Stålbåt, er 5.9mm skrogtykkelse ok?

[Enrico333]

Hei.

Jeg vurderer å kjøpe en båt for å bo i. Har funnet en båt på Finn som ser perfekt ut ift. mine ønsker.

Men på ett av bildene er det et måleapparat som viser 5,9mm som skrogtykkelse.. Er ikke dette litt lite? Dette står beskrevet som en stålbåt.

Eier sier båten er godt vedlikeholdt, og var på slipp i fjor. Burde jeg være bekymret? (aner ikke hvor på båt målingen er foretatt)

[Sjeldenutpå]

Eg har ikkje stålbåt, så eg veit ikkje kva som er vanleg. Men om eg skulle byggd meg ein stålbåt så hadde eg nok planlagt å bruke 6mm. Kanskje  8mm i akterspeil. 

[Hulda]

Er båten <14 meter så holder 3 mm. Er båten >80 meter så holder 15 mm. Noe forskjell på seil og motor. Så langt når mine telepatiske evner før kl. 08:00 om morran.

[-morten-]

Det er jo ikke huden som avgjør styrken i en stålbåtkonstruksjon! det er spant og stringere, samt kjølkonstruksjon! 

[Hulda]

Den var litt for enkel. Gidder ikke å kverulere om det :-) Trådstarter må uansett gi mer info for å kunne forvente vettugt svar.

[-morten-]

2 hours ago, Hulda said:

Den var litt for enkel. Gidder ikke å kverulere om det :-) Trådstarter må uansett gi mer info for å kunne forvente vettugt svar.

 

Ja for å svare på et sånt spørsmål må man vite hvilken type båt det er og hvilken konstruksjon vi snakker om!

[index]

Er vel denne vil jeg anta. Da virker vel ikke 5,9mm helt feil. Men det hadde vært greit å vite hvor det er målt.

 

https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=128364069

[alphaman]

de stål båtene jeg har sveist på i denne klassen ligger mellom 4-6mm så det er vanelig. du skulle vært med på målingene men det er sikkert ikke lett og få til.

[Hulda]

Der er ikke så farlig om en som ikke har peiling blir med på målingen, så lenge målingen er foretatt av profesjonell operatør og sertifikat utstedt. Hvis så ikke er tilfelle, har målingen null verdi. Tradisjonelt ruster ikke en stålbåt i filler fra utsiden. Skal den ruste i filler, skjer det på innsiden. I kriker og kroker, rundt alle gjennomføringer, dørrammer, vindusrammer og så videre. Man behøver ikke annet spesialverktøy en speil, skrutrekker og lomme/hodelykt. Man kommer langt med enkle grep. For det som undrer meg, eksempelvis båten linket til over, der er ikke ett eneste jævla bilde fra innvendig bunn. For meg ville det vært det mest interessante, men nå er jo jeg spesielt preget av slike saker. Dessuten det elekriske anlegget, landstrøm, skilletrafo, samsvarserklæringer, termisk isolasjon, etc. Plutslig smeller det på en halv mill. for å få alt i orden. Bombe for bankkontoen.

[Sjeldenutpå]

Hulda skrev for 1 time siden:

samsvarserklæringer

? vist det er snakk om ein gammal fritidsbåt til par hundre båtlapper så bør forventningene være litt lavere trur eg.

[Hulda]

Sjeldenutpå skrev 16 minutter siden:

? vist det er snakk om ein gammal fritidsbåt til par hundre båtlapper så bør forventningene være litt lavere trur eg.

 

Ja, men da må du også regne med å gå på en smell. Skal dette være en vinterbåt å bo i, passer det dårlig at det renner kondens bak alle paneler, fra vinduer og vindusrammer, at muggen ligger centimetertykk bak panelene. At det er gravrust rundt gjennomføringer under vann. At det elektriske anlegget ikke er lovlig, etc. Så hvis drømmen skal opp å gå som bobåt i Norge, hadde det kanskje vært like billig å bygge en ny båt i Tyskland. Så forventningene er ikke hva du tror du kjøper, men hva du mottar. Det er ett bilde av motoren på linken over. Demperen er brun av rust. På Hulda ser demperen ut som ny. Og skrogbunnen under motoren er hvit, uten rust. Man bør altså ta en gjennomgang, at en plate måler 5,9 mm har ingen relevans i denne sammenheng.

