Oppussing av hjemmelaget glassfiberbåt

[Vosso63]

Det går, dessverre, litt på estetikk, index! Inntil videre må jeg nok gjøre som du tenker, men i neste omgang kan det nok bli på tale å lage flere robåtdetaljer. Skal denne gule båten se slik ut som den har begynt å fortone seg i mitt indre, må detaljer fra færingen brukes i forsterkningen. Den framre tofta er den som i strandebarmaren er "segltofta", og som er festa i bordgangen. Tofta akter er laus, men har har en bete under seg, som går i ei bue opp fra banda ("spantene") på hver side. Om jeg lager en illusjon av den, kan den gå opp til tofta på undersida og festes enkelt der, slik at spenstigheten beholdes. Det er jo klassiske brukonstruksjoner dette her. Samme prinsipp kan jeg ha under den framre. Det er ikke, og skal ikke bli band, men det er en kurant sak å feste beten til et lite band på sidene.

Fremdeles er jo dørken uavklart, og jeg trur nok at den massive - og brutale - forsterkinga som forrige eier gjorde, var grunnen til at dørken sprang lekk. Altså må den være fri, men også være betydelig stivere.  

Den opprinnelige forsterkninga av toftene. Glassfiberskroget er spenstig og lett ettergivende, slik den klinkede trebåtens er. Skal det fungere, kan en ikke uten videre legge inn tunge, stive, elementer. Under glassfibertoftene er samme 2''4'' valgt, slik at det er to solide stive skott, som ikke sitter helt fast. 

 

Jeg vurderer å legge ei tynn bjørkefinerplate oppå den opphøyde, båtforma, dørken, og lime den fast med epoksy, samt dekke den igjen med samme stoff. Om jeg bruker duk eller ikke, veit jeg ikke. Det er viktigere å få dekka den med et par lag maling, kanskje alkyd eller tokomp PU. Uansett vil det bli gode renner på sidene der regnvann og sjø kan renne akterover. 

Redigert 1.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

@index skriver: "Ellers så må det vel kunne finnes brukte glassfiberplater et sted? Søppelfyllinga kanskje?"

 

I vår opplyste tid med oppfordringer til moderasjon og gjenbruk, noe jeg føler at jeg er en eksponent for, kan du altså ikke gå på fyllinga og plukke. Kasta er kasta, og vil du ha det, må du stanse kasteren før eller i kastet. Etterpå er det utilgjengelig. De gjør nok unntak om du smisker, men det ideelle hadde jo vært en plass der det var rimelig sortert, slik at du kunne finne glassfiberen der den skulle være, og ikke i "restavfall" eller en annen plass, blanda med anna risikoavfall. Vi veit jo at alt sånn problematisk bare samles sammen og blir liggende en ny og uavklart plass, her eller utenlands. Ute av syne, ute av sinn, er visst omkvedet! Jeg har hatt bruktbil støtt, og det er det samme der. En burde kunne funnet seg detaljer til både bil og båt på fyllinga, eller vrakplassen, men der har du ikke tilgang.

 

Er det ikke mye glassfiber i campingvogner? Er ikke veggene i slike isolerte og skranglefrie, altså slik at ytterplate og isolasjon henger sammen? 

Redigert 1.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

De fleste campingvogner er vel I tynn aluminium. Men noen kan ha detaljer I glassfiber også vil jeg tro.

 

Ellers er jeg enig I at søppelfyllinger burde oppmuntre mer til gjenbruk. Burde ikke være så vanskelig.

 

Finer oppå dørken høres ut som en kjapp og grei løsning. Gjerne med et lag duk I epoxyen for slitestyrkens skyld. Og for å unngå at epoxyen sprekker når du går på dørken.

[Vosso63]

index skrev 9 minutter siden:

Gjerne med et lag duk I epoxyen for slitestyrkens skyld. Og for å unngå at epoxyen sprekker når du går på dørken.

 

Sjølsagt! Der svikta det i logikken min. Hjertelig takk for påminninga!

[Vosso63]

Da har jeg brukt planleggingsdagen til en studietur til Norébo i Åsane. Det kan jo være lurt å snakke med fagfolk, sjøl om faget er hus og tak og ikke båt og dørk! En veit jo fra før at taktettemidler er langt billigere enn tilsvarende for undervannsskrog, men i prinsippet er det samme (Proof vs Farm), og siden trebåt gikk av moten har tilfanget av produkter til hus økt eksponensielt, i en bransje med billioner av kroner på spill. 

Der fikk jeg sjølsagt 4mm finér til ny dørk. Jeg kjøpte også 8mm finér i noe anna men med samme sugende overflate som bjørka. Hensikten med disse er at de lett trekker en hvilken som helst væske ganske langt inn. Den tjukke finéren skal jeg bruke til inndeling av kassa, og kanskje til ny framvegg. Jeg fant også supre høykvalitets furubord i 1''x4'' som jeg skal bruke under toftene og i karmen av kassa, øverst under toftelokket. 

