Jump to content

Fra ferskvand til saltvand


roskva

Recommended Posts

Er der nogle problemer ved at tage en båd fra ferskvand til saltvand.

Det drejer sig om en båd (Nidelv26) der altid har sejlet i ferskvand, og "kun" har været epoxy behandlet i bunden, den har aldrig været behandlet med begroningshæmmende maling.

 

Med venlig hilsen

Peder Jensen

Link to post
Share on other sites

Hvis den har vært epoxybehandlet hele tiden så er vel faren for osmose begrenset. Ellers så påstår enkelte at faren for osmose er større i ferskvann/brakkvann enn den er i sjøvann, uten at jeg vet om dette stemmer. Men siden båten likevel er uten bunnstoff nå så ville jeg i alle fall gitt den et par-tre strøk med Antipest før bunnsmøringen. Så er i alle fall risikoen for osmose på et senere tidspunkt redusert.

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Tak for svarene.

Jeg tænkte mere om der var større risiko for osmose

<{POST_SNAPBACK}>

Mindre sjanse. Båter i saltvann er mye mindre utsatt enn båter i brakkvann og ferskvann. Vet ikke helt hvorfor. Tror det var at siden salt løses fullstendig i vann, blir molekylene større og trenger dårligere inn. Mindre osmoseproblem. Noen får rette meg hvis det er en annen grunn.

 

Lotus

Link to post
Share on other sites

Arrestér meg hvis jeg tar feil, men: Er ikke osmose/plastpest et resultat av dårlig uttørking/lufting i støpeprosessen - som spesielt var et problem med båter støpt i masseproduksjon på slutten av sytti(søtti?)- og langt utpå åttitallet? Og ikke påvirkes av saltvann/ferskvann?

Link to post
Share on other sites

Etter hva jeg har lest om emnet, er det et resultat av feil temperatur i støpeprosessen.

Mulig det også gjelder fuktighet. virker jo sannsynlig det.

 

Men jeg har også hørt at det har noe å si hvor båten ligger.

Men det mente jeg var utelukkende Brakkvann som er det verste.

 

sakset dette fra http://www.baatkonsulent.no/page3.html

 

"Forurenset vann, for eksempel, brakkvann og surt vann, øker faren. En kjemisk prosess

oppstår og utvikler en form for gass. Denne gassen øver innvendig trykk mot overflaten (gelcotlaget). Derfor blærene som kan bli på størrelse av flaten på en fingertupp.

Dersom man skjærer hull i blærene kommer det ut en gulaktig væske som lukter tilnærmet eddik"

 

Det er skumle saker i allefall :yesnod:

Båthistorie:2015-dd 1987 Master 820 m BMW D636 180 hk.  2016-dd 1985 GH 15 lux m 1996 Suzuki 55. 2010-2016 1984 Flipper 470S m 1996 Suzuki 55 og 1996 Johnson 35. 2009-2015 1981 Scand Classic 25 m Sabb Status Marine 42 hk. 2005-2010: 1982 With 2000 CC Dromedille m 2005 Yamaha 130, 1989 Yamaha 140 og 1983 Yamaha 75. 2001-2005 1991 Flipper Flash m 1989 Yamaha 140, 1986 Yamaha 175 og 1987 Suzuki 115. 1999-2004 1978 Selco 16 Selstar m 1984 Evinrude 60, 1998 - 2001 1987 Finnsport 420R med 1991 Mercury 50, 1995-1998 1975 Skibsplast 14 m 1980 Suzuki 50 og 1967 Mercury 50. 1985 - 1995 1985 Askeladden 9 m 1986 Suzuki 9,9 og 1967 Johnson 5.

Link to post
Share on other sites

her har vi det igjen. Plastpest hauses opp til større dimensjomer enn svartedauen.