 

Det er fort gjort å kjøpe seg et ufrivillig livsverk.

[Arne2]

Nå vil ikke jeg gi meg ut for å være noen ekspert på stålbåter, så langt der i fra, men jeg har vel litt generell teknisk bakgrunn og så kjøpte jeg en 32 forts seilbåt, i plast for et år siden som vel med rimelighet må kunne sies å være "katta i sekken" i den grad det er mulig. Den hadde ligget i 6 år på sjøen uten vedlikehold, og alle ting man tok i, de gikk i stykker, inklusive ventiler og gjennomføring ut til sjø. Når jeg prøvde å dreie litt på dem så knakk de tvers av. Det samme gjaldt dieselslangen til motoren. Når jeg kjente litt på den så knakk den også tvers av og diesel rant ned i båten. Motoren gikk men den kokte etter 10-15 minutter. Vann kom inn ovenfra og nedenfra og etter par innledende nær-døden opplevelser, så var det å ta den på land.

 

Så forsvant det meste av fritid i løpet av en periode på ca 1/2 år, og i løpet av den tiden så var jeg og bestilte tid hos opphugger 2 ganger. Andre gang så fikk jeg tilbud om gratis henting med opphuggerens lastebil.

 

Men båt ble det merkelig nok av det allikevel, og nå, ett år senere, så fungerer det aller meste som skal fungere, ganske feilfritt. (Men man bør vel være ganske forsiktig med å si for mye om det, for da lyder det vel snart et smell ...)

 

Jeg synes ikke den båten som er linket opp over ser ille ut i det hele tatt, og her ville jeg brukt min sunne fornuft.

 

Hvis en båt har vært på sjøen i 40 år, uten at det har oppstått skade, er det da sannsynlig at den er underdimensjonert eller feilkonstruert slik at den vil bryte sammen i løpet av de neste 6 månedene? Hvis båten har 6 mm stålplater og den har klart seg i diverse vær i 40 år så er det nok sannsynlig at den har hatt styrke nok, i alle fall i de 40 årene som allerede har gått.

 

Så må det vel være skrog og motor som er det kostbare og kanskje også propell og propellaksling med gjennomføring ut til sjø. Andre gjennomføringer er vel viktige nok, men ikke så kostbare eller vanskelige å skifte. (Skiftet alle på min.)

 

Noe av det viktigste må vel være å inspisere skroget aller helst utvendig og innvendig for skade og korrosjon. Hvis det ikke er skade eller korrosjon, så kommer nok skroget til å videreføre sin gamle vane over 40 år og klare utfordringene.

 

Når det gjelder landstrøm og elektrisk anlegg på båt, så er vel det egentlig noen forholdsvis enkle greier. Jeg er ikke helt klar over hvilket regelverk og hvilke formelle krav det er som gjelder, men det er i alle fall ikke det samme som gjelder for boliger på land. På den annen side, så er det vel sikkert ikke noe mer fordelaktig å brenne opp i en båt enn i en bolig på land.

 

Min båt har så vidt jeg kan se ikke mer enn et 16A anlegg for landstrøm. Det er vel noe slikt som en fjerdedel eller mindre i forhold til et elektrisk anlegg i en bolig.

 

Spørsmål til de som måtte ha greie på det: Hvordan varmer man opp en 42 fot bobåt med 16A, det må da bli alt for lite, slik at det bare vil holde til å varme opp en liten del av båten. (Men hadde man installert en varmepumpe så skulle jo 16A kunne være nok.)  

Som sagt. Er som bare sagt bare nybegynner med båt, men mener at man kommer et stykke avgårde med litt alminnelig sunn fornuft. Synes at den båten som er linket opp ser ganske bra ut, bortsett fra at den kanskje mangler seil.  

 

Men akkurat den målingen av 5.9 mm skrogtykkelse ett eller annet sted, den har vel bort i mot null betydning. Den sier vel stort sett ingen ting.