Det viktigste var et nytt superstoff, "Elaproof" som jeg håper skal kunne erstatte både de knalldyre lim/fugemassene i hendige 350ml patroner. Det er egentlig ikke nødvendig at alle slike gummiaktige stoffer skal være på "tube" og ikke i boks! 

 

 

Stoffet er sjølsagt utvikla til bruk på tak og andre plasser der vann ikke skal trekke gjennom. Det kan varmes opp og males på, eller endog sprøytes på. Hadde jeg visst om det hadde jeg brukt det på eternitt-taket, men nå skal jeg prøve det til innfesting av dørkplata, til dekking av den etterpå, samt hele innsida av kassa akter. Jeg husker første gang jeg brukte "Sikaflex" i båt, rundt 1990, og hvilken revolusjon det var. Det er virkelig på tide å få en slik flytende supermasse å romstere med på større flater! Særlig når de flatene en surrer med er steindøde, slik glassfiberdørken jo er. Inni kassa er det svært knudrete og hakkete, slik at et hvilket som helst rusk, barnål, høvelfjon eller grønnalge, torsketarm eller hva en skulle finne på å ha i båten, fester seg og etter hvert limer seg fast. Om jeg får flata helt jamn slipper jeg å få stans i lensepumpa og tapping av batteriet. 

 

Jeg vurderer også sterkt å bruke det inni de drenshullene jeg lager både i skrog og i "skottet" inn i kassa. Kanskje er stoffet også brukbart til å feste ledninger eller å tette gjennomføringer. Det skal bli artig å leike med!

 

Til vinteren ser jeg for meg en endelig løsning på støydemping av motorkassa i Vosso. Denne Elaproofen kan garantert erstatte det elendige kontaktlimet, og er jo i seg sjøl også dempende. Om det også er brannsikkert vites ikke, men kontaktlimet er i hvert fall ikke det... 

Redigert 1.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

I dag skulle jeg nok kunne ha gjort langt mer enn hva som ble gjort. En har sånne dager. Arbeidet med dørken og dette nye stoffet, hadde jeg sett fram til, med litt spenning. Nå er jo både slik gammalstøpt glassfiber og alle stoffene som hører til forholdsvis ukjent for meg. Upløyd, urydda, store hvite flekker på båtkartet. Mange stoffer er jo reint prinsipielt de samme, om en er på badet, på kjøkkenet, i båten eller bilen. Altså klebrige, gummiaktige og mer eller mindre herdende, tørkende til mer eller mindre seige masser. De blandingene jeg har brukt av epoksy, derimot, har vært harde som bein, og lite fleksible i forhold til trevirke og anna som beveger seg. Som sagt har jeg liten erfaring med å jobbe med så store syntetiske ting som en båt. 

Det jeg holdt på med i dag, altså å kline utover et syntetisk polymerholdig, vannbasert flytende gummimatteaktig stoff i båten, minna sterkt om det jeg gjorde da jeg bygde bad for første og siste gang for 25 år sida. Det ble både fyllmasse, rettemasse og membran. Dette Elaproof-stoffet var tynt som lateksmaling da jeg starta. Jeg hadde hatt det stående inne, delvis med ovn på, slik at jeg skulle kunne male det utover. Heldigvis var båten kald, slik at stoffet etter en del tid ble mer formbart. Da, ved rundt 15grader var det fint å jobbe med, litt sånn fromage-aktig. Det er mulig at deler av stoffet under plata er for tynt, slik at det ikke er fullkontakt alle steder. Hvordan det går veit jeg ikke. Den sitter nok fast, og jeg skal kline på mer på kanten i morra.

 

Først målte jeg opp den flate båtforma dørken og skar 4mm-finéren oppe ved huset. Slike hele plater er umulig å bære uten å få ettelleranna dill i skulderen eller kneet eller hofta på stien ned til brygga (Hadde jeg visst hvor mye jeg skulle gjøre med båten, hadde jeg lagt den i hagan!).

 

Så bar jeg forma ned, og tegna enda litt bedre opp, slipte kanten i omlag 45 grader, ikke bare for at det fungerer bedre oppi båten, men fordi det da er lettere å komme til med båndsliper eller vinkelsliper seinere. En slipper å få en skarp kant å jobbe med - den blir gjerne ujevnt slipt.

Så klina jeg utover "membranen" med en stor kost. Jeg brukte mye mer enn den plassen jeg meinte å bruke, ettersom maskeringstape og sånn ble nonsens. Kleber det seg til PU-lakken, kan jeg male et nytt lag med den (PU-lakken) i ei jamn bue. Kleber den seg ikke, får jeg skrape eller slipe det av til samme pene bue. 

