Spenningstap frem til f.eks varmeapparat?

[TMe]

Jeg vil støtte Poseidon i hans syn på "sukkerbiter". Selv bruker jeg helst krympeforbindelser utført med retursperretang. Dypper eller sprayer forbindelsen med Tectyl 506. Ved skruforbindelser og "sukkerbiter" bruker jeg metallhylser som nevnt av Lotus.

[Lotus]

Ellers må jeg få lov til å uttrykke en anelse skepsis til den forherligelsen av sukkerbiten som foregår på forumet. Den er vel og bra til sitt bruk, men ombord i båt er den bare sånn passe  -  og knapt nok det ......

 

Begrunnelsen er at skruen presser rett ned på lederne, og derfor svekker dem ved sin skruende, vridende, skjærende bevegelse. Slike svekninger er en heller dårlig kombinasjon med den vibrasjonen som finnes ombord i båt. Det er ikke uten grunn at sukkerbiter er bannlyst ombord i kommersielle skip.

 

Den bedre varianten er den som vi til vanlig kaller "rekkeklemmer". Der klemmer nemlig skruen ikke direkte på lederne, men enten på en "tunge" som ligger mellom, eller enda bedre: ved at skruen trekker sammen en bøyle slik at man kun får en klemmende, radiell belastning på lederne og ingen skjæring eller vridning.

 

mvh

Poseidon

Her har du feil Poseidon. Hva er egentlig forskjellen på en rekkeklemme og en sukkerbit? En rekkeklemme ER en lang sukkerbit i praksis.

I Gruppe L verdenen brukes skruetilkoblinger over en lav sko. Ta en titt i sikringsskapet ditt, så ser du hvordan PR og PN er festet i automatene. Ja nettopp, de er skrudd.

 

På skruetilkoblinger som ikke har leppe, brukes hylse. Da får man en ypperlig forbindelse uten at skruen ødelegger kordelene. På inngangen til strømmåleren er det som oftest skruetilkoblinger med dobbelt sett skruer. Med andre ord en "sukkerbit". Avisoler, på med hylsa, inn med ledningen i sukkerbiten, tilskruing av dobbelt sett skruer og forbindelsen er meget god og i henhold til læreboka.

 

Så "sukkerbitene" er egentlig rekkeklemmer med bare 1 punkt.  Og begrunnelsen din om at skruen presser rett ned på lederne, og derfor svekker dem ved sin skruende, vridende, skjærende bevegelse stemmer ikke. Og da er jo din motforestilling mot sukkerbiten borte også? Eller?

 

At det ikke brukes sukkerbiter om bord i skip er jo heller ikke tilfelle. Riktignok brukes kabelsko i mye større grad, men åpner du tavleskapet, er det jo mange rekkeklemmer med ledninger/hylse direkte også. Og rekkeklemmer og sukkerbiter er nøyaktig det samme prinsippet. Sukkerbiten gir deg i tillegg en ekstra fordel. Du kan tape den igjen eller bruke krympestrømpe og få en tett forbindelse i tillegg. En sukkerbit med gjennomgående ledning, med både leppe og hylse er en mye bedre forbindelse enn f.eks. en torix som er svært vanlig til sammenkoblinger.

 

Så ikke rakk ned på "sukkerbiten". Denne type skruetilkoblinger er i utsrakt bruk både i heimen, i bilen og i båten. Og 1000 ganger bedre enn en flatstift kabelsko. Det hjelper lite at man har krympet kabelskoen perfekt på ledningen hvis den andre enden av skoen er en elendig flatstift. Er den andre enden av kabelskoen inngangen til en skruetilkobling, er det derimot bare velstand. Krympet kabelsko med et øye festet i en bolt blir veldig bra f.eks.

 

Lotus

[Poseidon]

Lotus,

 

Av en eller annen grunn fikk innlegget ditt meg til å tenke på et gammelt ord: "Å uttrykke seg med all den skråsikkerhet som bare en total mangel på innsikt kan gi!"  

 

Egentlig er de bastante påstandene dine for tåpelige til å kommentere enkeltvis ....

