Jump to content

Kabelskopresse fra Biltema. Er det et brukbart verktøy?


Jannmar

Recommended Posts

Ser dine kommenterer Komodo og er enig i alt du skriver

Tråden handler jo om hvorvidt slagkrumperen er god nok. Da tenker jeg at de fleste av oss krymper så grove kabler noen få ganger, derfor er jeg mest kritisk. At du har funnet den rette klangen, så er det sikkert godt nok. Øvelse gjør mester. Men ble mer imponert over ideen din med å bruke hydraulisk presse på den. Men det er jo som du skriver en hydraulisk 6kantpresse er jo det beste. Men kan nevne at også disse blir slitt. Kjøpte nettopp en 4G Router hvor Coax kablene var krypet med en slik tang. Var litt hardhendt undret trekking og da løsnet hele pluggen.

Link to post
  • 1 måned senere...

Kanskje litt feil tråd dette, men tenkte å dele en liten erfaring jeg gjorde meg her i går. 
 

I forbindelse med rengjøring av dieseltanken ble det slik at jeg måtte bevege litt på batterikablene. Og til min store overraskelse var den ene 35mm kabelen dratt ut av kabelskoen😱

Tenkte da at jeg måtte trekke litt i de andre og der løsnet jammen meg flere🤬 trengte ikke trekke hardt heller. Ikke bra!

 

Jeg brukte Biltema sine lukkede sko og presset med Würth sin tang. 
https://nettbutikk.wuerth.no/haandverktoy/tenger/presstenger-1/presstang-for-rorkabelsko-og-skjotehylser-10-120-mm2/
 

Disse er visst ikke kompatible😩. På jobb bruker vi Würth sine kabelsko til batterier, men de har hull i enden selv om de heter «lukket type». 
 

IMG_6491.jpeg.30acc2da299a981f87dfd6a5fe7e7bdd.jpeg

ikke se på spagettien, work in progress🫣

Link to post

Du må jo ikke stole blindt på at tanga gir det rette presset. 

Det handler mer om å ha det vi kan kalle materialfølelse. Altså kunne kjenne og forstå når det er godt nok.

Drit i kompabilitet tang/sko osv. osv. som er skrevet på et papir.

Du må se selv, og forstå hva du holder på med, så blir det bra.

 

Jeg kjøpte og brukte den Biltematanga @Lars H. sa han var fornøyd med, og jeg ble også fornøyd.

Kabelen kommer garantert aldri til å løsne fra skoene. 

Kabelskoene er fra Solar.

 

 

 

 

Biltema. Kabelskotang..PNG

 

IMG_4117.JPG

IMG_4112.JPG

Link to post
Jannmar skrev 31 minutter siden:

Du må jo ikke stole blindt på at tanga gir det rette presset. 

Det handler mer om å ha det vi kan kalle materialfølelse. Altså kunne kjenne og forstå når det er godt nok.

Drit i kompabilitet tang/sko osv. osv. som er skrevet på et papir.

Du må se selv, og forstå hva du holder på med, så blir det bra.

 

Jeg kjøpte og brukte den Biltematanga @Lars H. sa han var fornøyd med, og jeg ble også fornøyd.

Kabelen kommer garantert aldri til å løsne fra skoene. 

Den ene tanga er til å kutte kabelen. Greit å ha et fint snitt før kabelen puttes inn i skoa.

Kabelskoene er fra Solar.

 

 

 

 

Biltema. Kabelskotang..PNG

Biltema kabeltang..PNG

IMG_4117.JPG

IMG_4112.JPG


Ja det var ment som en liten Obs obs🤭

Vel vert å røske litt i kablene etter pressing. 
Til tanga sitt forsvar så var den presset helt i bunn. Så alternativet var å gå ned til 25mm bakken men det blir ikke bra, har prøvd før🥴 

 

Jeg synes å huske at BT-skoene var noe mer romslige enn de fra würth så årsaken ligger nok her et sted😊 

 

blir å presse på ny med andre sko enn BT og se om det holder. 

Link to post
Selfjes skrev On 27.5.2024 at 22.28:


Ja det var ment som en liten Obs obs🤭

Vel vert å røske litt i kablene etter pressing. 
Til tanga sitt forsvar så var den presset helt i bunn. Så alternativet var å gå ned til 25mm bakken men det blir ikke bra, har prøvd før🥴 

 

Jeg synes å huske at BT-skoene var noe mer romslige enn de fra würth så årsaken ligger nok her et sted😊 

 

blir å presse på ny med andre sko enn BT og se om det holder. 