 

 

 

Etter at jeg hadde lagt oppå dørkplata kleba den seg kjapt til, så om den ble litt skeiv, får det heller stå til. Den ble tynga ned av ting og tang jeg har der nede. Om det er noen som lurer på hvorfor jeg har brukte batterier stående, og ikke har levert dem til spesialhandtering, kan det opplyses at de er ideelle til å støtte under båter på brygga. Særlig ved så høy flo at den står over sjølve brygga!

Til slutt mala/beisa jeg på så mye jeg klarte på og innmed dørkplata, samt inni kassa akter og inni de drenshullene jeg har laga så langt. Særlig kortvedkantene av den gamle fineren ble dekka godt.  

Stoffet er vannløselig og kan tørkes av med ei fille med sjøvann der en har sølt, om en passer på at det ikke tørker. Det gjelder ikke fingra. Der sitter det som juling, til en får kommi seg til en vask med varmt vann, pimpestein og zalo. 

Stoffet er også, underlig nok diffusjonsåpent. Hva det vil si for den etterhvert innbakte finerplata, veit jeg ikke, men jeg håper at den, med avrenning på sidene, får anledning til å puste litt, og ikke går i oppløsning som tidligere organiske fyllstoffer i denne båten!   

[Vosso63]

Dagen starta trasig! Nattdoggen, som sikkert kom tidlig på kvelden, hadde tatt mesteparten av den membranen som lå på PU-lakken. Utrulig amatørmessig og tåpelig av meg! Egentlig passa det bra, ettersom jeg i sekstida hadde våkna med en tanke om å ta bort det grå fra det blanke og hvite! Nå gikk det bort med fille, og etter at sola hadde kommi til, tørka da det som vart att.

Jeg har fått på karmen akter, den som skal illudere akterspeil. Pga. tvingene må jeg ta det i to omganger. Problemene meldte seg for alvor da jeg oppdaga at herderen til epoksien hadde velta, og at pumpa dermed var tilproppa med seigt og nesten hardt stoff. Dessuten var det litt lite igjen. Dermed måtte jeg ty til «slow-versjonen». Tilpassa lange arbeidsøkter i steikende julisol. Det er det ikke, så nå blir det neppe hardt før uti neste uke. Det får bli som det blir.

Jeg har fått på plass kryssfiner (12mm) i overlapp og høyere enn eksisterende. Jeg retta opp i framkant, slik at det ser rett ut utenfra. Helt akter gjorde jeg ikke det, i angst for at det ikke skulle bli solid og tett nok. Kryssfineren er dekka av epoksy uten tykningsmiddel.

 

Nå har det dukka et nytt problem: Den vesle motoren jeg har brukt – mye fordi akterpartiet ikke vil tålt særlig mye dytt – har ganske kort styrepinne (33cm). Den går fint forbi den vertikale bremmen akter på «kassa». Det gjør ikke styrepinnen på den sekshesteren fra nittitallet (40cm) , som jeg også har tilgjengelig. Nå skal jeg ikke bruke den, men jeg antar at den er representativ for mer moderne påhengsmotorer. Det er jo en viss bikk på disse motorene, men for at det skal bli koslig å sitte på baktofta og styre, må jeg nok belage meg på å lage ei bue på akterveggen.

 

Dermed må jeg kanskje dekke en del av kassa, slik at det ikke ser helt corny ut? Tofta oppå kasselokket, bør jo være på samme høyde som de andre toftene, altså 11 cm under ripa. Kassa er 35 cm bred, så da må jeg lage ei tofte som svinger inn akter! Eller? Det er utrulig velkjent at jeg står med båt på land i fineste oktober-fiske-tida, men det er fryktelig artig, asså!

I dag var det vidunderlig vakkert nedpå der, i solnedgangen, som jeg ser gjenskinnet av i åsen på andre sida av fjorden. Får håpe jeg snart er fornøyd, og at det er igjen litt godvær til fisking etter at båten er ferdig!

 

Vosso skal på land 26.oktober til prosjektavslutning i vinter, så da bør denne vesle gule være ship shape!

 

 

 

Redigert 3.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg ser på sida av båten forut, at den har hatt et femsifra registreringsnummer med B foran. Altså er den fra før midten  av nittitallet. Jeg syns, etter å ha granska noen bilder at den minner om Ranaplast, men har altså lite peiling på slikt. Ei stund tenkte jeg at den "mangla" halvparten av glassfiberen, altså det over, men nå tenker jeg at den har vært sånn hele tida. Kanskje er det ikke engang hjemmestøpt, men en ivrig amatør som har gjort endringer - slik jeg nå endrer båten til mitt bruk.

 

Det gule uttapå (gel-/top-coat) er høyst profesjonelt påført.

 

Er det noen båtkyndige som kjenner igjen detaljer i skroget?

 

Jeg antar den er 14 fot. Har ikke målt den direkte, men ripa er omlag 480cm (2 brannmurlister a 240cm).   

