva Startet 11.August.2005 Del på Facebook Startet 11.August.2005 Er der nogle problemer ved at tage en båd fra ferskvand til saltvand. Det drejer sig om en båd (Nidelv26) der altid har sejlet i ferskvand, og "kun" har været epoxy behandlet i bunden, den har aldrig været behandlet med begroningshæmmende maling. Med venlig hilsen Peder Jensen Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 11.August.2005 Del på Facebook Svart 11.August.2005 Kan ikke se noen problemer med det. Har den klart seg i ferskvann, klarer den seg garantert i saltvann, men bunnstoff må du ha. Lotus Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Verrie Svart 11.August.2005 Del på Facebook Svart 11.August.2005 Påse at der er sinkanoder på båten, før overføring til saltvann, ellers ikke noe utover det Lotus anfører. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
roskva Svart 12.August.2005 Emnestarter Del på Facebook Svart 12.August.2005 Tak for svarene. Jeg tænkte mere om der var større risiko for osmose Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
index Svart 12.August.2005 Del på Facebook Svart 12.August.2005 Hvis den har vært epoxybehandlet hele tiden så er vel faren for osmose begrenset. Ellers så påstår enkelte at faren for osmose er større i ferskvann/brakkvann enn den er i sjøvann, uten at jeg vet om dette stemmer. Men siden båten likevel er uten bunnstoff nå så ville jeg i alle fall gitt den et par-tre strøk med Antipest før bunnsmøringen. Så er i alle fall risikoen for osmose på et senere tidspunkt redusert. Sitér dette innlegget "First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 12.August.2005 Del på Facebook Svart 12.August.2005 Tak for svarene. Jeg tænkte mere om der var større risiko for osmose <{POST_SNAPBACK}> Mindre sjanse. Båter i saltvann er mye mindre utsatt enn båter i brakkvann og ferskvann. Vet ikke helt hvorfor. Tror det var at siden salt løses fullstendig i vann, blir molekylene større og trenger dårligere inn. Mindre osmoseproblem. Noen får rette meg hvis det er en annen grunn. Lotus Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Brum Svart 12.August.2005 Del på Facebook Svart 12.August.2005 Arrestér meg hvis jeg tar feil, men: Er ikke osmose/plastpest et resultat av dårlig uttørking/lufting i støpeprosessen - som spesielt var et problem med båter støpt i masseproduksjon på slutten av sytti(søtti?)- og langt utpå åttitallet? Og ikke påvirkes av saltvann/ferskvann? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Daffy Svart 12.August.2005 Del på Facebook Svart 12.August.2005 Etter hva jeg har lest om emnet, er det et resultat av feil temperatur i støpeprosessen. Mulig det også gjelder fuktighet. virker jo sannsynlig det. Men jeg har også hørt at det har noe å si hvor båten ligger. Men det mente jeg var utelukkende Brakkvann som er det verste. sakset dette fra http://www.baatkonsulent.no/page3.html "Forurenset vann, for eksempel, brakkvann og surt vann, øker faren. En kjemisk prosess oppstår og utvikler en form for gass. Denne gassen øver innvendig trykk mot overflaten (gelcotlaget). Derfor blærene som kan bli på størrelse av flaten på en fingertupp. Dersom man skjærer hull i blærene kommer det ut en gulaktig væske som lukter tilnærmet eddik" Det er skumle saker i allefall Sitér dette innlegget Båthistorie:2015-dd 1987 Master 820 m BMW D636 180 hk. 2016-dd 1985 GH 15 lux m 1996 Suzuki 55. 2010-2016 1984 Flipper 470S m 1996 Suzuki 55 og 1996 Johnson 35. 2009-2015 1981 Scand Classic 25 m Sabb Status Marine 42 hk. 2005-2010: 1982 With 2000 CC Dromedille m 2005 Yamaha 130, 1989 Yamaha 140 og 1983 Yamaha 75. 2001-2005 1991 Flipper Flash m 1989 Yamaha 140, 1986 Yamaha 175 og 1987 Suzuki 115. 1999-2004 1978 Selco 16 Selstar m 1984 Evinrude 60, 1998 - 2001 1987 Finnsport 420R med 1991 Mercury 50, 1995-1998 1975 Skibsplast 14 m 1980 Suzuki 50 og 1967 Mercury 50. 1985 - 1995 1985 Askeladden 9 m 1986 Suzuki 9,9 og 1967 Johnson 5. Link to post Share on other sites More sharing options...
