Morro med kartnavigering :-)

[PiperBill]

Jeg driver og leser til båtførerprøven og i det forbindelsen har jeg lært om kart-navigering og å sette ut kurs på sjøkart. Lært om misvisning, divisjon med omregning fra RK til MK, KK og omvendt. Dette kunne jeg ingenting om fra før og jeg slet med å få det inn i tomskallen min.. Men så plutselig satt det da det gikk opp for meg at det er egentlig bare snakk om vinkler i forhold til nor/sør.

Men nå synes jeg dette er mere moro en både kryssord og suduko. Jeg kan sitte timevis og tegne opp kurs (ofte helt meningsløse egentlig) og skriver en slags logg med WP’er, posisjoner, kompasskurs og regner ut distanser og tid mellom WP ’ene. Jeg finner steder der jeg kan ta ut krysspeilinger og noterer posisjoner.

Jeg tviler på om jeg komme til å bruke det i «real life» da vi er for det meste i nærområder innaskjærs rundt Hvaler. På lengre turer har jeg brukt sjøkart til for å få oversikt over hvor vi skulle for så å legge opp kurs på nettbrett med Navionics. Men det er veldig kjekt å kunne legger opp kurs på papirkart og det gir en liten boost til selvtilliten.

[lasmarquezas]

Utrolig artig at du er bitt av dette, og entusiasmen er smittsom! Det ligger mye anvendbar læring i det arbeidet du gjør. Lykke til videre! :-) 

[ozo]

Det er godt å høre. Fjellvettregel nummer én sier: "Planlegg turen og meld fra hvor du går". Det er ikke så dumt på sjøen heller, men jeg mener den viktigste sjøvettregelen er: "Vit hvor du er". I disse GPS-tider har, naturlig nok, papirkartet havnet litt i skyggen, men uansett, om man er i ukjent farvann er forståelse av kart grunnleggende for sikkerheten. Og man må alltid sørge for å ha en backup-løsning til et elektronisk kart -og man må kunne bruke den...

[fjordgrynt]

Ja, navigering er morro, faktisk. Og det grunnleggende innenfor det faget er akkurat det samme, enten man skal på en fjelltur og bruker kart og kompass, eller man er på sjøen. Og virkelig morro blir det når man avanserer til astronomisk navigasjon - med sekstant og astronomiske tabeller.

 

I dag har vi heldigvis GPS som fører oss fram - men det å kunne navigere på gamlemåten vil alltid være nyttig kunnskap. God trening er å forsøke å navigere på gamlemåten - og kun bruke GPS som "fasit" på gitte tidspunkter.

Redigert 6.Januar.2019 av fjordgrynt (see edit history)

[PiperBill]

Kunne tenke meg å ta D5L eller D5LA nå jeg går av som pensjonist….hvis interessen fortsetter. Men bortsett fra å bruke kartnavigering noen ganger for å få litt praksis (nå driver jeg rent teoretisk) så ser jeg ikke helt behov for det. Vi holder oss for det meste innaskjærs uansett og det er ganske tidskrevende å legge opp kurs på papirkart kontra plotter med Navionics eller lignende.

[BØstrøm]

Navigering i kart, med utregning av kurser, krysspeilinger, passer og paralellforskyver, osv er kjempegøy, og jeg har eksamen i navigasjon til det som en gang het Dekksoffiser kl 5. 

 

Men det er ikke kjempegøy nok. I praksis bruker jeg det aldri. Ett vell av skjermer derimot, er jeg god på. Jo større plotter, jo bedre. Bra med en gjennomgang for forståelsen, og thats it.

 

papirkartenes tid er forbi....

[Code0]

Viktig basiskunnskap. Er en grunn til at det ikke deles ut kalkulator i 1.klasse... man må først lære og skjønne prinsippene, og så ta i bruk hjelpemidlene...

[Roger jo]

PiperBill skrev for 5 timer siden:

Kunne tenke meg å ta D5L eller D5LA nå jeg går av som pensjonist….hvis interessen fortsetter. 

 

Ikke vent, ta det nu.

Tok kystskipperen som 40 åring og ikke angret.