[Vosso63]

Med 2000W under presenninga oppnådde jeg minst 40 grader inni der, og dermed en viss herding av epoksien. Nå er jeg litt lei av hele prosjektet og tar høstferie. Jeg har laga til bord til aktertofta og fått på plass utvidelsen av motorbrønnen, men med litt mye uherda epoksy er det ikke verdt å styre for mye. Om ei uke, om været da er stabilt og fint, skal det høvles og slipes til, før jeg hiver på glassfiberduk og mer epoksy for å forsegle baki der. Det skal jo mer akterspeil på plass også. Vi får sjå... 

 

Kanten av det vertikale bordet på sidene av utvidelsen skal stå, mens den karmen som går innover i kassa, der aktertofta kommer, skal bli lavere. Det gjenstår sjølsagt mye sliping og forming for å få mjukere og rundere kanter. Jeg satser på å lage tofte av 3 parallelle 4''x1'' bord med nating i mellom. Det er derimot ikke nok til å dekke hele lokket, så hva jeg gjør med det får jeg tenke på. Kanskje bare ei rein hvit plate i kontrast? Jeg er også i tvil om jeg vil ha bensintanken nedi der sammen med det elektriske. Forsåvidt trenger jeg ikke den ennå, men det er fristende å bruke vinteren til å finne en pen motor med litt ytelse.

 

"Tenkt" utforming av aktertofta. Kanskje med en avrunda kant av tofta en centimeter ut over nedsenkninga. Baktofta må nok ha ei utforming som ett helt lokk, om jeg skal bli ferdig snart! 

 

 

Redigert 4.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[pero]

Lykke til videre, tråden er flott og båten ser ut til å bli like flott. 

[Vosso63]

Prøvde å legge enda et lag olje, men ble enda en gang tatt av regnet. Har fått på plass trestykkene akter:

Skal fuge med noe mjukt og klebrig i sprekken over disse platene. De er limt med en billig-epoksy fra Biltema, men har grei nok funksjon som avstiving uansett.  

Har ikke fått gjort noe med toftene, men det ser greit ut å få på plass.

Rakk å stryke på et lag Schooner fra International. Fantastisk deilig trelakk/olje!

 

Høvlinga av rettkanten innerst på ripa går utover PU-lakken. Jeg sparer og sparer på siste boksen, og gambler på noen timers opphold når det meste er på plass. Verre med treverket. Det bør være langt mer enn de to strøka jeg har fått på!

Redigert 14.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det kom jo regn kort etter påføring av olje, men under øver alla under, så ser yta fin ut! Det skal jo flere lag på, så om den ikke er høyglans, gjør det ingenting. Det viktigste er at treet ikke tar opp vann. Det kommer stadig regn, og luftfuktigheten er så høy at jeg ikke tar sjansen på liming eller fuging. Kanskje må jeg bygge et telt over og ta denne vesle samtidig som jeg starter med Vosso. Hun, dorrien, skal opp 26.oktober, og med slike værutsikter kan det ta si tid både med denne og med alt som skal gjøres med den store. 

 

 

 

I dag fikk jeg tre timer relativt tørt på brygga. Jeg skar til hullet der innhogget i aktertofta skal være, og tynna den hylla som skal bli der. Sjølve tilslipinga får jeg ta når tofta foreligger. Så skar jeg til det fine furubordet som skal være i framkant av tofta. Om jeg tar hengsler på den, som altså blir hel, på tvers, eller om jeg hengsler i bakkant, mot den avkorta karmen der, får vi sjå på. Det er enklest å hengsle i framkan, og la lokket, med tofta på, legge seg oppå innhogget. Men så er jo det litt upraktisk ved at en må stå i båten for å komme til. En kan sjølsagt dele toftelokket i to eller tre, men til bruk i båten blir det snålt å åpne den veien. Kanskje kan midtdelen være et lokk som bare løftes av?

 

Ettersom jeg altså bare grovtilpassa det akter, rakk jeg også å lage til den grovtilpassa bua under den lengste tofta. Dermed er det enklere å få til den framom, som jo er kortere og har noe skråere side å støtte mot. Jeg slanka bordet ned til omlag 10cm gredde i bua, men det ser litt mye ut, så om jeg slanker mer, runder den kraftig, eller freser et spor i den, så den ser lettere ut, får tida vise. Den er litt stor, reint estetisk, men jeg er avhengig av god støtte mot "bordgangen" for at avstivinga skal fungere. Målet er jo ikke bare å hindre for mye svikt i tofta, men å få en god avstiving av skroget.

 

Om jeg konsentrerer meg om å skråtilpasse bare til en bordgang i skroget, er det bare en vinkel på hver side, og ikke dette evindelige spranget ut til neste bordgang. Jeg passa på å lage til sånn passelig også den kortere før jeg gikk videre. Planken har ligget inni Vosso og skulle egentlig brukes til en del bord der, men nå trenger jeg mye mer, så da får jeg bruke den. Solide gode planker og bord tåler fryktelig mye sjøl om de ikke ligger helt tørt. Kvalitet koster, men lønner seg i det lange løp.