 

Hva er det godt for å røske ikablene etter pressing? 

Krymp handler om å gøre forbindelsen gasstett. Hvorfor gasstett jo da forhindre du korrosjon og igjen varmgang og dårlig kontakt

For de som vil lese detaljer. Alle koblinger vil få noe varmeutvikling, dette skyldes at matrialer har forskjellige EMS, eller att arealet rett og slett er for lite i forhold til strømmen 

Det at man sier att en forbindelse er gasstett, betyr att oksygen ikke slipper til. Om den gjør det vil koblingen korrrodere. Korrosjon gir mindre kontaktflate, som gir enda mer varmgang.

For å få en gasstett kobling er du avhengig av tilstrekkelig press slik at du oppnår flytegrense mellom kabel og kabelsko. Da griper ionene inni begge delene inn i hverandre.

Du kan aldri se eller kjenne på koblinger i denne dimensjon om de er OK. Da gjelder det strekkprøve eller å skjære over en prøvekobling.

 

Utfordringen er at om man kan kryper og den ikke blir god nok, så avsløres nødvendigvis ikke dette med en gang. Arealet rekker fint for strømmene og ingen betyelig varmgang. Men det som skjer at med litt varmgang utvider luften seg og fukt fra bunnvannet i båten trekker seg inn i koblingen og de ytre delene koroderer. Dette gjentar seg mange ganger og værst er det kanskje under opplag da naturen selv uten bruk fukter koblingen. Så etter en gitt periode vil arealet bli for lite og du får varmgang, problemet eskalerer, og til slutt ingen kontakt.

 

Mange av oss har nok på eldre opplevd at man får ikke start på motoren, og så er det bare å rense batteripolene som må renses. Det er akkurat det samme som har skjedd her. 

Link to post

Tanken var vel at den som et minimum ikke bør kunne trekkes ut av skoen😊

 

Skal man være helt sikker så må man som du sier ødelegge den. 
 

Alternativt må man stole på at sko, tang og kabel passer sammen🤭 

 

Men slik det er i de fleste båter er strømtrekkene ganske beskjedne på det gjevne. Så man kan slippe unna med en ikke perfekt krymp helt til oksidasjon tar den (så lenge man ikke trekker kabelen ut ved et uhell)🤭

Link to post
JRK skrev On 30.5.2024 at 12.47:

For å få en gasstett kobling er du avhengig av tilstrekkelig press slik at du oppnår flytegrense mellom kabel og kabelsko. Da griper ionene inni begge delene inn i hverandre.

Dette er vel egentlig bare fantasi? Det som skjer er vel heller bare at kobberkordelene blir presset så hardt sammen inni kabelskoen at de blir deformert slik at alle hulrom forsvinner. Både mellom kordelene og mot innsiden av skoen.

Det med at ionene griper inn i hverandre er å trekke det vel langt.  Høres nok imponerende ut, men

Link to post
Olevine skrev 33 minutter siden:

Dette er vel egentlig bare fantasi?

Ja, akkurat den delen er nok ikke helt riktig. 

 

Olevine skrev 33 minutter siden:

Det som skjer er vel heller bare at kobberkordelene blir presset så hardt sammen inni kabelskoen at de blir deformert slik at alle hulrom forsvinner. Både mellom kordelene og mot innsiden av skoen.

Det er nok heller slik det foregår ja.

 

Olevine skrev 33 minutter siden:

Det med at ionene griper inn i hverandre er å trekke det vel langt.  Høres nok imponerende ut, men

Ja, ionebinding er faktisk noe annet. Atomene i metaller henger sammen med noe som kalles metallbinding. Men nå vil det ikke oppstå en metallbinding heller når man presser en kabelsko. Uansett hvor dyr og kalibrert kabelskopresse man har. Det eneste som skjer er at kobberkordellene blir presset så hardt mot hverandre at kobberet kommer over flytegrensa, blir deformert, og legger seg tett mot hverandre. 