 

  

 

 

Redigert 14.Mai.2019 av Arne2 (see edit history)

[Hulda]

Jo, jo. Mye greit i det du hevder @Arne2. Din erfaring er en enkel plastbåt på 4 tonn. Her er et potensielt problem på 16 tonn. Det er ikke snakk om 'en gjennomføring', men å få oversikt over der man muligens må sveise inn nytt stål. En halv kvadratmeter der badet må rives ut av båten for å komme til koster penger. Det er slikt man bør vite før man kjøper. Man bør vite hva man går til. Tro bør man gjøre et annet sted. For alt jeg vet, kan båten være et røverkjøp. Jeg har ikke sjekket den.

[Enrico333]

index skrev for 10 timer siden:

Er vel denne vil jeg anta. Da virker vel ikke 5,9mm helt feil. Men det hadde vært greit å vite hvor det er målt.

 

https://www.finn.no/boat/forsale/ad.html?finnkode=128364069

Ja, det stemmer. :) Takk for gode svar her inne. Skal være obs på feller, og gå godt igjennom før et evt. kjøp.

[Arne2]

Synes dette ser ut som en veldig flott båt. Før et kjøp så ville jeg spesielt gjort meg den umake å dra på en testtur der motoren blir utsatt for litt hard belastning på minimum 1 time eller mer og så se på avgass, olje, temperatur og slike ting. (Jeg nøyde meg selv med 5 minutter og da oppdaget jeg jo ikke at den kokte etter 10.) 

 

Det sies vel ellers at det kan være lurt å leie inn en person med "seniorkompetanse" for å bistå i forbindelse med gjennomgang av båten. (Når det er snakk om såpass med penger.)

 

[Komodo]

Hulda skrev for 10 timer siden:

Der er ikke så farlig om en som ikke har peiling blir med på målingen, så lenge målingen er foretatt av profesjonell operatør og sertifikat utstedt. Hvis så ikke er tilfelle, har målingen null verdi. 

Nja, vet ikke om jeg er helt enig i det. Jeg har målt mye tykkelse i industrien, og jeg har ikke hatt en følelse av at den jobben jeg har gjort, og de rapportene jeg har skrevet har vært verdiløse for kundene. Det hjelper å vite hva man gjør. Slike tykkelsesmålere er ultralydbasert, men de er veldig enkle. Jeg kan ikke huske å ha sett et krav nedfelt noe sted om å være sertifisert for å bruke disse. Sertifisering for ultralydapparater derimot er noe helt annet. Det er apparater som er så avanserte å bruke at resultatet er verdiløst dersom det ikke utføres og tolkes av en dreven operatør. 

 

 

Hulda skrev for 8 timer siden:

at en plate måler 5,9 mm har ingen relevans i denne sammenheng.

 

Arne2 skrev for 2 timer siden:

Men akkurat den målingen av 5.9 mm skrogtykkelse ett eller annet sted, den har vel bort i mot null betydning. Den sier vel stort sett ingen ting.

 

Til de siste to sitatene: Ja, det var det jeg tenkte også. At noen har målt en plate til å være 5,9mm tykk sier jo absolutt ingenting. For å si noe om platetykkelsen i skroget bør det planlegges og utføres et omfattende program for tykkelsesmåling, basert på hvor det mest sannsynlig kan være reduksjon i tykkelse som en konsekvens av konstruksjonen. 

[Hulda]

Komodo skrev for 6 timer siden:

Nja, vet ikke om jeg er helt enig i det. Jeg har målt mye tykkelse i industrien, og jeg har ikke hatt en følelse av at den jobben jeg har gjort, og de rapportene jeg har skrevet har vært verdiløse for kundene. Det hjelper å vite hva man gjør. Slike tykkelsesmålere er ultralydbasert, men de er veldig enkle. Jeg kan ikke huske å ha sett et krav nedfelt noe sted om å være sertifisert for å bruke disse. Sertifisering for ultralydapparater derimot er noe helt annet. Det er apparater som er så avanserte å bruke at resultatet er verdiløst dersom det ikke utføres og tolkes av en dreven operatør. 