 

Og hva er så min bakgrunn for å uttrykke meg som jeg gjør ?

 

Tja, vel 30 års erfaring som elektroingeniør har satt sine spor. Sertifisert skipselektriker med bl.a. 60 måneders byggetilsyn/fartstid som sjefelektriker på det som den gangen var verdens mest avanserte boreskip, med 15.000 kW installert effekt.

 

Med andre ord: jeg VET forskjellen på sukkerbiter og rekkeklemmer, jeg KJENNER svakhetene ved sukkerbiten, og jeg står for hvert eneste ord i det innlegget som du protesterer så energisk på.

 

Beklager Lotus, men svaret måtte bli som det ble.

 

mvh

Poseidon

[Jonny]

......Og bruker man ikke hylser, tvinner man selvsagt de tynne lederne i kabelen skikkelig rundt først. Men her som alle andre plasser, er det jo viktig med skikkelig kvadrat. Er ellers enig med Lotus.

[TMe]

Man kan si hva man vil om Lotus, men han har oftest rett og han begrunner alltid sine teorier grundig.

 

Jeg er tildels uenig med Lotus når det gjelder flatstikkerforbindelser. Jeg vil hevde at dersom disse er stramme ved montering og kabelen er klamret/stripset slik at der ikke øverføres krefter gjennom flatstikkerforbindelsen slik at denne slakner/løsner så er denne fullt ut tilfredsstillende.Men kun dersom den

er sprayet med korrosjonshindrende Tectyl 506 etter montering.

 

Stramme ved montering.

Tilfredsstillende klamret kabel.

Korrosjonsbeskyttet med Tectyl 506.

 

Tectyl 506 er tynntflytende og krypende, tørker etter noen tid. Også meget bra på batteripoler.

[Lotus]

Hei Poseidon.

I steden for å bli så overgitt over inlegget mitt, så er det jo greit å få klarhet i et par ting:

 

Hvis man bruker hylser i en sukkerbit eller rekkeklemme uten leppe, så ødelegger man ikke kordelene med skruen. Finnes det da andre grunner til at du ikke liker skruetilkoblingen? På hvilken måte holder den ikke mål?

 

Jeg for min del kan ikke se noen svakheter. Spesielt ikke hvis greia forsegles med tectylen til TMe. Tapes igjen. Og klamres opp med et TC-klammer?

 

En gruppe L montør bruker skrukoblinger og hylser.  Hvordan mener du han skulle koblet til sine skrukoblinger?

 

Så hvis man bruker hylser, hvilke svakheter har da en sukkerbit?

 

Lotus

 

Grunnen til at jeg spør er fordi bruk av sukkerbiter er særdeles vanlig hos fritidsbåtbyggerene i austagder. Noen slurver og bruker ikke hylse, men bare tvinner. Andre bruker heller ikke forseglende olje, men kun litt tape.  Hvordan skal man unngå skruetilkoblinger, rekkeklemmer og sukkerbiter egentlig?

[Lotus]

Her er en til dere alle:

Du har montert din nye lensepumpe i kjølsvinet. Ledningene til pumpa er bare en meter lange. Det betyr at du rekker bort til et nogenlunde tørt sted på nærmeste skottvegg. Så blir spørsmålet:

 

Hvordan vil du skjøte tampene slik at ledningen rekker de neste 5 meterene?

 

a) Hann og hunn flatstift eller rundstift?

b) Lodding?

c) Sukkerbit med hylse?

d) Kabelsko med øye og en maskinskrue med en mutter gjennom dem begge?

e) Et Torix sneglehus?

f) Din egen variant?

 

Hvordan vil du forsegle skjøten i det første spørsmålet for å hindre irr og overgangsmotstand?

 

a) Krympestrømpe?

b) Masse elektrikertape?

c) Duppe hele greia i epoxy?

d) Tectyl eller annen penetrerende olje?

e) Din egen variant?

 

Hvordan vil du unngå at vibrasjoner gjør skade over tid?

 

a) Klamre koblingen opp med et passende klammer?

b) Lage til en strekkavlastning etter eget hode?

c) finne på noe annet lurt?