 

Ionebinding er normalt en binding mellom et metall og et ikke-metall. Men det høres jo fancy ut :cool:

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ionebinding

 

https://snl.no/metallbinding

 

Link to post

Nå var slike bindinger noe av det som gjorde at jeg stod til eksamen i et eller annet fag. Men å klemme sammen noe til man oppnår 'ionebinding' er nok vel optimistisk. Også sett i den konteksten at om man bare er liten nok, vil man kunne reise gjennom en halvmeter tykk jernplate uten å støte borti noe som helst. Mikrokosmos er innmari stort.

Link to post
Hulda skrev 14 minutter siden:

Nå var slike bindinger noe av det som gjorde at jeg stod til eksamen i et eller annet fag.

 

Grunnen til at jeg er litt varm på temaet akkurat nå er at jeg har hjulpet dattera gjennom en privatisteksamen i naturfag. Linkene over er altså pensum i naturfag på videregående. Så vidt jeg husker går det litt mer i dybden om man klorer seg gjennom et høyskolestudium for å bli madkiningeniør. Ikke minst om materialteknologien foregikk på høyskolen i Vestfold med Alfred som foreleser... 

 

Nei, ionebinding får man nok ikke her.

Link to post
JRK skrev On 30.5.2024 at 12.47:

Krymp handler om å gøre forbindelsen gasstett. Hvorfor gasstett jo da forhindre du korrosjon og igjen varmgang og dårlig kontakt

For de som vil lese detaljer. Alle koblinger vil få noe varmeutvikling, dette skyldes at matrialer har forskjellige EMS, eller att arealet rett og slett er for lite i forhold til strømmen 

Det at man sier att en forbindelse er gasstett, betyr att oksygen ikke slipper til. Om den gjør det vil koblingen korrrodere. Korrosjon gir mindre kontaktflate, som gir enda mer varmgang.

For å få en gasstett kobling er du avhengig av tilstrekkelig press slik at du oppnår flytegrense mellom kabel og kabelsko. Da griper ionene inni begge delene inn i hverandre.

Du kan aldri se eller kjenne på koblinger i denne dimensjon om de er OK. Da gjelder det strekkprøve eller å skjære over en prøvekobling.

Men hvorfor velger store og kjente europiske produenter som Abiko å lage det berømte hullet i kabelskoen?
Er det meningen att disse også skal fortines eller noe?
Er vel 200% sikker på att hullet i skoene ikke er det uten en god grunn

 


 

Link to post
Olevine skrev On 1.6.2024 at 22.26:

Dette er vel egentlig bare fantasi? Det som skjer er vel heller bare at kobberkordelene blir presset så hardt sammen inni kabelskoen at de blir deformert slik at alle hulrom forsvinner. Både mellom kordelene og mot innsiden av skoen.

Det med at ionene griper inn i hverandre er å trekke det vel langt.  Høres nok imponerende ut, men

Nei dette er ikke fantasi. Selv om den «harde kjerne» her, er enig om dette. Til dere alle som er skeptisk kan jeg bare si. Dette er faktisk realiteter, som jeg kan utdype mer om det er ønskelig. Som ung gutt tok jeg fagbrev i produsjonselektronikk. Dessverre var det ett altfor dyrt studie, så vi er bare 3 stykker i Norge som har fått dette, før det ble lagt ned ved Kongsberg Våpenfabrikk. I militærproduksjon stilles det helt andre krav til terminering enn i sivil produksjon. Under terminering tas det regelmessige strekkprøver for å sikre at termineringstrykket er rett.

Alle metalliske materialer har en  EMS (Vi snakker her om spenningsserien), Dette innebærer at om du krymper en kobberledning in i en fortinnet kabelsko, så oppstår det ett spenningsfall mellom kabel og sko. Ikke så mye men med 1000 A gjennom fler koblinger, så blir det for volt ut av det. Om krympen er rett så vil valensebåndet i atomene dele elektroner  i både kabelsko og kabel i det øyeblikk matrialene når sin flytegrense. Nå er jeg pensjonert og det kan være at terminologien jeg bruker er gammel og kanskje litt feil, men vil tro at Hulda kan korrigere meg ;)

I profesjonell maritim produksjon i dag, er det f,eks krav til fortinneede kabler og fortinnede sko, nettopp for å minske korrosjonsproblemer i termineringer.