 

Etter at skråtilpasninga ytterst på tofta var klar, var det bare å sage av et par millimeter på hver side, og å tegne av høyden. Deretter kutta jeg vekk på sidene, slik at tofta bare hviler på de sentrale 30 cm. Den smatt på plass, og virker "passe".

 

Bua oppe ble skisseprega tegna av nede, slik at buen avtegnes i den visuelle opplevelsen av båten. 

 

Når det passa sånn passe, ble den stygge overflata slipt vekk med båndsliper 40-papir. Og noe av buen "retta" ut.

 

Den er kanskje litt voldsom, men jeg trur kanskje jeg kan få den til å se lettere ut ved å runde den i kantene, eller ved å skjære ei fure oppe og nede, slik at det dannes to markerte bua linjer. Den som kommer under framtofta kan jo sjølsagt være slankere, slik at det ser riktig ut å ha et slikt bord vertikalt i båten. Jeg trur også at jeg skal slipe finerplata rein for membran, og mette den med epoksy. Det hadde vært stilig om dørken var uten maling, men faren er jo at den blir for glatt. Jeg har kjøpt inn grå sklisikker maling, men ser at skrogets oransje farget og innsidas hvite, står så fint til hverandre at det grå blir litt pussig.

 

 

Redigert 15.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ettersom det regner, men skal slutte, slik at det blir arbeidsvær, men at jeg ikke orker å ha det hengende over meg at jeg ikke skjønte at det ble lite pent, har jeg justert buene under toftene. Rakk det i ei glipe mellom bygene i går. 

 

Bare tull, sjølsagt, å bruke så mye tid på et slikt gammalt skall, men slik er nå en gang livet blitt. En søker etter unmøgliche prosjekter, og finner det.

 

8cm stående bord rekker plenty, om det så hadde vært i kassebord av laus lauvved. Med tett tommetjukk furu, og feste i samme kvalitet under tofta, støtte og liming mot skroget langt nede, kan toftene brukes til å hive båten på land, om det skulle trenges! En hoppende tenåring skal hoppe lenge og ofte om dette ikke skal holde... 

[Vosso63]

Det har vært et par strålende dager, som jeg sjølsagt har "kasta" bort nede på brygga. Hvorfor jeg aldri skjønner, før det er forseint, at jeg burde ha bygd noe rundt, eller hatt et bord, en benk, ei sag eller noe, forblir et mysterium. Jaja. Først rauk den ene festeskrua på stikksaga, og som så måtte skiftes med en ordinær treskrue. Så høvla jeg over ledningen til el-høvelen. Det var i går. Nå tar jo alt fryktelig lang tid fra før, ettersom alt er der nede, men stappa innunder de andre båtene som ligger der, slik at regn eller dogg eller en uventa bråttsjø, ikke skal ødelegge for mye. Og så tar det ei stund før jeg kommer i gang. 

 

Jeg har da fått laga aktertofte, fått festa de to buene under toftene, fått på plass to drenshøl akter, og slipt, høvla og dilla med ymse anna.

 

Nå håper jeg inderlig at jeg får tørka/herda både epoksy og fugemasse i morra, slik at jeg kan få på det siste, dekkende og avsluttende PU-maling-laget (Off-white fra Biltema)! Jeg har en boks med klar PU-lakk fra Internasjonal også, som jeg kanskje må ty til for å få alt bart trevirke baki der dekka før regnet setter inn att. Denne 2-komp lakken herder så hurtig at en kan få på et par lag om dagen, sjøl i hustrig oktober!

 

Dørken tørker seint, så da må jeg nok basere meg på dette elaproof-produktet. Det er vannbasert og vil sikkert kunne trekke godt nedi bjørkefineren sjøl om den ikke har fullstendig tørr overflate. Overflata er litt gummiaktig, så det er ikke sikkert det blir så glatt?

 

 

Jeg fant til slutt ut at aktertofta med stor fordel burde være en, og ikke deles opp i ymse sjølstendig svellende stykker. Nå trur jeg ikke det blir så mye krymp og svell i det, ettersom det er mye tett og god kjerneved. I stedet laga jeg ei bra ramme, og senka innhøgget, hylla, slik at tofta delvis ligger på den. Denne hylla er stadig for fuktig til at jeg får behandla den, men når båten er ferdig, får jeg pakke den inn og sette på vifte.  

 

Tofta etter sammenskruing og grovsliping.

 

Først fylte jeg natespora med stort overskudd av fugestoff, så leste jeg at tørketida var på 2mm per døgn, så da brukte jeg fingern og lagde ordinære fuger. Det spiller liten rolle, så lenge tofta ikke slipper vannet rett ned gjennom sprikene. Fargen er "Dark oak" men ser ikke slik ut. Det var den som virka mest lovende mht hefting til fuktig virke. Fargen står kanskje til båten, men er ikke valgt med hensikt.