 

Synspunkter mottas fra både synsere og forståsegpåere.

 

Lotus

[TMe]

Lotus!

 

Min løsning mhp. tilkobling av nevnte lensepumpe ville nok ha blitt følgende:

 

Sukkerbit festet til skottet med en skrue. Ledningsendene ville vært utstyrt med hylser for å unngå at sukkerbitens skrue sliter av kordelene i ledningen. Jeg ville ha gitt koblingen en dash med Tectyl 506. Ledningen både for og etter koblingen ville blitt klamret.

 

Andre valg ville vært lodding og krympestrømpe og da fortrinnsvis krympestrømpe med lim.

 

Jeg ville også tatt med i betraktningen om det er en forbindelse som ofte skal løsnes eller ikke.

 

Førstnevnte kan hvem som helst utføre, men for å utføre en fullgod loddeskjøt må man ha noe mer fagkunnskap.

 

Skjøting av kabler med hann/ho flat/rundstikker benyttes lite.

[OT-flyktning]

JEg ville brukt skjøtestykker av Biltema-type (se lenger oppe) med innvending plastlimbelagt krympeslange. sannsynligvis ville jeg ha skjøtet slik at skjøtestykkene på + og - ikke ville har kommet rett ved siden av hverandre men med en cm avstand. Så ville jeg etter krympingene trukket enda et stykke krymeslange over det hele, krympet denne på undersiden, dusjet litt crc eller vaseline inn i krympeslangen og så krympet hele resten

[Lotus]

Ikke mange svar på oppgaven min om hvordan skjøte en ledning. Ganske nedslående å se kun 2 svar. Årsakene kan være flere. Den mest nærliggende er at den gjennomsnittlige bruker av Båtplassen.no ike har filla peiling på hvordan 2 ledninger skjøtes på en hensiktsmessig måte.

 

For min del ville jeg brukt sukkerbiten. Tvinnet sammen de 2 lederene og tredd på en hylse. Puttet den tvers gjennom en passende sukkerbit, skrudd til med dobbelt sett skruer. Forseglet med Tectyl. Forseglet med krympestrømpe og tape  og banket det fast på skottveggen med et TC-klammer.

 

At Poseidon ikke liker sukkerbiter respekterer jeg fullt ut, men jeg skulle like å vite hvordan han skjøter sine ledninger. Det kunne også vært fint å vite hva som er dårlig med min sukkerbitskjøt. Holder den ikke mål, er jeg første mann til å bytte til noe annet.

 

Lotus

[Bole]

Hehehe....beundrer oppfinnsomheten her.

De aller fleste er nok litt enklere ,enn fremgangsmåtene som beskrives her.

 

De aller fleste kjøper en teknisk innretning, kobler sammen med sukkerbit, tuller litt tape rundt og stripper det fast til passende festeanordning,og thats it.  Mener da enklere, lite strømkrevende innretninger.

Mange år med flere forskjellige båter har vist meg at det er slik folk flest løser slike oppgaver.

Og gjennomsnittet her er vel folk flest,og derfor lite svar på oppgaven til Lotus.

 

Dette er ikke ment som kritikk av dem som legger litt tid og krefter i sammenkobling av to ledninger....det er viktig nok det.

[Lars H.]

Ikke mange svar på oppgaven min om hvordan skjøte en ledning. Ganske nedslående å se kun 2 svar. Årsakene kan være flere. Den mest nærliggende er at den gjennomsnittlige bruker av Båtplassen.no ike har filla peiling på hvordan 2 ledninger skjøtes på en hensiktsmessig måte.

Hei.

 

Er nok enig i det siste du sier der Lotus. I tillegg tror jeg nok at  "gjennomsnittlige bruker av Båtplassen.no " ikke tør å "blande seg inn i diskusjonen mellom fagfolkene(?)." En kan bli skremt og få komplekser av mindre.

 

Og hva tror du jeg hadde gjort? Jo, åpnet lensepumpen og satt på lang nok kabel!