 

pipe skrev 1 time siden:

Men hvorfor velger store og kjente europiske produenter som Abiko å lage det berømte hullet i kabelskoen?
Er det meningen att disse også skal fortines eller noe?
Er vel 200% sikker på att hullet i skoene ikke er det uten en god grunn

 


 

Hullet har to funksjoner. I en krymp, så kan man visuelt inspisere at kabelen bunner i kabelskoen. I en loddet sko så kan man se at trinnet flyter som det skal også innvendig i skoen

Link to post

Ja, den fysikken jeg lærte er nok ikke enig med det du lærte. Men det er egentlig ikke noe å krangle om. Men dette med valensskall: Der mener de lærde å ha påvist at atomene tilstreber å ha 8 elektroner surrende rundt i ytterste (valens) skall. Om de mangler et par elektroner eller så, strekker seg langt for å rappe- eller dele med et annet atom. Ett av de mest vanlige molekylene der dette foregår er vann. H2O. Som mange har fått med seg, er oksygen (O) innmari reaktivt. Og i og med at oksygen føler sterk mangel ved kun å ha 4 elektroner i valensskallet, inviterer det 2 stk H2 inn i kompaniskap. Disse hydrogenene fordeler seg skeivt på det myyye større oksygenet. Figuren antar man ser ut som skyggen av hodet til Mikke Mus, sett rett bakfra. Denne skjevfordelingen av H gjør at H2O blir en dipol. Et usannsynlig stabilt molekyl, som egentlig ikke burde eksistert på Tellus. Nå sklir det ut igjen. Men poenget er at slike bindinger krever veldig mye energi å endre på. Som i vanneksempelet, derfor ligger det noen Nobelpriser i det å finne en lite energikrevende metode i det å overtale oksygenet til å gi fra seg hydrogen. Og heller la oksygenet få lov til å binde seg til det som er igjen av hydrogenet i andre enden av eksosrøret.

Nå ligger jeg med beina på salongbordet, fremdeles i Flensburg. Mulig vi tar en togtur til Hamburg i morgen. Kaster loss tirsdag og går nordover, kanskje.

Etter nærmere vurdering, etter å ha tatt beina ned fra bordet. Jeg husker for lite til at jeg legger min uklanderlige prestisje i spørsmålet. Det er dette med tunnelsyn og ikke se den store sammenhengen 

Link to post

Takk Hulda Jeg bøyer meg gjerne for din forklaring - materialteknologi er ditt fag, og den teoretiske forklaring med blanding av ioner var nå den vi fikk. Når materialene oppnådde flytegrensen oppsto denne bindingen

Men det spiller jo ingen rolle i forholdt til min forklaring om, oksygen, gasstettetthet, flytegrense , varmgang, korrosjon, som er parametrene for en korrekt krymp, og hva som skjer når den ikke er.korrekt.

Link to post

Det er ikke bare dét. Men hvilke bindinger er det som oppstår mellom to trestykker når man limer med et lim med lav egenstyrke? Ta Aerolite. Som en tykk limkladd, som sukker. Mellom trestykker med høy passform på limfugen og høyt press, supersterk binding. Sterkere en treets generelle egenstyrke. Man undres. Og alt er ikke hva det ser ut som.

Link to post

Siden det var spørsmål om biltemas verktøy, så kan jeg jo vise et bilde av en kabelsko klemt med dette verktøyet. Det er det som du legger skoen i et V-formet spor og slår på et stempel.

Jeg skulle legge opp noen nye kabler, 16 mm2 og kjøpte kabelsko på biltema. Den ble for stor i hullet, derfor klippet jeg den av og satte på en med 8 mm hull.

Da kunne jeg like godt forske litt på den.

 

20240607_182517.jpg.bead41cc09ae5648a05af9c7b4ffdc7d.jpg

 

20240607_182543.jpg.789e94a4d687fdcaa3b88ae8cc5e4717.jpg

 

Deretter kappet jeg skjøyten i to med baufil. Den ene enden ble filt litt jevnere for å kunne se litt mer detaljer. 

 

20240607_183031.jpg.d18f7af65085d0147b47bb0879568c4b.jpg

 

Så tok jeg et diamantbryne og dro over noen ganger for enda finere overflate. 

 

20240607_185032.jpg.803d4afed272b3bc66e719d08af1ef3f.jpg

 

I mitt hode bør dette være godkjent.

 

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...