 

Opplysningene på siden det henvises til, vil jeg ikke ta for god fisk. Utsagn som "Starter gjerne innenfor et begrenset område og forplanter seg utover. I startfasen kan man se små blærer (nupper), som så utvikler seg til store blærer, og etter tid, gjerne over hele skroget under vannlinjen." er vel så misvisende som det kan få blitt.

 

Plastpest er ikke noe som smitter og brer seg utover. Vanlitgvis så har man problemet i et meget begrenset område, og det "sprer seg ikke sånn helt av seg selv. Vanligvis er det små blærer i et begrenset område som tørker opp etter en vinter på land, som ikke medfører noen som helst fare og som rett og slett bare kan overses. Ingen dyr reparasjon er nødvendig.

 

Og hva hvis man har en dårlig/feilstøpt båt? Ja, da kan man få det over hele båten, men da starter det også pent og forsiktig over hele båten og det starter med en gang. Er båten noen år og ingen blærer finnes? Ja da er sjansen meget stor for at det vil forbli slik.

 

PS. Er skroget først angrepet er det lite aktuelt å foreta reparasjon av bare de registrerte områder. I og med utbrudd er det sannsynlig at flere områder / hele skroget under vannlinje er under utvikling og vil ventelig, før eller senere, bryte ut. Et eventuelt verksted vil neppe påta seg en reparasjon hvor bare deler av undervannskroget blir reparert. DS.

Dette mener jeg er feil. Lite tilsier noe slikt. Det mest vanlige er et avgrenset område. Og dette området sprer seg ikke. Er båten gammel, og bare har et begrenset område med blærer, er det ingen ting som skulle tilsi at nye 20 år gjør at hele undervannsskroget er fullt av blærer. Er båten derimot ny? Har hørt om tilfeller der en sprøytepistol fusket og det var tull med herderblandingen under sprøyting av gelcoat i forma. Det ga heldekkende pest. Gelcoatlagets tykkelse er heller ikke problemet. Problemet sitter oftest i overgang gelcaot- glassfiberlaminat.

 

Så til rådet fra samme side om å skrape av alt bunnstoff hvert 3-5 år får å sjekke primeren. Dette kan da ikke være alvorlig ment? Jeg vil like å se den som gjør noe slikt. Det må være en egen rase båteiere. Er primeren dårlig slipper den fra skroget. Liten vits i å skrape ned for å kontatere at joda, den sitter fast i år også. Av erfaring vet jeg at bunnstoffskaraping er den verste drittjobb som tenkes kan. En god epoxypriming holder normalt i hele båtens levetid.

 

Dette er en mann som lever av å fikse osmoseskader. En bildeserie av en snekke - Klikk her får å se - viser en mengde små blærer. Min mening er at man må være gal hvis man gjør noe med slike bitte små blærer. Det finnes ingen grunn til å herje med disse. De er borte på våren. De kommer igjen, sier du? Selvfølgelig, men gjør det egentlig noe?

 

En ting til. Det er ekstremt sjeldent at osmose går inn i selve glassfiberlaminatet. Det gjelder også der laminatet ikke er godt nok støpt. Visst kan det samle seg vann i tomrom i laminatet, men fagfolk mener at det ikke evner å lage problemer fordi det ikke klarer å opparbeide et trykk som gjør skade på laminatet.

 

Og helt til slutt? Man kan prime til krampa tar en med epoxyprimer. Laminatet vil alltid suge vann likevel, innenfra, utenfra, via skader i primeren, osv. Skruer til stevnjernet? Flyndra? Derfor er det også slik at bygger man opp reparasjonen med en forutsetning for vellykkethet at laminatet ikke skal suge vann, er man dømt til å tape. Laminatet suger alltid vann. Uansett. Spørsmålet man må stille seg er: 1) Er osmose noe som kun unntaksmessig kan kalles alvorlig? 2) Er det verdt pengene med en slik dyr fiks? 3) Hvorfor får man ikke garanti på arbeidet eller kun en meget begrenset garanti?

 

 

Lotus

Edited by Lotus (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can write a topic or comment now, it will be posted after you have registered. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...