 

 

Du må være enig eller uenig. Vi har nok vært i forskjellige industrier. Der jeg var ville slike målinger av ikke formelt godkjent personell med utstyr som ikke var sertifisert ha null verdi. Ikke bare det, en ikke godkjent person ville ikke fått adgang verken til utstyr elller område. Jeg vil tro at om en platebit med en ventil popper inn i båten, så vil muligens noen stille spørsmål til formell kompetanse både til måler ut utstyr som ble benyttet. Eller, denne broen ramlet sammen, men det er greit, Komodo har målt den og sagt den var grei. Men nå har trådstarter fått den informasjonen han er fornøyd meg, så jeg gidder ikke file mer på dette spørsmålet.

[Komodo]

Hulda skrev for 3 timer siden:

Vi har nok vært i forskjellige industrier. Der jeg var ville slike målinger av ikke formelt godkjent personell med utstyr som ikke var sertifisert ha null verdi.

Det er forskjell på formelt godkjenning av personell og sertifisering. En operatør kan være formelt godkjent i den bedriften han jobber til å utføre visse oppdrag på bakgrunn av sin kompetanse. Norsk akkreditering stiller krav til at bedrifter som har slik utsjekking dokumenterer dette i kompetansematriser.  Til enkelte arbeidsoppgaver stilles det krav til at operatøren skal være sertifisert, andre oppgaver kan utføres uten personellsertifisering. Dette er regulert i forskrifter som viser til harmoniserte standarder på området, og ikke nødvendigvis noe som "Grøftekanten Auto" har funnet på selv. 

 

Sertifisering av utstyr som du nevner her er noe helt annet. Sertifisert og kalibrert utstyr er en selvfølge i mange bransjer. 

[Arne2]

Nå kan det vel se ut som om en og annen har glemt hvilken bransje vi er i. Det dreier seg vel altså om brukte båter, og her er det vel kanskje ikke så mange sertifiseringskrav, i alle fall hvis man selv er oppdragsgiver og tjenesteleverandør.

 

I gamle dager så jobbet jeg med noe av dette innenfor luftfart, i stillinger som fagarbeider, ingeniør og verkstedsjef. Ingen ting av det vi holdt på med skulle vel være så vanskelig at det ikke kan forklares på en rimelig enkel måte.

 

De NDT metodene som vi brukte det var vel, fritt fra hukommelsen, dye-penetrant, fluoresent-penetrant, virvelstrøm eller eddycurrent, coin-tapping, røntgen og ultralyd. To av disse metodene er jo kjempe enkle og kjempebillige og bør vel fungere like godt på et stålskrog som på et aluminiumskrog og til dels på et plastskrog.

 

Dette er "coin-tapping", og "dye-penetrant inspection". Coin-tapping kan man bruke til å finne delaminering og skader både over og under overflaten. Bør vel passe spesielt bra for plastskrog. (Brukte det på min gamle 32 fot seilbåt, og det fungerte bra.) Dye penetrant bruker man til å finne oppsprekking i materialet som når opp til overflaten. Fungerer vanligvis greit på stål.

 

Hvis man skal bruke ultralyd på skrog for å finne oppsprekking, så er vel dette kanskje ikke en helt enkel oppgave, men å måle tykkelsen på en plate, det må vel rimelig godt kunne la seg gjøre. Ved enhver slik måling så bør man ha et utstyr for å kalibrere på et vis, eller å funksjonsprøve at utstyret gir riktige verdier. Hvis man for eksempel skal måle en stålplate på 6 mm, så bør man ha et par stålplater av kjent størrelse som man først bruker til å kontrollere at måleutstyret viser riktige verdier. Dette er selve grunnprinsippet for det som man kaller for "kalibrering", og gir instrumentet riktige verdier, så gir det riktige verdier. Her er det vel bare snakk om "litt teknisk forståelse og litt alminnelig sunn fornuft".

 

Hvis eventuelt skal måle "tykkelse på skrog" så må man vel måle forholdsvis mange steder, og kan må vite hvor man måler og hvor man bør måle for at dette skal gi noen mening.

 

Når det gjelder skader på skrog, så må man vel kunne dele opp i 3 typer skade:

• Deformasjon
• Korrosjon
• Oppsprekking.       