 

Buene ble forankra under toftene med et par lister laga av samme materiale som buene, altså tett virke. De blir ikke behandla anna enn utvendig, da de ligger under - i le - og får fusjonere fritt med toftene. De er heller ikke behandla på undersida. (På bildet ligger bua oppå den tofta den skulle settes under)

 

Her har jeg grisa med epoksy og fått på plass buene, "tetta" ramma under tofta og forsøksvis klemt inn litt ekstra hist og pist. Det har jo blitt fire tverrforbindelser som alle er limt med peanøttsmør-tjukk epoksy-masse.  

 

Jeg gikk til slutt for drenshøl med tilbakeslagsventil fra "Maritim-Bergen". Skroget er tynt, så det ble litt trælete å kappe til røret slik at jeg fikk igjen gjenger samtidig som stramme -mutteren kom nært nok til at ventilen passa. Pussig patent, og fryktelig vanskelig å få tetta. Om det trengs, får jeg male inntil med PU-malinga innvendig, og dette topcoatstoffet utvendig. Det er jo godt over vannlinja, så det spiller kanskje mindre rolle...

 

Mellom treplata og ripa får jeg vel prøve denne "Dark oak"-fugemassen. Får sjå hvordan det arter seg når aktertofta er klar til finsliping!

 

 

 

Redigert 19.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[xr4ti]

Bra prosjekttråd med fine bilder og god tekst. Spennende løsninger også.

 

[Vosso63]

Takk skal du ha, @xr4ti!

Etter oppussinga av dorrien Vosso har jeg fått vid og sær kompetanse i å finne vide og eller snevre løsninger. Det glassfiberbåten mangler i estetikk tar den igjen i fleksibilitet. Plastisitet handler om muligheter til å forme, og plastbåten skal og bør formes videre, om en skal kunne få glede av den etter at den teknisk sett er vrak!

Jeg trur en skal huske på at det kryr av "vrak" rundt omkring, som inneholder store mengder fyllstoff som er det som gjør båten til noe som skal skrotes, men som også ha basis-skrog som heller burde vøles enn å kastes! Vi som lever i gamle hus i gamle hager, med gamle gjenstander og løsninger, ser snart ikke over berget av spesialavfall som hoper seg opp. Om en liker gjenbruk eller ikke, må en i det minste forholde seg til problemet med å bli kvitt driten. Sjølsagt kan en separere skrog og "inliner" og behandle dem hver for seg! Men å strippe båten for alt, og så bygge noe nytt i trevirke, er mer min greie. Jeg er ikke så glad for sliping og saging og etterbehandling, liming, lakking og maling i glassfiber. Det kjennes på huden, i øya og åndedrettssystemet uansett tiltak.  - Så å la dette ligge "dødt" i de basale strukturer, og så jobbe videre med trevirke, er mer i min gate. Nå er det en kurant sak å feste åregafler, vabein, fiskeredskaper, noe å dra opp dreggtauet over, ei lita mast til lanterne, og anna slikt en mann trenger på fisketur. 

 

Den siste utfordringa er innredninga av kassa akter slik at jeg kan ha bensintank, lensepumpe, flottørbryter, ledninger, slanger og slikt nedi der - og seinere kan skifte ut komponenter uten å måtte slipe, høgge og grisle med organisk kjemi!

 

Jeg vurderer også noe lengst forut, knytta til dregg (og -tau), fortøyninger og fendere. Om jeg da ikke tar i bruk kassa akter. Det har noe med vekt å gjøre.  

Redigert 20.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

For øvrig, mens jeg er i farta, må jeg tilføye at dette også handler om behandling av trevirke! Utallige tråder her på "Båtplassen" handler om behandling av teak. Denne tresorten brukes i stor stil oppå glassfiberen i en hærskare av moderne plastbåter. Hvor godt dette virket er, hvilken kvalitet de plankene og stokkene disse tynne flisene er tatt fra, veit vi jo ikke, men det varierer garantert. Jeg har et hagebord som jeg prøver å holde vedlike. Det har stålramme med en fri teakbordflate nesten hengende oppå, altså med luft på alle kanter. Allikevel er det vanskelig å få det til å se pent ut lenger enn et halvt år.

 

Furu har vi (ikke absolutt alle, men mange nordmenn) peiling på. Vi kan klare å skille godt og dårlig virke og har plenty litteratur eller tilgang til fagfolk å snakke med. Det kan behandles med både gamle og nye oljer, lakker, malinger og tokomponent-stoffer. Estetisk, både i form av farge og tegninger, er det uante muligheter. Det skal fryktelig mye til at en klarer å behandle det så dårlig at det blir grått og dødt, om en ikke vil - slik det ser ut til at mange med teakdekk ønsker...