Brum Svart 12.August.2005 Del på Facebook Svart 12.August.2005 (redigert) OK, jeg innrømmer å være en smule på bærtur, men allikevel litt i nærheten Redigert 12.August.2005 av Brum (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 13.August.2005 Del på Facebook Svart 13.August.2005 (redigert) her har vi det igjen. Plastpest hauses opp til større dimensjomer enn svartedauen. Opplysningene på siden det henvises til, vil jeg ikke ta for god fisk. Utsagn som "Starter gjerne innenfor et begrenset område og forplanter seg utover. I startfasen kan man se små blærer (nupper), som så utvikler seg til store blærer, og etter tid, gjerne over hele skroget under vannlinjen." er vel så misvisende som det kan få blitt. Plastpest er ikke noe som smitter og brer seg utover. Vanlitgvis så har man problemet i et meget begrenset område, og det "sprer seg ikke sånn helt av seg selv. Vanligvis er det små blærer i et begrenset område som tørker opp etter en vinter på land, som ikke medfører noen som helst fare og som rett og slett bare kan overses. Ingen dyr reparasjon er nødvendig. Og hva hvis man har en dårlig/feilstøpt båt? Ja, da kan man få det over hele båten, men da starter det også pent og forsiktig over hele båten og det starter med en gang. Er båten noen år og ingen blærer finnes? Ja da er sjansen meget stor for at det vil forbli slik. PS. Er skroget først angrepet er det lite aktuelt å foreta reparasjon av bare de registrerte områder. I og med utbrudd er det sannsynlig at flere områder / hele skroget under vannlinje er under utvikling og vil ventelig, før eller senere, bryte ut. Et eventuelt verksted vil neppe påta seg en reparasjon hvor bare deler av undervannskroget blir reparert. DS. Dette mener jeg er feil. Lite tilsier noe slikt. Det mest vanlige er et avgrenset område. Og dette området sprer seg ikke. Er båten gammel, og bare har et begrenset område med blærer, er det ingen ting som skulle tilsi at nye 20 år gjør at hele undervannsskroget er fullt av blærer. Er båten derimot ny? Har hørt om tilfeller der en sprøytepistol fusket og det var tull med herderblandingen under sprøyting av gelcoat i forma. Det ga heldekkende pest. Gelcoatlagets tykkelse er heller ikke problemet. Problemet sitter oftest i overgang gelcaot- glassfiberlaminat. Så til rådet fra samme side om å skrape av alt bunnstoff hvert 3-5 år får å sjekke primeren. Dette kan da ikke være alvorlig ment? Jeg vil like å se den som gjør noe slikt. Det må være en egen rase båteiere. Er primeren dårlig slipper den fra skroget. Liten vits i å skrape ned for å kontatere at joda, den sitter fast i år også. Av erfaring vet jeg at bunnstoffskaraping er den verste drittjobb som tenkes kan. En god epoxypriming holder normalt i hele båtens levetid. Dette er en mann som lever av å fikse osmoseskader. En bildeserie av en snekke - Klikk her får å se - viser en mengde små blærer. Min mening er at man må være gal hvis man gjør noe med slike bitte små blærer. Det finnes ingen grunn til å herje med disse. De er borte på våren. De kommer igjen, sier du? Selvfølgelig, men gjør det egentlig noe? En ting til. Det er ekstremt sjeldent at osmose går inn i selve glassfiberlaminatet. Det gjelder også der laminatet ikke er godt nok støpt. Visst kan det samle seg vann i tomrom i laminatet, men fagfolk mener at det ikke evner å lage problemer fordi det ikke klarer å opparbeide et trykk som gjør skade på laminatet. Og helt til slutt? Man kan prime til krampa tar en med epoxyprimer. Laminatet vil alltid suge vann likevel, innenfra, utenfra, via skader i primeren, osv. Skruer til stevnjernet? Flyndra? Derfor er det også slik at bygger man opp reparasjonen med en forutsetning for vellykkethet at laminatet ikke skal suge vann, er man dømt til å tape. Laminatet suger alltid vann. Uansett. Spørsmålet man må stille seg er: 1) Er osmose noe som kun unntaksmessig kan kalles alvorlig? 2) Er det verdt pengene med en slik dyr fiks? 3) Hvorfor får man ikke garanti på arbeidet eller kun en meget begrenset garanti? Lotus Redigert 13.August.2005 av Lotus (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.