Spenningstap frem til f.eks varmeapparat?

[Gerhard]

Hvordan vil du skjøte tampene slik at ledningen rekker de neste 5 meterene?

Jeg har faktisk stått ovenfor akkurat det problemet. Jeg benyttet............ ja hva heter det ? Dette rød, blå, gule systemet (farge = tykkelse) får jo navnet fra hva den har i andre enden; flatstift, rundstift... Fellesnavnet er kanskje kabelsko ? Jeg bruke altså en slik kabelsko - skjøtestykke. Ikke noe isolasjon utenpå der (er ikke stolt av det, jeg burde ha krympestrømpe)

 

Lars sier han ville åpne lensepumpa og satt på lang nok kabel. Det er jo (i teorien ihverfall) den perfekte løningen. Men ville han fått det like tett med ny kabel ? Jeg tror ikke jeg hadde turt det.

 

Forøvrig trakk jeg ledningen rett opp fra pumpa til skjøten, slik at den ikke kommer under vann. Men, det er jo kanske rå luft der, under dørken.

---

Jeg har vært involvert i et prosjekt for Think og de ville ha det slik (i prioritet):

1: Kablesko, maskin krympet

2: Rekkeklemme, med hylse. Hylsen maskinkrympet på ledningen.

 

Ikke loddet fast, og ikke fortining av kabelen.

Rekkeklemma hadde ikke plate under skruen, og det er nok best når man har hylse. Uten hylse, så er nok platen viktig å ha der.

 

Men dette var jo for masseprodusering på fabrikk, med de verktøy de har.

 

Gerhard

[Lotus]

Det som i dagligtale kalles "sukkerbiter" har en skrue som til vanlig skrues rett ned på lederen.

 

Så langt er vi enige Poseidon.

 

Hvis du vil bruke hylser på ledningsendene når du trer dem inn så gjerne for meg. Da reduserer du selvfølgelig faren for at skruetuppen skjærer av lederen

 

Fortsatt er vi enige. Ingen skade på kordelene med en trang hylse utenpå.

 

Ulempen slik som jeg ser det er at i slike klemmer vil man ofte ha inn 2-3-4 ledere som skal forbindes med hverandre. Da kommer spørsmålet; vil du ha alle inn i samme hylsen   -  eller skal de ha hver sin hylse? I samme hylsen klemmes de sammen og blir vanskelige å separere. Med adskilte hylser får man fort et plassproblem.

 

Tvinnes og legges i samme hylse selvfølgelig. Har aldri tenkt å demontere dette griseriet med tectyl og krympestrømpe. Klipp vekk hele sukkerbiten og begynn på nytt er mitt motto i slike situasjoner.

 

I tillegg har du med hylser introdusert enda ett metall, og enda en metallisk overgang eller to. Slike overganger, som samtidig er strømførende, er den helt ideelle grobunn for elektrolytiske prosesser og annet uberegnelig svineri.

 

Mulig jeg tar feil, men hylsene er jo gjerne av kopper med grått belegg på samme måte som kabelsko. Ingen forskjellig metallisk overgang med andre ord. Antagelig vet en eller annen her på plassen også hva slags belegg dette er. Sink? Noe helt annet?

 

 

At noen velger å "forsegle" koblingene med noe flytende "griseri" får være opp til hver enkelt. Det kan muligens ha sine fordeler, men minst like sikkert har det også sine ulemper. Spesielt ved overdreven bruk virker det som "fluepapir" på alle slags støv, skitt, rusk og rask  -  delvis ledende  -  og veien til krypstrømmer og kortslutninger er kort.

 

Tectylforslaget som noen kom med her synes jeg var meget godt. En penetrerende olje som stivner, men aldri stivner fullstendig, forsegler jo meget godt. Den benyttes i tillegg inne i sukkerbiten. Utenpå er det ingen tectyl og utenpå der igjen er det en krympestrømpe. Krypstrømmer inne i en sukkerbit med massiv forbindelse er uaktuell problemstilling. Ut av sukkerbiten? Vanskelig, men ikke komplett umulig, trass i isolert sukkerbit, isolerende olje, så bekledd med en krympestrømpe, kanskej litt tape i tillegg og så klamret opp på en ikke ledende plate treverk eller glassfiber. Jeg vil si at stømmen får det særdeles vanskelig.

 

Nei, nå står jeg på mitt og du på ditt og så avslutter vi mens vi er enige om at vi ikke er enige. Jeg vil forsette med mine sukkerbiter, du vil aldri bruke dem. Jeg vil gå over til tectylforslaget, utover det ingen endringer.

 

Jeg ser en ulempe med skrudde forbindelser som ingen har nevnt. Om det er en sukkerbit eller en rekkeklemme eller annen forbindelse, så gjelder det like herlig. Kopper har den evnen at det forandrer seg under press. Man skrur til det man klarer og alt er bra, bare for å oppdage at skruen over tid har slakket seg litt. Det har ingen ting med vibrasjoner å gjøre. Skruen har ikke beveget seg en eneste omdreining. Derimot ser det ut som om kopperet har beveget seg og flyttet seg til andre steder med tomrom. Av den enkle grunn etterstrammer man alltid slike skruer  i forbindelse med annen jobbing i tavler og skap. Fenomenet unngås i krympede forbindelser fordi omgivelsene ikke har "ledig  plass".

 

Dette er mitt eneste ankepunkt med sukkerbiter koblet med en felles hylse, forseglingsolje, og krympestrømpe. Slik jeg ser det er fordelene så store at det langt overgår denne ene lille ulempen. Dessuten avhjelper hylsa deler av problemstillingen.

 

På store kabeltverrsnitt ville jeg aldri bruke sukkerbiter.  Midt i ankerkassa mi er det ledningsskjøt for ankervinsjen. Den har 2 krympede kabelsko med øye og en M8 bolt gjennom. Dårlig arbeid har ført til irr langt innover i kablene. Riktignok var det krympestrømpe, men kabelskoen var åpen i enden. Hvordan vil det bli etter bytte av skjøt? Vet ikke.  2 perfekt påsatte kabelsko? Tette-i-enden kabelsko. Forsegling. Tectyl? Og krympestrømpe til slutt.  Eller en lodding og en oppklamring?

 

Når vi er inne på lodding. En god loddet forbindelse oppnås ved å bruker rørleggerens loddetinn Dette er bly, tinn og sølv i kombinasjon. De avisolerte kopperlederene duppes i 30% saltsyreoppløsning og loddes. Man slipper griseriet med kunstharpiks eller sinkklorid med påfølgende flussmiddelrester. Problemet er som alltid at konsentrert saltsyre ikke er til å spøke med.

 

Lotus

[H.H]

Hvordan vil du skjøte tampene slik at ledningen rekker de neste 5 meterene?

Et problem her kan vere at mye båtutstyr kommer orginalt med tyn 0,5 kvadrats ledning, som man gjerne vil skjøyte med kabel som er 3-4 ganger tykkere. Da er det ikke alt som er like lett å få til å sitte.