[Vosso63]

Da er jeg et par strøk unna å være ferdig med sjølve båten! Det gjenstår å finne noe å dele opp kassa akter med, eller å støpe fast noe i bunnen. Det ses på som kurant. Jeg er fornøyd med at skiftingene mellom hvitt (gult) trevirke og rødt (brunt) kommer fram i linjene. Det ble ikke slik jeg planla, og det var altså ikke meininga å gjøre så mye, men det har vært artig lell!

 

På ripa og toftene har jeg fra første strøk brukt "Schooner" fra International. Den har en del kinesisk olje i seg og er anbefalt på mer eksotiske feite tresorter. Det er mye kjerneved i ripa ("dollbordet"), så da passer det egentlig bra. 3 strøk så langt.

På den nye aktertofta og anna treverk akter måtte jeg ty til 2-komp lakk "Clear wood sealer Fast dry", også fra International. Disse boksene heiv jeg meg over under opphørssalget etter Faannessen i Bergen. Har egentlig ikke råd til å bruke slike dyre dråper, men til halv pris er det deilig å jobbe med superkvalitet. Denne 2-komp lakken vil jeg også tru kan være super på alle de grå teak-badeplattformene jeg ser i havnene. Den tørker/ herder på 3 timer, så da er det ingen styr med 20 lag vått-i-vått og småfrysing i uendelig repeterende arbeid. 

 

 

 

Med hensikt har jeg latt kjerneved (rødbrun) alternere med gulhvit yteved. Er det hjemmelaga og håndlaga skal det jaggu synes! 

Redigert 20.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

Badeplattformer skal være grå og ubehandlede! Det er ikke dårlig vedlikehold,  men riktig utnyttelse av teakens egenskaper. Oljet eller lakket er glatt, varmt og potensielt livsfarlig! Lakket teak er kun jåleri!  

[Vosso63]

index skrev 14 minutter siden:

Badeplattformer skal være grå og ubehandlede! Det er ikke dårlig vedlikehold,  men riktig utnyttelse av teakens egenskaper. Oljet eller lakket er glatt, varmt og potensielt livsfarlig! Lakket teak er kun jåleri!  

Der fikk jeg den! Og har lært noe i dag også! For å være litt innful tilbake, spør jeg derfor: Hvorfor ikke bruke osp! Det trevirke som står seg best mot væte og som holder den lyse fargen lengst.  https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/tre/artikler/osp-i-tradisjon-og-egenskaper

[index]

Neppe like holdbart som teak. Men osp brukes jo mye til lunner etc, så det kan nok funke. I min logikk bruker man oljet teak vertikalt for pynt, og ubehandlet horisontalt for sklisikkerhet og sikkerhet. Råtner gjør den uansett ikke.

[Vosso63]

Da er båten, i det ytre, i prinsippet ferdig restaurert. Det mangler sjølsagt en oppfriskning av topcoat, men det antar jeg at noen kan fortelle meg hvordan jeg gjør, neste gang det er tilstrekkelig finvær. Nå skal jeg innrede kassa akter. Ettersom mye av dette er prøvekluter før det virkelige arbeidet starter i "Vosso", ønsker jeg å få gjort det ordentlig. Jeg har ei lita "Seaflow" lensepumpe og en "Rule" flottørbryter. Som strømforsyning har jeg tenkt å bruke et 12Ah batteri fra Biltema. Dette vesle batteriet tar veldig liten plass, veier svært lite og er "Vedlikeholdsfritt". Årsaken til at jeg har et så lite batteri er sjølsagt at det bare er lensepumpa som skal ha strøm, samt en uhyggelig redsel for antenning av bensindamp, slik at jeg må finne en plass høyt oppe og luftingsmessig isolert fra en eventuell bensintank. Jeg har foreløpig ikke motoren som skal i denne båten, sjøl om jeg skal prøve med en 6hk Yamaha (som ikke går videre på tomgang). I framtida vil jeg prøve å finne en 9,9hk eller noe liknende som dytter litt bedre men som kan brukes med normal styrepinne, og "laus" slange til tank. Nå skal jeg gå med en liten 5hk med intern tank. Den eksterne (framtidige) tanken er tenkt plassert inni kassa på styrbord side. Batteriet på babord. 

 

Jeg tenker altså å bure batteriet inne i ei integrert kasse øverst i kassa. Den må vel ha en slags luftning? Eller?

 

Om tanken står nede på dørken inne i kassa, er det jo ingen egentlig luftning der, anna enn drenshullene inn i båten. Er det tilstrekkelig?

 

Ledninger.

I bruksanvisninga til "Seaflow-pumpa" heter det:

 

"In order to prevent electrolysis and corroded wire connections, its essential that all wire ends and terminals be sealed with heavy duty marine sealant and located above the highest possible water level by fastening with insulated staples or plastic straps"

 

Betyr dette at jeg bør kline fugemasse uttapå, altså så og si støype inn sjølve koblingene når de er sammenklemt? Det hadde jo vært greit å slippe disse åpne korroderende koblingene! (Jeg tenker sjølsagt mye på treinteriøret i Vosso, som skal få "wiring" etterhvert.)