 

Ellers trengte jeg en gang å reparere en 40m lang 2,5 kvadrat gummikabel m/jord (for 220v) som var slitt av på midten. Da loddet jeg faktisk alle tre lederne (lengdevis forskjøvet i forhold til hverandre), krympestrømpe på hver enkel del, tapet rundt det hele til rett tykkelse, og så på med krympestrømpe med ferdig lim inni.

 

Den kabelen lå ut av kjellervinduet, over naboens tomt bort til garasjen vinterstid i mange år. Nå har den vært brukt i 10 - 15 år som landstømskabel. Ikke brudd, ikke jordfei! Men nå er nok gummien for morken, så jeg tror den blir pensjonert før ferien.

 

Lars H.

[MVH]

Enig med Lars H.

 

Jeg har hatt forsjellige båter i 30 år + og funnet at å lodde koblinger er det aller beste. Har ikke hatt problemer med det. Men sukkerbiter er jeg ikke glad i. Har noen forsøkt å åpne skruen på en sukkerbit etter et par år i båten. (jeg har ikke opplevd at det lar seg gjøre)

 

MVH  

[Lars H.]

Har noen forsøkt å åpne skruen på en sukkerbit etter et par år i båten. (jeg har ikke opplevd at det lar seg gjøre)

Jeg har ikke opplevt det som noe problem, vanligvis har de skrudd seg ut selv for lenge siden.

Lars H.

[bliss X]

Har ikke hatt noe problem med sukkerbiter inne i båten. Det er benyttet sukkerbiter på lamper levert fra verft.

 

De er over 20 år gamle med virker helt som nye.

[TMe]

Har noen forsøkt å åpne skruen på en sukkerbit etter et par år i båten. (jeg har ikke opplevd at det lar seg gjøre)

 

*****

 

Da vil jeg tro at du heller ikke har nyttet Tectyl 506 på koblingen. Men ved alle slike forbindelser bør der være tilstrekkelig lengde på kabelen slik at sukkerbiten kan klippes bort og erstattes med ny om nødvendig.

 

Jeg må nok innrømme at også jeg er noe svak for lodding, men er blitt noe betenkt mhp. det med syre i flussmiddelet og korrosjon. Dessverre ser det ikke ut til at det er noen som har særlig kompetanse på dette området (jfr. innlegg om lodding)  Problematikken med stiv kabel/brekkasje er ikke noe problem da det kun er snakk om riktig teknikk. Lodding gir i alle tilfeller 100% kontakt.

 

Jeg ville tro at loddetinn med flussmiddel beregnet for elektronikk kanskje burde være det rette.Kanskje Lars H. vet noe om dette.

 

Det finnes nå skjøtehylser med innlagt loddetinn kombinert med krympehylse og lim som brukes av "220 volt gutta", men dessverre ikke til Biltemapris.Disse monteres enkelt ved hjelp av en gasslighter.

[MVH]

"Jeg ville tro at loddetinn med flussmiddel beregnet for elektronikk kanskje burde være det rette.Kanskje Lars H. vet noe om dette."

 

Ja for all del. Jeg har drevet med elektronikk i hele mitt liv og har aldri brukt noen annet loddetinn på kabler enn det som er beregent til det. Bruker du noe annet går det galt.

 

Jeg jobbet for mange år siden i USA for et firma som produserte elektroniske byggesett, Heathkit heter firmaet, her reparerte jeg slike byggesett fra små signalgeneratorer, instrumenter til farge tv og stereo mottakere. Jeg husker et tilfelle hvor vedkommende hadde bygget en kostbar stereo mottaker og hadde ikke benyttet loddetinnet som kom med byggesettet. Han hadde brukt loddetinn og et eller annet flux middel, kanskje typen en bruker på kobberrør. Hele byggesettet ble kassert fordi det oppstå spennings krypninger på alle kretskortene på grunn av dette.

 

Men min erfaring med lodding med riktig loddetinn er meget god.

 

MVH  

[Lars H.]

Jeg ville tro at loddetinn med flussmiddel beregnet for elektronikk kanskje burde være det rette.Kanskje Lars H. vet noe om dette.