Ville tro at korrosjon på båter vanligvis vil dreie seg om "overflate-korrosjon", med andre ord "synlig på overflaten". (I motsetning til interkrystallinsk korrosjon.) Når det gjelder oppsprekking så vil man vel også vanligvis dreie seg om sprekker som rekker opp til overflaten og som man kan bruke dye-penetrant når man skal avdekke oppsprekking.

 

Ser ellers en metode som jeg hadde glemt i farten. Det er "magnetpulver". Det er jo en enkel metode som går under overflaten.

https://dacon.no/inspection/produkter/ndt/mt-pt

 

Hvis det man har bruk for er "fakta om egen båt" hva skal man da bruker et "sertifikat" til. Bør ikke "korrekt utført metode" fungere like bra med og uten sertifikat, når det gjelder "egen båt". Er det ikke da "den objektive tekniske tilstand" som er det viktige og ikke ett eller annet "sertifikat"?

 

Hvorfor har vi ellers "standarder" og hva er hensikten med en "standard"?

 

En meget bra forklaring av "dye penetrant":
 

 

Og "coin-tapping":
 

 

Og "MPI"

 

 

Redigert 15.Mai.2019 av Arne2 (see edit history)

[Hulda]

Jadda, jadda. Er så bra atte. Så da kan jeg be en uregistrert tullbukk komme med et ikke kalibrert måleinstrument å måle baugen på Hulda. Resultat 12,5 mm. +/- et par millimeter, for ingen vet tolleransen. Relevans for generell tilstand? 0.

 

Der jeg opererte i en 30-års-periode brukte vi i hovedsak røntgen og ultralyd. 

 

Egentlig tror jeg trådstarter har fattet poenget for lenge siden.

Redigert 15.Mai.2019 av Hulda (see edit history)

[StåleK]

For meg så høres det ut som om trådstarter trenger å ha med en kyndig person som har kunnskap og erfaring med gamle stålbåter til å se på selve båten. En som har drevet med eldre båter og har vært med på å bytte plater før. En som kan mene noe saklig om hvor lenge det er til båten trenger skrogreparasjoner og hvor omfattende det vil bli. Å koste heving og hugging til markedspris av en slik båt er vel en utgift som fort er vesentlig høyere enn dagens salgssum.

[Hulda]

Der er du inne på et vesentlig poeng @StåleK. Hulda melder seg ikke frivillig :-)

[M/S Malene]

Det som er mest interessant er jo hva båten opprinnelig har vært. Mange 150 fots båter er bygd i 6 mm, og da er jo konstruksjonen styrkeberegnet ut fra det.. En 6 mm båt som har blitt 5,9 er således greit, en 8 mm som har blitt 5,9 er ikke greit.

Men uansett, på en liten lystbåt skal 5,9 mm være nok i massevis, og ikke noe å henge seg opp i . se etter rust innabords..

[Sjeldenutpå]

M/S Malene skrev for 2 timer siden:

Det som er mest interessant er jo hva båten opprinnelig har vært. Mange 150 fots båter er bygd i 6 mm, og da er jo konstruksjonen styrkeberegnet ut fra det.. En 6 mm båt som har blitt 5,9 er således greit, en 8 mm som har blitt 5,9 er ikke greit.

Men uansett, på en liten lystbåt skal 5,9 mm være nok i massevis, og ikke noe å henge seg opp i . se etter rust innabords..

Nemlig.  Ikkje lag så mykje drama. Det finnes trolig meir en ein brukandes stålbåt. 

[Arne2]

Sier meg enig i at trådstarter sannsynligvis har behov for teknisk bistand. Måten spørsmålet om de 5.9 mm er stilt tyder jo på det. 

 

Ellers så bør man vel kunne beskrive tingene så enkelt som de egentlig er. Et måleinstrument for godstykkelse, det kan man tydeligvis kjøpe for for noen tusen og man bør selvfølgelig lære seg både å måle og å kalibrere. 

 

 

https://www.intest.no/Produkter/Tykkelse-ultralyd

 

Skulle det være noen gode argumenter for å ikke kunne bruke slikt utstyr?