 

Kan jeg la ledningene fra pumpa, og fra bryteren, gå i slanger opp på kasseveggen eller båtsida? Jeg tenker på ordentlige vannslanger, om enn ikke nødvendigvis i armert PVC, så kanskje noe fra ei vaskemaskin (som en tilfeldigvis har stående). Lensepumpa skal jo stå i et litt trangt rom lengst akter, og plutselig er det tomt for strøm, og så skal en ause, og så er ledningene der, lause og ledige. 

 

Kan jeg støype fast ledningene med fugemasse?

 

Og til slutt:

Har jeg tenkt feil når jeg vurderer å bruke et slikt lite batteri? 12 Ah er plenty om jeg for eksempel har to identiske og dermed alltid har et fullt stående. Det går fint i ryggsekken sammen med fiskeutstyr, kaffe og appelsin!

  

 

Redigert 22.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

12Ah burde holde plenty, så lenge du har litt tilsyn med det. Jeg ville begynt med ett, og sett om det er behov for flere eller om du bare trenger å ta det hjem for lading annenhver uke eller så.

 

Krympestrømpe på koplingene, og evt litt tenting utenpå om du vil. Å legge dem I slange er lurt, det blir ryddigere da.

 

De fleste båter med tank og batteri under tofta har ikke noe særlig lufting, men det pleier nå å gå bra likevel.

 

Husk at den mest sannsynlige tennkilden ved evt bensinlekkasje er lensepumpa, ikke selve batteriet. Og den må jo nesten stå fritt...

[Vosso63]

Da har vi prøvd båten! Ingen fisk i yret og skumringen, men herlig tur med stiv og uskranglete fartøy! Dermed fikk jeg tatt de siste bildene av hardwaren akter. Jeg støpte fast ei lita glassfiberplate over kjølsøkket for å få det flatt. I stedet for å lage skruefester, eller feste noe i trevirke, limte jeg fast både flottørbryteren og den vesle runde sila som lensepumpa står oppi. Om jeg må skifte, får jeg heller høgge det vekk og lime på ny. Epoksy, sjølsagt. Lenseslangen la jeg nede ved bunnen og festa den med metallklemmer til jeg kom bort til sida, slik at den ikke kan lees, men bare tas hensyn til. Brukte vaskemaskinslange. Her kastes intet før det som kan brukes er røska av. Slik vaskemaskinslange (grå) er rifla og kan bøyes mye lettere enn de armerte en vanligvis bruker. Om folk kan ha vaskemaskin inni et hus uten baderomsutrustning, uten å være redd for vannskader, kan jo jeg ha det i en plastbåt, festa og fastskrudd! Dessuten gjør ruglinga at den sitter på skroggjennomføringa sjøl uten slangeklemme (har det også, sjølsagt). Den slangen (svart) som Biltema syntes var grei til å lede lensevann, syns jeg derimot var for stusslig, så den tredde jeg ledningene gjennom. Batteriet satte jeg i ei lita plastkasse og klemte trelekter inn på sidene. Lokket var i overkant sprøtt, så der bomma jeg litt, men det er egentlig ikke nødvendig, og kan kanskje erstattes av et anna plastlokk. 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har, ettersom båten nå tåler det, bytta til 6hk Yamaha. Dermed fikk jeg testa plass til tanken og med et sagd hakk fikk jeg slangen elegant opp av kassa akter.

 

 

Jeg er fryktelig fornøyd med slik det bra. Særlig at det er så mye tre å feste ymse til. Jeg har to akterfester i syrefast på de trestykkene som liksom er akterspeil og seks fester til fendere/ kroker på harpa / ymse, festa under toftene på de vertikale buene og på veggen til kassa. Etterhvert blir det kanskje stangfester, feste til fiskehjul, stang til lanterne og anna dill festa på dem. 

Junior er 100kg og har fiskedilla. Det er derfor toftene er forsterka under. Heldigvis! Det ble en helt ny og langt mer kompakt følelse å gå i sjøen!

 

Utforminga av åregaffelfestet er kanskje noe noen lurer på, men de er altså både vabein (slikt en drar snøret over for ikke å få hakk i ripa) og feste til gaflene. Det ble slik fordi jeg ikke hadde brede nok bord til å fange den lange buen fra stevnen til en fot akter for rotofta. Dermed kom skjøten for langt fram. Jeg mangler et vabein akter ved tofta der. Det er der jeg sitter og fisker, men det kan jo komme seinere.

 

Det hadde ikke kommi noen indikasjon på drittværet på "Yr", men nå som jeg har Vosso på land og lensepumpe i "Duitama", følger jeg ikke så intenst med. Rett før solnedgang skein sola i blokkene i Ytre Sandviken. Utilgjengelig.

[Korsfjord]

Virkelig bra, både funksjonelt og estetisk,ser det ut til