I produksjon av kretskort fjernes selvfølgelig alle rester av flussmiddel etter lodding i spesielle renseprosesser. Og det som finnes av flussmiddel i vanlig loddelisse er langt fra det blikkenslageren bruker av "loddevann" sammen med en stav av loddetinn!  :nono:  

 

Men vil gjerne fortelle en historie da jeg jobbet i service/vedlikeholdsavdelingen i NRK Fjernsynet. Vi hadde kjøpt en splitter ny reportasjebuss som umiddelbart ble sendt på en lengre reportasje nordover på dårlige vestlandsveier. Halvveis på turen var det stopp. Omtrent ingenting av elektronikken virket, og en gammel buss ble i hui og hast sent vestover.

 

Da vi fikk den nye bussen til ettersyn, viste det seg at det var brukt hundretalls av rekkeklemmer (sukkerbiter). De var forsåvidt av god kvalitet med blad mellom skrue og kabel, men Marconi i England hadde fortinnet samtlige kabler FØR de ble dyttet inn i rekkeklemmene og det ble skrudd til. Så med ristingen på vestlandsveier (ikke så ulikt ristingene i en båt), ga tinnet som jo er ganske mykt etter og ledningene hang og slang i rekkeklemmene. Mange var faktisk falt helt ut.

 

Så når en lodder, skal en vite hva en gjør. Servicemannen fra fabrikken satt mange kvelder og kuttet og avissolerte kabler før han fikk dra hjem igjen!

 

Det er ikke greit for oss vanlige båtfolk når selv "proffene" "driter på draget"!

 

Lars H.

[Poseidon]

Egentlig hadde jeg sagt mitt i denne tråden  

 

Men din historie Lars, den minnet så gruelig om da vi i 1976 gikk ut med et nybygget boreskip fra et verft i Rotterdam. Skipet kom idrift og naturligvis oppstod diverse større og mindre problemer, også med de elektriske anleggene ombord.

 

Som så ofte ellers kunne en hel del av feilene kategoriseres som "kontaktvansker og løsaktige forbindelser". Ganske ofte pga svikt i skrudde forbindelser, med diverse skruer som hadde vibrert løs etter noen uker/måneder. Etter hvert ble disse feilene så mange og så hyppige at vi måtte bare "bite i det sure eplet". Som sjefelektriker hadde jeg vanligvis 4-5 kompetente elektrikere med meg, og vi måtte sette opp en plan for ettertrekking av alle skrudde forbindelser som lot seg komme til.

 

Siden dette dreiet seg om et dieselektrisk boreskip, med høyspentanlegg for fremdrift, likestrømsanlegg for alle boreutrustning, computere for dynamisk posisjonering, pluss alle mulige slags spesialanlegg som subseaTV, dykkerklokke, vanlige maskinromsautomatikk, osv, osv, osv   -   så kom det opp i ganske mange hundre tusen forbindelser som måtte ettertrekkes. Det gikk flere måneder før hele "prosjektet" var ferdig!

 

I løpet av den prosessen lærte vi en hel del om de forskjellige variantene av skrudde forbindelser, med og uten lodding, med og uten hylser, med og uten selvlåsende skruer, med og uten lepper, osv, osv, osv.

 

Jeg kan love at dette er lærdom som sitter   -   og som gjør det vanskelig å holde fingrene fra tastaturet når man blir "belært" av dilettanter og blomsterbarn...  

 

 

mvh

Poseidon

[Jens_P]

Når jeg i hine og hårde dager lærte å lodde i forsvaret var siste operasjon å vaske bort flussmiddel med teknisk sprit. Ellers var lærdommen at man enten klemmer, skrur eller lodder. Lodding skal ikke kombineres med noen av de andre. Vanlig problem med å lodde er at kabler varmes for mye og at isolasjon skades.

 

Ellers var det noe som i sin tid ble kaldt Wirewrap som ble benyttet til kretskort en stund. Teknikken er nå forlatt. Dette skulle gi bedre og sikrere forbindelser enn lodding. (Se bildet under.) Tenk hva en femåring med en avbiter kunne utrette her!