[Guest Avmønstret#]

PiperBill skrev for 13 timer siden:

 

Jeg tviler på om jeg komme til å bruke det i «real life» da vi er for det meste i nærområder innaskjærs rundt Hvaler. 

 

 

Om du ikke direkte får bruk for det så tipper jeg at "kalkulatoren din" vil gå automatisk i bakgrunnen selv om du kjører nintendo etter en navigator. 

 

Min erfaring er at om en først har lært å gå på bestikk så endrer det hele måten en tenker på ifht navigering. En legger merke til hvilken kurs en holder, kanskje hvor lang tid det tar frem til ett punkt, muligheter for å krysspeile osv. I praksis er plotteren kun en av flere måter å bekrefte posisjon når en går med båten. 

 

Med den kunnskapen du har nå så har en økt alle marginer, i din favør, ved at du temmelig sikkert kan manøvrere dere inn i trygt farvann selv om alt elektrisk går føyka så lenge du har ett kompass, evt ett kart eller har fulgt med når dere gikk ut. Og også ved at du mer eller mindre automatisk har kontroll på omgivelsene og posisjon på en sånn måte at plotter i praksis spiller mer "andrefiolin" mtp å ferdes trygt på sjøen. 

 

Om dere nå skal på langtur i ukjent farvann tipper jeg du vil legge opp ruter på en ny måte, nå med tanke på waypoint ved referansepunkt så du får en dobbelsjekk av posisjon. Er du avansert så legger du merke til gradene på kursen, og kanskje også avstanden mellom waypointene så du vet hvor lang tid det tar til nese punkt osv. Kanskje også nye ruter blir lagt på en sånn måte at du vet ruta enkelt kan gås på bestikk?

---

På lengre legger med seila oppe så hender det ofte at jeg slår av plotter og går på kompasskurs i stedet når jeg vet at det feks er et par timer eller lengre til jeg nærmer meg neste waypoint. For seil så føles det mer fritt å slå av "nintendoen" og følge vinden og sjøen friere. 

 

 

[ozo]

Pinkvin skrev for 15 timer siden:

Min erfaring er at om en først har lært å gå på bestikk så endrer det hele måten en tenker på ifht navigering.

Det er akkurat dette jeg mener med å "vite hvor man er". Ikke utifra å se på et båtsymbol på en skjerm, men å faktisk ha en forståelse av det, utifra hva man ser utenfor båten, sammenholdt med et kart -det være seg på papir eller skjerm. Da har man også bedre forutsetninger for å ta riktige (og raske) avgjørelser om noe uforutsett skulle skje.

En annen ting er at en "god" satellittmottaker gjerne kjennetegnes ved hvor godt den kamuflerer feilavlesninger. Satellittsignalene er ytterst svake, og en stor del av dem vil dermed være misvisende. Da er det opp til programvaren å til enhver tid velge det som antas å være mest sannsynlig. Derfor vil den angitte posisjonen i enkelte tilfeller kunne hoppe et godt stykke. Det gjør aldri en stake, eller en holme som du vet du skal passere.

[Guest Avmønstret#]

Jeg legger også opp "romslige ruter" for å ha marginer på min side i tilfelle rottefelle. Ruter som feks Navionics foreslår på "autoroute" er til tider både håpløse og gir ofte økt og unødvendig risiko. Men på sjøen så ser jeg at stadig flere båter går ruter som jeg ikke "forstår" fordi de er for nær grunner osv, men jeg tipper det er "autoroute" og "kjøre nintendo" som er forklaringen. 

[-morten-]

Jeg har sittet å bladd i sjøkart siden jeg var 12-13 år  og lærte papirkart navigasjon ombord på MTB.  Jeg kopierte også boka til de som tog kystskippereksamen, og leste den inn og ut. Det er veldig nyttig å kunne basis navigasjon og hvorfor ting er som de er. Lærte jo masse lokalt om hele norskekysten da jeg gikk vakter på ror og utkikk, Det er veldig nyttig!  Da jeg var i tjueåra kjøpte jeg meg den første bærbare GPS, som jeg brukte for å kotrolere posisjon fart og distanse..  i de senere år har jeg jo faktisk kutta ut papirkart og bruker kartplotter og Ipad med kartprogram, samt backup på mobil.  Men hender jo jeg tar frem papirkartene innimellom for nostalgiens skyld!