 

[OT-flyktning]

Ellers var det noe som i sin tid ble kaldt Wirewrap som ble benyttet til kretskort en stund. Teknikken er nå forlatt.

Jøss, wrapes det ikke lenger? Jeg syntes alltid at det var så feil dimensonert: 6-7mm elektronikk på toppen og 40mm wrap-pinner på undersiden. Helt bortsett fra oversikteligheten. Men det skal til og med vært brukt i utstyr til satteliter o l, så det hadde nok sine kvaliteter.

 

I neste båt skal det wrapes    . Kanskje en vanlig skralle kan ombygges til å wrappe kabelen mellom batterie og ankervinsjen      

[BK]

Angående rekkeklemmer.

Jeg fikk instalert 3 fase intak til huset, etter at eletrikkeren var ferdig skulle jeg og E-verksmannen koble til måleren, med litt bevegelse datt kabelen fra hovedsikringen ut (jeg så på når trikkeren kobblet, han trekkte hart til)

 

Det som står skrevet sier at kabelen skal tvinnes på tuppen, dette gjorde eletrikkeren med det resultat at når han stramte klemma så greide han ikke å presse kabelen slik at denne ble frikanta (lik hullet i klemma), dette medførte at ved litt bevegelse "seig" kabelen i sammen å fyldte hele klemmen, men da var kabelen løs.  

 

MA: Ungå å triste kabel som skal inn i rekkeklemme

 

[Lotus]

Siden dette dreiet seg om et dieselektrisk boreskip, med høyspentanlegg for fremdrift, likestrømsanlegg for alle boreutrustning, computere for dynamisk posisjonering, pluss alle mulige slags spesialanlegg som subseaTV, dykkerklokke, vanlige maskinromsautomatikk, osv, osv, osv   -   så kom det opp i ganske mange hundre tusen forbindelser som måtte ettertrekkes. Det gikk flere måneder før hele "prosjektet" var ferdig!

 

Jeg kan love at dette er lærdom som sitter   -   og som gjør det vanskelig å holde fingrene fra tastaturet når man blir "belært" av dilettanter og blomsterbarn...  

Et helt skip fullt av skrudde forbindelser? Da brukes det jo tydeligvis i stor utstrekning også på skip. Men som en stor dilletant og et blomsterbarn lurer jeg fortsatt på hva du synes om den skrudde forbindelsen med hylse, doble skruer, tectyl, krympestrømpe og klammer. Jeg har lest innleggene på nytt og den eneste kritikken du faktisk kom med var at skruer uten hylse ødelegger kordelene. I skipet der du var elektriker ser det jo ut som om vibrasjoner var det store problemet slik at skruene vibrerte løs. I tillegg til at tectylen forsegler, hindrer den jo at skruene vibrerer løs. Er det da noe mer jeg burde være klar over ved å fortsatt bruke mine sukkerbiter? Håper du kan svare meg.

 

Lotus

 

PS: Hva bruker man på slike skip hvis man vil unngå skrudde forbindelser? Finnes det noe smart som også kan brukes på små fritidsbåter?

[Jens_P]

I neste båt skal det wrapes    . Kanskje en vanlig skralle kan ombygges til å wrappe kabelen mellom batterie og ankervinsjen      

Husk på legg ut bilde av resultatet!  

 

Greide ikke å dy meg for å spore av litt. Når det gjelder lodding er det et håndverk ala sveising. De fleste er i stand til utføre det, men det krever trening og kunnskap å utføre godt arbeid.

[Poseidon]

Et helt skip fullt av skrudde forbindelser? Da brukes det jo tydeligvis i stor utstrekning også på skip. Men som en stor dilletant og et blomsterbarn lurer jeg fortsatt på hva du synes om den skrudde forbindelsen med hylse, doble skruer, tectyl, krympestrømpe og klammer. Jeg har lest innleggene på nytt og den eneste kritikken du faktisk kom med var at skruer uten hylse ødelegger kordelene. I skipet der du var elektriker ser det jo ut som om vibrasjoner var det store problemet slik at skruene vibrerte løs. I tillegg til at tectylen forsegler, hindrer den jo at skruene vibrerer løs. Er det da noe mer jeg burde være klar over ved å fortsatt bruke mine sukkerbiter? Håper du kan svare meg.