[PiperBill]

Jeg kunne ikke være foruten papirkart i forberedelsesfasen av en tur. Håpløs å måtte bla i alle rettinger på en 10 tommers skjerm. Papirkart gir mye bedre oversikt og gjør det lettere å finne alternative ruter, spesielt innaskjærs. Autoruting har jeg bare brukt en gang for veldig lenge siden og kommer aldri til å stole på det igjen. Men plotter gir mulighet for å zoome in og ser smådetaljene som jeg må bruke forstørrelsesglass for å se på papirkart, selv båtsportskart.

Men å legge opp ruter på sjøkart og gå på bestikk kan kanskje føles som å måtte lære å håndtere hest og kjerre i tilfelle bilen går tom for bensin. Har det blitt nesten bare for spesielt interesserte? Alle har jo en eller flere GPS plottere. Jeg har en bra Garmin plotter og en nettbrett med Navionics. Dessuten er det alltid 2 smart telefoner og en iPad med. Sjansene for å måtte ti til papirkart for å komme seg ut av en knipe underveis er lik null.

Men moro er det jo J

[Guest Avmønstret#]

PiperBill skrev 3 minutter siden:

 

Men å legge opp ruter på sjøkart og gå på bestikk kan kanskje føles som å måtte lære å håndtere hest og kjerre i tilfelle bilen går tom for bensin.

 

 

DET er jeg helt enig i. Men det å kunne navigere trygt uten elektroniske hjelpemidler, selv om det så bare er en teoretisk mulighet som aldri blir brukt i praksis, gir deg en ekstra sikkerhet som gjør at en blir tryggere i det en holder på med. Om så bare "mentalt" :-) 

 

Og selv om en fortsatt går "nintendo", som vi alle gjør, så har du metoder for å dobbelsjekke. Det gjør at en sjeldnere kommer i situasjoner hvor en føler tvil, og om en gjør det så kan en endre det til en situasjon uten tvil. 

 

Du har rett og slett blitt en mer kompetent og bedre båtfører ;-)

---

Ulempen er at du ikke lengre har så mange mulige unnskyldninger om du først kløner det til :-D

 

 

[Poseidon]

Jeg var denne helgen ute med årets første gruppe av D5L-kandidater. Ni deltagere, derav to damer, stilte med spent forventning og friskt mot for å navigere seg fra Stavanger, via tildels krevende skjærgård nordover forbi Haugesund, Slettå, Bømlafjorden, Stokksundet, Nyleiå, frem til Bekkjarvik i Austevoll. Returen gikk via nordre del av Bremnes, ut mot Brandasund, Goddosen, Steinkorsleiå, Kulleseidkanalen, Børøyfjorden og tilbake til Stavanger.
Alt i alt ca 150 nautiske mils seilas, delvis i stummende mørke, med radar og plotter, men hele tiden med trygg referanse til papirkartene.
Den gjengse tilbakemeldingen var som vanlig: dette var spennende, noen ganger var det nifst, men du allverden så lærerikt!

To damer i ivrig diskusjon over kartet, forbereder videre seilas og nye instruksjoner til rormannen. Plotteren i bakgrunnen er god å ha, men det er god gammeldags navigasjon som praktiseres!

 

Det kan være vidunderlig vakkert på sjøen slike korte vinterdager ...

 

[Guest Avmønstret#]

Poseidon skrev 29 minutter siden:

 

Det kan være vidunderlig vakkert på sjøen slike korte vinterdager ...

 

 

Misunner deg den jobben når jeg leser sånt :-) 

 

Av opplevelser på sjøen så er enkelte vinterdager helt på øverste hylle. 

---

I oppveksten på vestlandet seilte vi regatta hele høsten og hadde avslutning med seilas rett før jul. Etter vi flyttet til Østlandet så fikk jeg mine første turer utpå midt på kaldeste vinteren i sjarken sammen med onkel for å hale garn eller bare for turen. Blikkstille vinterdager med lav sol og minusgrader, så og si ingen andre båter på sjøen. Helt magisk. 

 

Kanskje ikke fullt så magisk å hale garn i kulda, men det har nå sin sjarm det også, når en er ferdig for dagen ;-)