 

Lotus

 

PS: Hva bruker man på slike skip hvis man vil unngå skrudde forbindelser? Finnes det noe smart som også kan brukes på små fritidsbåter?

 

Lotus (og eventuelle andre som fortsatt gidder....)

 

De par siste innleggene dine viser at diverse poeng har gått deg hus forbi. Men jeg er et tålmodig menneske og kan gjøre et forsøk til:

 

Det som i dagligtale kalles "sukkerbiter" har en skrue som til vanlig skrues rett ned på lederen. Tuppen av skruen gir den uheldige vridende, skjærende bevegelsen som jeg misliker så sterkt. Det blir straks et par hakk bedre hvis man har f.eks en "tunge" som ligger mellom skruespissen og lederen. Men personlig misliker jeg denne typen klemmer, bl.a på grunn av at tungen har lett for å bli liggende i en nedklemt posisjon  -  at den altså ikke går tilbake og gir full åpning når skruen slakkes.

 

Hvis du vil bruke hylser på ledningsendene når du trer dem inn så gjerne for meg. Da reduserer du selvfølgelig faren for at skruetuppen skjærer av lederen  -  eller deler av den. Ulempen slik som jeg ser det er at i slike klemmer vil man ofte ha inn 2-3-4 ledere som skal forbindes med hverandre. Da kommer spørsmålet; vil du ha alle inn i samme hylsen   -  eller skal de ha hver sin hylse? I samme hylsen klemmes de sammen og blir vanskelige å separere. Med adskilte hylser får man fort et plassproblem.

 

I tillegg har du med hylser introdusert enda ett metall, og enda en metallisk overgang eller to. Slike overganger, som samtidig er strømførende, er den helt ideelle grobunn for elektrolytiske prosesser og annet uberegnelig svineri.

 

Ordentlige rekkeklemmer  -  og da mener jeg ikke flere "sukkerbiter" montert ved siden av hverandre  -  der er klemmemekanismen av en helt annen type. Der finnes flere gangbare løsninger, men det de har felles er at klemmene er utformet som "miniatyrskrustikker". Skruen brukes for å gi en klemmende bevegelse mellom to plater, eller mellom en plate og en bøyle, eller andre mer eller mindre fikse designer. Det er disse du eksempelvis ser på moderne installasjonsmateriell for husbruk.

 

- - - -

 

Selvfølgelig brukes skrudde forbindelser på skip, likesåvel som i industrien og i vanlige husinstallasjoner. Jeg har aldri vært i nærheten av å påstå noe annet. Men jeg skiller altså skarpt mellom skrudde forbindelser hvor skruetuppen går rett inn på lederen  -  med eller uten hylse, med eller uten loddetinn  -  altså slike forbindelser som man finner i vanlige pæreholdere, nettplugger, sukkerbiter, etc.  

 

og skrudde forbindelser av rekkeklemmetype:

 

Dette er skrudde forbindelser hvor skruen ikke har direkte kontakt med lederne, men hvor skruen brukes for å gi en radiell klemmende kraft mot lederne, fordelt over en større flate enn bare tuppen av en skrue.

 

- - - - -

 

At noen velger å "forsegle" koblingene med noe flytende "griseri" får være opp til hver enkelt. Det kan muligens ha sine fordeler, men minst like sikkert har det også sine ulemper. Spesielt ved overdreven bruk virker det som "fluepapir" på alle slags støv, skitt, rusk og rask  -  delvis ledende  -  og veien til krypstrømmer og kortslutninger er kort.

 

- - - -

 

Men skriver jeg stort mer nå, så kommer jeg sikkert til å få krav på sideleie her i forumet   -   i verste fall blir jeg utestengt, pga overforbruk  -  og det vil jeg ikke risikere!

 

:lol:

 

Ha en fortsatt fin dag  -  med så mange sukkerbiter dere selv måtte ønske, men husk at de passer best sammen med kaffe!

 

mvh

Poseidon